MODERNE MAKROØKONOMI
2.utgave
Moderne makroøkonomi
Kuntilvudering
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2018
2. utgave, 1. opplag 2018
ISBN 978-82-05-42898-0
Omslagsdesign:
Layout:
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 11/14
Papir: 90 gsm My Sol Matt
Trykk: Opolgraf, Polen 2018
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
Kuntilvudering
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Erling Steigum
Moderne makroøkonomi
Kuntilvudering
2. utgave
Kuntilvudering
FORORD TIL 2. UTGAVE
I 2009 fikk Paul Samuelson følgende spørsmål i et intervju: «Hva vil du si til en som starter sine videregående studier i samfunnsøkonomi?» Samuelson svarte: Ha en sunn respekt for studiet av økonomisk historie, fordi den er råmaterialet som enhver av dine antakelser eller tester vil komme fra.
Annen utgave av denne læreboken legger stor vekt på historiske og empiriske illustrasjoner. I 2007–2008 fikk vi en verdensomspennende finanskrise med alvorlige konjunkturtilbakeslag både i USA, Europa og andre OECD-land. Finanskrisen ble utløst av en amerikansk boligprisboble som sprakk. Denne «store resesjonen» kom fullstendig overraskende på makroøkonomiske eksperter, og den har ført til selvransakelse i faget. I artikkelen «Hvordan kunne økonomene ta så feil?» mente Paul Krugman at den økonomiske profesjonen i USA hadde blitt blind for selve muligheten for en katastrofal svikt i markedsøkonomien. Utenfor faget ble det også reist skarp kritikk mot den økonomiske profesjonen, og i USA ble økonomer latterliggjort i humorprogrammer på TV. Ved mange universiteter har studenter kritisert lærebøkene og undervisningen i makroøkonomi, blant annet lærebøkers og foreleseres neglisjering av bobler i aktivapriser og finanskriser.
I annen utgave av boken har aktivabobler og finanskriser fått en langt mer fremtredende plass enn i første utgave. Begrepet «kredittsykluser» står nå sentralt i forklaringen på hvordan kredittfinansierte aktivabobler har utløst finanskriser som brått har stoppet høykonjunkturer og ført til langvarige nedgangstider. Både Finland, Norge og Sverige opplevde dette etter at landene gjennomførte raske finansielle dereguleringer midt på 1980-tallet.
Alle kapitlene i annen utgave er til dels betydelig endret. Videre er antall kapitler gått ned fra 14 til 13.
Kuntilvudering
Kapittel 2 dreier seg i annen utgave kun om nasjonalregnskapet, KPI og mål på arbeidsledighet. Andre makroøkonomiske datakilder dekkes i de kapitlene hvor de brukes. Nytt i annen utgave er at kapittel 2 tar opp Stiglitz-kommisjonens (2009) anbefalinger om hvordan nasjonalregnskapene bør utvikles for å belyse utviklingen av velferd og ulikhet i inntekter og formue.
Kapittel 3 om nasjoners velstand er kraftig utvidet. Nå inkluderes historisk og empirisk stoff om hvordan Vesten utviklet politiske og økonomiske institusjoner
som la grunnlag for vedvarende vekst i BNP-volum per innbygger etter den industrielle revolusjonen. Gjennomgangen av den aggregerte produktfunksjonen er flyttet til et nytt kapittel 4 om produktivitet, økonomisk vekst og ulikhet i fordeling av inntekt og formue. Her står produktivitetsbegrepet sentralt. Ved siden av kapitalintensitet, drøftes også humankapital og andre faktorer som kan forklare utviklingen i total faktorproduktivitet. Vi belyser også utviklingen mot mer urbanisering og større utslipp av klimagasser i atmosfæren. og drøfter problemer med utviklingshjelp som hindrer en politisk utvikling som kan skape økonomisk utvikling.
Kapittel 5 utvider analysen av Solows vekstmodell fra det tidligere kapittel 4 i første utgave. Nytt i annen utgave er en analyse av demografisk dividende, samt illustrasjon av kalibreringsmetoden som gjør det mulig å knytte Solow-modellen til nasjonalregnskapsdata.
Kapittel 6 (Arbeidsmarkedet) utvider kapittel 5 i første utgave. Nå dekkes også institusjoner for lønnsdannelse og grunnlaget for Phillips-kurven.
