Psykiske lidelser by Gyldendal Norsk Forlag

Forord

Da er vi klar med andre utgave av boken Psykiske lidelser – faglig forståelse og terapeutisk tilnærming, en bok som rommer sykepleiefaglige og flerfaglige perspektiver Hensikten med denne revisjonen var å oppdatere fagstoffet i tråd med nye nasjonale retningslinjer for utredning og behandling ved ulike psykiske lidelser. Videre var hensikten å integrere ny og relevant forskning, ny kunnskap og ny diagnostisk klassifikasjon. Alle kapitlene har også vært gjennom en betydelig språkvask, hvor det har vært et mål å bruke samme begreper om det samme på tvers av kapitlene. For å tilstrebe kjønnsnøytralitet er det brukt hen der dette har vært naturlig. I denne utgaven er det kommet til nye kapitler om medborgerskap, aggresjon og vold og tvangslidelser (OCD). Dette betyr at kapittelnummerering og sidetall er en del endret fra første utgave.

Både første og andre utgave av denne boken er inspirert av utallige møter og samtaler med studenter, pasienter, brukere, pårørende og kollegaer i både klinikk, utdanning og forskning gjennom nærmere førti år. Det kommer tydelig frem i bokens ulike deler.

Klinikere, studenter, lærere og praksisveiledere har i årevis etterlyst en oppdatert og integrert lærebok innen psykisk helsefeltet som rommer kunnskap som er nødvendig både for å forstå psykiske lidelser og for å kunne forankre klinisk arbeid i bred, oppdatert og anerkjent teoretisk og forskningsbasert kunnskap. Det er med glede at vi har fått erfare at den første utgaven er blitt godt mottatt både som pensumbok, støttelitteratur og som kunnskapsbase både i utdanningene og i det psykiske helsefeltet. Både i profesjonsutdanningene og i det psykiske helsefeltet har det lenge vært etterlyst en lærebok som tydeliggjør sykepleiefaglige og flerfaglige

perspektiver innen psykisk helsearbeid. Dette er vektlagt i boken.

Innføring av psykisk helsearbeid som paraplybegrep i de psykiske helsetjenestene har bidratt betydelig til en mer enhetlig og samarbeidende kultur i det psykiske helsefeltet. Videre- og mastergradsutdanning innen psykisk helsearbeid innebærer en lik faglige fordypning for alle profesjoner. Dette kan ha bidratt til en utvanning og usynliggjøring av hver enkelt profesjonsgruppes bidrag i det tverrfaglige tilbudet til pasienter og brukere. Hensikten med et godt tverrfaglig tilbud er nettopp å dra nytte av de ulike profesjonenes kunnskaper, arbeidsformer og kompetanse til pasientenes og brukernes beste. Det krever at hver enkelt profesjonsgruppe og hver enkelt profesjonsutøver kjenner til, kan anvende og kan argumentere teoretisk og klinisk fra sitt eget profesjonsståsted. Det har vært et sentralt anliggende i denne boken å bidra til å tydeliggjøre og styrke det sykepleiefaglige profesjonsperspektivet.

Boken presenterer fire relevante sykepleieteoretiske perspektiver i psykisk helsearbeid. Begrunnelsen for å velge disse fire perspektivene er dels pedagogisk og dels klinisk. Perspektivene bidrar til å tydeliggjøre sykepleiefaglige fokus og ansvarsområder på en pragmatisk måte, for både studenter, praksisveiledere, klinikere og lærere. Samtidig har det vært et ønske at pasienter og brukere skal få gode sykepleiefaglige tjenester, og at sykepleiere med denne boken kan få hjelp til å bidra med en tydelig profesjonsfaglig stemme i et tverrfaglig, tverrprofesjonelt og flerfaglig samarbeid. Det er dessverre mye som tyder på at sykepleierstudenter og nyutdannede sykepleiere ikke har like godt kunnskapsgrunnlag og like god klinisk kompetanse om psykiske lidelser som de har om somatiske lidelser.

Denne boken svarer på de etterlysningene som er beskrevet foran. Det har vært en ambisjon å tilby en lærebok for studenter og klinikere innen psykisk helsearbeid og psykisk helsevern som presenterer både helheten, bredden og dybden i fagfeltet. Boken redegjør for ulike forståelsesmodeller på psykiske lidelser, gir et bredt medisinsk (psykiatri) kunnskapsgrunnlag og presenterer anerkjente og kunnskapsbasert arbeidsformer, terapeutiske tilnærminger og tjenestetilbud innen både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

For både studenter og klinikere innebærer klinisk kompetanse å studere og holde seg oppdatert i faglitteratur og forskning. Det er en etisk forpliktelse for studenter og erfarne klinikere. De viktigste læremestrene når man skal forsøke å forstå psykisk lidelse og hvordan man best kan hjelpe, er likevel pasienter, brukere og pårørende. Det er de som erfarer den psykiske lidelsen, og som fra et innsideperspektiv både formidler til, informerer, danner og utdanner klinikeren. Det er gjennom å reflektere – enten alene eller sammen med andre – over møter, samtaler og samhandlinger vi har hatt med pasienter og pårørende, at vi forstår mer og blir bedre klinikere,

veiledere, lærere og forskere. Klinisk kompetanse utvikles når vi knytter disse erfaringene sammen med kunnskap fra faglitteratur. Gode klinikere leser derfor god og oppdatert faglitteratur.

