Anne Kjersti Befring
Morten Kjelland
Aslak Syse
SENTRALE HELSERETTSLIGE EMNER
Medforfattere:
Lars Duvaland
Bente Ohnstad
Henriette Sinding Aasen
sentrale helserettslige emner
a n n e kj e r s ti b e f r i n g , m o rt e n k je l l a n d o g a s l a k s y s e ( r ed. )
s e n t r a l e h e l s e r e ttsl i g e e m n e r
m ed b i d r a g a v
l a r s d u v a l a n d b e nt e ohn s tad h e n ri e t t e s i n di n g a a s e n
© Gyldendal Norsk Forlag 2016 1.utgave,3.opplag 2020
ISBN 978-82-05-45723-2
Omslagsdesign:Gyldendal Juridisk
Sats:Laboremus OsloAS Brødtekst:Minion 10,5/15
Papir:90 gAmber Graphic Trykk:Renessanse media, Norge 2020
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St.Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/juridisk juridisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR,interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning,og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Sentrale helserettslige emner er utarbeidet for studiet i faget helserett ved Universitetet i Oslo. Boka kan også brukes ved andre studiesteder og i andre sammenhenger der det er behov for kunnskap om slike temaer. Framstillingen er skrevet som en lærebok med en oversikt over helseretten og dens lovgivning, med en særlig vekt på helsepersonells plikter og tilhørende ansvarsregler. Det gis derfor en grundig behandling av temaer som forsvarlighetskravet, taushetspliktsregler og dokumentasjonsplikter. I tillegg inneholder boka kapitler om helsehjelp ved livets slutt, om genteknologi, og om mulig bruk av tvang i helseretten. Helseretten endrer seg raskt på grunn av politiske innspill, nye lover og forskrifter og stadige endringer i disse.
Boka belyser i begrenset grad pasientrettigheter, og må derfor i et helserettsstudium leses i sammenheng med annen litteratur på området, som Aslak Syses kommentarutgaver til pasient- og brukerrettighetsloven (bachelorstudiet og masterstudiet) og psykisk helsevernloven (masterstudiet). Disse er fra henholdsvis 2015 og 2016, og sammen med denne framstillingen foreligger fullt oppdatert hovedlitteratur i faget helserett.
Internasjonale reguleringer har fått økt betydning for helseretten. Et kapittel vies derfor menneskerettigheter og grunnlovskrav av betydning for helseretten, skrevet av professor Henriette Sinding Aasen ved Universitetet i Bergen. Helserettens internasjonale dimensjon behandles også i flere kapitler, som i kapitlet om bruk av tvang, kapitlet om helseforskning, transplantasjoner mv. og i kapitlet om bioteknologi. Førsteamanuensis Bente Ohnstad ved Høgskolen i Lillehammer redegjør for regulering av dokumentasjon og behandling av skriftlig dokumentasjon.
Avdelingsdirektør Lars Duvaland i Den norske legeforening gir en fremstilling av regelverket rundt taushetsplikt. Ellers bidrar vi tre redaktører, som alle er ansatt ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, med til sammen sju kapitler.
I innledningskapitlet er det redegjort nærmere for bokas innhold, som også fremgår av innholdsoversikten.
Det er lagt vekt på leservennlighet ved at innholdet skal være lett tilgjengelig. Alle kursiveringer og klammeparenteser er innsatt av forfatterne om ikke annet direkte er angitt. Hvor det vises til andre punkter i boka, benyttes formen «se punkt 2.1». Helseretten har et mangfold av lover, ofte med temmelig likeartede navn. En forklaring av lovforkortelsene gis derfor første gang de presenteres, og en samlet oversikt er gitt i lovforkortelsesregisteret bakerst. For ytterligere å øke leservennligheten er de fleste rettsavgjørelsene gitt kallenavn.
Erstatningsbeløp i eldre dommer er omregnet til nåtidsverdi ut fra konsumprisindeksen (www.ssb.no), hvor 2015 er det siste året som gir grunnlag for gjennomsnittstall. Derfor vises det til beløp i 2015-kroner, ikke 2016-kroner.
Enkelte kapittelutkast er blitt kommentert av eksterne lesere for kvalitetssikring. Her skal takkes professor Bjørn Henning Østenstad ved Universitetet i Bergen og NAPHA-leder Trond Hatling ved NTNU (kapittel 7), samt professor Lars Johan Materstvedt ved NTNU (kapittel 9) og seksjonssjef, advokat Aadel Heilemann i Den norske legeforening (kapittel 10).
Vitenskapelig assistent ved Institutt for offentlig rett, Mikkel Toft Gimse, takkes for utmerket bistand i forbindelse med språkvask og korrektur.
Vi vil også takke Gyldendal Juridisk og forlagsredaktør Hans Andreas Tvedt for konstruktivt, fleksibelt og profesjonelt samarbeid.
Vi ønsker tilbakemeldinger på boka. Disse sendes til morten.kjelland@jus.uio.no.
