Thor Gotaas & Marius Nergård Pettersen
ISBN 978-82-05-62384-2
9 788205
623842
Marius Nergård Pettersen (f. 1984) er forfatter og fotograf. Han arbeider kun med natur og friluftsliv og har gitt ut 14 bøker, deriblant bestselger en Hemmelige hytter. Han har også skrevet for en rekke magasiner og er tildelt Helge Ingstad-prisen og Fag pressens Fotopris for arbeidet sitt. Thor Gotaas (f. 1965) vokste opp i Bru munddal og er folkeminnegransker, forfatter og en ettertraktet fore dragsholder. Han skriver ofte om kulturhistoriens hverdagshelter og har skrevet over 50 bøker, deriblant bestselgerne Femmila. Skisportens manndomsprøve og Norske utedoer.
NORSKE HULEBOERE
De har alltid vært der – i fjellveggen, under berget, i røysa og ved fjorden. Norske huleboere er historien om dem som valgte en annen vei. Et liv tett på naturen, langt fra storsamfunnet, innunder fjellet. Huleboerne har aldri vært mange, men de har satt spor etter seg i sagn, viser og historie. De var jegere, fiskere, gjetere og eventyrere, naturmennesker og kompromissløse originaler. De bodde i huler og berg rom som fortsatt finnes her – steder du selv kan oppsøke. Norske h uleboere er både levende kulturhistorie og en veiviser til noen av landets mest særegne steder.
oppdag norges flot teste huler
Thor Gotaas Marius Nergård Pettersen
NORSKE HULEBOERE originaler , ev en ty rere og stedene de b odde
NORSKE HULEBOERE Originaler, eventyrere og stedene de bodde
Thor Gotaas Marius Nergård Pettersen
Innhold Forord 8 Hva er en hule? 13 Vekk din indre huleboer 17 Huler i folkloren 25 Hulevarianter – og hvordan de er dannet 31 Finn en hule 37 Hulevettregler 45 Røverhuler 62 Inn til fortida 71 Evig hvile 7
Stortjuver i små huler 85 Røverhjem 87 Folkehi 96 Ola-hula 103 Kirkerom 107 Kongsstein 108 Fiolinistens favoritt 111 Børre Feier 121 Hulevandrere 132 Lesar-Jens Bynært og steinhardt 145 Hellerjegeren 149 Drifteheier 155 Tilrettelagt hule 159 Bosetning i århundrer 162 Familier og eneboere 177 Reinfolkets fristed 181 Noaidens hjem 182 «Gudrunhulen» 187 Liv under småstein 196 Inn i moderne tid 207 Bjørnejegerens nattely 75
Elgens store skrekk 225 Nansens hotell 227 Fra de høyeste høyder 231 Forsvarsrom 233 Enorm 235 Huleboere nordpå 242 Gruveboer 246 Dagens huleboere 250 Ved Dausjøen 257 Reiulf Steen 258 Uteboeren ved Blindern 264 Turistgrotter 269 Hengehule 271 Ungdommer i friluft 279 Den første gangen 214
Kilder og inspirasjon 288 En ekstra takk til 289 Noter 291 Register 295 Bildeliste 285
«GUDRUNHULEN» Mange huler er omspunnet av mystikk og vandrehistorier, det gir
denne boka flere eksempler på. Det svirret rykter om personer som hadde bodd der eller gjemt seg for øvrigheta – de hadde krøpet inn i mørket og skjulte seg i kortere eller lengre tid, i frykt for å komme i fengsel. Ordet rykte er fra nedertysk og betyr rop eller skrik. Det er en ubekreftet opplysning som sirkulerer og oppgis som en sannhet. I ulike tider spres rykter på ulike måter. Som i 1907 om ei hule i Flå i Sør-Trøndelag. La oss kjapt ta forhistorien til en av de merkeligste menneskejaktene i norsk historie. I juni 1907 forsvant seksåringen Gudrun Klausen sporløst under lek i Kristiania, uten at politiet hadde holdepunkter. Etter seks uker henvendte de seg i desperasjon til den synske fjortenåringen Johan Fløttum fra Singsås i Sør-Trøndelag, kalt «Fløttumgutten», som hadde fått internasjonalt ry og hadde funnet igjen bortkomne personer og gjenstander med sitt indre syn. Det ventet hele tre tusen nysgjerrige på Østbanen i Kristiania da han ankom med tog nordfra for å inspisere stedet der vitner så jenta sist. Den spinkle gutten ble ført dit og konsentrerte seg hardt, været rundt i lufta og lukket også øynene. Og «så» plutselig at en taterlignende mann hadde stukket av med jenta. Hadde det vært noen taterfølger i byen nylig? Nei, men det arbeidet flere slike på et omreisende sirkus i byen da hun forsvant. Politiet trodde på guttens evner og sendte ut etter lysninger over hele landet om å anholde alle taterfølger med små barn. Fra 8. august 1907 begynte således en nasjonal klappjakt. Det spredte frykt blant taterne og økte rykteflommen om dem blant de fastboende, som allerede spekulerte og pratet mye om det mystiske folkeslaget.
