Samfunnsmedisin på norsk
Magne Nylenna
samfunnsmedisin på norsk
Kuntilvurdering
Kuntilvurdering
magne nylenna
samfunnsmedisin på norsk
Kuntilvurdering
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2019 1. utgave, 1. opplag 2019
ISBN 978-82-05-53008-9
Omslagsfoto: Øivind Larsen
Omslagsdesign: have a book
Fotografer: Øivind Larsen
Figurer: David Keeping
Kuntilvurdering
Sats: have a book
Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Opolgraf, Polen 2019
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan strafes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Kuntilvurdering
Til Øivind – læremester og venn
Kuntilvurdering
Forord
Hensikten med denne boka er å gi en samlet introduksjon til samfunnsmedisin, en oversikt over hvilke elementer som inngår i faget, hvilke problemstillinger samfunnsmedisinen er opptatt av, og hvilke arbeidsmetoder som benyttes. Sentrale samfunnsmedisinske betegnelser og begreper presenteres og defneres.
Perspektiver er viktigere enn detaljer. I vår tid fnnes nærmest ubegrenset informasjon via internett, selv om det iblant kan være vanskelig å vite hva vi kan stole på. Sammenhenger er det vanskeligere å orientere seg i, og samfunnsmedisin handler nettopp om oversikt og sammenhenger. Mange av tallene som presenteres i boka, endrer seg raskt, og må betraktes som eksempler og konkretiseringer. Kildene det er henvist til, vil gi oppdaterte tall.
Boka består av tre deler:
Del 1 Samfunnsmedisinsk tenkemåte, der det spesielle ved samfunnsmedisin som fag presenteres. Hva skiller samfunnsmedisin fra den individrettede, kliniske medisinen?
Del 2 Arbeids- og innsatsområder, der de mest helserelevante trekk ved det norske samfunnet beskrives sammen med helsetilstanden i befolkningen og helsetjenestens ulike deler og oppgaver.
Del 3 Virkemidler og arbeidsmetoder, der det gis eksempler på hvordan samfunnsmedisin utøves i praksis. Hvert kapittel i denne delen av boka innledes med en kort oppgave for å stimulere tanker og initiere diskusjoner.
Kuntilvurdering
Faget rammes inn av innholdsfortegnelsen og mellomtitlene, som viser de viktigste temaene i dagens samfunnsmedisinske arbeid i Norge. Mer enn andre medisinske fagfelt er samfunnsmedisin preget av nasjonale reguleringer og organisatoriske systemer, og det er norske tradisjoner og forhold som beskrives. Målgruppen er først og fremst medisinstudenter og andre helseprofesjoner som er under utdan-
ning her i landet og, ikke minst, i utlandet – om disse studentene tenker seg tilbake til arbeid i Norge.
Det er dristig at jeg tar for meg et så bredt fag uten spesialkompetanse på hvert av temaene jeg behandler. Jeg trekker først og fremst veksler på mer enn 30 års arbeid som spesialist i samfunnsmedisin i ulike funksjoner, som distriktslege og kommunelege, som redaktør av Tidsskrif for Den norske legeforening og generalsekretær i Legeforeningen, og i ulike stillinger i den sentrale helseforvaltningen. Som professor i samfunnsmedisin har jeg i mange år undervist medisinstudenter og andre i ulike deler av faget. Mange studenter har en uklar forståelse av hva samfunnsmedisin handler om. Håpet mitt er å vise hvordan kunnskap om samfunn og medisin kan kombineres, og hvordan denne kombinasjonen kan benyttes til å forbedre både helse og helsetjenester.
Jeg har benyttet mange kilder i arbeidet med denne boka, inkludert egne publikasjoner gjennom fere tiår. Flere steder har jeg gjenbrukt egne tekster og formuleringer som er egnet for formålet. Kapittel 2.4 og 2.5 er basert på en oppdatert og forkortet versjon av boka Helsetjenesten i Norge. Et overblikk (Gyldendal Akademisk, 2014).
Mange har gitt gode råd og nyttige kommentarer underveis. En spesiell takk går til Steinar Westin og Øivind Larsen, som har fulgt hele prosessen og gitt meg mot til å fullføre prosjektet. Dessuten takkes Anders Smith, Anne Kveim Lie, Arild Aambø, Astrid Nylenna, Gunnhild Åberge Vie, Guro Steine Letting, Hanne M. Nøkleby, Harald Siem, Ingvild Fossgard Sandøy, Jon Magnussen, Karin Nygård, Ole Berg og Torsten Risør for bidrag til små og store deler av innholdet. Selv tar jeg selvsagt det fulle ansvaret for det endelige resultatet. Takk også til fylkeslege Jan-Arne Hunnestad og medarbeidere for tillatelse til å bruke et eksempel fra deres planmal for helse-, sosial- og smitteberedskap i kommunene i Telemark, takk til kommuneoverlege Bettina Caroline Fossberg for tillatelse til å bruke smittevernplanen for Sørum kommune, takk til førsteamanuensis Gunnar Ridderström for tillatelse til å bruke fguren om planlegging, og takk til Statistisk sentralbyrå for tillatelse til å bruke den grafske framstillingen av befolkningsutviklingen i Norge.
Ski/Oslo, juni 2019
Magne Nylenna