Fogra 51 / PSO coated-v3
MARIT EGAAS, STAVANGER AFTENBLAD
DEN SISTE DU SER UTE HØSTEN 2026
SERIEN JAKOB WEBER – BEGYNNELSEN ER EN FORLØPER TIL DE POPULÆRE KRIMBØKENE OM JAKOB WEBER. HER MØTER VI HAM SOM NYUTDANNET POLITIBETJENT.
Jakob Weber er lei av å patruljere bygatene i Bodø. Da han får jobb som lensmann i Beiarn, ser han for seg en ny start i et lite, oversiktlig samfunn. Men idyllen slår sprekker allerede før han får pakket ut. Forgjengeren hans døde i en tragisk ulykke, og Jakob er den eneste som ikke kjøper forklaringen. Da en beboer fra det lokale sykehjemmet forsvinner sporløst, leder etterforskningen Jakob inn i et nett av rykter, gamle konflikter og tause allianser i bygda, som skjuler mer enn noen vil innrømme. Den savnede mannen dukker plutselig opp igjen levende. Bare for å dø få dager senere under mystiske omstendigheter. Jakob graver dypere. For dypt. Da et grisehode kastes mot vinduet hans midt på natten, forstår han alvoret. Noen følger med. Noen vil stoppe ham. For i Beiarn er sannheten begravd, og den som leter, risikerer å bli med ned.
205 mm
«En av de mest interessante og originale krimseriene som skrives her til lands.»
ØRJA N N. K ARL SSO N • SKYGG EH USET
LES BØKENE OM JAKOB WEBER:
FØRSTE BOK I SERIEN OM DEN UNGE JAKOB WEBER 9 788205 632639
ØRJAN N. KARLSSON (f. 1970) er oppvokst i Bodø og har utgitt en rekke thrillere, science fiction- og kriminalromaner, samt skrevet to lydoriginaler. Han har jobbet i Forsvarsdepartementet og i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Og både fotballklubbene Bodø/ Glimt og Liverpool står hans hjerte nær. Med Den siste du ser har Ørjan N. Karlsson skrevet fem bøker i Jakob Weber-serien, som allerede er solgt til Storbritannia, Tyskland, Romania og Nederland. Karlsson har også skrevet en forløper til serien. Skyggehuset er første bok om den unge Jakob Weber. Omslag: Marius Renberg (www.mariusrenberg.no) / Foto: Shutterstock / Forfatterfoto: Martin Rustad Johansen
Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2026 1. utgave, 1. opplag 2026 Printed in Lithuania Trykk/innbinding: ScandBook UAB, 2026 Sats: Type-it AS, Trondheim 2026 Papir: 70 g Creamy 2,0 Boka er satt med 11/15 pkt. Sabon Omslagsdesign: Marius Renberg (www.mariusrenberg.no) Omslagsfotografi: Shutterstock ISBN 978-82-05-63263-9 Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale. Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boka, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
70182 Skyggehuset – s. 4
11.09.2026 12:13
Ørjan N. Karlsson
Skyggehuset Kriminalroman
70182 Skyggehuset – s. 3
11.09.2026 12:13
kapittel 1
«Skal vi se … Politibetjent Jakob Weber, Bodø-politiet …» Resepsjonisten i publikumsmottaket på politihuset i Fauske snakket med seg selv mens han søkte med fingeren nedover i besøksprotokollen. Jakob kikket seg rundt mens han ventet. Politihuset hadde et interiør som minnet Jakob om Bankgata ungdomsskole i Bodø fra tiden da han selv var elev der. Syttitallsfarger. Linoleumsgolv og gulnede takplater som en gang hadde vært hvite. «Der var du,» sa resepsjonisten og kikket opp på Jakob. «Politimesteren venter deg. Bare gå rett inn på kontoret hans.» Mannen slapp Jakob inn gjennom slusen og rettet oppmerksomheten mot boken foran seg: Sudoku for nybegynnere. «Sjefen holder til i annen etasje. Innerst i gangen,» informerte han Jakob uten å snu seg. Politimesterens dør sto på gløtt. Jakob kremtet og banket på. «Kom inn …» Mannsstemmen på innsiden lød lav og litt hes. Jakob åpnet døren og gikk inn. 5
70182 Skyggehuset – s. 5
11.09.2026 12:13