Kapittel 7 (Penger og kreditt) er en sterk omarbeiding av kapittel 6 i første utgave. Mer vekt legges nå på finans- og kredittmarkeder og pengepolitikk gjennom setting av styringsrente, mens gammelt stoff om kvantitetsteori, pengeetterspørselsfunksjoner og pengemultiplikatorer er tatt ut. Nå legges det dessuten større vekt på den europeiske pengeunionen og stoff om nominelle ankere som tidligere sto i kapittel 12 i første utgave. Kapitlet skiller klart mellom dekket og udekket renteparitet og det forklarer også rentekurven.
Kapittel 8 (Konjunkturer og stabiliseringspolitikk) er en utvidelse av kapittel 7 i første utgave. Nå er realrentevirkninger på aggregert etterspørsel inkludert fra starten av. Vi har også presentert en ny kortsiktig modell for en oljeøkonomi, samt sett nærmere på en to-landsmodell med internasjonale konjunkturimpulser gjennom eksport og import.
Kapittel 9 har slått sammen kapittel 8 og 9 i første utgave. Den gamle IS-LM-modellen er tatt ut. I stedet anvendes en Wicksell-inspirert kortsiktig modell (IS-MP modellen), der den nøytrale renten spiller en nøkkelrolle i analysen av etterspørselssjokk og penge- og finanspolitikk. Denne modellen ble også anvendt i første utgave. Vi bruker også modellen til å studere likviditetsfeller og rentegulv. I dette kapitlet brukes begrepet «kredittsyklus» til å forklare den store depresjonen på 1930-tallet, den internasjonale finanskrisen og den store resesjonen i 2007-2010, og de store, nordiske konjunktursvingningene etter dereguleringen av kredittmarkedene midt på 1980-tallet.
Kapittel 10 er i betydelig grad skrevet om i forhold til kapittel 10 i første utgave. Det sentrale analytiske stoffet er en IS-MP-modell med fleksibel valutakurs, samt en drøfting av inflasjons-sammenhenger når valutakursen påvirker konsumprisindeksen.
I første utgave var kapitlene 11 og 12 viet inflasjon og pengepolitikk, men mye av dette stoffet er nå flyttet til kapitlene 7, 9 og 10. Andre utgave har derfor kun ett avsluttende kapittel om pengepolitikk (kapittel 11) som er analytisk noe
mer krevende enn stoffet i kapittel 11 og 12 i første utgave. Kapitlet forklarer stagflasjon og går i gjennom modeller for lukket og åpen økonomi der sentralbanken velger styringsrenten slik at en tapsfunksjon minimeres, gitt en kortsiktig Phillips-kurve. Dette er nytt stoff i forhold til første utgave.
De to siste kapitlene (12 og 13) dreier seg om langsiktige virkninger av finanspolitikk og bruk av oljeinntekter (skatter, pensjoner og andre offentlige utgifter). Det analytiske nivået er noe høyere enn i første utgave.
Det nye i kapittel 12 er en gjennomgang av økonomisk teori om sparing og konsum som er viktig i makroøkonomi, herunder sparing når fremtidig inntekt er usikker. Vi bruker permanentinntektsteori til å drøfte hvordan et land som oppdager en oljeformue kan oppnå en ekstra permanentinntekt gjennom å bygge opp oljefond av verdipapirer i utlandet som etter hvert erstatter den opprinnelige oljeformuen når petroleumssektoren fases ut. Vi drøfter i denne sammenheng en langsiktig modell for en liten åpen økonomi med petroleumssektor.
Kapittel 13 inneholder mye stoff om skattekiler og offentlig gjeld som sto i kapittel 14 i første utgave. Nytt er to varianter av en generell likevektsmodell med skjermet og konkurranseutsatt sektor på fastlandet. Modellene belyser virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen. De erstatter «oljemodellen» i kapittel 13 i første utgave. Den første modellvarianten bygger på at realkapitalen i de to næringssektorene ligger fast slik at produksjons- og konsumsmulighetskurvene krummer. Den andre modellvarianten forutsetter full internasjonal kapitalmobilitet med eksogen realrente (avkastningskrav) i utlandet. Det fører til at produksjons- og konsummulighetskurvene blir lineære. Kapittel 13 drøfter også utfordringene i den økonomiske politikken og faren for såkalt «Hollandsk syke» som følge av overforbruk av oljeinntekter. Venezuela brukes som en illustrasjon på hvor galt det kan gå i den økonomiske politikken til en stor oljeeksportør.
