Anne Marie Frøseth
Linda Gröning
Rasmus H. Wandall (red.)
Rettsfølelsen i strafferettssystemet
– perspektiver fra teori og praksis
Rettsfølelsen i strafferettssystemet
– perspektiver fra teori og praksis
Anne Marie Frøseth, Linda Gröning
og Rasmus H. Wandall (red.)
Rettsfølelsen
i strafferettssystemet
– perspektiver fra teori og praksis
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016
ISBN 978-82-05-48952-3
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Layout: have a book
Sats: have a book
Brødtekst: Minion 10,5/14 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Dimograf, Polen 2016
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/juridisk juridisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Om bokens forankring i forskningsprosjektet Strafferettssystemets funksjonalitet:
Boken Rettsfølelsen i strafferettssystemet – perspektiver fra teori og praksis, er et delprodukt i det større forskningsprosjektet Strafferettssystemets funksjonalitet. Prosjektet startet opp ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, etter en stor gave fra Trond Mohn / Bergen Forskningsstiftelse 1. juni 2011. Prosjektet er også finansiert av gaveforsterkningsmidler formidlet gjennom Norges Forskningsråd.
Prosjektets generøse finansiering og antall ansatte forskere fra Norden har gjort det mulig over flere år å konsentrere forskningen rundt grunnleggende analyser av strafferettssystemets normative og faktiske systempremisser. Prosjektet har hatt som særlig ambisjon å legge til rette for kompetansebygging og innovasjon gjennom erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring mellom akademia, også på et tverrfaglig plan, og praksis. Det er i utgangspunktet vanlig å se det slik at særlig lovgiver legger premissene for de «iverksettende» institusjonene i strafferettssystemet. Lovgiver gir straffenormene som domstolen skal dømme etter. Domstolenes arbeid er samtidig tett knyttet sammen med politiets og påtalemyndighetens arbeid i forkant av straffesaken, og de institusjonene som i etterkant realiserer straffen, for eksempel kriminalomsorgen. I tillegg regnes ofte strafferettsvitenskapen som premissleverandør for de ulike institusjonene, ettersom vitenskapen systematiserer
og gjør de ulike normene i strafferetten tilgjengelig for strafferettssystemets aktører og samfunnet.
Institusjonene i strafferettssystemet har sine ulike funksjonsvilkår som normene i alle fall til en viss grad må tilpasses for at systemet skal kunne fungere i henhold til sine overordnede formål om en effektiv og rettssikker kriminalitetsbekjempelse. Funksjonalitet handler blant annet om forutsetninger som må være til stede for at institusjonene ikke skal hemmes i sin virksomhet, sett i lys av de formål den skal ivareta. For å bidra til strafferettssystemets funksjonalitet har prosjektet som ambisjon å integrere den kunnskap og de perspektiver som finnes hos systemets aktører – og å bidra med strafferettsvitenskapelige perspektiver til disse.
Bokprosjektet Rettsfølelsen i strafferettssystemet – perspektiver fra teori og praksis, er et direkte utslag av denne ambisjonen. «Rettsfølelsen» er et av de rettslige og politiske argumenter som benyttes i forbindelse med strafferettssystemet, gjerne som en beskrivelse av befolkningens eller offerets oppfatninger av hvor rimelig strafferettssystemet er i sin virksomhet. Det settes ofte i slike sammenhenger ulike krav til hvordan forskjellige innslag i strafferettssystemet skal utformes og praktiseres. Men det kanskje mest interessante spørsmålet er hvordan rettsfølelsen innvirker på strafferettssystemets funksjonalitet. Hvordan kan og bør strafferettssystemets aktører dogmatisk og praktisk forholde seg til fenomenet rettsfølelse?
Denne boken har kommet til for å gi perspektiver, og kanskje svar, på dette problemet. Dens bidrag kommer fra både praktikere og akademikere. Flere forskere i prosjektet Strafferettssystemets funksjonalitet har medvirket, fra deres ulike ståsteder i forskningen om strafferettssystemet. Boken inneholder også berikende og utdypende perspektiver på spørsmålet fra forskere innen filosofi og teologi. I tillegg kommer flere av bidragene fra personer som har erfaring som aktører i strafferettssystemet, i sentrale funksjoner og roller. Bokbidragene er basert på en workshop med bidragsyterne som fant sted ved Det juridiske fakultet i Bergen den 14. november 2014, hvor formålet var å utveksle perspektiver og kunnskap til det senere bokarbeidet. En rapport fra workshopen har blitt publisert i Tidsskrift for strafferett nr. 2 2015 s. 215 flg.
