MOTIVERENDE INTERVJU
Samtaler om endring

Tom Barth
Tore Børtveit
Peter Prescott
![]()

Tom Barth
Tore Børtveit
Peter Prescott
tom barth, tore børtve it og peter prescott
samtaler om endring
k n]
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 1. utgave, 7. opplag 2020
ISBN 978-82-05-42408-1
Omslagsfoto: © Stig Nørhald / NTBscanpix
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Layout: Laboremus Oslo AS Sats: Supernova
Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt
Papir : 90 g Amber Graphic
Trykk: TOTEM.COM.PL
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St Olavs plass 0130 Oslo
www g yldendal.no/akademisk akademisk@g yldendal no
Utgivelsen har fått støtte fra Lærebokutvalget for høgre utdanning, Universitets- og høgskolerådet.
Det må ikke kopieres fra denne boken i str id med åndsverkloven eller avtaler om kopier ing inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettig hetshavere til åndsverk Kopier ing i str id med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning , og kan straffes med bøter eller fengsel
Alle Gyldendals bøker er produser t i miljøser tifiser te tr ykkerier. Se www.g yldendal.no/miljo
Det er tolv år siden vi ga ut vår første bok om motiverende intervju. Den fikk tittelen Endringsfokusert rådgivning. Der var flere grunner til at vi den gang valgte Endringsfokusert rådgivning som norsk tittel. Motiverende intervju er en samtalemetode som legger vekt på flere aspekter ved endringsarbeidet enn motivasjon, og vi opplevde ikke at begrepet «motiverende» dekket alle elementene i samtaler om endring. Klientens mestringsforventninger og tilgang til nyttige, praktiske framgangsmåter vil også være en del av en samtale om endring. Vi valgte «rådgivning» i et forsøk på å finne en norsk parallell til det engelske ordet «counselling», som omfatter langt mer enn bare det å gi andre råd. I «counselling» utforsker og drøfter fagpersonen og klienten forståelsen av og løsninger på klientens problemer, men det er opp til klienten å velge hva han ønsker å gjøre.
I ettertid må vi nok innrømme at vårt valg av begrepet endringsfokusert rådgivning som norsk betegnelse på motivational interviewing kanskje har bidratt mer til forvirring enn klargjøring. Vi beklager.
Når vi nå gir ut en ny bok om motivational interviewing på norsk, og har valgt å fornorske til motiverende intervju (MI), er det for å klargjøre hva denne boken handler om, og hva den tar mål av seg til å være: Dette er en bok om motivational interviewing på norsk.
Vårt mål har vært å skrive en praksisnær og anvendelig bok, og vi har inkludert kliniske vignetter og flere eksempler på MI-dialoger. Som i 2001 har vi forsøkt å skrive lettfattelig og unngå for mange fremmedord og fagtermer.
Siden 2001 har det vært en sterkt økende interesse for MI både internasjonalt og her i landet. Det brukes i dag i samtaler om røyking, overvekt, kosthold, fysisk aktivitet, risikofylt seksualatferd, etterlevelse av behandlingsregimer ved somatiske sykdommer som multippel sklerose, diabetes, hypertensjon og ved hiv-infeksjon,
for å nevne noen områder. MI blir brukt på legekontorer, i somatiske sykehusavdelinger, avdelinger for fysikalsk rehabilitering, på legevakter, i skoler, på NAV-kontorer, frisklivssentraler og Røyketelefonen. Det brukes i psykisk helsevern, til og med på akuttpsykiatriske mottaksavdelinger. Det brukes av helsepersonell, sosialarbeidere og lærere.
MI er således i ferd med å etablere seg som en generell metode for samtaler om endring i vid forstand. I den nyeste boken til Miller og Rollnick (2013) utvides fokuset på endring også ut over konkrete atferdsmønstre. De mener at MI også kan brukes til å utforske og drøfte endringer av indre forhold hos klienten. Det vises for eksempel til endring av holdninger: å bli mer tilgivende, mer aksepterende eller å jobbe med seg selv for bli mer selvanerkjennende.
I de siste 10–15 årene har vi også sett mer systematiske forsøk på å kombinere MImed andre tilnærminger, særlig kognitiv atferdsterapi. Noen ganger kan man ha MI-samtaler i forkant av behandling med kognitiv atferdsterapi, slik at klienten kan utforske og styrke sin motivasjon for både endring og behandling. Andre ganger har man forsøkt på en mer helhetlig integrering av MI og kognitiv atferdsterapi.
MI tilfører «kraft» til andre behandlingsmetoder ved at klientens motivasjon og egen behandlingsinnsats kan påvirkes positivt. Opplæring i MI gir også hjelpere kommunikasjonsferdigheter som bidrar til å styrke samarbeidet og relasjonen mellom hjelper og klient. MI er av Stephen Rollnick beskrevet som «olje i maskineriet». Maskinen gjør sin jobb som den skal, MI bidrar til at maskindelene glir lettere, virker bedre og utvikler mindre friksjon.
Siden 2001 har formidling av MI vært en viktig del av vårt faglige virke. Ved siden av å undervise og veilede har vi skrevet både bøker, artikler og kapitler. Helse og atferdsendring (Prescott & Børtveit, 2004) beskriver tilpasning av motiverende intervju til kortvarige samtaler om endr ing av livsstilsatferd som har innvirkning på helsen. Motiverende samtale (Barth & Näsholm, 2007) redegjør for prinsipper iMI, men vektlegger den grunnleggende klientsentrerte stilen og innstillingen ihjelperens møte med klienten. Vi har også skrevet om motiverende intervju i samtaler om fysisk aktivitet, motiverende intervju og kognitiv atferdsterapi for rusmiddelproblemer og MI som en mer generell form for klinisk kommunikasjon. Vihar i tillegg sett på effekten av opplæring i MI.