I arbeidet med revisjonen av denne boken er det så mange som må takkes. Først en stor takk til alle kapittelforfatterne, som uten å blunke sa ja til å revidere sitt kapittel, og til forfattere av nye kapitler. En stor takk også til alle medarbeidere i Gyldendal som har vært stilere, språkvaskere, kapittelkonsulenter eller har bidratt med layout, design og alle andre redaksjonelle forhold.

Men fremfor alt er jeg ydmyk og takknemlig for at Gyldendal Akademisk har gitt meg tillit både som forfatter, som medforfatter og som fagredaktør i hele den redaksjonelle prosessen. Dette hadde ikke vært mulig uten det fantastiske samarbeidet både med redaktør Randi Grønseth om den første utgaven og med Gro Hjelmeland Grimsbø om denne andre utgaven.

Takk! Og velkommen inn i boken!

Oslo, februar 2025 Marianne Thorsen Gonzalez

risikofaktorer,

Debutalder og varighet ved psykiske lidelser 37

Forekomst av psykiske lidelser knyttet til alders- og kjønnsforskjeller og bakgrunn som innvandrer 37

Hvordan levekår henger sammen med psykiske lidelser 38

Endringer i forekomsten av psykiske symptomer og lidelser over tid 38

Risikofaktorer for psykiske lidelser 38

Omfang av kontakt med helsetjenesten. Psykiske lidelser og variasjon i tilgangen til behandling 39

Konsekvenser av psykiske lidelser 39

Forebyggende og helsefremmende tiltak på samfunnsnivå 39

DEL II

Sykepleiefaglige perspektiver 45

Kapittel 6 Sykepleiefaglige perspektiver ved psykiske lidelser

Marianne Thorsen Gonzalez Sykepleiefaglige perspektiver

Grunnleggende behov, egenomsorg og egenomsorgskapasitet

Mestring, mestringstro og stress 50

Endring av livssituasjon som påvirker mestring og kan innebære stress 50

Mestringstro og indre motivasjon som personlige ressurser 51

Eksistensielle temaer

Levd erfaring (lived experience

Sykepleieprosessen som systematisk metode og arbeidsform i psykisk helsearbeid

Klinisk vurderingskompetanse

Klinisk kompetanse – moralske og etiske perspektiver

Klinisk vurderingskompetanse i psykisk helse – et utdanningsansvar

Sykepleiefokus i et tverrfaglig og tverrprofesjonelt

Kapittel 7 Relasjonsarbeid

Relasjonens betydning i psykisk helsearbeid

Utvikling av terapeutiske relasjoner

i relasjonsarbeidet

Tillit og allianse – grunnsteinene i en relasjon 61

Å bygge en bærende terapeutisk relasjon

Kvaliteter i utøvelsen av profesjonelt relasjonsarbeid

Å vise respekt og opptre respektfullt

Å ha et oppriktig ønske om å forstå pasientens livsverden

Å opptre med ekthet

Å gi et empatisk gjensvar

Å skille mellom å være personlig og privat 64

Å velge hensiktsmessig språkform

Å balansere mellom nærhet og avstand

Å overholde og utøve profesjonelle rammer

Utvikling av relasjonskompetanse

Relasjonskompetanse er klinisk kompetanse

Sykepleiekapasitet og personlig kompetanse

Personlige kvaliteter

Egen selvforståelse som personlig kompetanse

Å bli bevisst på sitt eget verdisystem

Å arbeide med sitt forhold til makt og avmakt

Kapittel 8 Kliniske vurderinger –sykepleieprosessens problemløsende del 70

Marianne Thorsen Gonzalez og Siv Camilla Marriott Sykepleieprosessens problemløsende del 70

Kliniske vurderinger 71

Kliniske vurderinger – et faglig og profesjonelt anliggende 71

Kliniske vurderinger bygger på et innenfra- og et utenfraperspektiv 72

Sykepleiefokus i kliniske vurderinger 72

Å gjøre kliniske vurderinger 72

Generelle kliniske vurderinger ....................... 78

Kliniske vurderinger – spesifikke grupper ........ 78

Kliniske vurderinger – vurdering av den kliniske situasjonen 78

Kliniske vurderinger – dokumentasjon 80

Kvalitet og systematikk i sykepleiedokumentasjon 81

Kapittel 9 Etiske utfordringer i arbeid med mennesker med psykiske lidelser 84

Marit Helene Hem og Marianne Thorsen Gonzalez

Hva er en etisk utfordring? 85

Ulike etiske perspektiver i de psykiske helsetjenestene 85

Etisk teori

Etikk og jus

Fag og etisk refleksjon

Etiske utfordringer i klinisk arbeid 87

Etiske utfordringer knyttet til bruk av makt og tvang i lys av autonomiprinsippet og pasientens verdighet 88

