Skip to main content

Psykologi

Page 1


PSYKOLOGI

En introduksjon

Psykologi: En introduksjon

Psykologi: En introduksjon

2. utgave

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 2. utgave, 1. opplag 2011

ISBN 978-82-05-40529-5

Omslagsbilde: © Bård Løken / NN / Samfoto

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Layout og sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10/13 pkt

Papir: 90 g One Matt

Trykk: Dimograf, Polen 2011

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Portrettene er hentet fra:

Side 21: W. Wundt: Atkinson, R.L., Atkinson, R.C., Smith, E.A., Bem, D.J. & Nolen-Hoeksma, S. (1996). Hilgard’s Introduction to psychology (12. utgave). Orlando: Harcourt.

Side 22: C. Darwin: Gyldendal Norsk Forlags billedarkiv.

Side 22: W. James: Atkinson, R.L., Atkinson, R.C., Smith, E.A., Bem, D.J. & Nolen-Hoeksma, S. (1996). Hilgard’s Introduction to psychology (12. utgave). Orlando: Harcourt.

Side 23: J.B. Watson: Murchison (1926). (red.) Psychologies of 1925, Worchester, Mass: Clark University.

Side 24: M. Wertheimer: Psychological Review 51, Mai, 1944.

Side 24: S. Freud: Gyldendal Norsk Forlags billedarkiv.

Side 25: A. Maslow: Schultz, D.P., Schultz, S.E. (1996). A history of modern psychology, Orlando: Harcourt.

Side 26: H. Schjelderup: Gyldendal Norsk Forlags billedarkiv.

Side 90: E.C. Tolman: Murchison, C.A. (1952). A history of psychology in autobiography, Vol. IV, Worchester, Mass: Clark University Press.

Side 91: W. Köhler: Garrett, H.E. (1939). Great experiments in psychology, New York: The Century Co.

Side 94: I.P. Pavlov: Pavlov, I.P. (1957). Experimental psychology and other essays. New York: Philosophical Library.

Side 95: E.L. Thorndike: Joncion, G. (1968). The sane positivist: A biography of Edward L. Thorndike. Middletown, Conn: Wesleyan University Press.

Side 95: B.F. Skinner: Hergenhahn, B.R. (1982). An introduction to theories of learning. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall.

Side 103: A. Bandura: Hergenhahn, B.R. (1982). An introduction to theories of learning. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall.

Forord

Denne boken er en oppdatert utgave av Psykologi: En introduksjon (først utgitt 1997). Boken dekker alle de viktigste områdene innenfor psykologien, fra psykologiens historie og forskningsmetoder til læringspsykologi, personlighetspsykologi, sosialpsykologi og klinisk psykologi. I revisjonsarbeidet har vi oppdatert fremstillingen, slik at den reflekterer det som i dag betraktes som etablert kunnskap innenfor de ulike tematiske områdene i psykologien.

Denne utgaven av boken viderefører de sentrale ideene som lå til grunn for første utgave:

• Ny kunnskap i historisk perspektiv : Det er ofte nyttig å vite hvem som startet forskning på et tema, og hvorfor. Hvilken betydning har denne forskningen hatt for senere utvikling av området? Vårt mål er å skape balanse mellom ny og mer etablert kunnskap.

• Empirisk kunnskap i en teoretisk ramme: En fremstilling av moderne psykologi må først og fremst formidle hva vi i dag har av pålitelig kunnskap innenfor de tematiske områdene i psykologien. Uten et pålitelig forskningsmessig grunnlag står et fag på vaklende ben. Men data uten teori blir ofte uinteressant. Det er først når vi kan fortolke data i en teoretisk ramme at funnet får mening. Boken vektlegger derfor den teoretiske rammen for forskningsfunn.

Denne andre utgaven er modernisert i sin utforming. Boken har nå også begrepsdefinisjoner integrert i teksten. Vi tror disse vil være til hjelp i lesningen. Samtidig indikerer disse begrepene hva

som anses som viktig vokabular innenfor hvert kapittel.