I 1995 fikk vi i oppdrag fra Helsedirektoratet å lage materiell for å standardisere opplæringen i motiverende intervju. Dette førte til produksjon av en demonstrasjonsvideo. I 2012 spilte vi, sammen med vår kollega psykolog Christine Østensen, inn nye MI-demonstrasjonsfilmer etter oppdrag fra Kompetansesenter rus –region øst (KoRus-Øst).1 MI er nå blitt en del av grunnutdanningen ved flere høyskole- og universitetsutdanninger. Litteratur om MI finnes på mange pensumslister, og det tilbys også praktisk opplæring ved flere høyskoler.
Vi håper at denne boken vil bli nyttig for nye studenter av motiverende intervju, for hjelpere og behandlere i daglig praksis og for våre kolleger som allerede har mye kunnskap om og erfaring med MI. Vi har forsøkt å lage en framstilling av motiverende intervju slik vi forstår og underviser metoden.
Forfatterne
1Filmene kan ses på http://www.youtube.com/user/KoRusOst/videos eller http://www.helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/motiverende-samtale-mi/mi-filmer/Sider/default.aspx
kapittel 1motiverende intervju
Hjelperrelasjoner og motivasjonsarbeid
Motivasjonsfokus – figur/grunn
Utfordringer .
Folk vil bestemme selv
Folk vegrer seg for å sette søkelyset på sine egne feil
Ambivalens til endring
Usikker på egen mestring
Verdigrunnlaget for motiverende intervju
Boken videre
kapittel 2årsaker til at vi
henger fast i uhensiktsmessig atferd
Nevrobiologiske og endokrinologiske faktorer
Genetiske variasjoner mellom mennesker
Nervesystemet og hormonapparatet
Klassisk betinging
Operant betinging – positiv og negativ forsterkning
Kognitive faktorer
Selvsaboterende tanker
Sosiale faktorer og samspillfaktorer
Kulturelle faktorer
Samfunnsforhold
Er det håp om endring?
Nevrobiologiske og biologiske faktorer
Klassisk
Samfunnsforhold
kapittel 3klientsentrert
Påvirkning via anbefaling om endring fra en ekspert
Påvirkning gjennom å vise til sammenhenger i klientens
Påvirkning via utforskning av klientens holdning til hendelser og sammenhenger i hans liv
«Jeg»-budskap og «du»-budskap
Implisitt kommunikasjon om et samarbeid
Klientsentrert kommunikasjon
Åpne og lukkede spørsmål
Refleksjoner
Observasjons-
Overveielse
Vedlikehold
Tilbakefall
Retur til føroverveielse
Målinger av endringsberedskap
og terreng
Stadiemodellen og motiverende intervju
Hvor omfattende skal ambivalensutforskningen være?
– stil og intervjuteknikk
Innledning – be om tillatelse
Og, samtidig eller men?
Klienten er den som må ta beslutninger
Hjelperens respons på ambivalens
Effekten av ambivalensutforskning
Ambivalens som motstandshåndtering
kapittel 6motstand mot endring
Om motstand
Motstandsatferd
Saksmotstand
Relasjonsmotstand
Motstand som samspillfenomen
Å respektere motstand
Å forholde seg til motstand når den dukker opp i samtalen
Enkel refleksjon
Kompleks refleksjon
Fortsettelsesrefleksjon
Dobbeltsidig refleksjon
Hvorfor virker MI? Søkelys på motstandskomponenten
kapittel 7endringssnakk
Endringssnakk – begrepet
Styrkegrad
Typer av endringssnakk
Forberedende endringssnakk
Mobiliserende endringssnakk
Motstandssnakk – på den andre siden av motivasjon
Å møte klientens endringssnakk og motstandssnakk
Virker det?
Hvordan kan vi forstå dette?
kapittel 8strategier i mi
Meny-agenda-strategi
Effekter av meny-agenda-strategi
Informasjonsutveksling
Be om lov
Utforsk hva klienten allerede har av informasjon
Gi en avgrenset bit av informasjon
Utforsk og bearbeid
Et eksempel
Skalering av viktighet og tiltro
Å be om lov
Plassering på en skala 0–10
Bearbeiding
Hjelp til å ta beslutninger
Manualer
Korte intervensjoner
Korte intervensjoner i miljøarbeid
.91
kapittel 9mi og ps ykisk helsearbeid
MI-ånd: samarbeid, partnerskap og empatisk klientsentrert kommunikasjon
Gode lytteferdigheter
MI som støtte til målrettede terapeutiske intervensjoner overfor ulike psykiske lidelser
Depresjon .
Psykose eller schizofrenispekterlidelser (SSD)
Dobbeltdiagnose: samtidig rusmisbruk og psykoselidelse
MI der problemet består av problematiske atferdsmønstre
MI kan motivere til livsstilsendring hos psykisk syke pasienter
Unngåelse, eksternalisering og sosial isolasjon
kapittel 10motiverende inte rvju og kognitiv terapi
Hva så med motiverende intervju?
Relasjon, samarbeid, roller og oppgaver i behandling
Endringssnakk, motstandsytringer, automatiske og alternative tanker
Motiverende intervju og kognitiv terapi sammen
Utfordringer i å kombinere MI og KT
Aspekter ved grupper
Gruppefølelse
Gruppelederferdigheter
MI-tilpasning i gruppe
Ambivalens
Diskrepans
Endringssnakk i grupper
Gruppers utvikling
Hva er en MI-gruppe?
kapittel 12helheten –
Samtaleeksempler
Anne I., 34 år
Bente, 16 år
referanser