Etiske utfordringer knyttet til situasjoner preget av alvor og fare i lys av autonomiprinsippet 88

Etiske utfordringer knyttet til pasientens egenomsorg i lys av velgjørenhetsprinsippet 89

Etiske utfordringer knyttet til kliniske vurderinger 89

Håndtering av etiske utfordringer i psykisk helsevern og psykisk helsearbeid 90

Systematisk etikkrefleksjon knyttet til utfordrende situasjoner 91

Etisk refleksjon og helsepersonellets individuelle holdninger 92

Etikkrefleksjon knyttet til holdninger i institusjonen eller i behandlingskulturen 93

Kapittel 10 Klassifikasjon og diagnostikk av psykiske

Trinnene i den diagnostiske prosessen

Diagnostiske tester og fornyet vurdering

Reliabilitet og validitet

Sanne og falske diagnoser

Avvisningen av psykiatrisk

Når blir personligheten forstyrret? 143

Generelle kriterier for å sette diagnosen personlighetsforstyrrelse 143

Sara – personlighetsfungering 143

Klassifikasjon av type personlighetsforstyrrelse 144

Diagnostisk klassifikasjon av Saras tilstand 144

Epidemiologi ved personlighetsforstyrrelse 145

Livskvalitet og helse 146

Langtidsforløp 146

Behandling av personlighetsforstyrrelse 147

Kapittel 15 Spiseforstyrrelser 153

Øyvind Rø

Introduksjon 153

Hvordan forstå spiseforstyrrelser? ................... 154

Biologiske forståelsesperspektiver ................ 154

Psykologiske forståelsesperspektiver 155

Kulturelle forståelsesperspektiver 155

Spiseforstyrrelser – ulike diagnoser 155

Hva er lav vekt ved anoreksi? 156

Hva er overspisingsepisoder? 157

Hva er vektkontrollerende atferd? 157 Etiologi 157 Forekomst 158

Behandling 159

Hvilke behandlingsmodeller gir best resultater ved spiseforstyrrelser? 160

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (KAT-S) 160

Familiebasert terapi (FBT) 162

Eksempler på viktige temaer som bør følges opp i behandlingen av spiseforstyrrelser 163

Oppfølging av vekt og veiing 163

Oppfølging av ernæringsbehandling 164

Kartlegging og oppfølging av kroppssjekking 164

Oppfølging av fysisk aktivitet i behandlingen? 164

Kartlegging og oppfølging av bruk av sosiale medier 164

Somatiske forhold ved spiseforstyrrelser 165

Komorbiditet ved spiseforstyrrelser 165

Kapittel 16 Tvangslidelse (OCD) 171

Bjarne Hansen og Kristen Hagen Hva kjennetegner tvangslidelse? 171

og støttetiltak 176

Kapittel 17 Posttraumatisk stresslidelse og kompleks posttraumatisk stresslidelse – to nært beslektede diagnoser 180

Are Holen

Sentrale begreper og diagnoser 180

Posttraumatiske tilstander 180

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 182

Kort historisk oversikt 182

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) – revidert diagnose i ICD-11 ............................... 182

Intrusjon – plagsomme gjenopplevelser fra traumatiske situasjoner 182

Unngåelse av smertefulle opplevelser – en sentral del av PTSD 184

Overhengende fare og årvåkenhet 185

Funksjonstap ved både PTSD og C-PTSD 185

Oppsummert: Hva må til for å bruke diagnosen PTSD? 185

Andre momenter av betydning 186

Forløpet etter sterke stressorer 186

Kort om demografi 186

Betydningen av sosial støtte 186

Feilaktig bruk av PTSD-diagnosen 186

Kompleks posttraumatisk stresslidelse (C-PTSD) 187

Bakgrunn 187

Innholdet i den nye kompleks PTSD-diagnosen 187

Affektiv dysregulering som del av den selvpsykologiske organiseringen 187

Negativ selvoppfatning som del av den selvpsykologiske organiseringen 187

Relasjonsforstyrrelser som del av den selvpsykologiske organiseringen 188

Oppsummert: Diagnosen C-PTSD 188

Kontroverser om C-PTSD 189

Andre diagnoser med stressorkrav 189

Noen sentrale temaer helsepersonell kan reflektere over 189

Tilbakeholdenhet med bruk av pasientbegrepet ved PTSD 189

Fare ved offerposisjonen 190

Realistiske forventninger og relasjonsbygging 190

Å hjelpe personer bort fra unngåelsesatferd 190

Kapittel 18 Søvn og søvnforstyrrelser 193

Bjørn Bjorvatn

Normal søvn og søvnregulering 194

Utredning av søvnforstyrrelser 194

Insomni 195

Døgnrytmelidelser 196

Parasomnier ....................................... 197

Søvnrelaterte bevegelseslidelser ................. 198

Sentralnervøse hypersomnier 198

Søvnrelaterte respirasjonslidelser 199

Konklusjon 199

Kapittel 19 Samtidig rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse – «ROP-lidelser» 201