«Jakob Weber?» Trygve Sletta, politimesteren i Fauske, uttalte Jakobs navn som om han var i tvil om det var riktig mann som nå sto foran ham. «Søkeren til lensmannsstillingen i Beiarn?» «Stemmer,» svarte Jakob. Han ble stående til Sletta pekte på gjestestolen foran skrivebordet. Politimesteren var kanskje femten år eldre enn Jakobs tjueseks år, men de mørke ringene under øynene, i tillegg til en kropp preget av for lite fysisk aktivitet, fikk ham til å virke eldre. Det hjalp heller ikke med de pistrete, hvite skjeggstubbene som delvis dekket haken hans. Jakob var usikker på om han hadde oversett dem i barberingen, eller om han forsøkte å spare til skjegg. For Slettas del håpet han på det første. «Hyggelig å møte deg,» sa Sletta så snart Jakob hadde fått satt seg. «Jeg har jo bare hørt stemmen din over konferansetelefonen.» Jakob tok seg i å lure på om Sletta i det hele tatt hadde bladd i personalmappen hans. Jobbintervjuet knyttet til stillingen som lensmann i Beiarn hadde ganske riktig blitt gjort over telefon. Møtet med Sletta skulle bare være en formalitet. Det var i alle fall hva Jakobs sjef i Bodø hadde fortalt ham. «Hvor lenge har du jobbet ved Ordensavdelingen i Bodø?» spurte Sletta. «Snart to år,» svarte Jakob. «Jeg ble uteksaminert fra Politihøgskolen i 2008, og ble ansatt i Bodø-politiet den sommeren.» 6
70182 Skyggehuset – s. 6
11.09.2026 12:13
«Du var i det første kullet på det nye masterstudiet, ikke sant?» Jakob nikket. Sletta hadde spurt om akkurat det samme på intervjuet. «Hva synes du om det?» «Om masterstudiet?» «Ja …» Sletta slo ut med armene. «Blir det ikke … for teoretisk? Politiyrket er et praktisk arbeid. Men nå bruker studentene to år ekstra på å studere politikultur, hva nå enn det er.» «Kulturbiten er bare en liten del av studiet,» svarte Jakob. Holdt stemmen sin nøytral. Han hadde hatt kulturdiskusjonen med ringrevene ved Bodø politikammer, og det var nok for ham. Den eldre garde hengte seg alltid opp i ordet «kultur», som om det var kunst og litteratur politistudentene hadde fått studiepoeng i, og ikke spørsmål om hva som gjorde en politistasjon til en god eller til en konfliktfylt arbeidsplass. «Selvfølgelig,» svarte Sletta. «Men likevel …» Jakob motsto fristelsen til å legge til noe. Følte at han nå begynte å bli usikker på om han faktisk hadde fått jobben i Beiarn. «Hvorfor søker en tjuesjuåring en lensmannsstilling på landsbygda?» «Tjueseks,» korrigerte Jakob. Han forsto nå hva som plaget Sletta: alderen. Av en eller annen grunn hadde politimesteren antatt at han var eldre. «Jeg ønsker meg nye utfordringer, og dette vikariatet virker som en mulighet for akkurat det.» 7
70182 Skyggehuset – s. 7
11.09.2026 12:13
Sletta myste ut vinduet med en flik av utsikt ned mot Fauskevika, der en uvanlig kjølig vind pisket sjøvannet hvitt. Sommeren i Nordland føltes allerede som høst. For et par dager siden hadde det lagt seg snø på toppen av Børvasstindene. «Jeg vet jo at jeg blir den eneste politibetjenten på kontoret i Beiarn,» sa Jakob, mest for å fylle stillheten med noe. «Men jeg trives godt i eget selskap.» «Godt … godt,» mumlet Sletta uten å se direkte på Jakob. Var det nå politimesteren skulle gi ham beskjeden om at han ikke fikk jobben likevel? At det hadde skjedd en misforståelse? Sletta sukket og snudde seg vekk fra vinduet. Han åpnet den øverste skuffen i skrivebordet og tok frem et nøkkelknippe som han plassert på bordet foran Jakob. «Hermann Tyri, han du tar over for, viet over tretti år av sitt liv til lensmannsgjerningen i Beiarn. Familien hans har hentet de personlige eiendelene fra lensmannsboligen og kontoret i kommunehuset. Boligen er fullt møblert, så du kan flytte rett inn.» Jakob nikket. Skjulte lettelsen han nå følte. «Hvor i Beiarn ligger boligen?» «På Moldjord. I tilknytning til bygdetunet. Stedet er enkelt å finne.» Sletta nølte før han fortsatte. «Boligen du disponerer, er en sidebygning til den gamle prestegården. Autentisk på utsiden, moderne interiør. Nordlandsmuseet er bare glad for at noen holder til der.» 8