Den viktigste endringen i den nye utgaven er likevel at denne utgaven suppleres med en annen bok, Psykologi i praksis. Dette gjenspeiler det faktum at psykologifaget er noe mer enn de tematiske disiplinene. Mens Psykologi: En introduksjon er en tradisjonell innføringsbok ordnet etter tematiske forskningsområder, gir Psykologi i praksis en fremstilling av en rekke temaer vi gjenkjenner fra vår hverdag, og som har stor allmennmenneskelig og samfunnsmessig interesse. Eksempler er temaer som stress og helse, søvn og søvnproblemer, humor, smerte, overvekt, sosial kompetanse og atferdsvansker, spiseforstyrrelser, skolevegring, depresjon og psykoser. Til sammen inngår det 43 enkeltkapitler om slike temaer i Psykologi i praksis. Alle kapitlene er skrevet av ledende forskere på de respektive tematiske områdene.

Psykologi: En introduksjon kan leses som en selvstendig bok, men sammen med Psykologi i praksis viser vi hvordan grunnleggende psykologisk kunnskap kan knyttes til anvendelse av psykologi, og dermed hvordan psykologisk kunnskap er interessant og praktisk nyttig. I Psykologi: En introduksjon er slike sammenhenger til temaer i Psykologi i praksis indikert med kapittelnavnet i grønt (eks. Positiv psykologi) sammen med et ikon i margen.

Til denne boken finnes det en nettside. Her vil du finne mye informasjon om psykologi og stoff nyttet til disse bøkene. Adressen er: www.psyk.net

Tromsø, desember 2010

Frode Svartdal !

Psykologi: En introduksjon

Kap. 1 Hva er psykologi

Kap. 2. Forskningsmetoder

Kap. 3. Det biologiske grunnlaget for bevissthet og atferd

Kap. 4 Persepsjon

Kap. 5 Bevissthet

Kap. 6 Læringspsykologi

Kap. 7 Hukommelse og glemsel

Kap. 8 Tenkning

Kap. 9 Motivasjon og emosjoner

Kap. 10 Utvikling: De tidlige årene

Kap. 11 Personlighet

Kap. 12 Individuelle forskjeller i evner og personlighet

Kap. 13 Sosialpsykologi

Kap. 14 Psykisk lidelse og psykisk helse

Kap. 15 Psykiske lidelser: Teori og terapi

Tankekartet illustrerer hvordan et kapittel i

Psykologi: En introduksjon kan ses i sammenheng med flere kapitler i Psykologi i praksis.

Psykologi i praksis

Positiv psykologi

Stress og helse

Kontroll, stress og helse

Resiliens

Placeboeffekten

Helseinformasjon og helsekommunikasjon

Søvn og søvnproblemer

Overvekt

Seksualvaner og seksuell helse

Humor

Lykke

Arv og miljø

Evolusjonspsykologi

Kultur og oppdragelse i norske og samiske familier

Skolevegring

Sosial kompetanse og atferdsvansker

Identitetsutvikling

Utvikling hos ungdom og voksne

Eldrepsykologi

Psykisk utviklingshemning og rehabilitering

Språkvansker

Spillavhengighet

Angstlidelser og fobier

Depresjon

Personlighetsforstyrrelser

Spiseforstyrrelser

Selvskading og selvmord

Psykoser

Common sense og vitenskapelig kunnskap

Ekstern validitet

Reliabilitet

Utvikling av psykologiske tester

Faktoranalyse

Beslutninger under usikkerhet

Kontrafaktisk tenkning

Vitnepsykologi

Holdningsendring

Forebygging av psykiske lidelser

Redusere konflikter mellom grupper

ART

Systemintervensjoner

Psykologi - hva kan den brukes til?

Innhold

Kapittel 1

Hva er psykologi?

Emner, problemstillinger og historiske røtter

Psykologiske temaer .

Typer av atferd

Mentale prosesser .

Psykologiske forklaringer

.15

.15

.16

.16

.16

Psykologi som fagfelt og forskningsområde . .18

Hvem driver med psykologi?

