Veileder til foreldre og andre hjelpere
Hva er psykologisk førstehjelp?
Dette førstehjelpsskrinet kan være til hjelp for alle barn og unge. Det er lurt å lære seg å bli god til å takle vanskelige situasjoner og ubehagelige følelser tidlig i livet. Barn trenger hjelp av voksne rundt seg til følelseshåndtering. Foreldre er vanligvis barnas viktigste hjelpere og lærere. Det man klarer sammen med sine foreldre eller andre voksne, er etter hvert naturlig å tenke at man skal kunne greie helt selv eller sammen med venner.
Skrinene lærer barn og unge grunnprinsippene i kognitiv terapi. Det vil si at man lærer en metode som man kan bruke i situasjoner som er følelsesmessig vanskelige. Hovedprinsippet er at man kan få det bedre i livet ved å ta styring over tankene sine og få kontroll over hva man gjør når følelsene er sterke.
Innholdet i dette førstehjelpsskrinet
Skrinene inneholder dette heftet, to figurer og en blokk «hjelpehender» for utfylling.
Heftet. Heftet forteller at vi kan påvirke hvordan vi har det, gjennom det vi tenker og gjør. Følelser navngis. De kjennes i kroppen. De vises, og vi forstår hverandre gjennom følelsene. Å vite hva man føler, og hvor sterkt, er utgangspunktet for god følelseshåndtering. Følelsene blir påvirket av det vi tenker. Begrepene Grønntanker og Rødtanker brukes i førstehjelpsskrinene for å hjelpe oss til å skille mellom tanker som er til glede og nytte, og tanker som skaper trøbbel. Grønntanker er tanker som gjør
oss mer trygge og glade, og som hjelper oss til å gjøre lure ting. Rødtanker er tanker som gjør oss mer sinte, lei oss eller redde enn vi hadde trengt å være, og som ødelegger for oss i situasjonen. Heftet oppfordrer også barn og unge til aktivt å velge ting å gjøre som gir mer glede, mestring og trygghet.
Barna og ungdommene blir oppfordret til å tenke gjennom hvem de har rundt seg som kan være til hjelp. Dette fordi vi vet at mennesker er «flokkdyr», og enda mer enn ellers er det slik at vi trenger noen rundt oss når følelsene er sterke.
Videre inneholder heftene en rekke eksempler fra dagligdagse situasjoner der «hjelpehånden» er benyttet og gir oversikt over det hele. Situasjonene som er beskrevet, er typiske normalsituasjoner som mange barn og unge opplever som vanskelige. Å kjenne igjen problemstillinger, og oppdage at andre også kan synes denne situasjonen er vanskelig, vil for mange føles godt og gjøre at det blir lettere å snakke om det man selv syns er litt vanskelig.
Hjelpehender. Et sett hjelpehender som ikke er utfylt, ligger også i førstehjelpsskrinene (og flere kan lastes ned og skrives ut på www.gyldendal.no/psykologiskførstehjelp). Hjelpehånden er et ark med tegning av en hånd, med overskrifter som viser hvilke kategorier det er lurt å skille mellom: Hva skjer? (tommelfinger), Følelse (pekefinger), Rødtanke (langfinger), Grønntanke (ringfinger), Hva kan jeg gjøre? (lillefinger) og Hvem kan hjelpe meg? (håndflate). Hånden er et hjelpemiddel til å gjøre en ryddejobb når tanker og følelser blir vanskelige og uoversiktlige.
Å fylle ut hjelpehånden gjør at en får bedre oversikt over situasjonen.
Figurene Rød og Grønn. Skrinene inneholder
figurene Grønn og Rød. Figurene kan brukes på mange måter, her er ikke noe rett eller feil! Rød og
Grønn er med for å hjelpe dere til å være aktive og gjerne bruke humor eller lek når dere setter ord på Rødtanker og finner eller øver på Grønntanker. Ved å stille opp og bruke Rød og Grønn aktivt mens man snakker, kan det bli lettere å lære skillet mellom Rødtanker og Grønntanker. Og bruk av Rød og
Grønn kan også gjøre det tydeligere for barn – ja, også for ungdom og voksne – at tankene påvirker oss. Rød og Grønn kan gjøre det lettere å forholde seg til tanker som noe utenfor oss selv, noe vi kan ha så mange av, noe vi kan ha et ledig forhold til. Rød og Grønn kan hjelpe oss til å gi makt og plass til de tankene som er de beste for oss.
