Bengt Karlsson Marit Borg
RECOVERY
Tradisjoner, fornyelser
og praksiser
bengt karlsson og marit borg recovery
tradisjoner, fornyelser og praksiser
2. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2023
1. utgave, 2017
2. utgave, 1. opplag 2023
ISBN 978-82-05-59641-2
Omslagsdesign: Christine Munch, Munch Design Layout: Bøk Oslo AS
Sats: have a book
Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt.
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Mediehuset Andvord AS, Norge 2023
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Utgivelsen har fått støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
I 2017 gav vi ut boken Recovery – Tradisjoner, fornyelser og praksiser. Siden da har det vært en rivende utvikling i forståelser, fornyelser og praksiser knyttet til Recovery og i Recoveryorienterte tjenester innenfor psykisk helse og rus i Norge – ikke bare i tjenestene. Mange bruker- og pårørendeorganisasjoner og deres tilbud til medlemmer omtales som eller er inspirert av Recovery. På denne bakgrunnen har vi endret, revidert og oppdatert bokens innhold basert i norske eksempler, fagperspektiver og praksiser. I tillegg har vi inkludert meget viktige innspill og perspektiver gitt av FN og WHO om hva som skal legges til grunn i alt arbeid med psykisk helse og rus – nemlig menneskerettigheter.
Menneskerettighetsperspektivet innebærer at Recovery og Recoveryorienterte praksiser skal ha et grunnleggende søkelys på menneskers levevilkår, sosiale forskjeller, stigmatisering, inklusjon og medborgerskap. I denne reviderte utgaven betoner vi i sterkere grad hva sosiale forskjeller betyr for menneskers psykiske helse- og rusvansker og dermed også Recovery. Vi håper at eksemplene vi løfter frem, kan inspirere deg som leser og dine kollegaer til å sette søkelys på hvordan dere kan utvikle Recoveryorienterte praksiser basert på menneskerettigheter. Det er et stort ord – menneskerettigheter. Samtidig er det veldig konkret. Tenk på hvordan vi bruker språket vårt. Vi kan si at Per ER rusmisbruker og/eller psykisk syk eller en tikkende bombe. Det kan vi endre til at Per har det tøft og sliter med sine psykiske vansker.
Det å arbeide med menneskerettigheter i Recovery handler også om politiske rammer og hvordan tjenester og praksiser utvikles og organiseres for mennesker som ønsker hjelp. Mange offentlige føringer og faglige veiledere beskriver hvor viktig Recoveryperspektivet er, og at alle tjenester nå skal være Recoveryorienterte (Karlsson et al., 2022). Slike føringer kan bestemmes uten at ansatte og borgere
erfarer at de har de nødvendige rammene og handlingsrommene for å kunne arbeide med Recovery og være Recoveryorienterte. Samtidig er vi kritiske til hvorvidt det er mulig å standardisere Recoveryorienterte praksiser og tjenester. For oss er Recovery både vårt individuelle og personlige arbeid og det sosiale og rettighetsbaserte arbeidet som støttes av fagpersoner og samfunnet rundt oss. Recovery kan ikke implementeres fordi det like mye handler om endringer av holdninger, verdier og det maktaspektet som finnes i tjenestene og i samfunnet generelt. Vi bruker begrepet Recoverydannelse for å vise at det handler om større endringer og utvikling av helse-, sosial- og velferdstjenestene.
Recoverybevegelsen har sine røtter i menneskerettighets- og brukerbevegelsene i USA og andre land fra begynnelsen av 1960-tallet. Når menneskerettigheter, både da og nå, knyttes til personer som erfarer utfordringer med psykisk helse og rusbruk, er det all grunn til å minne om viktigheten av historisk kunnskap. Historien, både i fortid og nåtid, har vært fylt av stigmatisering, diskriminering og overgrep. I boken belyses ulike faktorer og kulturer som fremdeles inneholder elementer av dette. Vi er kritiske, og vi er utålmodige. Vi ønsker endringer – nå. Boken kan leses som mer argumenterende enn undrende. Vi viser til ulike eksempler på gode praksiser og tjenester som er tilpasset både borgere, fagpersoner og lokale forhold. Recovery innebærer å legge til grunn erfaringsbaserte kunnskaper fra borgere og fagpersoner om hva som kan være hjelpsom hjelp, og la dette prege alle tjenester i planlegging, utforming og daglig samarbeid. Dette kan oppnås gjennom et tett samarbeid med borgere med egne erfaringer med rus- og psykiske helseutfordringer, erfaringsmedarbeidere, pårørende og fagpersoner.
Til sist: Når vi skiller mellom recovery med liten r og Recovery med stor R, gjøres det for å få frem et avgjørende budskap. Vi håper det kan engasjere deg som leser. God lesning.
Bengt Karlsson og Marit Borg
Drammen, august 2023