70182 Skyggehuset – s. 8
11.09.2026 12:13
«Så jeg er litt vaktmester også?» spurte Jakob, halvveis på spøk. «Kall det hva du vil,» svarte Sletta med ett litt krast. «Du har vel ikke noe problem med det?» Jakob hevet hendene i en avvæpnende gest. «Virkelig ikke.» «Godt. Å være lensmann er ikke som å jobbe ved Ordensavdelingen i Bodø. Du må kunne gå inn i ulike roller. Ofte flere forskjellige i løpet av en dag.» Jakob lot informasjonen synke inn. At folk i distriktene hadde på seg flere hatter, var ikke noe nytt. Han visste om kommunale beredskapsansvarlige i Lofoten som også var tjenestepliktige i Sivilforsvaret, i tillegg til utkallingsmannskap for brannvesenet. Og hvor mye ekstraarbeid kunne det være snakk om på bygdetunet? Uansett ville jo politigjerningen ha forrang. «Jeg har et spørsmål når det gjelder tidligere lensmann Tyri.» Sletta så opp. «Ja?» «Hvordan døde han egentlig? Er det fastslått?» «Så godt som,» svarte politimesteren. «Det er snakk om en fallulykke under en fisketur. Letemannskapene fant ham to dager etter at datteren meldte ham savnet.» «Dødsårsak?» «Hodeskade. Rettsmedisineren tror at Hermann snublet og falt. Slo skallen mot en spiss stein et stykke unna stien han fulgte mot elven. En banal og meningsløs ulykke. I det minste sjekket han ut av livet mens han gjorde noe han elsket.» 9
70182 Skyggehuset – s. 9
11.09.2026 12:13
«Det er da noe,» svarte Jakob og hørte selv hvor hult det lød. Jobbannonsen som midlertidig lensmann i Beiarn hadde dukket opp på politiets intranett for en uke siden. Jakob hadde søkt med en gang, lei av de repetitive oppgavene han ble tildelt som betjent på Ordensavdelingen i Bodø-politiet. På det tidspunktet var det allment kjent at Hermann hadde gått bort, men dette var første gangen Jakob fikk dødsårsaken hans beskrevet. «Du får gode skussmål fra kollegaene dine,» sa Sletta, som virket ivrig etter å pense samtalen inn på noe annet. «Særlig måten du kommer i kontakt med befolkningen på. Det kan nok saktens trenges.» «Jaha, hvordan da?» «Beiarn er et lite sted. Drøye tusen sjeler spredt over et stort, geografisk område.» «Jeg planlegger å bruke de første ukene til å reise rundt og bli kjent med folk,» svarte Jakob. «Det er sikkert en god idé. Men Hermann var født og oppvokst på Moldjord, det største tettstedet i Beiarn. Han kunne navnet på de fleste i bygda, og alle som bodde i kommunen, visste hvem han var. Og du har jo en lignende fordel,» fastslo Sletta. «Hva da?» «Du har familie på stedet. Faren din, om jeg har forstått det riktig. Er det ikke Manfred han heter?» Jakob holdt ansiktet uttrykksløst. Sletta måtte ha gjort sine egne undersøkelser, for Jakob hadde ikke nevnt at Manfred Weber bodde på Moldjord verken i søknaden eller jobbintervjuet. Faren var gift med sin langt yngre 10
70182 Skyggehuset – s. 10
11.09.2026 12:13
