Skriv

Tove Pettersen Fra idé til fagoppgave SKRIV

skriv fra idé til fagoppgave

tove pettersen

skriv

fra idé til fagoppgave

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2015 2. utgave, 1. opplag 2015

ISBN 978-82-05-47098-9

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: have a book Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt. Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Dimograf, Polen 2015

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord

Alle kan lære å skrive bedre. Skriving kan betraktes som et håndverk, og om du skal bli en god håndverker, trenger du både kunnskaper og trening. Det får du først og fremst ved å skrive selv, og ved å la andre kommentere teksten din. Som student kan du imidlertid også lære mye av å se på hvordan andre studenter skriver. I denne boken er det mange eksempler som viser hvordan begynnerstudentene skriver. Det blir diskutert hva som kan læres av eksemplene, og det blir gitt forslag til forbedringer.

Skriv er ingen innføring i generell skriveteori. Målsettingen er å gi studenter konkret hjelp til fagskriving. Selv om jeg er inspirert av den prosessorienterte skrivepedagogikken, er grunnlaget for boken min mangeårige erfaring med studenter i ulike skrivesituasjoner. Dette har lært meg mye om hvilke utfordringer studentene møter når de skal skrive en fagoppgave, og denne innsikten mener jeg kan være til nytte for andre som skal skrive.

Mange eksempler, men slett ikke alle, er hentet fra examen philosophicum. Grunnen er at det er de nye studentene som er mest usikre på det å skrive. Både for førstesemesterstudentene og for dem som nettopp har begynt på fagstudiet, skulle eksemplene være lette å gjenkjenne.

Skriv henvender seg først og fremst til nye studenter, men også masterstudenter og andre viderekomne kan lære mer om skriving. Selv om du har erfaring med å være student, er det ikke sikkert du har tilsvarende erfaring

med å skrive. Det er alltid mulig å forbedre skrivingen, og da er innspill fra andre helt nødvendig. I arbeidet med denne boken har jeg selv fått mange gode råd fra andre, både om generell skriveteori og om egen skriving.

Min interesse for den prosessorienterte skrivepedagogikken ble vakt av Frøydis Hertzberg og Kirsti Koch Christensen på et skrivekurs de holdt for hovedfagsstudenter ved Det historisk-filosofisk fakultet i 1988, samt gjennom deres skrivelærerkurs i 1991. Gjennom flere år har løpende diskusjoner og utveksling av erfaringer med skrivelærerne Karl Henrik Flyum og Hanne

Monclair vært uvurderlig. Karen Mathilde Haugland og Ingebjørg Næs har bidratt med nyttige kommentarer, og ikke minst oppmuntringer, gjennom arbeidet med denne boken. Marit Aalen, Olga Dysthe, Per Lauvås og Hanne

Monclair har etter gjennomlesning av manuset gitt meg en mengde gode forslag til forbedring, og bidratt til å skjerpe min selvkritikk. Likevel er det kursdeltakerne på mine skrivekurs som har gitt meg størst innsyn i hvilken oppgave studentene står overfor når de skal begynne å skrive. Takk til alle sammen.

Oslo, 2. juni 1996

Tove Pettersen

Forord til revidert utgave

Nitten år etter at Skriv først kom ut, har jeg nå revidert boken. Alle revisjonene er basert på egne erfaringer med studenters skriving på universitets- og høgskolenivå. Siden 1991 har jeg jevnlig holdt akademiske skrivekurs og veiledet mange studenter i fagskriving. Dette har gitt meg en unik innsikt i hvor givende – og utfordrende – veien fra idé til fagoppgave kan være for mange.

Første kapittel i denne utgaven av Skriv handler om studieteknikk, og det er nytt. Deretter, i kapittel 2, følger en diskusjon av noen myter om skriving, samt en gjennomgang av skriveprosessens ulike faser. På slutten av dette kapitlet har jeg lagt til en ny seksjon om akademisk skriving hvor noen viktige kjennetegn ved denne sjangeren presenteres. Det er fordi nye studenter ofte ikke vet hva som skiller fagskriving fra andre typer skriving. Å utforme teksten slik at den oppfyller de akademiske sjangerkravene, er en viktig del av skriveprosessen. Hensikten med kapittel 2 er å gi en generell oversikt over skriveprosessens ulike faser, mens de resterende kapitlene viser hvordan de konkrete utfordringer som dukker opp underveis i denne prosessen, kan løses – steg for steg. Forklaringer og råd er illustrert med konkrete eksempler på hvordan studenter skriver. Mange av eksemplene blir også grundig kommentert og vurdert.

