LOUISA BØRRESEN
ANDREA DAHLUM
JOACHIM THØGERSEN
Kuntilvurdering
Kuntilvurdering
louisabørresen,andreadahlum ogjoachimthøgersen
Kuntilvurdering
rettsøkonomi
eneksamensrettetinnføring
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020 1. utgave, 2020
ISBN 978-82-05-52138-4
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Kuntilvurdering
Figurer: David Keeping
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt
Papir: Amber graphic 90 g
Trykk: Opolgraf, Polen 2020
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Forord
Gratulerer! Enten du er et par dager unna eksamen i rettsøkonomi, eller du vurderer å velge rettsøkonomi som et av dine fag på studiet neste semester, har du vist at du er nysgjerrig på faget bare ved å åpne denne boken. Vi håper at den kan hjelpe deg med forståelsen av rettsøkonomi og bidra til å øke din interesse for faget.
Vi som har skrevet denne boken, syntes at rettsøkonomi var blant de mest spennende fagene på jusstudiet i Oslo. Faget skiller seg fra de tradisjonelle jussfagene fordi det kombinerer juss og økonomi. I rettsøkonomi blir du utfordret til å se på jussen fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Etter flere års studier som i hovedsak dreide seg om å tolke gjeldende rett og forstå alminnelig juridisk metode, syntes vi det var interessant å få en anledning til å analysere de økonomiske virkningene av disse kjente rettsreglene samt å vurdere alternative rettsregler. Rettsøkonomien utfordrer deg til å drøfte rettspolitiske spørsmål og analysere gjeldende rett. Dette skaper en innsikt i lovgivningsarbeidet og i konsekvenser av rettslige avgjørelser og gir en forståelse av rettsutviklingen som kan være verdifull å ta med seg inn i arbeidslivet når man skal anvende jussen.
Kuntilvurdering
Vår erfaring er at mange studenter synes faget er vanskelig, spesielt i begynnelsen. Få jusstudenter har lest en graf siden videregående skole, og enda færre har hatt samfunnsøkonomiske fag. Metodene er derfor ofte nye og uvante å anvende. Samtidig har vi inntrykk av at mange godt kunne tenke seg å ta rettsøkonomi, men at de vegrer seg fordi det virker utfordrende, og i frykt for å få en svak karakter.
Som to tidligere jusstudenter med spesiell interesse for rettsøkonomi kom vi sammen over et ønske om å kunne hjelpe andre studenter og jurister med faget, ved forhåpentligvis å øke forståelsen og skape en mestringsfølelse allerede tidlig i semesteret. Vår oppfatning er at rettsøkonomi ikke trenger å være vanskelig, og at en grunnleggende forståelse av markeder og økonomiske teorier vil være nyttig, enten du ønsker å bli forretningsadvokat, menneskerettighetsforkjemper, jobbe i barnevernet eller i politiet. Vi håper at flere vil studere rettsøkonomi, ikke fordi vi da vil selge flere bøker, men fordi vi tror at man på denne måten blir bedre jurister. Det vil være synd om studenter som synes faget virker interessant, og/eller som ikke har noen økonomisk bakgrunn og derfor vil ha et stort utbytte av å få noe innsikt i økonomiske betraktninger, velger bort rettsøkonomien til fordel for et alternativ de føler seg mer komfortable med. Målet er at denne boken skal bidra til å senke terskelen for å velge faget, slik at flere jusstudenter får en introduksjon til samfunnsøkonomien som vil være nyttig i juristyrket senere.
Boken er ikke ment som en erstatning for hovedlitteraturen i faget, men som et supplement. Dette er en innføringsbok og et verktøy for eksamensrepetisjon. Boken bygger på våre notater fra Rettsøkonomi av Erling Eide og Endre Stavang, forelesninger og kurs ved Universitetet i Oslo, så studenter som følger tilsvarende undervisningsopplegg, vil kjenne igjen en god del elementer. Samtidig har vi prøvd å sette vårt preg på fremstillingen av faget ved å velge en studenttilpasset
tilnærming. Vi har også forsøkt å knytte faget nærmere andre jussfag som studentene kjenner, ved gjennomgående å referere til både lover og dommer samt ved bruk av eksempler. På denne måten håper vi å vise hvordan økonomisk teori kan være praktisk anvendelig på jussen.
Målet har vært en pedagogisk og forenklet fremstilling av pensum, og vi har omstrukturert materialet og laget figurer og hjelpemidler med dette for øye. For å være helt sikre på at fremstillingen av det økonomiske innholdet ikke bare er pedagogisk og enkel å forstå, men også faglig korrekt og av god kvalitet, har vi fått økonom og førsteamanuensis Joachim Thøgersen fra OsloMet med på forfatterlaget.
Joachim har skrevet flere lærebøker innen økonomi. Samarbeidet om boken har bare bidratt til å bekrefte vår oppfatning om at økonomi og juss går godt sammen.
Godt samarbeid har vi også hatt med Gyldendal, først med Anne Birgitte Songe og deretter med Knut André Karlstad, som til slutt navigerte prosjektet i land. En stor takk må også gå til professor Halvor Mehlum ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, først for gode kurs, dernest for å ha tatt seg tid til å lese gjennom manus flere ganger. Endelig vil vi også takke Endre Stavang, som har vært en uvurderlig og positiv støttespiller gjennom hele prosessen.