kone Yvonne, og Jakob var ikke blitt invitert til bryllupet. Kan hende tenkte ikke Manfred på ham lenger i det hele tatt. Det var tross alt tretten år siden de to hadde snakket med hverandre. Valgte Sletta ham til syvende og sist som lensmann i Beiarn fordi han, på papiret i alle fall, hadde lokal forankring? «Jo da, faren min bor der,» bekreftet Jakob og skiftet tema. «Hvilke råd kan du gi meg som ny lensmann? Bortsett fra det å bli kjent med folk?» Sletta krafset på de hvite skjeggstubbene. «Hold en lav profil til å begynne med. Vær tilgjengelig, men ikke påtrengende. Engasjementet ditt er på et halvt år med mulighet for forlengelse. Ingen grunn til å lage for store bølger til å begynne med.» «Som betyr?» Sletta ranket seg, og for første gang møtte han Jakobs blikk. «Jeg forstår jo at du ønsker å gjøre inntrykk på sjefene dine i Bodø. Kan hende ser du på lensmannsstillingen som et springbrett til noe større.» Jakob skulle til å protestere, men Sletta tok ikke helt feil. Selv om Beiarn var et lite sted, telte erfaring som lensmann positivt for de som ønsket å gjøre karriere i politiet. Å forstå hvordan de usynlige, sosiale nettverkene i små samfunn fungerte, var en fordel for en etterforsker. Og det var etterforsker Jakob ønsket å bli. «La meg gi deg et eksempel,» fortsatte Sletta. «Om det første du gjør i Beiarn, er å taue inn ordførerens sønn fordi han kjørte i beruset tilstand de åtte hundre 11
70182 Skyggehuset – s. 11
11.09.2026 12:13
meterne fra grendehuset og hjem, tror jeg du vil få det vanskelig.» «Er det en advarsel?» «Det er et råd, Weber. Å jobbe i distriktene krever en helt annen …» Sletta bet seg i leppa mens han lette etter det riktige ordet. «Det krever en helt annen fingerspitzgefühl enn i byen.» Jakob visste ikke hva han skulle svare, så han holdt munn. Rådet Sletta ham til å se gjennom fingrene med en type forseelse som kunne gi tre måneder i fengsel, ofte mer om det var høy fart involvert? Sletta reiste seg og rakte Jakob hånden. «Jeg er sikker på at du kommer til å klare deg helt fint. Bruk helgen til å flytte inn i lensmannsboligen. Bli kjent med de som jobber på bygdetunet. Kari Halsøy er prosjektlederen der. Hils henne fra meg. «Det skal jeg.» «Mandag førstkommende blir din første arbeidsdag. Om det skulle dukke opp spørsmål før den tid, er jeg sikker på at vakthavende her i Fauske kan hjelpe deg.» Jakob plukket opp nøkkelknippet og la det i lommen. Da han snudde seg for å gi Sletta et nikk, sto politimesteren og stirret ut vinduet mot fjorden med et tomt blikk. Der og da tok Jakob seg selv i å ønske at Sletta faktisk hadde fortalt ham at alt var en misforståelse. At han ikke hadde fått jobben som lensmann i Beiarn likevel. Hva har jeg begitt meg ut på? tenkte han og lukket døren stille bak seg.
70182 Skyggehuset – s. 12
11.09.2026 12:13
kapittel 2
Våpenrommet i kjelleren luktet av olje, pussemidler og kruttslam. Det var så lavt under taket at om Jakob strakte opp armen, kunne han stryke fingrene over de porøse takplatene. Våpenansvarlig ved Fauske politikammer dukket opp mellom reolene med armene fulle av utstyr som hun slapp ned på disken foran Jakob. «Heckler & Koch P30 pistol med to magasiner og femti skudd,» messet hun og sorterte utstyret foran ham. Hun var noen fingerbredder lavere enn Jakobs egne, høyst gjennomsnittlige én meter og syttini centimeter. Litt kantete ansikt, havblå øyne og skittenblondt hår samlet i en knute i nakken. Uniformsskjorten hennes strammet mer om overarmene enn over magen. På navneskiltet over brystlommen sto det Ragna Lomi. «Splintsikker vest,» fortsatte hun. «Radiosamband. Nøkkel til tjenestebil. Tåregass. Håndjern, to sett. Det skulle være alt.» Hun skjøv et skjema over disken, og Jakob kvitterte nederst på siden før han plasserte utstyret i en solid, men sliten militærgrønn duffelbag. 13
70182 Skyggehuset – s. 13
11.09.2026 12:13