182
En spesiell menneskejakt
↗ Taterfølgene ble jaget i Sør-Trøndelag i august i 1907.
På den tida landet et følge av båttatere i Trondheim og gikk videre oppover Gauldalen. I følget var også ei lyshåret jente som passet til Gudruns beskrivelse, ryktet sa at flere taterfølger byttet på å ha henne for å forvirre politiet. Det må tilføyes at det i flere hundre år hadde versert vandrehistorier om at tatere og sigøynere stjal barn fra de fastboende og tok dem med på landeveien. Så disse inngrodde ryktene fikk eksplosiv næring. Da taterfølget ankom Flå, stakk de til skogs og delte seg i flere flokker etter å ha fått spørsmål om forsvinningen. De virket unnvikende, og det økte mistanken. Etter at flere lokale oppsøkte Fløttumgutten, som bekreftet det riktige sporet, begynte en feber i dalføret i september 1907 for å finne jenta i skogen. Det kom gående og syklende menn med geværer. Ut av toget på Ler stasjon hoppet det bevæpnete
183
mannfolk, på det meste lette over tusen mann. Taterne fryktet lynsjing, og noen ba faktisk om å bli arrestert, selv om de var uskyldige. Hvor var jenta? I ei hule i Flå, sa Fløttumgutten. Der inne i en bergknaus i et myrområde lå taterne gjemt med den lille jenta. Men de ville ikke komme ut frivillig, så inngangen måtte beleires. Men også taterne måtte gå ut for å få mat og vann, så det var bare et tidsspørsmål. Letemannskapet satte opp fire telt og la ut en to kilometer lang telefonledning til hula, hvor 25 mann holdt vakt. Journalister ventet spent på siste nytt i den nasjonale nyhetssaken, også derfor fantes det telefonforbindelse. Hula gapte mot leterne. De modigste krøp fem–seks kroppslengder inn, uten å se eller høre noe mistenkelig. Men lenger våget de seg ikke, i frykt for å overmannes av taterne. I flere dager satt og sto en diger flokk utenfor, men ingen så snurten til liv. Ikke en mistenkelig lyd var å hør, heller. Likevel mistet de ikke håpet. Ledelsen bestemte seg for å sprenge seg inn. Hele førti mann, mange drevne gruvearbeidere fra Meldal i nærheten, begynte å bore en tunnel ved siden av den naturlige inngang en. Mennene sov på skift i telt, og noen våket hele døgnet. Selv om jakta pågikk mest intenst i september 1907, drev noen fortsatt med beleiring og sprenging av kunstige ganger for å komme inn i hula 14. november, hele to måneder etter at de begynte. Var Fløttumgutten likevel ikke klarsynt? Kara holdt ut fordi han sa at jenta var der inne. For å teste evnene ringte de ham og spurte hvordan det så ut utenfor hula, da hadde de attpåtil puttet en tiøring på enden av et hakkeskaft. Alt han sa stemte, også detaljen om mynten. Delvis derfor holdt letemannskapet ut i flere uker ekstra. Hele historien baserte seg på falske rykter og feil informasjon fra den synske. For tatere i hele landet og særlig i Trøndelag var det en periode preget av frykt og påstander om barnerøveri, mer negativt enn de ellers hørte på reise i landet. Leterne og mange andre ble sugd inn i et massehysteri. Selv etter at man arresterte og forhørte alle mistenkte tatere, fortsatte noen å lete. Saken løste seg senere da noen tilfeldigvis fant levningene av Gudrun i kloakksystemet i Kristiania, hvor hun hadde falt ned i lek og tragisk nok ikke klarte å komme seg opp igjen. Hula i Flå fikk senere navnet Gudrunhula, selv om jenta fra Oslo aldri hadde vært der.1
184
→ Gjemmested. Noen huler synes ikke før du står rett foran dem. Denne vesle å pningen er i Oslomarka.
