Frode Svartdal (red.)

![]()
Frode Svartdal (red.)

Frode Svartdal (red.)
2. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 2. utgave, 1. opplag 2011
ISBN 978-82-05-40529-5
Omslagsbilde: © Bård Løken / NN / Samfoto
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Layout og sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10/13 pkt
Papir: 90 g One Matt
Trykk: Dimograf, Polen 2011
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Portrettene er hentet fra:
Side 21: W. Wundt: Atkinson, R.L., Atkinson, R.C., Smith, E.A., Bem, D.J. & Nolen-Hoeksma, S. (1996). Hilgard’s Introduction to psychology (12. utgave). Orlando: Harcourt.
Side 22: C. Darwin: Gyldendal Norsk Forlags billedarkiv.
Side 22: W. James: Atkinson, R.L., Atkinson, R.C., Smith, E.A., Bem, D.J. & Nolen-Hoeksma, S. (1996). Hilgard’s Introduction to psychology (12. utgave). Orlando: Harcourt.
Side 23: J.B. Watson: Murchison (1926). (red.) Psychologies of 1925, Worchester, Mass: Clark University.
Side 24: M. Wertheimer: Psychological Review 51, Mai, 1944.
Side 24: S. Freud: Gyldendal Norsk Forlags billedarkiv.
Side 25: A. Maslow: Schultz, D.P., Schultz, S.E. (1996). A history of modern psychology, Orlando: Harcourt.
Side 26: H. Schjelderup: Gyldendal Norsk Forlags billedarkiv.
Side 90: E.C. Tolman: Murchison, C.A. (1952). A history of psychology in autobiography, Vol. IV, Worchester, Mass: Clark University Press.
Side 91: W. Köhler: Garrett, H.E. (1939). Great experiments in psychology, New York: The Century Co.
Side 94: I.P. Pavlov: Pavlov, I.P. (1957). Experimental psychology and other essays. New York: Philosophical Library.
Side 95: E.L. Thorndike: Joncion, G. (1968). The sane positivist: A biography of Edward L. Thorndike. Middletown, Conn: Wesleyan University Press.
Side 95: B.F. Skinner: Hergenhahn, B.R. (1982). An introduction to theories of learning. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall.
Side 103: A. Bandura: Hergenhahn, B.R. (1982). An introduction to theories of learning. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall.
Denne boken er en oppdatert utgave av Psykologi: En introduksjon (først utgitt 1997). Boken dekker alle de viktigste områdene innenfor psykologien, fra psykologiens historie og forskningsmetoder til læringspsykologi, personlighetspsykologi, sosialpsykologi og klinisk psykologi. I revisjonsarbeidet har vi oppdatert fremstillingen, slik at den reflekterer det som i dag betraktes som etablert kunnskap innenfor de ulike tematiske områdene i psykologien.
Denne utgaven av boken viderefører de sentrale ideene som lå til grunn for første utgave:
• Ny kunnskap i historisk perspektiv : Det er ofte nyttig å vite hvem som startet forskning på et tema, og hvorfor. Hvilken betydning har denne forskningen hatt for senere utvikling av området? Vårt mål er å skape balanse mellom ny og mer etablert kunnskap.
• Empirisk kunnskap i en teoretisk ramme: En fremstilling av moderne psykologi må først og fremst formidle hva vi i dag har av pålitelig kunnskap innenfor de tematiske områdene i psykologien. Uten et pålitelig forskningsmessig grunnlag står et fag på vaklende ben. Men data uten teori blir ofte uinteressant. Det er først når vi kan fortolke data i en teoretisk ramme at funnet får mening. Boken vektlegger derfor den teoretiske rammen for forskningsfunn.
Denne andre utgaven er modernisert i sin utforming. Boken har nå også begrepsdefinisjoner integrert i teksten. Vi tror disse vil være til hjelp i lesningen. Samtidig indikerer disse begrepene hva
som anses som viktig vokabular innenfor hvert kapittel.