Annen utgave er skrevet for to etterfølgende kurs i makroøkonomi, slik som i bachelor-delen av siviløkonomstudiet på Handelshøyskolen BI. Da kan for eksempel de sju første kapitlene brukes i det første kurset og de seks neste i det andre. Boken kan alternativt brukes i ett kurs i makroøkonomi slik som på flere programmer for bachelor-grad på BI. Da bør også hele eller deler av kapittel 8, 9 og 10 brukes, mens store deler av kapittel 5 om Solows vekstmodell vil bli for krevende. En del av det historiske stoffet kan være naturlig å ha som kursorisk pensum.
Det er mange kolleger som jeg vil takke for nyttige kommentarer under arbeidet med andre utgave. I siste fase av arbeidet har Martin Blomhoff Holm (i egenskap av forlagets konsulent) vært på jakt etter feil og svakheter i alle kapitlene, og alle er rettet opp. Samtidig har Arne Jon Isachsen brukt mye tid på å foreslå en hel rekke språklige forenklinger og forbedringer som jeg har tatt til følge. Også Jørgen Juul Andersen og Tommy Sveen har kommet med nyttige kommentarer og innspill til flere kapitler. Videre skal Kristin Dale, Kjell Erik Lommerud, Joachim Thøgersen ha stor takk for mange gode kommentarer. Ansvaret for
Kuntilvudering
gjenværende feil og mangler er likevel mitt. Også mine kolleger Robert Hansen, Terje Synnestvedt og Anders Tveit fortjener takk for tilbakemeldinger fra deres forelesninger og oppgavegjennomgang opp gjennom årene. Jeg vil også takke mine to fantastiske lærere (og senere kolleger) ved NHH, Victor D. Norman og Agnar Sandmo, for all den kunnskap og innsikt i økonomisk teori som de formidlet. Det har utvilsomt preget meg både som forsker og lærebokforfatter.
Dessuten vil jeg takke Anne Tøsse Gjerløw, Christian Haugsnes og Knut André Karlstad i Gyldendal Akademisk for all hjelp og støtte opp igjennom årene. I den siste og avgjørende fasen var det Knut André som spilte den avgjørende rollen i ferdiggjøringen av 2. utgave, og sørget for at bokprosjektet kom i havn uten at det noen gang oppsto panikk.
Kuntilvudering
En spesiell takk går til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, som også ga meg et stipend til å fullføre 2. utgave.
At det tok for lang tid før annen utgave ble ferdig, kan illustreres ved at jeg har fått fire barnebarn mellom første og andre utgave. Oda, June, Johann og Elle-Marie har hatt en smittende livsglede som har hjulpet meg mye gjennom prosjektet.
