Forord
Denne boken sikter overordnet mot å bevisstgjøre, støtte og styrke nybegynnerterapeuten i sitt utviklingsarbeid som fersk terapeut. Boken bygger bro mellom teori og praksis og forsøker å bidra med å sette ord på noe av det som sannsynligvis møter deg tidlig i karrieren som terapeut. Forhåpentligvis kan den skape begreper som igjen kan oppleves anerkjennende og inspirere. Boken er ikke et forenklet glansbilde, og den er ikke en guide eller en manual. I stedet vil den sikte mot å supplere og utfylle utdanningen du har gjennomgått eller er i ferd med å gjennomgå.
Terapeutyrket er populært, og i vår samtid står psykoterapi sterkere enn noen gang. Psykoterapi har vist seg å ha godt dokumentert effekt på et stort spenn av psykiske lidelser. For mange er psykoterapi livsendrende, og for noen er det livreddende. Psykoterapi har blitt beskrevet som både kunst og vitenskap, et håndverk hvor man må innlemme en systematisk kunnskapstilnærming med menneskelig intuisjon. Læringsprosessen fra et terapeutperspektiv er lite omtalt. I intervjuer beskriver erfarne psykoterapeuter psykoterapiyrket som både en gave og en belastning. Studier av overgangen fra student til yrkesaktiv terapeut viser at denne overgangen kan være krevende, og at mange terapeuter ikke føler seg godt nok forberedt.
Man bruker store deler av seg selv i dette arbeidet. Man skal både ha et teoretisk rammeverk som angir hvordan man best kan møte et menneske i psykisk smerte, og på en avveid måte innlemme denne kunnskapen med egen menneskelighet for å ivareta både pasienten og seg selv. Forekomsten av utbrenthet blant nyutdannede
psykoterapeuter er relativt høy, og kunnskap som kan hjelpe terapeuten inn på en vekstfremmende utviklingsvei, fortjener vesentlig mer oppmerksomhet enn det har fått til nå.
Det finnes ingen oppskrift på terapi. Som studenter har vi lest, drøftet og hørt forelesninger om terapiens vesen, og vi har også forsøkt oss litt som terapeut. Som fersk terapeut kan man ha forventninger om ryddige og oversiktlige prosesser. Terapi kan være enkelt og rett frem, men ofte er det ikke det. Som oftest er det en høyst usikker reise, hvor man knapt vet hvor man begynner, og reisen har ikke noe tydelig ankomststed. Når vi tar fatt på det terapeutiske arbeidet, merker vi fort at kartet ikke stemmer med terrenget. Vi møter overraskelser og fylles av uvisshet. Vi må improvisere og justere vår tilnærming, utvikle vår forståelse og raffinere vår praksis.
Som terapeut får man innblikk i utallige livsverdener og lærer mye om livet. Naturligvis er pasientenes strev mest i sentrum, noe som gjør at vi får en grundig innføring i det vonde. Tap, svik, utnyttelse, forsømmelse og ulykker er vanlige utløsende forhold som bringer folk i terapi. Som terapeuter blir vi utfordret til å tråkke ut i de mer smertefylte og vanskelige sidene ved livet. Vi blir grepet og må tørre å bli med til steder vi ikke har vært før. Man får som arbeider «møkk under negla», og som terapeut er denne materien usynlig. Den kommer i form av mentale og mellommenneskelige prosesser, som like fullt fyller oss og kan prege oss i perioder.
På den andre siden viser forskning at det å utvikle seg som terapeut også har positive og vitaliserende effekter på terapeuters privatliv og bringer med seg økt evne til å forstå samspill og psykiske prosesser. Dette gir økt trygghet i møte med menneskets mangfoldige sider. Møte med pasientene er også engasjerende og kan gi innblikk i mulighetene som bor i menneskets vilje til forandring og potensialet i samtaler mellom mennesker.
