møter mellom mennesker
øyvind dahl
møter mellom mennesker
innføring i interkulturell kommunikasjon
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2013
1. utgave 2001
2. utgave 2013, 2. opplag 2015
ISBN 978-82-05-44684-7
Omslagsillustrasjon: Rob Colvin (ROC0023)
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Tegninger: Per Dybvig
Figurer: David Keeping
Sats: haveabook, Polen
Brødtekst: Minion 10,5/15 p
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Dimograf, Polen 2015
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
«Hvordan kan det bli fred uten at vi forstår hverandre, og hvordan kan vi forstå uten at vi kjenner hverandre?»
Lester Pearson
Nobelprisforedrag 1957
Forord
Denne boken er en innføringsbok i interkulturell kommunikasjon beregnet på studenter på bachelornivå. Men den kan selvsagt leses av alle som har behov for en innføring i et raskt voksende fagfelt.
Både den internasjonale og den nasjonale utviklingen aktualiserer fagfeltet interkulturell kommunikasjon. Men hva betyr interkulturell i dag? Kulturene lar seg ikke avgrense like lett som før. Teknisk, økonomisk, politisk og kulturell globalisering fører til at mange tidligere grenser har mindre betydning. Kommunikasjon er å krysse grenser, men hvilke grenser? Det er i de senere årene vokst frem en retning innen fagfeltet interkulturell kommunikasjon som kalles kritisk interkulturell kommunikasjonsforskning (Holliday, Hyde og Kullman 2010: 57, 244; Nakayama og Halualani 2010; Piller 2011). Forskerne legger større vekt på følgende punkter:
a)Interkulturell kommunikasjon må ses i en kritisk historisk kontekst. Det er ikke en fagdisiplin i seg selv, men andre disipliner kan belyse fagfeltet: filosofi, psykologi, religionsvitenskap, lingvistikk, sosiologi, sosialantropologi, informatikk og flere andre vitenskaper.
b)All kommunikasjon er på sett og vis interkulturell. Kommunikasjon foregår mellom ulike parter som aktiverer sine unike kulturelle referanserammer. Identitet er et stikkord, men den identiteten som mobiliseres, er avhengig av situasjon og hvem man kommuniserer med.
c)Forestillingen om kultur som nasjonalkulturer må møtes med et kritisk blikk. Alle nasjoner er sammensatt av forskjellige mennesker som hver for seg forholder seg til ulike kulturelle fortolkningsnøkler alt etter situasjonen.
d)Kultur kan ikke avgrenses til en essens (kjerne) eller noe vi har. Kultur må forstås mye mer dynamisk, som noe vi gjør. I kommunikasjonssituasjoner konstruerer vi kultur.
e)Metodisk legges det mer vekt på nyere innfallsvinkler, ikke bare på kommunikasjonsprosessen. Eksempler er semiotikk (læren om tegn), hermeneutikk (fortolkningslære) og diskursanalyse (studiet av tekster og sosiale praksiser).
f)Makt står sentralt i studiet av kommunikasjon. Det er en utfordring å kartlegge hvor maktsentrene ligger i kommunikasjonen.
I denne boken har jeg tatt opp mange av utfordringene fra nyere kritisk kommunikasjonsforskning. Men jeg har ikke «bundet meg til masten». Flere av de ovenstående punktene kan diskuteres og nyanseres. Min holdning er at vi har bruk for både den klassiske beskrivende (essensialistiske) kulturforståelsen og den nyere dynamiske (konstruktivistiske) kulturforståelsen.
Jeg har holdt fast på at boken skal være en innføringsbok. Derfor har jeg tatt med innarbeidede temaer innen fagfeltet slik som verbal og nonverbal kommunikasjon og prosessanalyse. Ettersom vi i Norge etter hvert har et mer flerkulturelt samfunn, har jeg også gått inn i migrasjonsprosesser, konstruksjon av identitet, forståelse av tid, konflikthåndtering og bruk av makt i kommunikasjon. Under det hele ligger en vilje til å forstå og bli forstått.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt visse krav til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse for ulike nivåer i høyere utdanning i samsvar med europeisk kvalifikasjonsrammeverk (2009). For bachelornivået kreves det blant annet at studentene
•har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet
•kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
•kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
Denne boken har som mål å møte disse kravene på en måte som kan inspirere studentene til refleksjon og engasjement stilt overfor de mange interkulturelle utfordringene vi møter i dag. Studentene utfordres til å se sammenhenger, ikke bare når det gjelder faglige og yrkesmessige utfordringer, men også i relasjon til eget liv. Derfor foreligger det også oppgaver til refleksjon, samtaler og gruppearbeid til hvert kapittel i boken på Internett. Alt dette finnes under adressen
www.gyldendal.no/mmm. For å hjelpe studenter som ønsker å fordype seg i enkelte temaer, har jeg i mange litteraturhenvisninger også tatt med sidereferanser.