Bortenfor sivilisasjonen Det finnes nordmenn som kan kalles huleboere også i dag. De er ikke mange, men de er her. I arbeidet med denne boka har vi prøvd, og mislyktes i, å komme i kontakt med noen av dem. Det ligger vel litt i sakens natur at ikke alle som velger denne typen liv gjør seg lette å kontakte. Vi velger å ikke skrive om nålevende personer som vi ikke får spurt om tillatelse til å omtale. Vi nøyer oss med å konstatere at de finnes. Og at de, som denne boka viser, viderefører en naturnær og enkel livsstil som på ulike måter og av ulike grunner har vært holdt i hevd så lenge det har bodd mennesker i Norge.
Register Alvsson, Knut 21 Anda, Jørgen Narvestad 271–277 Andersson, Martin («Biksen») 173 Anna på Bródet (Anna Olsdotter Fidjeland) 152–153 Antonsen, Ole 217 Aron, røver 50, 51 Arons hule 50 Aurskog-Høland 8 Austenå, Staur 21, 22 Bakerovnhula 239 Bergseng, Ola 100 Bergundhaugen, Andreas 98 Bjonevatn 235 Bjørn 258–262 Bjørndalsflåttene 218–219 Brakar, Arve (Arve Svendsen Gangnæseje) 74–78 Brønnøy 27 Bull, Ole 108 Bølstad, Mikkel Soya 121–129 Bønå, Odd 62, 63, 64, 65, 67 Bånknatten 51 Baardsen, Gjest 75, 80 Bårdsson, Knud 163 Christian V 46 Clasen, Claus Frimann 198, 199 Dahl, Kjetil 219 Daudmannshola 21, 22 Daumannshola 72 Dausjøen 250–251 Delerøysa 219
Elg-Johansen (Simon Edvin Johansen Malmedal) 214–223 Espedal, Tore Persson 152 Feier, Børre (født Larsen) 110–119 Felli, Bjørn Knutssokn 46 Fennen 171–173 Fidjeland, Anna Olsdatter 152 Finn-Pål 53–55 Finn-Pål-stuggu 53 Fjelstad, Sverre M. 205 Fleske-Lars 82, 83, 84 Floranger, Osvald 60 Fløttum, Johan 182, 184 Forbes, David 94 Fosen 10 Fredlaus, Eivind 46 Frisli, Børre 98 Gangsei, Ånund Olsson 44, 46, 47 Gaupesteinen, Sørmarka 26, 27 Gløersen, Kristian 113–117 Gotaas, Lars 260 Graudhelleren, Vågsbygda 162–163 Grønligrotta 264–265 Gudrunhulen 182–183 Gullufsdotter, Anne Marie 165 Gunnarsson, Lars Jakob 165, 166 Gunilla 258 Guse, Stefan 47, 48, 49 Gyristulås 219
291
Hageland, Torfinn Normann 32, 145, 146, 149–151 Hagen, Charlotte 271 Halvikhula, Fosen 29, 232–233 Halvorsen, Eivind 238 Halvorsen, Solveig 238 Halvorsen, Tyra 238 Hammerdal, Alf Tore 18 Hammerstad, Jørn 54 Hansen Hotell, Ankerfjella 224–225 Haraldsson, Olav 107 Harbakhula, Fosen 10, 230–231 Hedlaren, Jøssingfjord 158–161 Heibu, Finnemarka 130–131 Helgeland 12 Helleren, Jøssingfjord 106–107, 158–161 Heløe, Ane 238 Himmelsenga, Finnemarka 120–123 Hippocrates 115 Hodne, Ørnulf 45 Holberg, Ludvig 139 Holmsen, H.A. 135 Holtvedt, Reidar 82 Homer 136 Huleboeren 259–262 Hærfangkjerka, Fetmarka 42, 43 Høiland, Ole 75, 78–81, 84, 85 Høyland, Peder Aadnesen 153 Håkon, jarl 18, 19 Håkon, konge 19 Ingerhelleren Isaksen, Abeline 237
Jakobsdatter, Ingeborg Elisebeth 160 Jensen, Vidar 96 Johannessen, Karl 116 Joske-Gyri 59, 61 Karja, Finn-Pål 53–55 karsthuler 28 Karl den tolvte 52 Katterås, Gisle Knutsson 47 Kinn 18 Kirkhelleren, Træna 72–73 Kjerringberget 20 Kjerulf, Theodor 112 Kjærring-Thomas 197, 198, 199 Kjæs, Simon 181 Klausen, Gudrun 182–184 Kvuthellhola 239 Knutsen, Fridtjof 56 Knutsson, Ivar 56–57 Kollhellaren/Refsvikhula, Moskenesøya 66, 67 Korpås-Olsen 204, 205 Kristendotter, Inger 163, 164 Kvaal, Kristoffer 132, 135, 136 kysthuler 28 Lade, Trondheim 20 Lagabøte, Magnus 45 Lars 95 Lars Per-hola 171 Larshedlaren, Stangelia 166–167, 169 Larsheller, Lyngdal 165 Lauritzen, Stein-Erik 32 Leem, Knud 181 Lesar-Jens (Jens Kjeller holen) 132–137 Lid, Olav Skeie 255 Lie, Jonas 235 Lilleskou, Lars Kristen 166, 167