«Lykke til i Beiarn,» sa hun da Jakob skulle til å åpne døren. «Ikke glem å ta med deg skrujern og smørekanne.» «Jeg antar du refererer til mine tilleggsoppgaver som oppasser på bygdetunet,» svarte Jakob. «Jeg tror juniorvaktmester er en bedre beskrivelse,» svarte Ragna og gliste. Ikke ondskapsfullt, men likevel med en viss snert. «Om noen er oppasser, er det Kari Halsøy,» la hun til. «Prosjektlederen på bygdetunet?» «Den samme.» Ragna blunket til ham. «Ikke la henne utnytte deg, Jakob.» «Det høres ut som om du kjenner området og folka godt?» «Sånn passe,» medga Ragna. «Jeg tok av og til turen dit for å fikse radiosambandet til Hermann. Han var gjestfri. Bød alltid på lunsj. Eggerøre og selvfisket, røkt ørret. Jævla kjipt, det som skjedde med ham. Sletta beskrev det som en fallulykke.» Ragna nikket. «Det som kalles et hendelig uhell. Jeg overdriver ikke når jeg sier at alle på politistasjonen ble sjokkert da de fikk nyheten.» «Hvorfor det?» spurte Jakob. Innså at måten han stilte spørsmålet på, kunne oppfattes som følelsesløst, og la til: «Uhell skjer jo.» «Ja, uhell skjer,» gjentok Ragna. «Men om du hadde kjent Hermann, tipper jeg du hadde følt det på samme måte som jeg. Hermann var kanskje opp i årene, men 14
70182 Skyggehuset – s. 14
11.09.2026 12:13
fremdeles det jeg vil kalle en fjellgeit. At han skulle snuble og slå hodet mot en stein, er omtrent like sannsynlig som om rallyfører Petter Solberg kjørte av veien i femtikilometerssone.» «Mener du at det har skjedd noe kriminelt?» Ragna himlet med øynene. «Selvfølgelig ikke. Jeg tipper Hermann fikk et illebefinnende. Derfor falt han om. Det irriterer meg bare at det ikke ble gjennomført en obduksjon.» «Hva mener du med det?» «Politiet i Bodø anså ikke dødsfallet som mistenkelig, noe som jo er kriteriet for en obduksjon av et ellers friskt menneske. Men siden det var snakk om en politimann, ble det gjennomført en utvendig undersøkelse av kroppen ved Nordlandssykehuset.» Jakob nikket. Forsto Ragnas irritasjon like godt som årsaken til at det ikke ble foretatt en fullverdig obduksjon. «Hvordan vil du beskrive Hermann som lensmann?» «Han var en god lensmann, men ikke det jeg vil kalle teknisk begavet.» «Så lokalbefolkningen likte ham?» «Nå er du litt naiv, Jakob. En politiuniform er en politiuniform om du har den på deg i Bodø eller Beiarn. Lokalbefolkningen aksepterte Hermann på samme måte som de aksepterer futen og presten. Et nødvendig onde, som ikke alltid er et onde.» «Akkurat.» Ragna lente seg frem over disken og holdt Jakobs blikk. 15
70182 Skyggehuset – s. 15
11.09.2026 12:13
Han fikk følelsen av at hun gransket ham. Gjorde seg opp en mening. «La meg få gi deg et råd.» «For all del,» svarte Jakob mens han stønnet innvendig. Selv om Ragna var omtrent på hans alder, oppførte hun seg nå som gamlegutta på Orden. Betjentene som hadde patruljert Bodøs gater de siste tjue årene. Som aldri nølte med å dele det de selv trodde var gullkorn. Ragnas venstre øyenbryn hevet seg en anelse, som om hun kunne lese tankene hans. «Folk på bygda er vant til å klare seg selv,» begynte hun. «Rett og slett fordi de ofte ikke har noe annet valg. Det betyr at de har et pragmatisk forhold til lovens bokstav. Det som fungerer, trumfer som regel hva som er lovlig. En god lensmann …» Ragna tok en liten pause, og i den korte stillheten kjente Jakob at blikket hans ble dratt mot hennes. «… En god lensmann forstår dette og gjør sine valg basert på den innsikten.» «Det var vel omtrent hva politimester Sletta fortalte meg,» svarte Jakob. Politisjefens navn fikk Ragna til å riste på hodet. En sped bevegelse. En reaksjon hun kanskje ikke var klar over selv. Jakob holdt observasjonen for seg selv. «Jeg tipper Sletta serverte deg historien med ordførerens sønn?» Jakob nikket. «Som regel er problemstillingen mer kompleks enn som så. Verken Sletta eller jeg kan fortelle deg hvordan du skal være lensmann,» svarte Ragna. «Du må finne din egen vei.» 16