Bærum, juli 2018
INNHOLD
1 Hva er makroøkonomi? 17
1.1 Makroøkonomi er studiet av hele økonomien
1.2 Viktige makroøkonomiske fenomener
1.3 Makroøkonomisk politikk .......................................................................... 25
1.4 Makroøkonomiske modeller 30
Boks 1.1 Markedskryssmodellen i mikroøkonomi 33
Boks 1.2 Den keynesianske revolusjonen i økonomisk vitenskap 36
1.5 Sak og vurdering
2 Nasjonalregnskap
2.1 Viktige makroøkonomiske størrelser
2.2 Bruttonasjonalproduktet (BNP) ...............................................................
Boks 2.1 Store tall 59
Boks 2.2 Glimt fra nasjonalregnskapets historie
2.3 Nominelle størrelser og volumtall
2.4 Konsumprisindeksen (KPI)
2.5 Sysselsetting, arbeidsledighet, lønn og produktivitet .................... 76
Boks 2.3 Måling av arbeidsledighet på to måter 82
2.6 Nasjoners inntekt og sparing 83
2.7 Nasjonalformue 94
Boks 2.4 Beregning av nettofordringer for sammenslåtte sektorer 95
2.8 Nasjonalbudsjett og statsbudsjett .........................................................
2.9 Inter nasjonale sammenligninger av BNP 104
Kuntilvudering
Boks 2.5 Qatar 108
2.10 Kritikk av BNP 108
Boks 2.6 Bruttonasjonalproduktet: Teori og praksis 109
2.11 Data og teori .................................................................................................. 112 Oppsummering
3
3.1 Folkemengde og økonomi i historisk perspektiv
Boks 3.1 Adam Smith om nasjoners velstand
Boks 3.2 Hvordan Kina ble forbigått av Vesten
Boks 3.3 Eksponentiell vekst
Boks 3.4 Malthus som spåmann
3.5
3.6 Zambia og Botswana
3.7 En diktator som hadde andre mål enn økonomisk utvikling
Boks 3.8 Utviklingshjelp som potensielt kan ramme innbyggerne
4.1 Arbeidsproduktivitet ....................................................................................
Boks 4.1 Faktorer bak fallet i BNP per innbygger i 2008, 2009, 2010 og 2011
4.2 Produktivitet og produktfunksjonen
Boks 4.2 Egenskaper ved produktfunksjonen Y = A × K
4.3
Boks 4.5 Vekstregnskapets
Boks 4.6 Stagnasjonen i Sovjetunionen i lys av vekstregnskapet
4.8 Lorentz-kurven og Gini-indeksen
Boks 4.9 Vilfredo Pareto (1848–1923)
Boks 4.10 Økonomisk utvikling som øker Gini-indeksen ..............................
Boks 5.1 Kapital- og vekstteori før Solow (1956)
Boks 5.2 Avskrivning i mikro og kapitalslit i makro
Boks 5.3 Fordelingen av kapital- og arbeidsinntekter i Solow-modellen
Boks 5.4 Et talleksempel
5.2 Konstant folkemengde og arbeidskraft 248
Boks 5.5 Balansert vekst og «steady state» 252
5.3 Vekst i folkemengden og arbeidskraften 257
Boks 5.6 Et talleksempel med vekst i arbeidskraften .................................... 259
5.4 Vekst i total faktorproduktivitet 268
Boks 5.7 Et talleksempel med balansert vekst når TFP-veksten er positiv 271
Boks 5.8 Langsiktige vekstmodeller er ikke prognosemodeller 276
Boks 5.9 Beregning av et basisscenario i Excel 281
Boks 5.10 Beregning av alternativt scenario (S1) med Excel ........................ 282
5.5 Den gylne regel for økonomisk vekst 285
5.6 Nyere teorier og modeller for økonomisk vekst 288 Oppsummering
6 Arbeidsmarkedet .......................................................................................
6.1 Arbeidsmarkedsinstitusjoner 294
Boks 6.1 Lønnsbegreper og typer av tariffavtaler ......................................... 297
Boks 6.2 Mekling og tvungen lønnsnemnd 299
6.2 Folkemengde og tilgang på arbeidskraft ............................................ 301
6.3 Arbeidsledighet
Boks 6.3 Fakta om arbeidsledighet
6.4 Hvorfor strukturell arbeidsledighet?
6.5 Inntektskampmodellen
6.6 Phillips-kurver ................................................................................................ 330
6.7 Modeller og virkelighet 335
Boks 6.4 Korrelasjoner og årsaker 335
6.8 Hvordan få flere i arbeid? 338 Oppsummering 340
7 Penger og kreditt
7.1 Det finansielle systemet .............................................................................
7.2 Finanskapital 356
Boks 7.1 Helikopterpenger 358
Boks 7.2 Sagt om penger 360
7.3 Finansielle foretak 365
Boks 7.3 Andre finansielle foretak ................................................................. 370
7.4 Renter 374
Boks 7.4 Rentesammenhenger over tid 377
Kuntilvudering
Boks 7.5 Rentenivået er nå det laveste på 5000 år 382
7.5 Valutakurser 383
Boks 7.6 Bretton Woods-systemet (1945–1971) ........................................... 384
Boks 7.7 Hvorfor kan de frie valutakursene bestemme alle de andre? 387
Boks 7.8 Prisnivåforskjeller, realvalutakurser og kjøpekraftspariteter ........... 393
7.6 Kjøpekraftsparitet og renteparitet 394
Boks 7.9 Risikoaversjon og risikonøytralitet 400
skrev først om konjunktursvingninger?
