Hans Olav Fekjær
hans
olav fekjær
rus
bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie
4. reviderte utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 4. utgave, 3 opplag 2021
ISBN 978-82-05-49691-0
Omslagsdesign: Merete Berg Toreg
Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt
Papir: 90 g Soporset
Trykk: Renessanse Media AS
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Til mine egne og andres barn og barnebarn
I håp om at de får leve i en litt bedre verden
Forord til 1. utgave
Rusmidler er et tema hvor «alle» mener de har et relativt korrekt bilde av situasjonen, og hvor svært mange mener å vite hva løsningene er. Men både mediebildet og nedarvede forestillinger er misvisende og feil på mange punkter. Feiloppfatninger er derfor utbredt, også blant pårørende, politikere og de titusener som møter rusproblemer på ulike måter i helse- og sosialtjenesten. Denne boka er et forsøk på å heve kunnskapsnivået og gjøre moderne forskningsresultater mer kjent. Dette gjelder arbeidet både på mikro- og makronivå, det vil si både arbeidet med enkeltklienter og det mer omfattende arbeidet for å redusere samfunnets rusproblemer.
Jeg har mange å takke for hjelp og bistand. Framfor alt gjelder det Statens institutt for rusmiddelforskning: Ledelsen ved Knut Brofoss ga meg kontorplass under arbeidet. Forskerne Sturla Nordlund, Øivind Horverak, Ingeborg Rossow, Astrid Skretting, Edle Ravndal, Grethe Lauritzen, Per Holth, Ole-Jørgen Skog, Anne Line Bretteville-Jensen og Ragnar Hauge har sjenerøst gitt kildehenvisninger, kommentarer og data. Arvid Amundsen har hjulpet med statistikkjøring og kommentarer. Biblioteket med Jorunn Moen i spissen har alltid skaffet litteraturen jeg har trengt – og det var ikke lite. Martin Blindheim og Tone Øieren i Rus & avhengighet har til enhver tid vært åpne for å drøfte rusfaglige problemstillinger.
Utenom instituttet har også mange fagfolk vært behjelpelige med å gjennomgå deler av manuskriptet. Særlig gjelder dette Halvor Kjølstad, Helge Waal, Sverre Nesvaag, Henrik Natvig, Thorbjørn Skaug, Arvid Strand og Finn Gyllstrøm. Mange har gjennomgått noen sider av manus hvor de har store spesialkunnskaper, bl.a. Odd Arne Tjersland, Jørg Mørland, Arvid Skutle, Egil Nordlie, Tom Vøivik, Dag Furuholmen, Knut Boe Kielland, Jon Storaas og Olav Helge Angell. Atter andre har gitt råd og opplysninger.
Ingen av dem som er nevnt, har gått gjennom alle kapitlene. Ansvaret for valg av temaer og bruk av kilder, og ikke minst for mulige feil og mangler, har selvsagt bare jeg selv.
Nesodden, april 2004
Hans Olav Fekjær
Forord til 4. utgave
Det er såpass lenge siden forrige utgave av boka at det i denne utgaven har vært nødvendig å foreta omfattende oppdateringer, tilføyelser og rettelser. Teksten er endret på ca. 290 steder. To underkapitler er strøket, mens det er lagt til 12 nye:
–Skader på andre – «passiv drikking» (s. 43)
–Hvorfor fortsetter de med «stoff»? (s. 92)
–Er rusmiddelbruk arvelig? (s. 99)
–Er de fleste former for atferd arvelige? (s. 100)
–Er avhengighet en hjernesykdom? (s. 104)
–Et tabu – fagfolk som abdiserer? (s. 168)
–«Avhengighet» er ikke det folk tror (s. 221)
–Diagnoser er helt ulike fenomener (s. 230)
–Heroin i behandling (s. 299)
–Tilfellet Portugal (s. 367)
–Nye psykoaktive substanser (s. 397)
–Nasjonale retningslinjer og veiledere (s. 403)
Enkelte andre, som kapittel 26, er fullstendig omskrevet. En del gamle referanser til forskningsartikler er strøket, mens det er lagt til 149 nye. Under tvil har jeg fortsatt latt være å føre opp pekere til nettsider. Årsaken er at nettsidenes adresser ikke sjelden forandres. De skriftlige kildene som tidsskrifter og bøker kan man i de fleste tilfeller få eller låne på rusbiblioteket på Nasjonalt folkehelseinstitutt. Man kan også finne de fleste abstracts og mange artikler på nettet, særlig hvis en bruker PubMed (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed), Google Advanced eller Google Scholar.