Den viktigste endringen i den nye utgaven er likevel at denne utgaven suppleres med en annen bok, Psykologi i praksis. Dette gjenspeiler det faktum at psykologifaget er noe mer enn de tematiske disiplinene. Mens Psykologi: En introduksjon er en tradisjonell innføringsbok ordnet etter tematiske forskningsområder, gir Psykologi i praksis en fremstilling av en rekke temaer vi gjenkjenner fra vår hverdag, og som har stor allmennmenneskelig og samfunnsmessig interesse. Eksempler er temaer som stress og helse, søvn og søvnproblemer, humor, smerte, overvekt, sosial kompetanse og atferdsvansker, spiseforstyrrelser, skolevegring, depresjon og psykoser. Til sammen inngår det 43 enkeltkapitler om slike temaer i Psykologi i praksis. Alle kapitlene er skrevet av ledende forskere på de respektive tematiske områdene.
Psykologi: En introduksjon kan leses som en selvstendig bok, men sammen med Psykologi i praksis viser vi hvordan grunnleggende psykologisk kunnskap kan knyttes til anvendelse av psykologi, og dermed hvordan psykologisk kunnskap er interessant og praktisk nyttig. I Psykologi: En introduksjon er slike sammenhenger til temaer i Psykologi i praksis indikert med kapittelnavnet i grønt (eks. Positiv psykologi) sammen med et ikon i margen.
Til denne boken finnes det en nettside. Her vil du finne mye informasjon om psykologi og stoff nyttet til disse bøkene. Adressen er: www.psyk.net
Tromsø, desember 2010
Frode Svartdal !
Psykologi: En introduksjon
Kap. 1 Hva er psykologi
Kap. 2. Forskningsmetoder
Kap. 3. Det biologiske grunnlaget for bevissthet og atferd
Kap. 4 Persepsjon
Kap. 5 Bevissthet
Kap. 6 Læringspsykologi
Kap. 7 Hukommelse og glemsel
Kap. 8 Tenkning
Kap. 9 Motivasjon og emosjoner
Kap. 10 Utvikling: De tidlige årene
Kap. 11 Personlighet
Kap. 12 Individuelle forskjeller i evner og personlighet
Kap. 13 Sosialpsykologi
Kap. 14 Psykisk lidelse og psykisk helse
Kap. 15 Psykiske lidelser: Teori og terapi
Tankekartet illustrerer hvordan et kapittel i
Psykologi: En introduksjon kan ses i sammenheng med flere kapitler i Psykologi i praksis.
Psykologi i praksis
Positiv psykologi
Stress og helse
Kontroll, stress og helse
Resiliens
Placeboeffekten
Helseinformasjon og helsekommunikasjon
Søvn og søvnproblemer
Overvekt
Seksualvaner og seksuell helse
Humor
Lykke
Arv og miljø
Evolusjonspsykologi
Kultur og oppdragelse i norske og samiske familier
Skolevegring
Sosial kompetanse og atferdsvansker
Identitetsutvikling
Utvikling hos ungdom og voksne
Eldrepsykologi
Psykisk utviklingshemning og rehabilitering
Språkvansker
Spillavhengighet
Angstlidelser og fobier
Depresjon
Personlighetsforstyrrelser
Spiseforstyrrelser
Selvskading og selvmord
Psykoser
Common sense og vitenskapelig kunnskap
Ekstern validitet
Reliabilitet
Utvikling av psykologiske tester
Faktoranalyse
Beslutninger under usikkerhet
Kontrafaktisk tenkning
Vitnepsykologi
Holdningsendring
Forebygging av psykiske lidelser
Redusere konflikter mellom grupper
ART
Systemintervensjoner
Psykologi - hva kan den brukes til?
Kapittel 1
Hva er psykologi?
Emner, problemstillinger og historiske røtter
Psykologiske temaer .
Typer av atferd
Mentale prosesser .
Psykologiske forklaringer
.15
.15
.16
.16
.16
Psykologi som fagfelt og forskningsområde . .18
Hvem driver med psykologi?