Automatisk stabilisering med konstante skatteog overføringssatser
8.7
Boks 8.10 Modelløkonomi med petroleumssektor. Et talleksempel
8.9 Konjunkturindikatorer og konjunkturbarometre
Boks 8.11 Utdrag av en morgenrapport ........................................................
8.10 Internasjonale konjunktursykluser
Boks 8.12 Toregionsmodellen. Et talleksempel
8.11 Teori og praksis
9 Pengepolitikk, realinvesteringer, aktivabobler og kredittsykluser
9.1 Pengepolitikk og realøkonomi
Boks 9.1 Et mer utfyllende svar ..................................................................... 522
9.2 IS-MP-analyse av pengepolitikkens virkninger 524
Boks 9.2 Modellen bak IS-sammenhengen
9.3 Pengepolitikk og inflasjon
9.4 Rente og privat sektors etterspørsel 538
9.5 Den store depresjonen 553
9.6 Nordiske kredittsykluser 1985–1997 563
Boks 9.3 Problemer med kombinasjonen av høy kapitalmobilitet og fast valutakurs ................................................................................... 566
Boks 9.4 Robert Shiller og aktivabobler 573
9.7 Finanskrisen og den store resesjonen etter 2007 575
Oppsummering 581
10 Fleksibel valutakurs, konkurranseevne og pengepolitikk 587
10.1 Rentesetting og valutakurs 589
10.2 IS-MP-analyse av en åpen økonomimodell 594
Boks 10.1 Modellen bak IS-sammenhengen i en åpen økonomi .................. 596
10.3 Fast eller fleksibel valutakurs? 607
10.4 Krisene i Mexico, Øst-Asia og Argentina 1994–2002 615
10.5 Teori og praksis 624
Oppsummering 630
11 Pengepolitikk 635
11.1 Dynamiske inflasjonsmodeller ................................................................ 637
Boks 11.1 Sammenhengen mellom produksjonsgapet og avviket mellom strukturell og faktisk arbeidsledighet 648
Boks 11.2 Utvalgte land som har innført inflasjonsstyring 654
11.2 Inflasjonsmål for pengepolitikken 654
11.3 Modellanalyse av fleksibel inflasjonsstyring i en lukket økonomi 661
Boks 11.3 Lukket økonomi. Et talleksempel 668
11.4 Modellanalyse av fleksibel inflasjonsstyring i en åpen økonomi 670
Boks 11.4 Åpen økonomi. Et talleksempel .................................................... 678
11.5 Erfaringer med inflasjonsstyring 681 Oppsummering 690
12 Sparing, nasjonalformue og finanspolitikk 697
12.1 Offentlig sektors økonomiske rolle 698
Boks 12.1 Idéen om velferdsstaten i historisk perspektiv 703
Boks 12.2 Den fjerde republikk: Frankrikes mislykkede forsøk på parlamentarisme 705
Kuntilvudering
12.2 Livsløpssparing og finanspolitikk 714
Boks 12.3 Livsløpssparing: To talleksempler 720
12.3 Rente, tidspreferanse og sparing 727
Boks 12.4 Sammenhengen mellom krumningene til nyttefunksjonen og indifferenskurvene 735
12.4 Usikkerhet og sparing 737
12.5 Nasjonalformue, petroleumssektor og permanentinntekt 743 Oppsummering 760
13 Oljeformue, næringsstruktur og finanspolitikk 767
13.1 Bruk av oljeinntekter i en tosektormodell modell uten internasjonal kapitalmobilitet 768
Boks 13.1 En mini-repetisjon av produksjonsteori 773
Boks 13.2 Formell analyse av generell likevekt 778
Boks 13.3 Hollandsk syke ............................................................................. 786
Boks 13.4 Historisk tilbakeblikk på oljesektoren og norsk økonomi 788
13.2 Oljeformue, internasjonal kapitalmobilitet og næringsstruktur 790
13.3 Samfunnsøkonomiske virkninger av skatter og avgifter 797
Boks 13.5 Skattekiler mellom fritid og privat konsum 804
13.4 Offentlig gjeld ................................................................................................ 814
13.5 Realøkonomiske virkninger av offentlig gjeld 824
13.6 Befolkningsaldring ....................................................................................... 834 Oppsummering
........................................................................................................................