Noen har glede og nytte av å bruke Rød og Grønn som påminnere. Noen barn har tatt Grønn med seg i skolesekken, noen setter Rød og Grønn på nattbordet eller på kjøleskapet.
Hvordan bruke førstehjelpsskrinet?
Å lære krever tid, motivasjon og øvelse. Det å begynne med å bruke hjelpehånden for å sortere i et problem er en ny måte å tenke på. Når følelser er sterke, har vi liten evne til å lære noe nytt. Da er vi primitive, handler på automatikk og tankekraften er redusert. Derfor er det lurt å bli kjent med førstehjelpsskrinet og å øve på å bruke hjelpehånden når man er i godt humør og positivt innstilt. Vis fram og snakk om skrinet med barnet eller ungdommen, og prøv å skape en atmosfære der dere er sammen om noe spennende.
Når dere skal fylle ut hjelpehånden de første gangene, er det best å ta utgangspunkt i episoder som har vært eller som snart kommer, og som vekker litt følelser. Det er ofte mindre nyttig å være helt generell eller å snakke om noe som ikke i det hele tatt vekker følelser, hvis målet er å lære å tenke annerledes og å håndtere følelser bedre. De fleste trenger å øve mange ganger for å skille mellom hva som skjer, hva man føler og hva man tenker. Men med øvelse går det etter hvert! Å lære å skille mellom situasjon, følelser og tanker er nyttige basisferdigheter slik at man etter hvert kan bli god på å se hva man kan gjøre noe med, og hva man bare får akseptere uansett hvordan det er.
Øv for deg selv først! Uansett hvor voksen og velutdannet du er, vil du av og til reagere uhensiktsmessig. Følelser kommer i veien og kan bidra til at vi tenker og handler mindre lurt enn vi ellers ville ha gjort. Iblant kan våre egne følelser gjøre det vanskelig for oss å se hva barnet trenger. Dette er helt normalt. En «ryddeøkt» der en lager seg oversikt over sin egen situasjon, kan i slike tilfeller være en god idé. Og av og til vil dette være nok – problemet ligger slett ikke alltid i måten barnet tenker og handler på. Iblant ligger hele problemet og løsningen hos oss som foreldre eller hjelpere.
Å skille mellom hva som er situasjonen, hva som er følelser, hva som er tanker og hva man kan gjøre, er krevende for de fleste voksne de første gangene man gjør det. Vi er ikke vant til å dele opp slik. Men det er nyttig å kunne. Om du blir god til å fylle ut hjelpehender for deg selv, blir du bedre til å hjelpe barnet ditt eller barna du hjelper med dette. Øv på deg selv før du hjelper barnet til å fylle ut hjelpehender. Å hjelpe barn med noe man ikke får til selv, er vanskelig.
Faren til Karsten i barneheftet fylte for eksempel ut hjelpehånden, slik det går frem i eksempelet under. Etter at han hadde gjort det, ble det mulig for ham å gi Karsten god støtte til å øve på å være hjemme alene.
Generelle råd
Bruk skrinet i ulike sammenhenger! Det man lærer og opplever på en trygg og hyggelig måte med foreldrene sine, vil bli husket og oftest brukt helt uten at man husker hvordan man lærte det. Det går etter hvert automatikk i det. Hjemmelært er vanligvis veldig godt lært.
Dette går aldri!
Karsten skal være alene hjemme mens far er på butikken
Han evner ikke dette ennå.
- Moren til Karsten - En kompis som har barn
Han trenger å øve på å være alene hjemme nå, det er ikke rart han er litt redd de første gangene, og dette vokser han på!
Med rødt: Tar K med på butikken, litt småkommentarer om at han jo er en riktig pyse, slik er det med menn i vår familie, vi er noen pyser alle sammen.
Med grønt: Oppmuntrer og viser K tillit ved å si «dette går bra, jeg er tilbake om 30 minutter», smiler vennlig, men bestemt.
Hjelpehånden Karstens far fylte ut da han skulle på butikken.