Kapittel 3 viser hvordan studenter kan komme i gang med skrivingen ved hjelp av friskriving, og hvordan denne teknikken også kan brukes til å videre-

utvikle teksten og lære fagstoffet. Noe er endret fra førsteutgaven, men i hovedtrekk er kapittel 2 og kapittel 3 ganske like versjonene i den første utgaven. Kapittel 4, «Oppgaveskriving», er imidlertid nytt. Her forklarer jeg blant annet hva som forventes når studentene får utdelt et skriveoppdrag hvor de blir bedt om å «beskrive», «redegjøre», «vurdere» eller «drøfte» noe. Fordi studentene gjerne finner kravet om drøfting spesielt utfordrende, utdyper jeg drøftingen i kapittel 7. Å utforme en problemstilling på egen hånd er også noe mange strever med. Kapittel 6, «Problemstillingen», er derfor kraftig utvidet i denne utgaven av Skriv.

De tre siste kapitlene, som tar for seg hvordan fagoppgavens innhold, struktur og språk kan utvikles og forbedres, er i all hovedsak like de tilsvarende kapitlene i forrige utgave – bortsett fra at forbedringsforslagene nå eksplisitt knyttes til de akademiske sjangerkravene, og at flere eksempler har kommet til. Dessuten avsluttes hvert kapittel med et «Skriveverksted», det vil si forslag til øvelser for dem som vil trene seg i å praktisere skrivehåndverket. Dette er også nytt. Bakerst i boken finnes flere tilleggstekster, tiltenkt dem som vil granske noen av temaene grundigere. Her finnes kommenterte utdrag fra tre fagoppgaver, to gode semesteroppgaver med kommentarer, eksempel på hvordan en kan henvise til kilder i en fagoppgave, og på tekstbinding. Råd for skriving av prosjektbeskrivelse er også med, samt en liste med viktige punkter som fagoppgaven bør sjekkes mot før den leveres inn.

Skriv er fortsatt tiltenkt studenter som skal skrive en fagoppgave for første gang, eller som sliter med denne formen for skriving – uavhengig av fag. Hensikten med boken er å synliggjøre veien fra idé til fagoppgave, og illustrere beskrivelsen av denne veien med konkrete eksempler. Gitt min egen bakgrunn er det også i denne utgaven flest eksempler fra filosofi, men mange nye eksempler fra andre fagfelt har kommet til. Fortsatt er jeg grunnleggende inspirert av den prosessorienterte skrivepedagogikken slik den ble utformet av Mary K. Healy i 1980-årene, men boken bygger likevel mest på egne erfaringer med skriving i en norsk kontekst.

Tusen takk til Liv Signe Wikestad fra Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), som i en årrekke har gjort det mulig for meg å møte mange interes-

forord til revidert utgave

sante og inspirerende studenter som tar voksenopplæring og etterutdanning. Jeg har lært mye om skriving av disse studentene. Hjertelig takk også til Menighetsfakultetet i Oslo, inkludert Sverre Mongstad og Ann Midttun, hvor jeg lenge har undervist i akademisk skriving, og hvor jeg har høstet mange viktige erfaringer om skriveprosessen. Takk også til mine filosofistudenter på alle nivåer ved IFIKK, Universitetet i Oslo. Deres fagskriving er en kontinuerlig kilde til utvikling og refleksjon.

Oslo, 25. juni 2015

Tove Pettersen

kapittel

Planlegg arbeidet

Vær

Leseteknikker

Overflatelesning

Innhold

Skriving og omskriving

Hva skal omskrives?

Hvordan omskrive?

Hvorfor omskrive?