Kuntilvurdering
Innhold
Kuntilvurdering
4.6.1
4.6.2
4.7
4.7.3 Redusert overskudd på grunn av kostnader for å oppnå ønsket fordeling
4.7.4 Betydningen av transaksjonskostnader for fullkommen konkurranse
kapittel5spillteori
5.1 Innledning
5.2 Fangens dilemma
5.3 Spillteori, normer og lovgivning
5.4 Takeaways
5.5 Tips til kollokvien
kapittel6erstatningsrett
6.1 Innledning
6.2 Skadevolders side (ensidig skademodell)
6.2.1 Grunnmodellen – bare aktsomhetsnivå ..................
6.2.2 Utvidelse av modellen med aktivitetsnivå
6.3 Skadelidtes forhold (tosidig skademodell)
6.3.1 Ikke ansvar for skadevolder
6.3.2 Objektivt ansvar for skadevolder
6.3.3 Objektivt ansvar med fritak for medvirkning
6.3.4 Culpaansvar: Ansvar for unnlatelse av å forebygge når det er samfunnsøkonomisk ønskelig .................
6.3.5 Virkningen av skadeserstatningsloven § 5-1 om skadelidtes medvirkningsplikt
6.4 Test deg selv
kapittel7tingsrett
7.1 Innledning
7.2 Eierformer
7.2.1 Oversikt og definisjon av eierrett
7.2.2 Åpen allmenning .........................................
7.2.3 Privat eiendomsrett
7.2.4 Sameie
7.2.5 Oppsummering eierformer
7.3 Er verv av eierretter
7.3.1 Samfunnsøkonomiske vurderinger av kjøp og hevd
7.3.2 Vurdering av regelen «først i tid, best i rett» .............
7.3.3 Oppsummering erverv av rettigheter
7.4 Eierbeskyttelse
7.5 Ekspropriasjon
7.5.1 Begrunnelser for ekspropriasjon
7.5.2 Michelman-effektivitet som kriterium for regulering og ekspropriasjon
7.5.3 Oppsummering ekspropriasjon
7.6 Test deg selv
8.1 Innledning
8.2 Kontraktsrettens formål
8.2.1 Mål og løsning
8.2.2 Hvordan kan kontraktsretten bidra til Pareto-effektivitet?
8.3 Inngåelse av kontrakter
8.3.1 Avtalevilkår: Leveringssted
8.3.2 Avtalevilkår: Produktsikkerhet
8.3.3 Avtalevilkår: Omlevering vs. retting
8.3.4 Oppsummering avtaleinngåelse og avtalevilkår 200
8.4 Under oppfyllelsesperioden: Utfylling av kontrakter 201
8.4.1 Forhandlinger i forkant eller utfylling i etterkant av avtaleinngåelsen 201
8.4.2 Rasjonelle kontraktshull 202
8.4.3 Konkret utfylling – tolkning 204
8.4.4 Generell utfylling – deklaratorisk bakgrunnsrett 205
8.4.5 Hindre strategisk adferd – tyngende bakgrunnsrett 206
8.4.6 Oppsummering under oppfyllingsperioden og utfylling 210
8.5 Under oppfyllelsesperioden: Eventuelt kontraktsbrudd ....... 211
8.5.1 Plassering av mangelsansvaret 211
8.5.2 Spillteoretisk analyse av prinsippet «avtaler skal holdes» 224
8.5.3 Utvikling av modellen for prinsippet «avtaler skal holdes» med endring i selgers kostnader 227
8.5.4 Erstatning for negativ kontraktsinteresse og partenes innrettelse 231
8.6 Test deg selv 238
kapittel9sivilprosess
9.1 Innledning
9.2 Sivilprosessens mål og samfunnsøkonomiske betydning
9.3 Grunnleggende adferdsmodell
9.3.1 Forklaring av modellen
9.3.2 Eksempel på beregning av forventet nettoverdi 244
9.3.3 Faktorer som påvirker partenes valg
9.4 Grunnleggende adferdsmodell med mulighet for å inngå forlik 249
9.4.1 Forklaring av den utvidede modellen 249
9.4.2 Eksempel på beregning av forventet forliksintervall 251
9.4.3 Faktorer som hindrer forlik, og tiltak som fremmer forlik 253
9.5 Ytterligere utvidelse av grunnmodellen
9.5.1 Forhold som gjør grunnmodellen mer realistisk
9.5.2 Eksempel på utregning ved ulik optimisme
9.5.3 Anke
9.5.4 Voldgift
9.6 Bevisspørsmål
9.7 Test deg selv
10.2 Skatterettens formål og samfunnsøkonomiske betydning
10.3 Effektivitetsvirkninger
10.3.1 Tre typer skatter (og avgifter) ............................
10.3.2 Skattens betydning for modellen for fullkommen konkurranse (vridende skatter) 267
10.3.3 Skattebasens betydning for omfanget av dødvektstapet 271
10.3.4 Unntak fra utgangspunktet om at skatt fører til dødvektstap (markedskorrigerende skatter) 274
10.4 Fordelingsvirkningene 275
10.4.1 Dødvektstapet fordeles ut fra aktørenes elastisitet 275
10.4.2 Byrdefordeling er et politisk spørsmål 277
10.5 Skattepolitikk
10.6 Test deg selv
kapittel11kriminalitet
11.2 Strafferettens formål og samfunnsøkonomiske betydning
11.3 Teori om kriminell adferd
11.4 Markedsmodell for kriminalitet
11.4.1 Modellen for fullkommen konkurranse anvendt på ulovlige markeder
Kuntilvurdering
11.4.2 Faktorer som påvirker kurvene i modellen. Når er det rasjonelt å begå et lovbrudd?
11.4.3 Anvendelse av modellen. Har straff betydning for omfanget av kriminalitet?
11.5 Optimal mengde kriminalitet: Markedet for narkotika