Lisbet 50–51 Lohilamp-Heikki 52 Lone, Maria 173 Lort-Marte 98, 100 Lovise fra Sør-Fron 92–95 Lunde, Reidar 92, 93 Løken, Ida Beate 271–277 Løvenskiold 217 Malmedal, Hjalmar 221 Malmedal, Johan Edvard Edvardsen 214 Mareminnehollet, Bergen 138–139 Markussen, Helge 221, 223 Marta fra Lånke 53 Messenbakken, Albert 100 Mikaelshulen 103–105 Monsdatter, Aase 111 Moseidjord, Ola Eiliffson (Ola Limbinder) 163 Munch, justisråd 76 Myrehedleren 149–151 Nesodden 37 Nesvik, Randi 88 Nielsen, Elida 236, 237 Nielsen, Martha 236 Nielsen, Ole 236, 237 Nielsen, Reidar 235, 236 Nielsen, Solveig 236 Nilsen, Rudolf 239 Nikkos gruve, Arendal 242–243 Nils «Kjuklingen» 98 Nilsen, Andreas 240 Nilsen, Lars 111 Nilsen, Andreas 240 Nilsen, Olava 240 Norsk Grotteforbund 32
292
Oddane, Alf Christian 78, 80 Ola daudmann 21 Ola-hula 96–97 Olav den hellige 18, 107 Olavshelleren, Valldalen 106, 107 Olavskilden 106–107 Ole Bulls grotte, Lysefjorden 108–109 Ole Høilands hule, Lillo marka 80, 85 Ole Villmannsbu 255 Olsen, Olaf 204, 205 OI-Tomså 208–213 Ol-Tomså-stein, Velfjorden 206–213 Onstad 48–49 Ottesen, Otto 133, 134 Paulsen, Knut 237 Pedersen, Karl Peter Eberg 55 Pontoppidan, Erik 133 Puracelcus 115 Rebne, Rune 96 Reiulf Steen, Molladalen 256–257 Renander, Anders Fjeldner 87, 88 Renander, Brita 87, 88 Reshola, Vistenfjorden 62, 63, 64, 67 Resshola, Steigen 226–229 Roggløy, Anna 55–57 Rosland, Eivvind 170 Røverhula, Høljarast 58–61 Røverkollen, Lillomarka 140–141 Røyskattlihula 237
Sagen, Lyder 162 Selja 18 Setergrotta, Rana 263, 266–267 Simaskaret, Porsanger 180–181 Skaug, Randi 227, 228, 229 Skaumann, Kresjan 164 Skåme, Tjuv 21 Sneipen 251–252 Spro gruve, Nesodden 244–245 Steen, Reiulf 256–257 Steffensen, Bjarne 239 Steffenshelleren 48 Steine, Olav B. («Ole Villmann») 253–255 Stokka, Ola Todlesson 152–153 Stubbetjern 51 Sunniva 17, 18 Sunnmørsalpene 12 Sveen, Arvid 32 Sveen, Erling 101 Svindal, Ola 137 Syljuknatten 218 Sørensdatter, Johanne Jørgine 214 Sørensdatter, Ragnhild 112 Sørøya 235, 236
Tobiassen, Anna Helene 149 Tofte, Thor 95 Tomasson, Ole Elias («Bjørnejegeren») 208–213 Tosten 168, 169 Tovdal, Åmli 20, 22 Trollbo, Drammensmarka 142–143 Tryggvason, Olav 17, 18, 19 Trygstad, Stig Einar 20 Tunnelstuo, Jøssingfjord 268–269
tektoniske huler 28 theofrastus 115 Thomas 197–200 Tjalve 20 Tjalvehelleren 19, 20 Tjuvkleiva 52 Tjuv-Ola 96–101 Tjuvtjern 32 Tjuvtjernshula, Drammensmarka 144–145 Tjøtta, Lars A. 167, 168, 170
Øibakken, Hans 59–61 Øibakken, Nikoline 59–61 Øverland, Arnrulf 239 Øysteinshedlar, Sirdal 147
Uburdshedleren, Oftedal i Gjesdal 148 Ulevodlega, Odda 144–145 Ulrika Eleonora, prinsesse 52 Vala, Harald 218 Vassfaret 32 Vistehola/Svarthola, Randaberg 70–72 Wahlstrøm, Thorbjørn 221, 223 Wangen, Brynjur Evensen 93 Westerfjell, Nils Andersen 177, 178 Worm, Ole 103
Åmen 56
293
Bildeliste
Knut Anders Løken: Alle tegninger Marius Nergård Pettersen: forsidefoto og alle foto som ikke er nevnt under