Vi vil rette en takk til Jan Tore Remøy som har vært vitenskapelig assistent og forskningskoordinator for delprosjektet i dets første fase. Det samme gjelder vitenskapelig assistent Martin Mindestrømmen som har gjort et intensivt arbeid med kildekontroll og sammenstillingen av artiklene i prosjektet. En stor takk går også til vitenskapelig assistent Eirik Wigenstad, som har arbeidet med ferdigstillelsen av boken generelt og kommet med gode innspill til enkelte av artiklene i sluttfasen. Sist, men ikke minst, vil vi rette en stor takk til alle bidragsytere som har samarbeidet om prosjektet på en forbilledlig måte, og til Bergen Forskningsstiftelse og Trond Mohn, som har gjort arbeidet med denne boken mulig.
Bergen 25. november 2015
Anne Marie Frøseth, Linda Gröning og Rasmus H. Wandall
Innholdsoversikt
Innledning: rettsfølelsen i strafferettssystemet
Kapittel 1 Retsfølelse og kriminalpolitik
Jesper Ryberg
Kapittel 2 Trollmannen fra Oz: følelsenes plass i rettsfortellingen
Hans Petter Graver
Kapittel 3 Det «almene» i den almene retsfølelse
15
29
47
– og legitimitet under tiltagende kulturel diversitet 74
Rasmus H. Wandall
Kapittel 4 Rett kjensle – rettskjensle og straffelovgjeving . . 99
Jørn Jacobsen
Kapittel 5 Personvern og rettssikkerhet i rettspolitikken: om følelser og rettsfølelse i lovgivningsprosesser 110 Øystein Blymke
Kapittel 6 Er de norske utilregnelighetsreglene i strid med rettsfølelsen?
Linda Gröning
Kapittel 7 Påtalemyndigheten og rettsfølelsen
Gert Johan Kjelby og Knut Erik Sæther
Kapittel 8 Rettskjensla – elefanten i retten
Per J. Jordal
137
166
Kapittel 9 Rettssaken som overgangsrite – dommeren som seremonimester for mennesker i sorg . . 209
Paul Leer-Salvesen
Kapittel 10 Voldsoffererstatning som kriminalpolitikk forankret i den alminnelige rettsfølelse
Anne Marie Frøseth
Kapittel 11 Rettsfølelsen og straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Marte Habberstad Mo
Kapittel 12 Hensynet til den domfeltes rettsfølelse ved soning av dom på narkotikaprogram med domstolskontroll 288
Ingunn Seim
Biografier av bidragsyterne 311
Innhold
Innledning: rettsfølelsen i strafferettssystemet
Jesper
1.1 Hvad er retsfølelse?
1.2 Retsfølelse og demokrati
1.3
1.5 Retsfølelse og kriminalpolitik
Kildeliste
Kapittel 2 Trollmannen fra Oz: følelsenes plass i rettsfortellingen
Hans Petter Graver
2.1 Tåren i dommerens øyekrok
2.2 Slutninger bortenfor rasjonaliteten
2.3 Sterilisering
2.4 Rettsoppgjøret
2.5 Påtalemyndighetens objektivitet
2.6 Omsorg og sårstell
2.7 Fortellinger 66
2.8 En juss skrellet for følelser?
Kildeliste
rettsfølelsen i strafferettssystemet
Kapittel 3 Det «almene» i den almene retsfølelse – og legitimitet under tiltagende kulturel diversitet . . . . . 74
Rasmus H. Wandall
3.1 Retsfølelsen
3.2 Retsfølelsens legitimerende rolle i strafferetssystemet .
3.3 Det almene i den almene retsfølelse og den kulturelle diversitet
3.4 Strafferetssystemets afstemning med diversiteten i retsfølelsen 89
3.5 Konklusion
Kildeliste
Kapittel 4 Rett kjensle – rettskjensle og straffelovgjeving .