Lars Lien og Bjørn Stensrud

Definisjoner og begrepsavklaringer 201

Kombinasjonen rusmiddellidelse og psykisk lidelse 201

Rusmiddellidelse og psykisk lidelse 202

Forekomst av ROP-lidelser 202

Grunnlagsforståelse i behandlingen av ROPlidelser 202

Årsaksforhold og utviklingstrekk 204

Utredning ved ROP-lidelser 205

Behandling og behandlingsmålsetting ved ROP-lidelser 206

Kapittel 20 Selvmord, villet egenskade og selvmordstanker 211

Fredrik A. Walby og Martin Ø. Myhre

To pasienthistorier 212

Begreper og definisjoner 213

Selvmord 214 Definisjon 214 Forekomst

Definisjoner og begrepsavklaringer

Årsaksforhold ved og risikofaktorer for selvmord, villet egenskade og selvmordstanker 216

Utredning og behandling 218

Selvmordsrisikovurdering 218

Behandling av villet egenskade og selvmordstanker 219

Selvmordsforebygging 220

Etterlatte etter selvmord 220

Avslutning 221

Kapittel 21 Psykisk lidelse hos personer

med utviklingshemming 225

Karianne Tviberg, Tonje Elgsås og Eva Albertsen Malt

Utviklingshemming – forekomst og årsaker 225

Psykisk lidelse hos personer

med utviklingshemming

227

Risiko- og sårbarhetsfaktorer for psykisk lidelse 227

Spesielle kjennetegn ved psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming

228

Psykisk helsearbeid og behandling 230

Habilitering og forebyggende arbeid 230

Miljøterapeutisk behandling 231

Kommunikasjon og samtalebehandling 234

Legemiddelbehandling (psykofarmaka) 235

Kapittel 22 Barn og unges psykiske helse 239

Betty Van Roy

Biopsykososial forståelsesmodell 239

Spedbarn og småbarn: utvikling og utviklingsbetingelser 240

Ungdomstiden – biopsykososial utvikling 241

Ungdom med kroniske sykdommer, nedsatt funksjonsevne og/eller psykiske helseutfordringer 242

Psykiske lidelser hos barn og unge 243

Noen utvalgte tilstander 243

Kapittel 23 Psykiske lidelser hos eldre 249

Marit Tveito

Psykiske lidelser hos eldre – en økende utfordring ..

Psykiske lidelser hos eldre ...........................

hos eldre

Psykose hos eldre

Nevropsykiatriske symptomer ved demens

Bivirkninger av legemidler hos eldre

Sentrale temaer og grunnleggende behov ved psykiske lidelser ......................... 261

Kapittel 24 Ensomhet og sosial isolasjon ... 262

Marianne Thorsen Gonzalez

Ensomhet som tema ved psykiske lidelser 262

Former for ensomhet og ensomhetens dimensjoner 263

Ensomhet og tilgrensende temaer 264

Forståelse av temaene ensomhet og sosial isolasjon 264

Individuelle forhold – utviklingspsykologiske perspektiver 265

Individuelle forhold – og forhold spesielt knyttet til alvorlig psykisk lidelse 265

Samfunns- og nettverksrelaterte forhold 265

Ensomhet og sosial isolasjon – helsefaglig tilnærming 266

Samtaler om ensomhet og sosiale kontaktbehov 266

Strategier og metoder for å hjelpe ved ensomhet og sosial isolasjon ..................

Kapittel 25 Aktivitet og rekreasjon

Marianne Thorsen Gonzalez

Hva kjennetegner en aktivitet?

Ulike former for aktiviteter

Aktiviteter med et terapeutisk formål

Aktiviteter som innebærer forpliktelse

Fritidsaktiviteter som gir trivsel, glede og mening

Aktiviteter som er knyttet til kreativitet og kreativ utfoldelse

Teoretiske perspektiver på aktiviteters betydning

Atferdsaktivering

Distraksjonsteori

Eksistensielle perspektiver

på aktivitet

læringsteori

og mestringsteori

Tilretteleggelse av aktiviteter for ulike formål

Kapittel 26 Fysisk aktivitet i forebygging og behandling av psykiske lidelser 281

Marianne Thorsen Gonzalez Psykiske lidelser og fysisk helse 282 Fysisk aktivitet som forebygging av psykiske lidelser 282

Fysisk aktivitet som behandling ved psykiske lidelser 283

Hvordan bør vi trene? 283

Motivasjon for fysisk aktivitet 284

Hvordan kan vi forstå og forklare hvordan fysisk aktivitet påvirker psykiske lidelser? 284

Kapittel 27 Ernæring og psykisk helse

Dijana Stupar

Ernæring som del av forebygging av psykiske lidelser

286

Psykisk helse og ernæring i tidlige faser av livet 287

Psykisk helse og ernæring hos barn og ungdom 287

Psykisk helse og ernæring hos eldre

Ernæring som en del av behandlingen av psykiske lidelser

Psykofarmaka og ernæringsstatus

Spesifikke ernæringsutfordringer ved ulike

psykiske lidelser

Depresjon og stemningslidelser

287

288

289

Spiseforstyrrelser 289

Psykoselidelser 289

Rusmiddelavhengighet 290

Atferdsproblemer og autismelidelser 290

Kartlegging og utredning av ernæringsstatus 290

Fremtidig ernæringsbehandling 291

Kapittel 28 Personlig hygiene ved psykiske lidelser .............................. 293

Marianne Thorsen Gonzalez

Personlig hygiene og egenomsorgsevne ved

psykiske lidelser

Å forstå sammenhenger mellom psykiske lidelser og personlig hygiene

Munnhelse/munnhygiene ved psykiske lidelser

Sykepleiefaglig tilnærming

293

294

296

Kartlegging og vurdering av personlig hygiene 297

Sykepleiestrategier og sykepleietiltak

Etiske utfordringer i relasjon til personlig hygiene

297

Kapittel 29 Selvfølelse 300

Marianne Thorsen Gonzalez

Fenomener som har sammenheng med selvfølelse 301

Teorier om utvikling av selvfølelsen 301

Utviklingsrelatert teori og forståelse av selvfølelsen 302

Forståelse av selvfølelsen i lys av erfaringer 303

Selvfølelse ved psykiske lidelser 303

Selvfølelse ved psykoselidelser ................... 304

Selvfølelse ved angst og depresjon 304

Selvfølelse og psykisk helse hos unge 304

Selvfølelse hos personer som tilhører en minoritetsgruppe 305

Selvfølelse – terapeutisk tilnærming 305 Å arbeide med selvfølelse i samtaler 305

Kapittel 30 Kroppsbilde 309

Linda Nesse

Utvikling av kroppsbildet 309

Kroppsbildet i et sosialt perspektiv 310

Kjennetegn på kroppskomplekser 310

Behandling av kroppskomplekser og negativt kroppsbilde 311

Kapittel 31 Møter med psykose ............. 314

Ann Færden

Møte med personer som er psykotisk første gang 316

Møte med akutt psykose 317

Møte med personer som er syke flere ganger 318

Møte med personer som er langvarig syke 319 Oppsummering 320

Kapittel 32 Resiliens og psykiske lidelser 322

Anne Inger Helmen Borge

Resiliens – definisjon og tilgrensende begreper 322

Beskyttelsesfaktorer 323

Fremveksten av en ny psykologisk tenkemåte 324

Familierisiko og familiestøtte 325

Psykologisk mottakelighet og sensitivitet overfor risiko og beskyttelsesfaktorer 326

Individuelle (personlighets- og) temperamentsforskjeller kan beskytte og virke inn på resiliens 326 Oppsummering 327

DEL V

Vanskelige og utfordrende livssituasjoner 331

Kapittel 33 Suicidalitet – forståelse og terapeutisk tilnærming ....................... 332

Jan Hammer og Marianne Thorsen Gonzalez

Å identifisere tegn på suicidalitet 333

Meddelelser og signaler knyttet til suicidalitet 333

Selvmordsplaner

Selvmordsprosessen

Forståelse av suicidalitet

333

334

334 Å forstå suicidalitet i lys av psykisk smerte og eksistensiell lidelse

334

Å undersøke og klinisk vurdere suicidalitet 335

Selvmordsforsøk

336

Psykisk førstehjelp 336

Somatisk førstehjelp 336 Administrativ førstehjelp 336

Oppfølging av pasienter etter selvmordsforsøk 337

Sikkerhet og beskyttelse ved bekymring begrunnet i suicidalitet ............................ 337

Innleggelse i psykisk helsevern ................... 337

Beskyttelsestiltak i institusjon 337

Etiske refleksjoner 338

Terapeutiske strategier ved suicidalitet 339

Relasjonsarbeid som strategi ved suicidalitet 339

Samtalen som metode ved suicidalitet 339

Bruk av kartleggingsverktøy 341

Gjentakende suicidalitet

Forståelse av fenomenet gjentakende suicidalitet

Terapeutisk behandling ved gjentakende suicidalitet

343

Første og andre ordens tiltak 344

Selvmord. Når en pasient har tatt sitt eget liv 344

Nære pårørende som etterlatte 345

Helsepersonell som etterlatte 346

Å bli personlig berørt i møte med suicidalitet 347

Helsepersonells egne emosjonelle reaksjoner 347

Utvikling av egen kompetanse 347

Kapittel 34 Å skade seg selv – forståelse og tilnærming ................................. 352

Randi Tofthagen og Marianne Thorsen Gonzalez

Selvskade

Hvem er det som selvskader?

352

353

Selvskade i et lidelses- og lindringsperspektiv 353

Selvskading og psykisk lidelse 354

Selvskading under innleggelse i psykisk helsevern 354

Samarbeid om en bedringsprosess 355

Et vendepunkt 355

En omsorgsfull relasjon 356

Holdninger i møte med personen som skader seg selv 356

Recoverytilnærming med vekt på mestring av hverdagen 356

En eksistensiell recoverytilnærming 357

En personorientert recoverytilnærming 357

Innlæring av nye mestringsstrategier 357

Kapittel 35 Flyktning og psykisk helse 361

Sverre Varvin

Hvem er flyktning? ................................... 361

Om personer som er fordrevet .................... 362

Helseutfordringer blant personer med bakgrunn som flyktning 364

Traumatisering 366

Asylsøkere og flyktninger som pasienter i helsetjenesten 367

Helsefaglig tilnærming til asylsøkere og flyktninger 367

Å arbeide med tolk 368

Avslutning 369

DEL VI

Terapeutisk tilnærming – metoder og strategier 373

Kapittel 36 Samtalen som metode 374

Marianne Thorsen Gonzalez

Samtaler om pasientens livssituasjon og behov for hjelp 375

Samtaler om personens situasjon er personlige temaer 375

Samtaler om kortsiktige og langsiktige ønsker, planer og livsmål 376

Samtaler om eksistensielle temaer 377

Å samtale om håpløshet og håp 377

Å samtale om eksistensiell mening og kilder til mening 377

Å samtale knyttet til å lindre og avlaste lidelse 378

Samtaler om levd erfaring 378

Samtaler om å skape sammenheng i livshistorien 379

Samtaler som tar sikte på å motivere til endring 380

Samtaler om følelser 380

Individuell psykoterapi som samtalemetode 381

Kapittel 37 Gruppe som metode

Marianne Thorsen Gonzalez

Introduksjon

Ulike typer grupper for personer med psykiske

lidelser

Temabaserte samtalegrupper

Aktivitetsbaserte grupper

384

385

Gruppeterapi 385

Forskning på effekt av gruppeterapi .............. 386

Å etablere et gruppetilbud

Hvem skal gruppetilbudet være for?

Hva er hensikten med gruppetilbudet?

Hvordan skal gruppen settes sammen (gruppekomposisjon)?

Struktur eller rammer for gruppetilbudet

Nødvendig kompetanse for å lede eller være terapeut i gruppen

Andre forhold

Gruppeprosess – å gjøre bruk av gruppens potensial

386

387

388

389

Gruppeprosess – gruppens utvikling gjennom stadier 390

Engasjementsfasen

390

Differensieringsfasen 390 Interpersonlig arbeid

Avslutningsfasen

Fenomener og utfordringer som kan oppstå i en gruppe

Oppsummering

390

391

Kapittel 38 Miljøterapi og tilretteleggelse av terapeutisk miljø ........ 393

Marianne Thorsen Gonzalez

Terapeutisk miljø i et sykepleiefaglig perspektiv 393

Terapeutisk miljø i et historisk perspektiv 393

Fra asyl til psykiatrisk sykehus 394

Miljøterapi i dag 394

Begreper, terapeutiske perspektiver og terapeutisk tilnærming i miljøterapi 394

Miljøterapiens intensjonale verdigrunnlag 395

Overordnede dimensjoner i miljøterapi 395

Overordnede terapeutiske mål i miljøterapi 395

Miljøterapeutiske situasjoner 396

Samtalesituasjoner 396

Samværs- og fellesskapssituasjoner 396

Samhandlingssituasjoner ......................... 397

Kunnskap om miljøterapi ............................. 397

Forskningsbasert kunnskap 397

Teoretiske bidrag og tenkningsgrunnlag i miljøterapi 398

Miljøterapeutiske variabler 403

Relasjons- og klimavariabler – det emosjonelle

klimaet 403

System- og strukturvariabler i miljøterapi 403

Klinisk kompetanse i miljøterapi 404

Kapittel 39 Kognitiv atferdsterapi 408

Marianne Thorsen Gonzalez

Hvordan psykiske lidelser vedlikeholdes 408

Om uhensiktsmessige tanker og tankemønstre 409

Om uhensiktsmessig atferd 410

Kognitiv atferdsterapi – ABC-modellen 410

Metakognitiv terapi 410

Fysisk aktivitet 411

Kognitiv atferdsterapi spesifikt ved depresjon ... 411

Kognitiv atferdsterapi spesifikt ved angstlidelser 412

Avslutning 414

Kapittel 40 Mentalisering og

mentaliseringsbasert behandling 415

Øyvind Urnes

Hva er mentalisering? ................................ 415

Utvikling av evne til mentalisering ................ 416

Mentalisering og mentaliseringssvikt hos voksne 417

Vurdering av mentaliseringssvikt 417

Misbruk av mentalisering 418

Tillit til andre er viktig for å lære å mentalisere av andre 419

Mentaliseringsbasert behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og andre alvorlige personlighetsforstyrrelser 419

Anvendelse av MBT ved andre tilstander enn personlighetsforstyrrelser hos voksne 420

Tidlig intervensjon og MBT hos barn og ungdom 420

Traumer 420

Spiseforstyrrelser 421

Depressive tilstander 421

Psykose 421

Rusmiddelavhengighet 421

Mentalisering i miljøsammenheng 421

Sammendrag og konklusjon 421

Kapittel 41 Par- og familieterapi 424

Terje Tilden og Bente Barstad

Ulike former for par- og familieterapi (PFT) 425

Når er par- og familieterapi (PFT) foretrukket som behandlingstilnærming? 426

Par og familier som kommer til terapi med relasjonsvansker 427

Familier med barn som har psykiske vansker og/eller atferdsvansker 427

Par og familier med kombinerte relasjonelle og individuelle problemer 428

Par eller familier der et familiemedlem gjennomgår individuell medisinsk behandling 429

Psykoedukasjon 429

Terapeutiske endringsmekanismer i PFT 430 Avslutning 431

Kapittel 42 Psykofarmakologi 434

Lars Tanum

Antidepressive legemidler 434

Dosering av antidepressiver 436

Behandling av angst og unipolar depresjon forårsaket av stress ............................ 437

Monoaminreseptorer på nervecellene er inngangsport for antidepressiver 437

Angstdempende legemidler (anxiolytika) 438

Legemidler mot epilepsi (antiepileptika) 438 Litium 439 Antipsykotika 439

Kapittel 43 Legemiddelhåndtering ved bruk av psykofarmaka 442

Espen Gade Rolland og Marianne Thorsen Gonzalez

Historisk utvikling og dagens kunnskapsgrunnlag 443

Ordinering av psykofarmaka 444

Administrasjonsformer og istandgjøring av psykofarmaka 444

Sykepleiefaglig oppfølging ved behandling med psykofarmaka 445

Oppfølging i ulike faser av pasientens tilstand 445

Oppfølging og behandling av forordnede legemidler 445

Oppfølging med fokus på virkning og bivirkning 446

Oppfølging ved behandling med flere psykofarmaka samtidig 446

Oppfølging med fokus på veiledning og psykoedukasjon 446

Dokumentasjon 447

Kvalitetssikring av oppdatert informasjon om legemiddelbehandling 447

Etisk problematiske situasjoner ved administrasjon og oppfølging av psykofarmaka 447

Oppsummering 448

Kapittel 44 Medikamentfri behandling for psykose 450

Leif Arvid Øvernes

Bakgrunn 450

Hva er medikamentfri behandling? 450

Hvorfor tilby medikamentfri behandling? 451

Hvem bør tilbys medikamentfri behandling? 451

Hvilken forskning finnes på medikamentfri behandling? 452

Kunnskap om behandling ved nyoppstått psykoselidelse 453

Kunnskap om betydningen av vedlikeholdsbehandling 453

Oppsummering 453

Kapittel 45 Kliniske situasjoner som kan innebære bruk av tvang ...................... 457

Bjørn Stensrud

Fire lover som hjemler bruk av tvang 457

Tvungent psykisk helsevern 459

Formell, uformell og opplevd tvang 459

Situasjoner som kan innebære bruk av tvang 461

Oppfølging av pasienten ved bruk av tvang 463

Viktig områder å reflektere over før tvang benyttes 464

Kritikk mot bruk av tvang 465

Tiltak for å redusere bruk av tvang 466

Kapittel 46 Aggresjon og vold –forståelse, forebygging og håndtering ..... 469

Thomas Haugen Nag, Jan Hammer og

Marianne Thorsen Gonzalez

Forståelse av aggressiv og voldelig atferd 470

Avklaring av sentrale begreper 470

Teoretiske forståelsesmodeller av aggresjon og vold 470

Et bilde på forholdet mellom uttrykt atferd og personens subjektive opplevelse 473

Forebygging av aggressiv og voldelig atferd 473

Å samtale med pasienter om forebygging av aggresjon og vold 473

Risikovurdering av aggresjon og vold 474

Utarbeidelse av håndteringsplaner ............... 474

Hvordan helsepersonell kan møte aggressiv og voldelig atferd 475

Helsepersonells selvregulering i møte med aggresjon og vold 475

Deeskalerende strategier 476

Kapittel 47 Digitale verktøy for bedre psykisk helse 480

Ole Kristian Losvik

Digitale verktøy i helsefremming og forebygging 481

Åpent tilgjengelige verktøy og selvhjelp 481

Digital behandling og oppfølging 482

Kald og varm teknologi 483

Digitale verktøy muliggjør nye behandlingsforløp 484

Digital helsekompetanse 484

DEL VII

Psykisk helsearbeid – perspektiver og strategier 489

Kapittel 48 Recovery 490

Rose-Marie Bank, Bengt Eirik Karlsson og Marit Borg

Recovery – røtter og kontekster 490

Recovery er forankret i en sosial og humanistisk tradisjon 491

Hva kan recovery være? 492

Klinisk recovery 492

Naturlig recovery 492

Recovery som en eksistensiell eller åndelig prosess

493

Recovery som en personlig prosess 493

Recovery som en sosial prosess 493

Recovery som både en personlig og en sosial prosess 493

Recovery – en oppsummering 494

Recoveryorienterte praksiser og tjenester 494

Relasjonelle recoverypraksiser 494

Fagpersoners recovery 495

Organisasjons- og samfunnsmessig recovery 496 Avslutning

497

Kapittel 49 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid .................................... 499

Rose-Marie Bank, Knut Tore Sælør og Ottar Ness

Brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenestene 500

Reell brukermedvirkning 500

Brukermedvirkning før og nå 501 Brukermedvirkning i praksis 501 Avslutning 503

Kapittel 50 Samarbeid med pårørende 505

Kari Kirkbakk Fjær og Hege Skundberg Kletthagen

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten 505

Å sikre pårørendes rettigheter –helsepersonells ansvar og plikter 506

Psykisk lidelse hos et familiemedlem påvirker pårørendes hverdagsliv 507

Barn som pårørende 507

Når barn er pårørende – tiltak for barn og familien 508

Informasjon og veiledning 508

Oppsummering 509

Kapittel 51 Psykisk helsearbeid i hjem og bolig 512

Ellen Andvig og Marianne Thorsen Gonzalez

Å bo er en menneskerett 513

Egen bolig – et offentlig anliggende 513

Egen bolig – en del av et rehabiliteringstilbud 514

Å bo og ha et eget hjem – ideer og perspektiver 514

Hjemmets ulike roller og funksjoner 514

Evnen til å bo og etablere et hjem 515

Betydningen av å ha et hjem i egen bolig for personer med langvarige psykiske

helseutfordringer 515

Egen bolig: Nøkkelen til stabilitet og trivsel 516

Egen bolig: Omdreiningspunktet for psykisk helse 516

Egen bolig: Forutsetning for tilknytning og sosial kontakt 516

Å hjelpe andre med å mestre å bo i egen bolig 516

Behov for støtte og oppfølging 517

Hjemmet – arena for sykepleie og psykisk helsearbeid til mennesker med psykiske lidelser 517

Strategier for bosetting og oppfølging i bolig 518

Trappetrinnsmodellen 519

Normaliseringsmodellen 519

Housing first-modellen 519

Avslutning 519

Kapittel 52 Medborgerskap i psykisk helsearbeid 522

Linda Nesse

Utfordringer med medborgerskap for personer med rus- og psykiske helseutfordringer 522

Hva er medborgerskap? 523

Nivåer av medborgerskap 524

Medborgerskap og recovery 524

Strategier for å styrke medborgerskap i psykisk helsearbeid 525

Avslutning 526

Kapittel 53 Arbeid for personer med psykisk lidelse 528

Helen Bull og June Ullevoldsæter Lystad

Arbeid 528

Sammenheng mellom arbeid og psykisk helse 529

Arbeidsledighet og helse 529

Arbeid og psykiske lidelser 529

Ytre barrierer til arbeidsdeltakelse 531

Arbeidsrehabilitering 532

Kapittel 54 Tjenesteperspektiver på psykisk helsearbeid 538

Helge Ramsdal

Utviklingen av tjenestene 538

Spesialisttjenestenes oppgaver og ansvar 539

Kommunehelsetjenestens oppgaver og ansvar 539

Organisering av tjenestetilbudene i kommunene 540

Arbeidsmåter i tjenestene 540

Lavterskeltilbud 541

Styrking av brukerperspektiv og brukermedvirkning 541

Utfordringer med å utvikle effektive og helhetlige tjenester 542

DEL VIII

Psykisk helsevernloven 547

Kapittel 55 Psykisk helsevernloven – en kort innføring 548

Aslak Syse

Hva reguleres av psykisk helsevernloven? 548

Hvem omfattes av psykisk helsevernloven? 548

Oversikt over psykisk helsevernlovens oppbygning og innhold 549

Ansvaret for at bestemmelsene i loven følges 550

Kontrollkommisjoner 550

Menneskerettigheter i lys av psykisk helsevernloven 551

Forskrifter 551

Frivillig psykisk helsevern 552

Vilkår for tvungent psykisk helsevern 552

Behandling med tvang (tvangsbehandling) under gjennomføringen av psykisk helsevern 554

Oppsummerende og avsluttende merknader 557

Kapittel 56 Pasienter dømt til tvungent

psykisk helsevern

Randi Rosenqvist

Hva vil det si at det foreligger en dom til tvungent

psykisk helsevern?

Utilregnelighetsregelen

Begrunnelsen for særreaksjonen 561

Spesielle utfordringer ved pasienter som er dømt 562

Avslutning 564