For mange barn og unge kan det imidlertid være minst like lett og gøy å lære hjelpehånden av en helsesøster, lærer, trener eller en annen voksen. Barn er vant til å lære av voksne, også av voksne de ikke kjenner så godt. For at barnet eller ungdommen skal tørre å snakke om sine egne vansker, trengs imidlertid tillit. Den voksnes evne og anledning til å skape tillit gjennom å gi tid, vise positiv oppmerksomhet og bidra konstruktivt, vil være avgjørende for om man får til et godt læringsklima. Å lære sammen med andre barn og unge kan være en fin anledning til å lære om følelseshåndtering på en morsom måte. Barn og unge er ofte kjempegode til å hjelpe hverandre og å komme med gode innspill til hverandres hjelpehender.
Noen ungdommer kan etter å ha lest heftet og øvd litt selv, ha fått nok innspill og lært nok til å fortsette å bruke hjelpehånden selv når de trenger den. De fleste trenger imidlertid mer hjelp – både til å forstå hjelpehånden, og spesielt til å komme
Redd
på Grønntanker, la Rødtankene få mindre makt, og å klare å handle i tråd med Grønntankene. Når følelsene er sterke, trenger vi som oftest støtte for å komme oss videre, slik er det med mennesker. Å spørre ungdom om hvem hun eller han selv tenker vil kunne være til best hjelp for å lære hjelpehånden og bruke denne i situasjoner som er vanskelige, kan jo gi både gode og av og til uventede svar!
Her er noen konkrete tips til voksne som skal bruke skrinet sammen med barn:
• Tilpass formen til barnet. Som voksen har du forutsetninger for å kunne tilpasse deg til barnet. Barnet kan bare tilpasse seg ut fra sin kompetanse, og som barn er det mye man ikke forstår, mange ord man ikke kan, mange erfaringer man ikke har. Barn som opplever at de ikke får noe til, vil som oftest trekke seg tilbake.
• Vær konkret! Bruk Rød og Grønn når dere snakker om tanker!
• Lek! Jo yngre barnet ditt er, desto viktigere er det at det skjer gjennom lek. Barn søker det som er passelig utfordrende og morsomt.
• Skriv! Det å skrive ned situasjoner, følelser, tanker, hva man kan gjøre og støttelag på hjelpehånden, er jo annerledes enn det dere vanligvis gjør sammen. Selvsagt er det ikke helt nødvendig å skrive alt ned. Men ofte skaper det å skrive ned ting litt avstand, og passelig avstand er fint og trygt. Og det kan hjelpe barnet med bearbeidingen. Det å skrive ned noe kan også gi signaler om at dette er viktig. Og det kan bli lettere å huske, for det som er nedskrevet, kan tas frem igjen. Du kan la barnet skrive, eller du kan skrive for barnet. Dersom barnet ditt har
alvorlige lese- og skrivevansker eller ennå ikke er god til å skrive på grunn av alderen, er det lurest at du skriver.
Ikke perfekte, men gode nok! Perfekte foreldre, eller perfekte hjelpere, finnes ikke. De fleste av oss er langt fra perfekte. Vi sier og gjør ukloke ting rett som det er. Og så er vi absolutt gode nok likevel. Om vi tar oss selv i å reagere uhensiktsmessig, vil det være viktig å møte også oss selv med forståelse og aksept. Omsorgsfulle grønntanker er noe både barn og voksne trenger, spesielt når man opplever noe vanskelig. Gjennom dine holdninger til deg selv lærer barnet hvordan man kan behandle seg selv. At du steller godt med deg selv er derfor på sikt også til barnets beste.
Når trenger vi mer hjelp enn dette skrinet?
Førstehjelp er ikke alltid nok. Uansett hvor flink man er med pyrisept og plaster, må man likevel til legen en gang iblant. At voksne eller barn utvikler psykisk sykdom er like lite selvforskyldt som annen sykdom – og det kan gjøres noe med. Om du kommer i tvil om du selv greier å være til god hjelp for barnet, bør du ta kontakt med andre du stoler på for å få hjelp til å vurdere situasjonen. Å bli litt tryggere på at du er god for barnet, er av og til akkurat det som skal til for at barnet skal vokse seg litt større, bli litt mer modig, trygg og glad. Barn trenger trygge, snille, sterke og kloke voksne som kan hjelpe til når verden blir for vanskelig. Slik lærer barn stadig å klare mer selv.
Lykke til! Og lykke til med å hjelpe barna!
Besøk nettsidene for Psykologisk førstehjelp her: www.gyldendal.no/psykologisk-førstehjelp