.19
Trekk av psykologiens historiske utvikling . . . .20
Psykologien ca. 1860–1910
Psykologien ca. 1910–1960
Psykologien etter 1960
Psykologien i Norge
Oppsummering
Kapittel 2
Psykologiens forskningsmetoder
.21
.22
.24
.26
.27
.29
Hva kjennetegner en vitenskapelig tilnærming? 29
Kvalitativ og kvantitativ tilnærming
Grunnforskning og anvendt forskning
Siktemål med forskning
Beskrivelse
Prediksjon
Forklaring
Kontroll
Strategier for å gjennomføre forskning:
Forskningsdesign
Beskrivende design
Kasus-studier
.30
.31
.31
.31
.32
.32
.32
.32
Surveyundersøkelser
Psykologiske tester
Korrelasjonelle designer
Longitudinelle og kryss-seksjonelle designer . . .37
Årsak–virkning: Kausalitet
Kapittel 3
Det biologiske grunnlaget for psykologien . .43
Grunnleggende prinsipper og begreper i biologisk psykologi
Nevroanatomi og nevrofysiologi: Nervesystemets oppbygning og funksjon
Evolusjonsbiologi
Arv og miljø
Det biologiske grunnlaget for psykologiske funksjoner
Klassisk betinging
Læring av fryktreaksjoner
Språk
Lokalisering av funksjoner i hjernen
Smerte: biologi og psykologi
Hormonenes betydning for atferd
Oppsummering
Kapittel 4
.44
.44
.48
.49
.51
.51
.52
.54
.55
.55
.56
.58
Persepsjon: Hvordan vi oppfatter omgivelsene 59
Persepsjon er avhengig av sansning
Psykofysikk
Subliminal persepsjon
.59
.61
.62
Persepsjon er avhengig av våre indre «skjemaer»
Persepsjon er en aktiv prosess
Persepsjon er selektiv
Persepsjon er organisert
Persepsjon er objektrettet
Persepsjon er en konstruktiv prosess
Persepsjon er realistisk
Oppsummering
Kapittel 5
Bevissthet og bevissthetstilstander
63
64
66
67
68
70
73
Hva vil det si at noe er bevisst? Og ubevisst? . . 74
Automatisering – handling på «autopilot»
«Mindlessness»
Ubevisst påvirkning vs. ubevisste prosesser
Fortolkning av emosjonelle tilstander
Søvn og drøm
76
77
79 Søvnbehov og søvnmønstre
Splittet bevissthet og multiple personligheter 85 Psykoaktive medikamenter
Kapittel 6
Læringspsykologi
Hva er læring?
Endring i atferd vs. endring i atferdspotensial
Endringer i atferd som ikke er læring
Tilnærminger til studiet av læring
Begrepsapparat
Stimulus og respons
Atferdsbegrepet
Ulike former for læring
1. Habituering og sensitivisering
2. Klassisk betinging
3. Operant/instrumentell betinging
4. Komplekse læringsformer
Klassisk betinging
Hva læres i klassisk betinging?
89
90
90
91
91
91
92
93
93
93
94
96
96
96
Faktorer av betydning for klassisk betinging . . 98
Operant betinging
Operant betinging av menneskelig atferd
Ekstinksjon og PREE
99
100
fortolkninger av læring
anvendelse av læringsprinsipper
Situasjonen er uoversiktlig
Situasjonen er villedende
Situasjonen avviker fra hva vi forventer
Hvor gode er våre bedømmelser?
Hva påvirkes bedømmelsene av?
Kapittel 9 Motivasjon og emosjoner
Tilnærminger til forståelse av motivasjon
Moderne «instinktteori»
Drivteori .
Biologisk regulering av motivasjon
Opponentprosessteorien
Incentivteori
Selvaktualisering: Humanistisk inspirert motivasjonsteori
Prestasjonsmotivasjon
Aktiveringsteori
Attribusjonsteori
Konklusjoner
Motiver i konflikt og konkurranse
Emosjoner
Fysiologisk basis for emosjoner
Kognisjon og emosjon
.135
.136
.137
.138
.138
.139
.140
.141
.142
.142
.143
.144
.145
Hvilke dimensjoner har emosjonelle opplevelser? 146
Emosjonelle uttrykk
Oppsummering
Kapittel 10
Utvikling: De første leveårene
Årsaker til utvikling
Atferdstilstand og temperament hos spedbarn
Adaptasjon, sosialisering og kulturalisering .