.19

Trekk av psykologiens historiske utvikling . . . .20

Psykologien ca. 1860–1910

Psykologien ca. 1910–1960

Psykologien etter 1960

Psykologien i Norge

Oppsummering

Kapittel 2

Psykologiens forskningsmetoder

.21

.22

.24

.26

.27

.29

Hva kjennetegner en vitenskapelig tilnærming? 29

Kvalitativ og kvantitativ tilnærming

Grunnforskning og anvendt forskning

Siktemål med forskning

Beskrivelse

Prediksjon

Forklaring

Kontroll

Strategier for å gjennomføre forskning:

Forskningsdesign

Beskrivende design

Kasus-studier

.30

.31

.31

.31

.32

.32

.32

.32

Surveyundersøkelser

Psykologiske tester

Korrelasjonelle designer

Longitudinelle og kryss-seksjonelle designer . . .37

Årsak–virkning: Kausalitet

Kapittel 3

Det biologiske grunnlaget for psykologien . .43

Grunnleggende prinsipper og begreper i biologisk psykologi

Nevroanatomi og nevrofysiologi: Nervesystemets oppbygning og funksjon

Evolusjonsbiologi

Arv og miljø

Det biologiske grunnlaget for psykologiske funksjoner

Klassisk betinging

Læring av fryktreaksjoner

Språk

Lokalisering av funksjoner i hjernen

Smerte: biologi og psykologi

Hormonenes betydning for atferd

Oppsummering

Kapittel 4

.44

.44

.48

.49

.51

.51

.52

.54

.55

.55

.56

.58

Persepsjon: Hvordan vi oppfatter omgivelsene 59

Persepsjon er avhengig av sansning

Psykofysikk

Subliminal persepsjon

.59

.61

.62

Persepsjon er avhengig av våre indre «skjemaer»

Persepsjon er en aktiv prosess

Persepsjon er selektiv

Persepsjon er organisert

Persepsjon er objektrettet

Persepsjon er en konstruktiv prosess

Persepsjon er realistisk

Oppsummering

Kapittel 5

Bevissthet og bevissthetstilstander

63

64

66

67

68

70

73

Hva vil det si at noe er bevisst? Og ubevisst? . . 74

Automatisering – handling på «autopilot»

«Mindlessness»

Ubevisst påvirkning vs. ubevisste prosesser

Fortolkning av emosjonelle tilstander

Søvn og drøm

76

77

79 Søvnbehov og søvnmønstre

Splittet bevissthet og multiple personligheter 85 Psykoaktive medikamenter

Kapittel 6

Læringspsykologi

Hva er læring?

Endring i atferd vs. endring i atferdspotensial

Endringer i atferd som ikke er læring

Tilnærminger til studiet av læring

Begrepsapparat

Stimulus og respons

Atferdsbegrepet

Ulike former for læring

1. Habituering og sensitivisering

2. Klassisk betinging

3. Operant/instrumentell betinging

4. Komplekse læringsformer

Klassisk betinging

Hva læres i klassisk betinging?

89

90

90

91

91

91

92

93

93

93

94

96

96

96

Faktorer av betydning for klassisk betinging . . 98

Operant betinging

Operant betinging av menneskelig atferd

Ekstinksjon og PREE

99

100

fortolkninger av læring

anvendelse av læringsprinsipper

Situasjonen er uoversiktlig

Situasjonen er villedende

Situasjonen avviker fra hva vi forventer

Hvor gode er våre bedømmelser?

Hva påvirkes bedømmelsene av?

Kapittel 9 Motivasjon og emosjoner

Tilnærminger til forståelse av motivasjon

Moderne «instinktteori»

Drivteori .

Biologisk regulering av motivasjon

Opponentprosessteorien

Incentivteori

Selvaktualisering: Humanistisk inspirert motivasjonsteori

Prestasjonsmotivasjon

Aktiveringsteori

Attribusjonsteori

Konklusjoner

Motiver i konflikt og konkurranse

Emosjoner

Fysiologisk basis for emosjoner

Kognisjon og emosjon

.135

.136

.137

.138

.138

.139

.140

.141

.142

.142

.143

.144

.145

Hvilke dimensjoner har emosjonelle opplevelser? 146

Emosjonelle uttrykk

Oppsummering

Kapittel 10

Utvikling: De første leveårene

Årsaker til utvikling

Atferdstilstand og temperament hos spedbarn

Adaptasjon, sosialisering og kulturalisering .

