Skip to main content

Mikroorganismer og sykdom

Page 1


Rolf Schøyen

MIKROORGANISMER OG SYKDOM

Lærebok i mikrobiologi

og infeksjonssykdommer for helsepersonell

mikroorganismer og sykdom

rolf schøyen

mikroorganismer og sykdom

lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2011

9. utgave, 1. opplag 2011

ISBN 978-82-05-40562-2

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Omslagsbilde: Science Photo Library/Scanpix. TEM av H1N1 Svineinfluensavirus

Layout og sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt

Papir: 90g One Matt

Trykk: Dimograf, Polen 2011

Illustrasjoner:

M. Bibb: 3.6b

Øystein Brorson: 11.1, 11.4, 11.5, 11.6, 11.7, 11.10, 11.11, 11.15, 11.19, 11.21, 11.22, 11.23, 11.24

K.J. Figenschau: Mikrobiologisk laboratorium, Ullevål sykehus: 11.17

Bjørg Haldorsen, Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset NordNorge: 3.17, 11.2, 11.8, 11.12, 11.18, 11.25, 19.4, 19.8

Anton van Leeuwenhoek: 2.1

Deborah Maizels: 3.15

Kari Toverud: 3.8

GRAFIX Anders Daae Grafikk & Illustrasjon: 3.3, 3.5, 3.16, 11.28

NPS: 3.19

FOCI Image Library: 11.16, 14.4

Joh. O. Josephsen: Øvrige illustrasjoner

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass

0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forord

Denne utgaven er en fortsettelse av Joh. O. Josephsen og Rolf Schøyens

Mikroorganismer og sykdom, som har vært på markedet siden 1970-årene. Joh. O. Josephsen døde i 1997, og utviklingen har gjort det nødvendig å revidere læreboken. Leseren vil lett gjenkjenne trekk fra de tidligere utgavene. De fleste illustrasjoner er beholdt, men noen nye har kommet til. Alle kapitlene er nøye gjennomgått og ajourført. Noe stoff er omredigert og noen nye kapitler har kommet til. Infeksjonssykdommene får en bredere omtale enn i tidligere utgaver, og flere infeksjoner er omtalt. Derfor er undertittelen utvidet til «Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell».

Forfatteren har hatt som mål å gjøre innholdet i boken tilgjengelig for lesere uten særlige forkunnskaper innenfor fagområdet. Samtidig er det forsøkt å holde et høyt faglig nivå ved at innholdet er i overensstemmelse med dagens viten, og ved at kompliserte forhold ikke er forenklet så mye at leseren får inntrykk av at vi i dag forstår livet på Jorden, inkludert mikrobiologien, fullt ut. Det er viktig å ha en ydmyk holdning til «skaperverket» og å forstå at vi stadig er underveis mot dypere innsikt. Nye ord og begreper er forklart fortløpende i teksten, og det fyldige stikkordregisteret vil forhåpentligvis være til hjelp for å finne frem i boken.

Et mål har også vært å knytte fremstillingen opptil det praktiske arbeidet som helsepersonell utfører i og utenfor sykehus. Det er mitt håp at boken vil være til praktisk nytte i deres daglige arbeid.

Sykepleierstudentene er fortsatt den sentrale målgruppen for boken, men både forfatter og forlag håper boken også egner seg for andre helseutdan-

ninger, for eksempel for medisinstudenter og bioingeniørstudenter. Vi håper at den også kan fungere som oppslagsverk på de ulike arbeidsplassene.

Utvalg av stoff og bokens omfang er alltid en vanskelig balansegang. Boken er forholdsvis fyldig og kanskje for omfattende for noen, mens andre savner mer dyptgående omtaler av enkelte emner. Det betyr at stoffet må tilpasses det enkelte lærested ved at læreren velger ut det stoffet som er pensum. Der det savnes mer informasjon, har boken litteraturlister, som også er inngangsport til utallige originalartikler. Det kan være nyttig å bruke disse litteraturlistene i forbindelse med problembasert læring knyttet til diskusjonsoppgavene etter hvert kapittel.

Forfatteren håper boken fortsatt vil dekke et behov for kunnskap om mikrobiologi og infeksjonssykdommer.

Tønsberg mai 2002

Rolf Schøyen

Trykkfeil som er påvist i 1. opplag er rettet opp. Noen få faglige og språklige korreksjoner er foretatt. Coronavirus og SARS er føyd til. Den nye forskriften for MSIS og Tuberkuloseregisteret er kort omtalt.