Jeg har arbeidet med dette fagfeltet i mer enn 30 år. I 1986 kom boken Møtet mellom kulturer, som var den første i Norge med spesiell vekt på interkulturell kommunikasjon. Etter hvert ble jeg mer opptatt av at kulturer er abstrakte størrelser; det er ikke kulturer som kommuniserer, men mennesker. Da boken ble nyskrevet i 2001, fikk den navnet Møter mellom mennesker. Den tittelen har jeg fortsatt beholdt, men denne utgaven er fullstendig revidert og nyskrevet i forhold til tidligere bøker, selv om man kan kjenne igjen noen av temaene, illustrasjonene og modellene. I den foreliggende innføringsboken er flere av impulsene fra nyere forskning tatt med, slik som redegjort for ovenfor. Men også andre ideer fra beslektet forskning og praksis i møtet med det flerkulturelle samfunnet er beskrevet.
Mine tidligere kolleger på Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) i Stavanger, Øystein Lund-Johannessen, Sigurd Haus, Marianne Skjortnes, Inger Tunsberg, Geir Skeie og Kjetil Fretheim, har gitt meg mange innspill som jeg har tatt med i egen læring. SIK tok initiativet til etableringen av et nordisk fellesskap om fagfeltet i 1994: Nordic Network for Intercultural Communication (NIC).
NIC har nå arrangert årlige konferanser i de nordiske landene og Baltikum i 20 år. Dette nettverket har betydd mye for min faglige utvikling.
Videre vil jeg takke mine fagkolleger som overraskende utgav et festskrift til min 70-årsdag: Forståelsens gylne øyeblikk (Drønen, Fretheim og Skjortnes 2011).
Det var ikke minst dette festskriftet med mange spennende bidrag og konstruktiv kritikk som inspirerte meg til å ta opp fagfeltet på nytt.
Jeg vil også takke Agnar Aasland, Muzaffer Ciftci, Tomas Sundnes Drønen, Iben Jensen, Stein Erik Ohna, Solveig Omland og Svein Strand, som har bidratt med nyttige og saklige tilbakemeldinger. Min kjære Marianne har hatt tålmodighet med meg alle de timene jeg har sittet foran PC-en med denne boken. Takk for oppmuntring og støtte. Til slutt vil jeg rette en takk til forlaget for gjennomføringen av dette prosjektet.
Stavanger, mai 2013
Øyvind Dahl
Innhold
kommunikasjon med en beskrivende kulturforståelse
kommunikasjon med en dynamisk kulturforståelse
Kulturfiltermodellen
uten intensjon
Kontekstens betydning
kapittel 5 semiotisk analyse – å tolke tegn
– læren om tegn
er meningssystemer
Ikon, indeks, symbol og tegnets posisjon
Semiotisk analysemodell
Produsere mening
kapittel 7 verbal kommunikasjon – språk
Hva er verbal kommunikasjon?
Muntlig verbalspråk
verbalspråk
Tegnspråk
Menneskets språkkompetanse
grammatiske kompetansen
Den kommunikative kompetansen
Språk og virkelighetsoppfatning
Å lære språk – port til nye univers
Norsk er ikke bare norsk
Morsmålets språkvaner overføres
bruk av «ja» og «nei»
Om norvagismer og andre språklige overføringer
Språklige uttrykksmåter
Hva er nonverbal kommunikasjon?
Fem tegnklasser
Vi kommuniserer med kroppen
Ansiktet
Øynene og blikket
Håndbevegelser – gester
Kroppsbevegelser – kinesikk
Kroppsstillinger – positurer
Berøring, kroppskontakt og hilseskikker
Bruk av avstand og rom – proksemikk
Andre nonverbale signaler
Gaveoverrekkelser
Hvordan bruke kroppsspråket
kapittel 9 identitet – hvem er jeg?
Hvordan blir vi den vi er?
Beskrivende kulturell identitet
Dynamisk kulturell identitet
Å leve i ulike verdener
Gruppeidentitet og multiple identiteter
Identifikasjon – om å spille sine kort
Splittet eller hel personlighet?
«Third Culture Kids»
U-kurven eller usikkerhetens dal
Hjemvendelsessjokket eller det omvendte kultursjokk
Hvor går grensene?
er ikke noe nytt
Det flerkulturelle Norge
– å bygge broer
med eksempler
Likestilling i det flerkulturelle samfunnet
Kjønnsroller i Norge og i utlandet
Makt og avmakt i en kommunikasjonssituasjon
Eksempel: maktspill i et jobbintervju
Direkte diskriminering
Indirekte diskriminering
kapittel 11 kontekst og virkelighet – hvorfor gjør de slik?
Kulturelle referanserammer eller kontekstfaktorer
Verdensbildet som kontekst
som religion og livssyn
Verdensbildet som tolkningsnøkkel
Ære og skam
Kommunikasjonssfærer
Individuelle faktorer som kontekst
Joharivinduet – et blikk inn i deg selv
Persepsjon – vi ser med vår erfaring
Emosjon – følelsene kommuniserer
Sympati og empati
Tidsforståelse
Lineær tid
Hendelsestid
Forventninger til hverandre
Interessekonflikter og forhandlinger
– hersketeknikker
etiske fordringen og etiske utfordringer
Toleranse og kommunikasjon