Teoretisk er jeg primært forankret i den psykodynamiske tradisjonen, men jeg er en åpen og søkende sjel og er også inspirert av andre tilnærminger. Jeg har forsøkt å beskrive terapeuthverdagen så fenomennært som mulig og holde teoriene i bakgrunnen. Dette er kanskje ikke mulig, all den tid erfaringene fortolkes via underliggende teorier og antakelser, så mine preferanser og blinde flekker vil nok skinne igjennom. Hensikten har vært å gjøre beskrivelsene relevante på tvers av ulike teoretiske leire.
I tillegg til å ha vært nybegynnerterapeut selv har jeg i de senere årene arbeidet med behandling av pasienter med personlighetsvansker, som terapeut, veileder og underviser. Erfaringer fra dette arbeidet har vært av god nytte for å få innblikk i utviklingsprosesser hos både pasienter og terapeuter. Ikke minst har jeg blitt bevisst behovet for samarbeid med andre, det være seg kollegaer, veiledere, teamet, og i en periode min egen terapeut. Dette har vist seg å være helt sentralt for å få til konstruktive prosesser med pasientene og for å trives som terapeut.
Teksten er ispedd eksempler inspirert av klinisk praksis, men disse er konstruert og sammenblandet med oppdiktede historier for å ivareta pasientenes anonymitet og konfidensialitet.
Boken vil forhåpentligvis utgjøre et konstruktivt supplement til utdanningen, som støttespiller og refleksjonspartner. Den retter seg mot nybegynnerterapeuter og studenter i psykoterapiutdanninger (fremtidige psykologer, psykiatere, psykiatriske sykepleiere, sosionomer, vernepleiere og miljøpersonale). Forhåpentligvis kan boken også være nyttig for veiledere for nybegynnerterapeuter.
Nybegynnerterapeuten befinner seg i startfasen av et utviklingsarbeid, men å utvikle seg som terapeut er et arbeid som kanskje aldri tar slutt. Det sies at man aldri blir utlært i dette yrket. Slik sett kan boken kanskje si noe om terapeututvikling generelt og også være interessant for den viderekomne terapeut.
Jeg har forsøkt å skrive en bok jeg selv kunne trengt, og som forhåpentligvis vil være til nytte i din utvikling som fersk terapeut. Fortellerstemmen vil variere underveis, med veksling mellom egne erfaringer, refleksjoner og beskrivelser av forskning. Jeg benytter egne erfaringer for å konkretisere poenger og levendegjøre innholdet. Som nybegynner må man gjennomgå sin unike utvikling på egen hånd, men med denne boken ønsker jeg at terapeuten skal kunne føle seg mindre alene og forhåpentligvis være bedre rustet i møte med et krevende, men også dypt meningsfullt arbeid.
Bokens oppbygning
Kapittel 1 er et innledende kapittel hvor jeg kort beskriver sentrale sider ved psykoterapiens vesen for å bringe leseren inn i terapirommet. Jeg tematiserer forhold ved terapisituasjonen som gjør den annerledes enn øvrige sosiale situasjoner. Terapisituasjonens «annerledeshet» muliggjør terapi, men bringer også
med seg nye dilemmaer og balanseganger nybegynneren stifter bekjentskap med og som utbroderes videre i boken.
I kapittel 2 beskriver jeg ulike årsaker til at man velger terapeutyrket, terapeuters typiske interesser og egenskaper og erfaringer fra praksis og fra overgangen fra studietilværelse til arbeidsliv.
I kapittel 3 tematiserer jeg hvordan yrkesvalget kan prege privatlivet vårt, og hvordan terapeutens personlighet også preger praksis som terapeut.
I kapittel 4 beskriver jeg læringsprosessen innen en type gruppeterapi –mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G).
Kapittel 5 er viet motoverføringer og typiske samspillsmønstre man opplever i møte med ulike symptomlidelser og personlighetsforstyrrelser, og hvordan kjennskap til dette vil være til hjelp både i rollen som terapeut og for å ivareta deg selv.