Tønsberg august 2004

Rolf Schøyen

I de seks årene som har gått siden boken sist ble revidert har mikrobiologien og kunnskapene om infeksjonssykdommene utviklet seg videre. Noen nye antimikrobielle midler har kommet på markedet. Barnevaksinasjonsprogrammet er endret på flere punkter. Nye mikroorganismer er oppdaget. Diagnostiske metoder er forbedret. Det har også fremkommet ønsker om å ta med noen flere temaer og gå dypere inn i enkelte problemstillinger. Samtidig har det vært et mål ikke å utvide bokens omfang. I denne utgaven er alle kapitler nøye gjennomgått. Punktene ovenfor er forsøkt ivaretatt innenfor den ramme som er stilt til disposisjon, og det er foretatt enkelte omredigeringer. Noen nye illustrasjoner har kommet til. Men de som kjenner boken fra tidligere vil se at stoffet og organiseringen er lett gjenkjennelig. Ikke mer er endret enn det som ansees nødvendig. Som tidligere må studentene og læreren plukke ut de delene som vektlegges som pensum for den aktuelle utdanningen. Der boken ikke går tilstrekkelig i bredden eller

dybden vises det til litteraturlisten etter hvert kapittel. Det henvises også til Internett, spesielt til Folkehelseinstituttets omfattende hjemmeside, særlig på områdene epidemiologi og vaksinasjonsspørsmål. Med et omfattende stikkordregister er det et håp at boken også kan være nyttig som oppslagsbok for alt helsepersonell.

Tønsberg august 2010

Rolf Schøyen

Innhold

kapittel 1mikrobiologi og helsepersonell

og mikrobiologi

Mikrober som årsak til sykdom

kapittel 2tidligere tiders epidemier og mikrobiologiens

kapittel 4mikrobegenetikk – en kort innføring

kapittel 3hva er mikroorganismer?

Rekombinant DNA-teknologi og bioteknologi

Mikroorganismenes oppbygning og funksjon

kapittel 5patogenitet, virulens og patogenese

.90 hvordan mikroorganismer fremkaller sykdom Definisjoner

Spredning av mikroorganismer i kroppen 97 Arbeidsoppgaver

Litteratur .

kapittel 6kroppens

normalflora

hvordan mikroorganismer lever på og i oss uten å fremkalle sykdom

Normalfloraens betydning

Hudens normalflora

Luftveienes normalflora

Mage-tarm-kanalens normalflora .

Urinveienes normalflora

Vaginas normalflora

Arbeidsoppgaver

Litteratur

kapittel 7smitte og

99

100

Sanering av smittereservoar og smittekilder

Smitteveier (smittemåter)

Det mottakelige individet

Arbeidsoppgaver

Litteratur

kapittel 8infeksjonsforsvaret og immunapparatet

hvordan kroppen forsvarer seg mot mikroorganismer

Infeksjonsforsvaret

Uspesifikk resistens (medfødt infeksjonsforsvar)

Spesifikk resistens

Praktisk nytte av serologiske og immunologiske undersøkelser

101

101

102

102

103

103

104

104

utløst av antigen-antistoffkomplekser

kapittel 9diagnostikk ved infeksjonssykdommer

klinisk undersøkelse, laboratorieundersøkelser og prøvetaking for mikrobiologiske undersøkelser

Klinikk og klinisk undersøkelse

Noen nyttige undersøkelser

Forandringer i blodcellene

Leddene i den mikrobiologiske diagnostikken

To ulike prinsipper for mikrobiologisk diagnostikk

Noen vanlige prøver og undersøkelser . .162

Arbeidsoppgaver

kapittel 10antimikrobiell kjemoterapi

Virkningsmekanismer

Biokjemiske mekanismer

Biologiske effekter

Resistens og resistensutvikling

Naturlig resistens og resistensutvikling

Biokjemiske resistensmekanismer

Det genetiske grunnlaget for resistensutvikling

Årsaker til resistensutvikling

Følger av resistensutvikling

Hva kan vi gjøre for å unngå resistensutvikling? . .

185

Prinsipper ved antibiotikabehandling . . . 186

Indikasjoner for antimikrobiell kjemoterapi

Valg av middel, dosering og administrasjonsmåte

Bivirkninger .

Profylaktisk bruk av antimikrobielle midler

Antibakterielle midler . .

Midler som virker på celleveggen .

187

187

188

189

189

190

Midler som virker på cellemembranen 193

Midler som hemmer proteinsyntesen . 193

Midler som hemmer nukleinsyresyntesen

Hemming av essensielle metabolske trinn i cellen

Tuberkulostatika

Antimykotiske midler

Antivirale midler

Midler mot protozoer og metazoer

Antimikrobiell kjemoterapi ved enkelte infeksjonssykdommer

Bakterielle meningitter

Sepsis

Osteomyelitt

Urinveisinfeksjoner

Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner

Pneumonier

Arbeidsoppgaver

Litteratur

kapittel 11bakterier og

bakterieinfeksjoner

Grampositive kokker

Stafylokokker

Streptokokker

Enterokokker

Gramnegative kokker

Neisseriaceae

Moraxella catarrhalis

Kravstore gramnegative staver

Brucella .