Nesodden, mai 2016. Hans Olav Fekjær
Innhold
ord som styrer våre tanker: hva er rus og rusmidler? .
del 1rusfeltets historie
kapittel 1alkoholbrukens historie
Alkohol i tidlige tider
Alkoholbruk i Norge
kapittel 2narkotikabrukens historie
Narkotikabruk før narkomaniens tid
Narkomanien kommer
Hva er egentlig narkotika?
Legemiddelmisbruk
kapittel 3rusfeltets idéhistorie
Rusproblemer kommer tidlig på dagsordenen
Problemet er fylla
Hensynsløs rusatferd skaper motstand
Var den folkelige kampen mot drikkingen effektiv?
Før avhengighetens tid
Aksjemegler Wilson finner opp alkoholismen
Alkoholismeteorien og forskningen
En annen måte å se rusproblemene på
Folkehelseperspektivet
Skader på andre – «passiv drikking»
kapittel 4rusorganisasjonenes historie
Avholdsorganisasjoner
Narkotikaorganisasjonene
.21
Brukerorganisasjonene
Selvhjelpsgrupper
Organisasjoner for pårørende
Organisasjoner for fagfolk
kapittel 5ruspolitikkens historie
Tidlige reaksjoner mot alkoholen
Delvis alkoholforbud i Norge
Strenge tiltak i andre land
Gorbatsjov-perioden i Sovjet
kapittel 6rusbehandlingens historie
kapittel 7rusforskningens historie
Unge menn har høyest alkoholforbruk
Ungdom bruker alkohol mest til fyll, eldre som et hyggeritual
Forbruket er svært skjevt fordelt
Velstående drikker mest
Nordmenn drikker mindre enn mediebildet forteller
kapittel 9narkotikabruken
Hvor mange har brukt narkotika?
Hvem som bruker ulovlige stoffer, er ikke tilfeldig
Ikke-narkomane brukere av ulovlige stoffer
Måteholdsbrukere av heroin
Hvem blir narkomane?
Hvorfor fortsetter de med «stoff»?
Er det foreldrenes skyld?
Gårsdagens gatealkoholikere, dagens gatenarkomane
«Trappetrinnsteorien»: Begynner det med hasj?
del 3motiver for å bruke rusmidler .
kapittel 10genetiske og biokjemiske teorier
Er rusmiddelbruk arvelig?
Er de fleste former for atferd arvelige?
All menneskelig aktivitet er biokjemi, men …
Brukes rusmidlene på grunn av sine behagelige virkninger?
Dopaminøkning – både ved behagelige og ubehagelige stimuli
Hvordan kjemiske stoffer blir stemplet som «rusmidler»
Er avhengighet en hjernesykdom?
Vil forskning på gnagere gi løsningen på menneskers rusmiddelbruk?
kapittel 11rusmidler som symbol og ritual
«Et glass vin er så hyggelig»
Symboler skaper følelser
Rusmidlenes symbolfunksjoner
Ritualer og fellesskap
Vinsnobberiet og kokainsnobberiet
Vinsnobberiets yppersteprester
Snobberi merkes aldri subjektivt
kapittel 12kjemisk rus som alibi for nederlag
Kjemisk rus som sosialpsykologisk fenomen
Hvordan vi forklarer prestasjoner og atferd
Handikapklassens fordeler
Rusmidler som angstdempere
Hvorfor bruker tapermiljøene så mye rusmidler?
kapittel 13et alibi for handlinger og unnlatelser
Ansvar for rushandlinger
«Tilgi dem, ti de vet ikke …»
«Nå er det ikke så farlig» – på godt og vondt
Når samvittigheten får ferie
Kjemisk rus til mange formål
Framvisning av alibiet
Vet man virkelig ikke hva man gjør?
Kjemisk rus som kollektivt selvbedrag
kapittel 14er rusmidlene magiske stoffer?