Den akademiske sjangeren

Veien videre – steg for steg

Skriveverksted 2

kapittel 3friskriving

Prokrastinering

Prestasjonskrav

Friskriving

Frihet og tvang

Kreativitet

Idémangfold

Flertydighet

Muligheter

Skriving og læring

Læring

Kunnskapstest

Avklaring og definering av begreper

Betydning og referanse

Utforsking

Selvstendig uttrykksmåte

Skriveverksted 3

kapittel 4respons

Respons underveis

Tilpasset respons

Frykt for respons

Positiv respons

Generell og konkret positiv respons

Forslag til forbedring

Respons og friskriving

Hvem kan gi respons?

Kollokviegruppe

Organisering

Regler

Andre responsgivere

.68

.70

Hvordan gi respons?

Skriftlig respons

Muntlig respons

Autoritær respons

Terapeutisk respons

Kriteriefokusert respons

Leserfokusert respons

Skriverfokusert respons

To hovedprinsipper

Skriveverksted 4

kapittel 5oppgaveskriving

Forberedelse

Les oppgaven nøye

Eksamensbegreper

Definer

Nevn

Beskriv

Gjør

Sammenligning

Vurdere

Analysere

Fra formidling til stillingtaken

Kunnskaper

Kildehenvisninger

Synliggjør kunnskapen

Begrunn og forklar

Eksempler

Hold deg til saken

Relevans

Forståelse

Skriveverksted 5

kapittel 6problemstillingen

Tema

Tema og friskriving

Problemstilling

Formulering av problemstilling

Problemstillingen forandres

En god problemstilling

Problemstillingen avgrenser

Fra tema til problemstilling

Beskrivelse

Eget bidrag

Empiri og teori

Tittel

Avgrensing

Begrepsavklaring

Gjennomførbarhet

Forutsetninger

Spørsmål

Hypotese

Sammenligning

Deskriptiv versus normativ

Faglig begrunnelse

Personlig begrunnelse

Hvordan undersøke problemstillingen?

Metode

Innsigelser og begrunnelse

Systematisering av informasjon

Oversikt

Referanser

Systematiser

Skriveverksted 6

kapittel 7innholdet

Holder du deg til saken?

Har du glemt noe?

Er innholdet klart nok?

Gjentar du poengene?

Er hovedpoengene tydelige?

Har du drøftet grundig nok?

Drøfting

Påstand

Argumenter

Holdbarhet og relevans

Hoved- og underargumenter

Fremstilling

Deskriptiv og normativ argumentasjon

Djevelens advokat

Skriveverksted 7

kapittel 8strukturen

Få orden på ideene

Stram struktur

Tre deler

Innledningen

Opplyse

Engasjere

Midtdelen

Organisering

Tematisk organisering

Viktighetsgrad

Det abstrakte og det konkrete

Drøfting

Avslutningen

Spørsmål og svar

Betydning

Oppsummering

Begrensinger

Nye spørsmål

Løft blikket

Skriveverksted

kapittel 9språket

Tekstbinding – den røde tråden

Overskrifter

Kapitteloverganger

Avsnitt

Det akademiske språket

Saklighet

Velbegrunnet

Klarhet og presisjon

Tonen i teksten

Hvem sier hva?

Personlig eller upersonlig pronomen?

Kjønnsnøytralt språk

Fremheving og fokusering

Gjentakelser

Overflødige ord

Fyll ut og myk opp

Flertydighet

Bestemt form fremfor ubestemt

Aktiv fremfor passiv

Finpussen

Er teksten ferdig?

Skriveverksted 9

avslutning

tillegg 1eksempel på en omskrevet oppgave

.185

tillegg 2eksempel på en be svarelse i filosofihistorie . . . .189

tillegg 3eksempel på forskj ellen mellom redegjørelse og drøfting

tillegg 4eksempel på tekstbinding

tillegg 5kort om føring av kilder

tillegg 6eksempel på besvar else i etikk, examen philosophicum

tillegg 7eksempel på be svarelse i idéhistorie, innføringsnivå

tillegg 8prosjektbeskrivelse

tillegg 9sjekkliste

kildeliste og bakgrunnsm ateriale til 1. utgave

kildeliste til 2. utgave