Francisella

Legionella pneumophila

Gardnerella vaginalis . .

Lite kravstore gramnegative staver

.243

.243

Enterobacteriaceae («tarmbakteriene») 244

Pseudomonas aeruginosa

Burkholderia cepacia

Vibrioer

Campylobacter

Helicobacter

Grampositive stavbakterier

Corynebacterium

Listeria monocytogenes

Erysipelothrix rhusiopathiae

Bacillus

Anaerobe bakterier

197

198

199

200

201

203

204

204

204

205

205

206

207

207

208

209

209

211

219

229

229

229

236

236

241

241

241

.257

.262

.262

Bacteroides, Prevotella, Porphyromonas og Fusobacterium .265

Peptostreptokokker

Clostridium

Actinomyces israelii

Syrefaste staver

Mycobacterium

Spiroketer

Svært små gramnegative bakterier

Chlamydia

Mycoplasma

Arbeidsoppgaver

Litteratur

kapittel 12virus og virusinfeksjoner

De viktigste virus av humanmedisinsk interesse

.285

Rubellavirus

Gastroenterittvirus

Retrovirus

Herpesvirus

Parvovirus

Poxvirusgruppen

Hepatittvirus

Tumorvirus

Arbeidsoppgaver

Litteratur

kapittel 13sopper og soppinfeksjoner

medisinsk mykologi

Overflatiske mykoser

Dermatofytoser

Gjærsoppinfeksjoner

Muggsoppinfeksjoner

Dype mykoser

kapittel 14parasitter og

Protozoer

Flagellater

Amøber

Ciliater

Sporozoer

Metazoer

Nematoder (rundormer)

Platyhelmintes (flatormer)

Arbeidsoppgaver

Litteratur

kapittel 15prioner og prionsykdommer

Historikk

Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD)

Diagnostikk ved prionsykdommer

Arbeidsoppgaver

379

381

382

382

kapittel 16desinfeksjon og

sterilisering

Definisjoner

Metoder for desinfeksjon og sterilisering .390

Oppvarming

Kuldebehandling

Kjemisk desinfeksjon

Praktisk bruk av desinfeksjonsmetoder og desinfeksjonsmidler

Teknisk desinfeksjon

kapittel 17epidemiologi, overvåking og forebygging av smittsomme sykdommer .

Meldingssystem for infeksjonssykdommer (MSIS)

Importerte smittsomme sykdommer og forholdsregler ved reiser

Importsykdommer

Vaksiner og vaksinasjonsprogrammer

.407

.412 Evaluering av og målsettinger for vaksinasjonsprogrammer

.412 Vaksiner til barn og ungdom

.413 Næringsmiddel- og drikkevannshygiene . .419 De enkelte infeksjonssykdommene

Årsaker til sykehusinfeksjoner .

Pasientgrupper med nedsatt infeksjonsforsvar .

427

427

Svikt i infeksjonsforebyggende tiltak . . 429

Utvikling av resistente bakterier . .

Andre forhold

Aktuelle mikroorganismer

og resistensforhold

Stafylokokker

Streptokokker

Enterokokker

Gramnegative stavbakterier

Sopp

430

430

431

431

432

432

432

Farging med akridin-oransje .

Ziehl-Neelsens fargemetode

Dyrking av bakterier og sopp

Medier

Metoder for utsåing på bakteriologiske medier

Dyrkingsbetingelser .

.449

.450

.450

.456

.458

Dyrking av virus og andre mikroorganismer som bare formerer seg intracellulært . . .459

Forsøksdyr

Eggteknikker

Cellekulturer

433

433 Virus

Protozoer .

434

Noen eksempler på sykehusinfeksjoner . . 434

Urinveisinfeksjoner

Postoperative sårinfeksjoner

Infeksjoner i brannskader og hudinfeksjoner

Mastitt (brystverk)

Luftveisinfeksjoner

Gastroenteritter

Intravaskulære infeksjoner

Hepatitter og hiv

Infeksjonskontrollprogrammer

Effekt av forebyggende tiltak

Tiltak rettet mot de enkelte leddene i smittekjeden

434

435

435

436

436

437

437

438

438

438

439

Riktig bruk av antimikrobielle midler . 442

Organisering av infeksjonskontrollprogrammer

Arbeidsoppgaver

Litteratur

kapittel 19laboratoriemetoder i mikrobiologien

Mikroskopi

Fargemetoder

Løfflers metode

Gramfarging

442

443

443

Nukleinsyreteknikker (genteknologiske teknikker)

Definisjoner

DNA-oppformeringsmetoder (amplifikasjonsmetoder)

Prinsipper for identifikasjon av mikroorganismer

444

445

447

447

447

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Mikroorganismer og sykdom by Gyldendal Norsk Forlag - Issuu