.146
.148
.149
.149
.152
.152
Fra reflekser til viljestyring og sosial kontroll .155
Reflekser og spontan atferd
Bortfall av reflekser
Bortfall av spontan atferd
Reflekser og sosial utvikling
Barns tilknytning til omsorgsgiveren
Historikk
Hva er tilknytning?
Tilknytning og sosiale relasjoner
Utvikling av tilknytning
Individuelle forskjeller
Separasjon fra omsorgsgiveren
Tilknytning i praksis
Kognitiv utvkling
Utvikling av kommunikasjon og språk
Kommunikasjon med og uten språk
Forutsetninger for språkutvikling
Kapittel 11
Tilnærminger til forståelse av personligheten . .
Personlighetstyper
Personlighetstrekk
Hvilke trekk?
Stabilitet og generalitet
Arv og miljø
Sosial læringsteori
Psykodynamisk personlighetsteori
Psykisk determinisme
Ubevisste prosesser
Konflikt
.167
.174
Driftenes forvandlinger og energiens konstans . .175
Angst og forsvar
Personlighetsinstanser
Nyere psykodynamiske teorier
.175
.175
.176
Selvbildet og kognitive personlighetsteorier . .176
Den kulturelle dimensjon: Individualisme vs. kollektivisme
Oppsummering
Kapittel 12
.155
.155
.156
.156
.157
.157
.157
.158
.158
.159
.159
.160
.161
.163
.163
.164
Sosiale samspill og kommunikasjonsutvikling . .164
Individuell variasjon
.178
.179
Individuelle forskjeller i evner og personlighet 181
Hvilken betydning har individuelle forskjeller? 181
Måling av individuelle forskjeller
Reliabilitet
Validitet
Normering
Tolkning av testskårer
Hva er intelligens?
Den psykometriske tilnærmingen
Psykometriske teorier
Kognitiv psykologi
Andre modeller for intelligens
Intelligenstester
Stanford-Binet-testen
Wechsler-testene
Kontroversielle sider ved evnetesting
Biologi og arv/miljø
.165
.182
.182
.182
.183
.183
.184
.184
.185
.185
.186
.186
.186
.187
.187
.187
Forskjeller i intelligens mellom ulike grupper . . .190
Kjønnsforskjeller i intelligens
Personlighet
Cattells trekkteori
Eysencks trekkteori
Femfaktormodellen (The Big Five)
Måling av personlighet
.190
.190
.191
.191
.192
.192
Personlighetsinventorier
Projektive tester
Temperament og personlighet
Hva brukes tester til?
Oppsummering
Kapittel 13
Sosialpsykologi
Hvilke temaer omfatter sosialpsykologien?
Sosial kognisjon
Sosial persepsjon
192
193
193
194
195
197
197
197
198
Forventningseffekter og selvoppfyllende profetier 200
Kausale slutninger: Attribusjon
Den fundamentale attribusjonsfeilen
Selvattribusjonsteori (selvpersepsjonsteori)
Holdninger
Hvordan måles holdninger?
Hvordan etableres og endres holdninger?
Holdninger og atferd
Kognitiv dissonans
Andres nærvær: Hva betyr den sosiale situasjonen?
Sosial fasilitering
Deindividuering
Tilskuereffekten
Sosial påvirkning
Konformitet
Lydighet overfor autoriteter
Føyelighet
Oppsummering
Kapittel 14
Psykisk lidelse og psykisk helse
Psykisk lidelse og psykisk helse
Statistisk normalitet
200
201
202
203
204
205
Normativt normalitetsbegrep knyttet til individuelle vurderinger
Subjektiv lidelse
Personlig kontroll
Psykisk lidelse og psykisk helse – normativt normalitetsbegrep i samfunnsperspektiv
Faglige interesser
Materielle og økonomiske forhold
Normativitet i system: Hvorfor er diagnoser viktige?
Positiv psykologi: Psykisk helse er mer enn fravær av lidelse
Oppsummering
Kapittel 15 Psykiske lidelser – teori og terapi
Evidensbasert praksis eller praksisbasert evidens?
213
213
213