Jørn Jacobsen
4.1 Introduksjon
4.2 Startpunkt: Den demokratiske rettsstaten
4.3 Medvit, fornuft og kjensler
4.4 Har straffelovgjevinga særtrekk i samanhengen?
Kapittel 5 Personvern og rettssikkerhet i rettspolitikken: om følelser og rettsfølelse i lovgivningsprosesser
Øystein Blymke
5.1 Innledning
5.2 Hva dreier rettsfølelsen seg om?
5.3 Om verdiladet argumentasjon i en rettspolitisk kontekst 113
5.4 Eksempler: Om rettsfølelsen, rettssikkerheten og personvernet i lovgivningsprosesser
Kildeliste
Kapittel 6 Er de norske utilregnelighetsreglene i strid med rettsfølelsen?
Linda Gröning
6.1 Om temaet: «rettsfølelsens betydning for utilregnelighetsreglene»
6.2 Utilregnelighet og rettsfølelsen: utgangspunkter 142
6.3 Hva er problemet med utilregnelighetsreglene? Et rettsfølelsesperspektiv
6.4 Psykosevilkåret som det mest problematiske? 148
6.5 Rettsfølelse som strafferettssystemets folkelige korrektiv 160
Kildeliste .
Annet 165
Kapittel 7 Påtalemyndigheten og rettsfølelsen 166
Gert Johan Kjelby og Knut Erik Sæther
7.1 Innledning .
7.2 Påtalemyndigheten og den allmenne rettsfølelse – noen utgangspunkter
7.3 Den allmenne rettsfølelse uttrykt i forarbeider, lov og praksis
7.4 Rettsfølelsen i påtalemyndigheten .
7.5 Rettsfølelseskollisjoner og rettsfølelsesbalansering i påtalejuristenes hverdag
7.6 Avslutning
Kildeliste
Kapittel 8 Rettskjensla – elefanten i retten
Per J. Jordal
166
169
173
187
8.1 Rettskjensla som vilkår i lova 188
8.2 X-faktoren
8.3 Rettskjensla – ein veksande elefant?
Kildeliste
208
Kapittel 9 Rettssaken som overgangsrite – dommeren som seremonimester for mennesker i sorg . . . 209
Paul Leer-Salvesen
9.1 Preludium
9.2 Gravferden og rettssaken
9.3 Faktum, sannhet og sorg 213
9.4 Sannhet
9.5 Minneord i Oslo tingrett
9.6 Forskjellige typer dommere
9.7 Fornuft og følelser i retten 222
9.8 Ingen datamaskin
9.9 Rettslig relevant og menneskelig relevant
Kildeliste 229
Kapittel 10 Voldsoffererstatning som kriminalpolitikk forankret i den alminnelige rettsfølelse .
Anne Marie Frøseth
10.1 Voldsoffererstatningsordningens politiske fundament 231
10.2 Offervern som politisk program forankret i den alminnelige rettsfølelse 236
10.3 Alminnelig rettsfølelse som verktøy for kriminal- og sosialpolitikk
10.4 Politisering av den materielle retten med støtte i opinionsargumentet
10.5 Spenningen mellom «den allmenne rettsfølelse» og grunnleggende prinsipper i strafferettssystemet .
10.6 Rettsfølelse uttrykt med demokratisk legitimitet
10.7 Avslutning
Kapittel 11 Rettsfølelsen og straffegjennomføring med
kontroll
Marte Habberstad Mo
Innledning
11.2 Hva sier rettskildene om den allmenne rettsfølelsen?
11.3 Rettsfølelsen som argument for straffegjennomføring med elektronisk kontroll 271
11.4 Avsluttende bemerkninger: Er rettsfølelsen overflødig som selvstendig argument?
Kapittel 12 Hensynet til den domfeltes rettsfølelse ved soning av dom på narkotikaprogram med domstolskontroll
Ingunn Seim
Innledning
12.2 Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) som straffereaksjon
12.3 Et rettsfølelsesperspektiv på ND
Kildeliste