I kapittel 6 belyses prosessarbeidet i psykoterapi, hvordan terapiens ambisjon og mål vil variere, og hvordan endringsarbeidet kan ha ulik progresjon. Vi kommer innom noen utfordringer og dilemmaer knyttet til prosessarbeidet og tematiserer avslutning.
I kapittel 7 beskriver jeg typiske behov nybegynnerterapeuter har, og hva slags hjelp terapeuten kan få gjennom veiledning, metodespesifikk tilbakemelding og egenterapi.
Det avsluttende kapittelet – kapittel 8 – er viet nybegynnerens videre utviklingsvei. Hvordan kan erfarne terapeuter og etablerte modeller for terapeututvikling styrke og støtte nybegynnerterapeuten i et utviklingsfremmende liv som terapeut?
Takk til
Takk til Gyldendal Akademisk og redaktør Jørgen Jahr Glomnes for tillit og konstruktivt samarbeid fra idé til ferdig bok. Takk også til Gyldendal Akademisk for tildeling av forfatterstipend til arbeid med denne boken. Stor takk til tidligere kollegaer ved Personlighetspoliklinikken på Ullevål («Brakka»), som nå er historie, men som var et viktig læringssted med høyt faglig engasjement, hvor teorier om personlighetens vekstvilkår og påvirkningsmuligheter sto øverst på programmet.
Takk til det kjære NRAPP-teamet (tidligere Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP): Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs (leder), Eivind Normann-Eide, Åse-Line Baltzersen og (tidligere) Kristoffer Walther, for kreativt og stimulerende samarbeid. Takk til mine tidligere kollegaer og veiledere
Christian Schlüter, Øyvind Urnes, Siri Johns og Merete Selsbakk Johansen og til «Unnvikendeteamet» og vår allierte gruppe ved Nydalen DPS og Tone NormannEide. Takk til Theresa Wilberg for å ha innviet meg i forskningsverdenen og for tilbakemeldinger på kapittelet om motoverføringer ved unnvikende personlighetsvansker. Ikke minst takk til Sigmund Karterud som faglig fyrtårn, leder og kreativ initiativtaker, blant annet til Kvalitetslaboratorium for psykoterapi. Takk også til kollegaer der og både til tidligere leder Espen Folmo og nåværende leder Andreas Ekberg. Takk til forskergruppen Personlighetspsykiatri og leder der, Elfrida Kvarstein. Takk til Geir Pedersen ved Nettverk for personlighetsforstyrrelser. Takk til Marit Råbu for gjennomlesing og nyttige tilbakemeldinger på førsteutkastet. En stor takk til Eivind Normann-Eide (igjen) og Andrea Elvira Opsal Karlsvik for gjennomlesing og gode tilbakemelding på manus i sluttfasen. Takk også til Helge Rønnestad for positive tilbakemeldinger på manus inn mot språkvask og for å være en av de sentrale bidragsyterne innen forskning på terapeututvikling, gjennom flere tiår. Takk til språkvasker Åsta Mari Aune. Takk til arbeidsgiveren min, Oslo universitetssykehus, for permisjon til å skrive denne boken. Takk til min nærmeste familie: Ingeborg Sundrehagen Raustøl, min elskede livspartner og tålmodige sjel. Gutta mine, for ubetinget kjærlighet og uvurderlig innblikk i hvordan utvikling og vekst kan se ut. Takk til min egen tidligere terapeut og til sist: en stor takk til alle pasienter jeg har møtt, for tillit og for å få lære om livet og om terapiens muligheter.
15. mars 2026
Kjetil Bremer
kapittel 5 motoverføringer (og relasjonelle samspill)
kapittel 7 terapeuten er ikke alene (?) –
trenger nybegynnerterapeuten hjelp til?
Veiledningsforholdet – i grenseland mellom faglig og personlig
fra Kvalitetslaboratoriet –