Magiske stoffer eller lærte virkninger?
Forskning om rusmidlenes virkninger
Hvordan identifiserer vi våre følelser?
Kan kjemiske virkninger læres?
Troens slagkraft: de mektige forventningseffekter
Kan rusmidler undersøkes ved blindprøver?
kapittel 15har narkotika behagelige virkninger?
Forskning om cannabisrusen
Har amfetamin, ecstasy og kokain behagelige virkninger?
Er narkomane ute etter de kjemiske virkningene?
Psykiske virkninger av morfin og heroin
Psykiske virkninger av LSD, «sniffing» og annet
kapittel 16hva er alkoholens psykiske effekter?
Alkoholvirkninger i ulike kulturer
Alkoholens magi kan læres
Hemningsløse etter klare regler
Resultatene av blindprøver med alkohol
Alkoholens psykiske virkninger: konklusjoner
kapittel 17rus og kjemi: konklusjoner
Eventyrlige opplevelser i rus og
Det farmakologiske grunnlaget for kjemisk rus
Kjemisk rus: ikke en virkning, men en tolkning
Fra overtro til forskning: avmystifisering av rusmidlene
Hvordan ble rusmidlene rusmidler?
Kjemisk hypotese eller sikre motiver?
Et tabu – fagfolk som abdiserer?
kapittel 18smaker alkoholvarer godt?
Smakspreferanser: medfødt eller innlært?
Er alkoholen viktig for smaken?
Smaker «gode» alkoholvarer bedre enn «dårlige»?
Alkohol, smak og illusjoner
del 4skadevirkningene
kapittel 19«hvor mange alkoholikere og narkomane har vi?»
kapittel 20selvrapporterte problemer i befolkningen
Problemer av alkohol er langt mer omfattende enn av narkotika
Flest problemer er knyttet til akutt rus
Hvor mange nordmenn opplever problemer av egen alkoholbruk?
Hovedproblemet er fylla, ikke alkoholisme
Problemer av vanlig stoffmisbruk
kapittel 21hensynsløs rusatferd
Hva er å drikke «for mye»?
Befolkningsdata om hensynsløs rusatferd
Særlig kvinner og barn rammes uforskyldt
Alkohol og kriminalitet
Narkotika og kriminalitet
kapittel 22helseskader og dødsfall
Helseskader og sykdommer av alkohol
Helsetilstanden blant sprøytemisbrukere
Skader og sykdommer av narkotika
Dødsfall
Samfunnsøkonomiske konsekvenser av rusmiddelbruk
kapittel 23hvor stor er risikoen?
Hvor farlige er farlige stoffer?
Gift eller risikofaktor?
Risikoen for helseskader av alkohol
Alkohol som unntak fra vanlig tenkning og regler
Narkotika og grader av helserisiko
Ulykkesrisikoen ved narkotikabruk
Risiko ved bruk av ulike stoffer
kapittel 24hva er avhengighet?
«Avhengighet» er ikke det folk tror
Fysisk avhengighet: oftest som en influensa
Psykisk avhengighet: en skinnforklaring
Hundre forskjellige avhengigheter?
Men er det en sykdom?
kapittel 25diagnose
Hva er en «alkoholiker» og en «narkoman»?
Diagnoser er helt ulike fenomener
Hvordan er «avhengighet» definert?
Kritikken mot diagnosen «avhengighet»
Diagnostiske spørreskjemaer
Prøver for å påvise høyt alkoholforbruk
Narkotikatester
kapittel 26positive helsevirkninger?
Alkohol – et universelt forebyggende middel?
En lang rekke feilkilder
Hva vet vi så egentlig om alkohol og helse?
Cannabis som medisin
del 5behandling
kapittel 27hvem kommer til behandling – og hvorfor?
De fleste kommer ikke til behandling
«Spontan helbredelse» er utbredt
Hvem kommer så til rusbehandling?
kapittel 28hva skal behandles – hva er problemet?
kapittel 29psykososiale behandlingsmetoder
Forandring er en prosess
Motivasjon og motiverende samtale
Mestringstillit: Klarer jeg å leve et annet liv?
Målsetting: måteholdsbruk eller slutte helt?