.146

.148

.149

.149

.152

.152

Fra reflekser til viljestyring og sosial kontroll .155

Reflekser og spontan atferd

Bortfall av reflekser

Bortfall av spontan atferd

Reflekser og sosial utvikling

Barns tilknytning til omsorgsgiveren

Historikk

Hva er tilknytning?

Tilknytning og sosiale relasjoner

Utvikling av tilknytning

Individuelle forskjeller

Separasjon fra omsorgsgiveren

Tilknytning i praksis

Kognitiv utvkling

Utvikling av kommunikasjon og språk

Kommunikasjon med og uten språk

Forutsetninger for språkutvikling

Kapittel 11

Tilnærminger til forståelse av personligheten . .

Personlighetstyper

Personlighetstrekk

Hvilke trekk?

Stabilitet og generalitet

Arv og miljø

Sosial læringsteori

Psykodynamisk personlighetsteori

Psykisk determinisme

Ubevisste prosesser

Konflikt

.167

.174

Driftenes forvandlinger og energiens konstans . .175

Angst og forsvar

Personlighetsinstanser

Nyere psykodynamiske teorier

.175

.175

.176

Selvbildet og kognitive personlighetsteorier . .176

Den kulturelle dimensjon: Individualisme vs. kollektivisme

Oppsummering

Kapittel 12

.155

.155

.156

.156

.157

.157

.157

.158

.158

.159

.159

.160

.161

.163

.163

.164

Sosiale samspill og kommunikasjonsutvikling . .164

Individuell variasjon

.178

.179

Individuelle forskjeller i evner og personlighet 181

Hvilken betydning har individuelle forskjeller? 181

Måling av individuelle forskjeller

Reliabilitet

Validitet

Normering

Tolkning av testskårer

Hva er intelligens?

Den psykometriske tilnærmingen

Psykometriske teorier

Kognitiv psykologi

Andre modeller for intelligens

Intelligenstester

Stanford-Binet-testen

Wechsler-testene

Kontroversielle sider ved evnetesting

Biologi og arv/miljø

.165

.182

.182

.182

.183

.183

.184

.184

.185

.185

.186

.186

.186

.187

.187

.187

Forskjeller i intelligens mellom ulike grupper . . .190

Kjønnsforskjeller i intelligens

Personlighet

Cattells trekkteori

Eysencks trekkteori

Femfaktormodellen (The Big Five)

Måling av personlighet

.190

.190

.191

.191

.192

.192

Personlighetsinventorier

Projektive tester

Temperament og personlighet

Hva brukes tester til?

Oppsummering

Kapittel 13

Sosialpsykologi

Hvilke temaer omfatter sosialpsykologien?

Sosial kognisjon

Sosial persepsjon

192

193

193

194

195

197

197

197

198

Forventningseffekter og selvoppfyllende profetier 200

Kausale slutninger: Attribusjon

Den fundamentale attribusjonsfeilen

Selvattribusjonsteori (selvpersepsjonsteori)

Holdninger

Hvordan måles holdninger?

Hvordan etableres og endres holdninger?

Holdninger og atferd

Kognitiv dissonans

Andres nærvær: Hva betyr den sosiale situasjonen?

Sosial fasilitering

Deindividuering

Tilskuereffekten

Sosial påvirkning

Konformitet

Lydighet overfor autoriteter

Føyelighet

Oppsummering

Kapittel 14

Psykisk lidelse og psykisk helse

Psykisk lidelse og psykisk helse

Statistisk normalitet

200

201

202

203

204

205

Normativt normalitetsbegrep knyttet til individuelle vurderinger

Subjektiv lidelse

Personlig kontroll

Psykisk lidelse og psykisk helse – normativt normalitetsbegrep i samfunnsperspektiv

Faglige interesser

Materielle og økonomiske forhold

Normativitet i system: Hvorfor er diagnoser viktige?

Positiv psykologi: Psykisk helse er mer enn fravær av lidelse

Oppsummering

Kapittel 15 Psykiske lidelser – teori og terapi

Evidensbasert praksis eller praksisbasert evidens?

213

213

213

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook