John Reidar Nilsen
Politirett og rettsstat
Sentrale menneskerettslige skranker for den polisiære myndighetsutøvelsen
john reidar nilsen
politirett og rettsstat
Sentrale menneskerettslige skranker for den polisiære myndighetsutøvelsen
©GyldendalNorskForlagAS2022 1. utgave, 1. opplag 2022
ISBN978-82-05-56344-5
Omslagsdesign:GyldendalAkademisk Layout: Bøk Oslo AS Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt.
Papir: Amber graphic 90 g
Trykk: TOTEM.COM.PL
Allehenvendelserombokenkanrettestil GyldendalAkademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Detmåikkekopieresfradennebokenistridmedåndsverklovenelleravtaler omkopieringinngåttmedKOPINOR,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.Kopieringistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
AlleGyldendalsbøkererprodusertimiljøsertifisertetrykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Denne boken bygger på min avhandling med tittelen Konstitusjonelle skranker for politiets polisiære virksomhetsutøvelse – med særlig vekt på menneskerettighetene og legalitetsprinsippet, som jeg 19. mars 2021 forsvarte for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Teksten er gjennomgått på ny og er noe bearbeidet. Skrivefeil er rettet, og enkelte deler av teksten er omformulert. Videre har merknader og synspunkter fra bedømmelseskomiteen (professor Birgit Feldtmann, professor Hans Petter Graver og professor Jon Petter Rui) gitt opphav til noen presiseringer.
Avhandlingen er skrevet i løpet av perioden høsten 2016 til desember 2020. Arbeidet med avhandlingen ble senere en del av forskningsprosjektet Politi- og påtalerett. 1
Som tema er den rettslige regulering av politiets inngripende polisiære myndighetsutøvelse tidløst. Tradisjonelt har juridiske fremstillinger innen politiretten fokusert på materielle vilkår for inngripende myndighetsutøvelse. Ved å fokusere på den polisiære normstrukturen som sådan kan forhåpentligvis denne avhandlingen bidra med nye kunnskaper og være et konstruktivt bidrag i den kontinuerlige debatten om hvilke kvalitative krav som bør stilles til den rettslige reguleringen av politiets polisiære inngripende myndighetsutøvelse.
Bergen, oktober 2021
John Reidar Nilsen
1 Prosjektet er finansiert av Trond Mohn stiftelse, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen og Politidirektoratet.
Innhold
5 5 Den tradisjonelle og den formelle innretningen av legalitetsprinsippet
5 5 3 1
5 5 4 Oppsummering
Legalitetsprinsippet på strafferettens område
5�6�2 Lovskravet
5�6�3 Analogiforbudet
5 6 4 Presisjonskravet
5�6�5 Oppsummering
5�7 Konstruksjon av det polisiære legalitetsprinsippet
5�7�1 Innledende betraktninger
5�7�2 Det polisiære legalitetsprinsippets forbudsnorm
5 7 3 Det polisiære legalitetsprinsippet som rettskildeprinsipp
5�7�4 Relativitetsdimensjonen: tiltakets samfunnsnytte / samfunnshensyn
5�7�5 Relativitetsdimensjonen: vilkår – virkning
5�7�6 Relativitetsdimensjonen: hvor tyngende inngrepet er
5�7�7 Avsluttende merknader til det polisiære legalitetsprinsippet som rettskildeprinsipp
5�8 Oppsummering
kapittel 6 menneskerettighetene som konstitusjonell skranke for inngripende myndighetsutøvelse
6�2 Den videre fremstillingen
6 3 Prinsipper for tolking av Grl og EMK
6�4 Gjennomgående krav til innskrenkinger i menneskerettighetene
6 4 1 Innledende bemerkninger
6�4�3 Krav om formålsbestemt myndighetsutøvelse
6 4 4 Nødvendighetskravet og forholdsmessighetskravet
6�5 Sondringen mellom «plikt til å sikre» og «plikt til å respektere» menneskerettighetene i
6 6 Retten til liv – Grl § 93 og EMK artikkel 2
6�6�1 Om Grl� § 93 og EMK artikkel 2
6 6 2 Kvalitative krav til normering av den polisiære virksomhet som har potensial til å krenke retten til liv 198
6�6�3 Aktsomhetsnormen – vurdering av forsvarlig handling 203
6 6 3 1 Innledende betraktninger
6�6�3�2 Etterretningsvirksomhet 205
6 6 3 3 Krav om etablering av beredskapsordninger 208
6�7 Forbud mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling – Grl� § 93 andre ledd og EMK artikkel 3 221
6 7 1 Om Grl § 93 andre ledd og EMK artikkel 3 221
6�7�2 Balansering av rettigheter ved konflikt 225
6 7 3 Staten søker å fremme offentlige interesser på bekostning av individets rettigheter 229
6�7�4 Staten gjør inngrep i ett individs rettigheter for å fremme et annet individs interesser av presumtivt høyere verdi 234
6�7�5 Staten gjør i én og samme handling presumtivt både inngrep i og fremmer det samme individs rettighet 236
6�7�6 Avsluttende vurderinger 238
6�8 Vern mot frihetsberøvelse – Grl� § 94 og EMK artikkel 5 nr� 1 246
6�8�1 Innledende betraktninger 246
6�8�2 Lovskravet 248
6 8 3 Sondringen mellom frihetsberøvelse og frihetsbegrensning 252
6�8�3�1 Innledende betraktninger 252
6�8�3�2 Den subjektive dimensjonens betydning for spørsmålet om frihetsberøvelse
6�8�3�3 Kriterier for vurdering av om det foreligger en frihetsberøvelse
6�8�3�4 Oppsummering
6�8�4 Legitime unntak
6�8�4�1 Preventiv polisiær frihetsberøvelse
6�8�4�2 EMK artikkel 5 nr� 1 bokstav b
6 8 4 3 EMK artikkel 5 nr 1 bokstav c
6�8�4�4 EMK artikkel 5 nr� 3
6 9 Privatlivets fred – Grl § 102 og EMK artikkel 8
6�9�1 Innledende betraktninger
6�9�2 Om EMK artikkel 8
6 9 3 Vern mot «inngrep»
6�9�4 EMK artikkel 8 i en polisiær kontekst
6 9 5 Overvåkning
6�9�6 Oppsummering
den organisatoriske dimensjon og dens utvikling
7�4 Fremveksten av den rettslige reguleringen av politiets polisiære virksomhet – et historisk perspektiv
Enevoldstiden–1900
7 4 3 Straffeloven av 1902
7�4�4 Politiinstruksen av 1920
7 4 5 Politiloven av 1927
7�4�6 Politiloven av 1936
7�4�7 Perioden 1936–1995
7�4�8 Den rettslige reguleringen av forvaltningen for øvrig
noen utviklingstrekk
8 3 Generalfullmakten som uttrykk for en rettskultur
8�4 Kjennetegn ved den rettslige normeringen av den polisiære inngrepskompetanse
kapittel 13 nødverge som hjemmelsgrunnlag for politiets
polisiære inngripende myndighetsutøvelse
13�1 Innledning
13 2 Om strl § 18 – nødverge
13�3 Strl� § 18 – aktualitet som kompetansegrunnlag for inngripende polisiær myndighetsutøvelse
13�4 Strl� § 18 i en polisiær kontekst
13�4�1 Innledende betraktninger
13 4 2 Kan nødvergeinstituttet betraktes som en polisiær kompetansenorm?
13 4 3 Nødvergeinstituttets formål
13�4�4 Nødvergeinstituttets legislative begrunnelse 436
13�4�5 Nødvergeinstituttet som polisiær kompetansenorm i lys av lex certa-kravet 439
13�4�6 Nødvergeinstituttet som polisiær kompetansenorm i lys av statens plikt til å sikre og respektere menneskerettighetene
13�4�7 Nødvergeinstituttet som polisiær kompetansenorm i rettshåndhevelsesøyemed – strl� § 18 andre ledd
13�4�7�1
13 4 7 3 Strl § 18 andre ledd – effektuering av forhåndsplanlagte pågripelser
13�5 Nødvergeinstituttet som polisiær kompetansenorm – de lege ferenda
14�2�4 Politiloven § 7 første ledds ulike inngrepssituasjoner i lys av EMK artikkel 5
14 3 «Innbringelse»
14 4 1 Innledende betraktninger
14�4�2 «ta hånd om»
14�4�3 «midlertidig forvaring»
14�5 Politiloven § 13 – «Pålegg om å møte for politiet»