Adrian Bensvik for Trænafestivalen: s. 72, 73 Beate Byrkjeland: s. 253, 254 Frode Bjørløw Dalsøren: s. 242, 243 Roger Brendhagen / Visithelgeland: s. 266, 267 Astor Furseth: s. 106 Gjenreisingsmuseet Hammerfest: s. 234, 236 Janove Grastveit: s. 161, 268 begge Torfinn Normann Hageland: s. 145, 146, 147, 148, 158–159, 166–167 Svein Harkestad: s. 138–139 (foto tilgjengelig under CC BY-SA 3.0 lisens Wikipedia.com) Ida Hvattum for Hafsrød: s. 224 begge Bent Iversen: s. 270, 272–273, 274–275, 276 Jærmuseet: s. 150–151 Bård Løken, Anno Norsk Skogmuseum: portrett bakside Helge Markussen: s. 215, 217, 218, 222, 223 Hanne Martinsen: s. 12 øverst, 256 Vidar Moløkken: s. 180 Knut Nordsveen: s. 101 Hilde Nysveen: s. 59, 60–61 Magnar Pettersen: s. 66 (foto utlånt av William Hakvaag) Jenny Rønneberg: s. 112–113, 114 Helge Rønnes: s. 29, 175, 232–233, 294–295 Reidar Sollie ved Nord-Troms museum: s. 238 André Spica for Setergrotta: s. 263 F. Sæterlid: s. 208 Stig Einar Trygstad: s. 19 Jarle Vines: s. 70 (foto tilgjengelig under CC BY-SA 3.0 lisens Wikipedia.com, bildet er beskåret) Visithelgeland / Broadstone: s. 265 begge
Hulene er blant våre eldste kulturminner. Under dette steintaket i nordlandsk villmark har mennesker søkt ly i hundrevis av år.
© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2026 1. utgave, 1. opplag 2026 Design: Laila Mjøs Trykk/innbinding: Print Best, Estland Papir: 120 g Amber Graphic Boken er satt med Rapida L Omslagsdesign: Laila Mjøs Omslagsfoto forside: Marius Nergård Pettersen Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). ISBN 978-82-05-62384-2 Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no) Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale. Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger t rykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Thor Gotaas & Marius Nergård Pettersen
ISBN 978-82-05-62384-2
9 788205
623842
Marius Nergård Pettersen (f. 1984) er forfatter og fotograf. Han arbeider kun med natur og friluftsliv og har gitt ut 14 bøker, deriblant bestselger en Hemmelige hytter. Han har også skrevet for en rekke magasiner og er tildelt Helge Ingstad-prisen og Fag pressens Fotopris for arbeidet sitt. Thor Gotaas (f. 1965) vokste opp i Bru munddal og er folkeminnegransker, forfatter og en ettertraktet fore dragsholder. Han skriver ofte om kulturhistoriens hverdagshelter og har skrevet over 50 bøker, deriblant bestselgerne Femmila. Skisportens manndomsprøve og Norske utedoer.
NORSKE HULEBOERE
De har alltid vært der – i fjellveggen, under berget, i røysa og ved fjorden. Norske huleboere er historien om dem som valgte en annen vei. Et liv tett på naturen, langt fra storsamfunnet, innunder fjellet. Huleboerne har aldri vært mange, men de har satt spor etter seg i sagn, viser og historie. De var jegere, fiskere, gjetere og eventyrere, naturmennesker og kompromissløse originaler. De bodde i huler og berg rom som fortsatt finnes her – steder du selv kan oppsøke. Norske h uleboere er både levende kulturhistorie og en veiviser til noen av landets mest særegne steder.
oppdag norges flot teste huler
Thor Gotaas Marius Nergård Pettersen
NORSKE HULEBOERE originaler , ev en ty rere og stedene de b odde