Issuu

Norge i svart, hvitt og grått

Arbeidslivskriminalitet i Norge

Norge i svart, hvitt og grått

Torgny Hasås

Norge i svart, hvitt og grått

Arbeidslivskriminalitet i Norge

1. utgave, 1. opplag 2021

ISBN 978-82-05-53271-7

Omslagsfoto: MBLifestyle/Shutterstock (forside) og ComicSans/ Shutterstock (bakside)

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Layout: Laboremus Oslo AS

Sats: have a book

Brødtekst: Minion Pro 10,5/13,5 pkt

Papir: Amber graphic 90 g

Trykk: Opolgraf, Polen 2021

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass

0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Stiftelsen Fritt Ord

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kampen om sjela i det norske arbeidsliv.

Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde sa da jeg intervjuet henne i juni 2020, at venstresida svartmaler norsk arbeidsliv når de snakker om arbeidslivskriminalitet. De fleste i norsk arbeidsliv har det bra.

Det er helt riktig at de fleste i det norske arbeidslivet har det bra, og jeg ønsker at det også skal være tilfellet for generasjonene som skal leve og arbeide i landet vårt i årene framover. Med denne boka håper jeg å kunne fortelle historiene til en del av dem som ikke har det bra når de går på jobb i Norge. Mange av de som opplever de mørkeste sidene av norsk arbeidsliv, har ikke vokst opp med vafler og geitost; for mange av dem er norsk et fremmedspråk. Som «Jan» sier i denne boka: «Da jeg var i Romania og hørte om Norge, tenkte jeg det var et flott land. Nå har jeg skiftet mening.» «Jan» opplevde å bli behandlet som en slave mens han arbeidet i en bilvaskehall. Det er dessverre for mange som opplever norsk arbeidsliv slik han gjorde. Det er viktig at det «Jan» og hans kolleger erfarte, ikke blir den nye standarden i noen del av det norske arbeidslivet. Det er mange ulike nasjonaliteter og etnisiteter i historiene jeg forteller. Direktør i Byggenæringens landsforening, Jon Sandnes, understreker et viktig poeng. Han frykter stigmatisering av grupper: «Det går ikke noen seriøsitetsgrense på Svinesund.» Arbeidslivskriminalitet er ikke forbeholdt utlendinger.

Kampen mot arbeidslivskriminalitet er en kamp om verdiene som arbeidet skaper, og hvordan disse verdiene fordeles. Jeg har også som mål med boka å vise fram noe av bakgrunnen

for de enorme migrasjonsstrømmene i verden; de som kommer til Norge, er bare en liten del av historiens største folkeforflytning. Videre har jeg hatt ønske om å gi leseren innsikt i hvilke politiske valg som er gjort, hva som er bakgrunnen for valgene, og noen tanker om hvilke valg vi står foran.

I delkapittelet «Byggebransjens Uropatrulje» i kapittel 14, skriver leder av Byggebransjens Uropatrulje, Vidar Sagmyr, om sine erfaringer. Carola Lingaas, Bergit Haugland og Erik Skjeggestad fra VID vitenskapelige høgskole har skrevet rapporten Menn utsatt for tvangsarbeid i Norge – en rapport om deres erfaringer og juridiske situasjon på oppdrag av Frelsesarmeen. De har intervjuet «Jan», «Peter» og «Mario». Intervjuene er gjengitt i kapittelet om Safe House Filemon.

Jeg er journalist i LO Media, og har vært journalist i LOAktuelt, Magasinet for fagorganiserte og jobber nå i FriFagbevegelse. Mye av stoffet i denne boka er et resultat av mitt daglige arbeid. I arbeidet med boka har det vært en styrke med mange gode kolleger i Norges fremste journalistiske miljø som jobber med arbeidslivet. Jeg har også brukt bidrag fra mine kolleger som kilde. De artiklene der det ikke er oppgitt forfatter, er det jeg som har skrevet alene. Der jeg bruker mine kollegers arbeid, er det oppgitt deres navn i kildehenvisningen.

Jeg vil også takke min kone Ellen for støtten i arbeidet.

Oslo mars 2021

Torgny Hasås

Kapittel