Forebygging av tilbakefall
Når suget kommer …
Glipp eller tilbakefall?
Fjerning av myter om rusmidler
Rusens funksjoner: Hva benytter klienten rusen til?
Familiebehandling
12-trinnsbehandling
Terapeutiske samfunn
Hasselapedagogikken
Selvhjelpsgrupper
Trosinnslag i rusbehandling
Ettervern, oppfølging og nettverksbygging
Betaling for rusfrihet
kapittel 30medikamentelle behandlingsmetoder
Behandling av avrusning
Avrusning i narkose
Kan medikamenter fjerne rustrangen?
Avskrekkende behandling
«Motgift»
Buprenorfin (Subutex og Suboxone)
Substitusjonsbehandlingen i Norge
Heroin i behandling
Behandling av akutt forgiftning (overdose)
kapittel 31intervensjon i helsevesenet
kapittel 32kartleggingsverktøy
kapittel 33skadereduksjonstiltak
En kontroversiell politikk
Skadereduksjonstiltak i Norge
Stadig flere skadereduksjonstiltak?
kapittel 34legemiddelavhengighet
De rent legemiddelavhengige atskiller seg fra rusmisbrukere
Gjennomføring av avgiftningen
kapittel 35rop («dobbeltdiagnoser»)
Definisjon og forekomst
Behandling
kapittel 36individuell plan og ansvarsgrupper
kapittel 37behandlingsforskning
«Den medisinske modellen»
«Project Match» og andre store forskningsprosjekter
Sammenfatninger av nyere behandlingsforskning
del 6forebygging
kapittel 38media: venn eller fiende i rusforebygging?
Hvordan oppstår meninger i det moderne samfunn?
Forskning om mediebildet av rus
Narkotika i mediene
Alkohol i mediene
Hvorfor dette mediebildet?
kapittel 39forebygging i tradisjonelle rammer
Mange typer forebygging
Kunnskapsbasert rusopplysning i skolen
Annen forebygging i skolen
Foreldrenes rolle
Lykkelig av forventninger
Andre forebyggende tiltak
kapittel 40hvorfor har tradisjonell forebygging hjulpet så lite?
De skjulte politiske føringer
Tabuer i konvensjonell rusopplysning
kapittel 41grensesprengende forebygging
Bredere fokus og mer forskningsbasert
Realistisk rusopplysning: Selvsagt finnes argumenter både for og imot
Forventningenes betydning
Forskning om endring av forventninger
Praktisk arbeid med forventninger
kapittel 42rusmiddelpolitikk som forebygging
Ruspolitikk – en befolkningsstrategi
Nye bevis for totalforbrukets betydning
Å forstå totalforbrukets betydning
Alkoholpolitikk og narkotikapolitikk
Narkotikapolitikkens resultater
Utviklingen i internasjonal narkotikapolitikk
Hvordan kan alkoholskadene reduseres?
Alkoholikerne og restriksjonene
Grensehandel og annet uregistrert forbruk
Skadeutviklingen er forutsigbar
Utviklingen snur .
etterord: er vi på rett spor – eller på ville veier?
De dypt tragiske null komma to prosent
Skal alle rehabiliteres?
Rusatferdens rolle
Behandlingens begrensninger
Ulike motiver for å bekjempe rus
En mer konsekvent og troverdig ruspolitikk?
Effektiv bekjempelse er mulig
Det utenkelige: Går det an å leve uten rusmidler?
tillegg 1rusmidlene
Amfetamin og metamfetamin
Kokain
Ecstasy
Heroin og andre opiumsstoffer
LSD og andre hallusinogener
Løsemidler («sniffing»)
GHB
Khat
Avhengighetsskapende legemidler
Nye psykoaktive substanser
tillegg 2lover, forskrifter og veiledere
Lovene om alkohol
Lovene om narkotika
Lovene om rusarbeidet i kommunene
Lovene om spesialisthelsetjenester
Andre aktuelle lover og forskrifter
Nasjonale retningslinjer og veiledere
tillegg 3spilleavhengighet og rusavhengighet
– likheter og forskjeller
Likheter og forskjeller i selve tilstandene
Likheter og forskjeller i behandling
«Spillavhengighet»