16. mars 2016
Anne Kjersti Befring Morten Kjelland Aslak Syse
Anne Kjersti Befring kapittel
Henriette Sinding Aasen
kapittel
Morten Kjelland
Morten Kjelland
Lars
Bente Ohnstad
Aslak Syse
Anne
Aslak Syse
Anne Kjersti
Innholdsoversikt
1.2.3
Innhold
3.3
3.4.3
3.5
3.5.4
3.5.5
3.6
4.3
4.3.1
4.3.2 Reaksjonsreglenes oppbygging:
4.3.3.4
4.3.3.5
4.3.4
4.4.1
5.4
4.5.3
5.5 Taushetsplikten og pasientjournalloven
5.6 Innholdet i plikten .................................................................
5.6.1 Hvem – personell avgrensning
5.6.2 Når – kontekstuell avgrensning .........................................
5.6.3 Hva – saklig avgrensning .................................................
5.6.4 Hvordan – hvilke tiltak kreves?
5.7 Reglene om opplysningsrett
5.7.1 Innledning
5.7.2 Samtykke som unntaksgrunnlag
5.7.3 Om samtykke når pasienten er mindreårig eller mangler samtykkekompetanse
5.7.4 Informasjon til pårørende ................................................
5.7.5 Særlig om samtykke ved utlevering av opplysninger til forsikringsselskap
5.7.6 Særlig om helseopplysninger til arbeidsgiver
5.7.7 Opplysningsrett etter pasientens
5.8
5.10 Andre generelle unntak fra taushetsplikten
5.11
5.12
5.13
5.14
5.12.1
5.12.3
5.12.4
5.12.5
5.12.6
5.12.7
5.13.2
5.14.1
5.14.2
5.14.3
5.15
Bente Ohnstad
6.1 Innledning ...........................................................................
6.2 Oversikt over lovgivningen
6.2.1 Helsepersonelloven, journalforskriften og pasient- og brukerrettighetsloven
6.2.2 Spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven ..
6.2.3 Pasientjournalloven .......................................................
6.2.4 Helseregisterloven
6.2.5 Personopplysningsloven ..................................................
6.2.6 Forholdet mellom lovene ................................................
6.3 Utvikling av journal og journalsystemer ........................................
6.3.1 Journalføringsplikt for flere helsepersonellgrupper ..................
6.3.2 Elektronisk journal
6.3.3 Krav til struktur, ansvar og systemer ...................................
6.3.3.1 Journalsystem ...................................................
6.3.3.2 Én journal for hver pasient
6.3.3.3 Journalansvarlig og databehandlingsansvarlig..............
6.3.3.4 Informasjonssikkerhet og internkontroll
6.4 Formålet med journalføringsreglene ............................................
6.4.1
6.4.2
6.4.3 Krav
6.4.4 Innholdet i en nasjonal kjernejournal ..................................
6.4.5
6.5 Utlevering og kommunikasjon av journalopplysninger
6.5.1 Taushetsplikt
6.5.2 Utlevering av opplysninger
6.5.3
6.5.4
6.5.5
6.5.6
6.5.7
6.6
7.1.3
7.2
7.3 Hensyn
7.4
7.5 Kort om enkelte tvangslover .....................................................
7.5.1 Smittevernloven ...........................................................
7.5.1.1 Oversikt over smittevernet
7.5.1.2 Særlige informasjons- og taushetsregler .................... 213
7.5.1.3 Rett og plikt til å motta smittevernhjelp..................... 215
7.5.1.4 Smitteverntiltak i lokalsamfunn mv.
7.5.2 Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige .............................
7.5.2.1 Oversikt over bestemmelsene i hol. kap. 10 218
7.5.2.2 Samtykke til tilbakehold – hovedregelen om tvangsbruk . 220
7.5.2.3 Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke ...............
7.5.2.4 Tilbakehold av gravide rusmiddelmisbrukere
7.5.2.5 Hvordan anvendes dette regelverket? .......................
7.5.2.6 Bruk av tvang i institusjoner for rusmiddelavhengige .....
7.5.3 Barnevernlovens bestemmelser for å sikre barn helsehjelp .........
7.6
Anne Kjersti Befring og Aslak
8.2
8.6
8.4.2
8.8
8.5.6
8.8.2
8.8.4
8.8.5
8.8.6
9.2.1 Retten til autonomi og taushetsvern
9.2.2 Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste
9.2.3
9.3 Enkelte begreper
9.5 Igangsetting og avslutning av livsforlengende behandling
9.6 Nekting av livsforlengende behandling
9.7 Lindrende sedering ................................................................
9.8 Strafferettslige vurderinger i
10.5.5 Analyse av befruktet egg – preimplantasjonsdiagnostikk ...........
10.6 Informasjon ved genetiske tester ................................................
10.6.1 Genetisk veiledning
10.6.2 Forbudet mot å bruke genetiske opplysninger utenfor helsetjenesten ...................................
10.7 Assistert
10.8