70182 Skyggehuset – s. 16
11.09.2026 12:13
«Uansett skal du ha takk for rådet,» svarte Jakob, og mente det. Ragna nikket uten å si noe mer, munnen hennes var en smal strek. Jakob lurte på om hun var irritert på ham for den selvsikre måten han hadde svart henne på da hun tilbød ham råd. «Etternavnet ditt, Lomi … Du har familie i Sulitjelma?» Ragnas ansikt myknet. «Moren min er derfra. Er du godt kjent i Sulis?» «Ikke veldig,» sa Jakob. «Men da jeg spilte på guttelaget til Bodø/Glimt, var turene til Sulis de vi grudde oss mest til. Grusbane og grisetaklinger. Gutta på FK Malm virket unaturlig store for alderen.» Ragna smilte. «Jeg datet keeperen på Malm en periode. Han var minst to år for gammel til å spille i årsklassen sin.» «Jeg visste det,» svarte Jakob, påtatt indignert. Ragna lo. En dyp, behagelig latter. «Lykke til med lensmannsgjerningen,» sa Ragna. «Og skulle du trenge flere råd, er det bare å ringe.» «Takk. Det kan godt hende jeg gjør akkurat det.» Jakob slengte duffelbagen over skulderen, gikk opp den smale trappen til første etasje og ut den samme slusen som han var kommet inn i. Betjenten i publikumsmottaket enset ham ikke. Jakob fastslo at han fremdeles holdt på med den samme sudokuoppgaven. Da han svingte ut på E6-en sørover i retning Rognan og de grå skyene som samlet seg i horisonten, tok 17
70182 Skyggehuset – s. 17
11.09.2026 12:13
han seg i å tenke på Ragna. På latteren hennes som fylte de kjølige, blå øynene hennes med varme. Hadde hun følt den samme kontakten mellom dem som ham?
70182 Skyggehuset – s. 18
11.09.2026 12:13
Fogra 51 / PSO coated-v3
MARIT EGAAS, STAVANGER AFTENBLAD
DEN SISTE DU SER UTE HØSTEN 2026
SERIEN JAKOB WEBER – BEGYNNELSEN ER EN FORLØPER TIL DE POPULÆRE KRIMBØKENE OM JAKOB WEBER. HER MØTER VI HAM SOM NYUTDANNET POLITIBETJENT.
Jakob Weber er lei av å patruljere bygatene i Bodø. Da han får jobb som lensmann i Beiarn, ser han for seg en ny start i et lite, oversiktlig samfunn. Men idyllen slår sprekker allerede før han får pakket ut. Forgjengeren hans døde i en tragisk ulykke, og Jakob er den eneste som ikke kjøper forklaringen. Da en beboer fra det lokale sykehjemmet forsvinner sporløst, leder etterforskningen Jakob inn i et nett av rykter, gamle konflikter og tause allianser i bygda, som skjuler mer enn noen vil innrømme. Den savnede mannen dukker plutselig opp igjen levende. Bare for å dø få dager senere under mystiske omstendigheter. Jakob graver dypere. For dypt. Da et grisehode kastes mot vinduet hans midt på natten, forstår han alvoret. Noen følger med. Noen vil stoppe ham. For i Beiarn er sannheten begravd, og den som leter, risikerer å bli med ned.
205 mm
«En av de mest interessante og originale krimseriene som skrives her til lands.»
ØRJA N N. K ARL SSO N • SKYGG EH USET
LES BØKENE OM JAKOB WEBER:
FØRSTE BOK I SERIEN OM DEN UNGE JAKOB WEBER 9 788205 632639
ØRJAN N. KARLSSON (f. 1970) er oppvokst i Bodø og har utgitt en rekke thrillere, science fiction- og kriminalromaner, samt skrevet to lydoriginaler. Han har jobbet i Forsvarsdepartementet og i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Og både fotballklubbene Bodø/ Glimt og Liverpool står hans hjerte nær. Med Den siste du ser har Ørjan N. Karlsson skrevet fem bøker i Jakob Weber-serien, som allerede er solgt til Storbritannia, Tyskland, Romania og Nederland. Karlsson har også skrevet en forløper til serien. Skyggehuset er første bok om den unge Jakob Weber. Omslag: Marius Renberg (www.mariusrenberg.no) / Foto: Shutterstock / Forfatterfoto: Martin Rustad Johansen