
Rolf Schøyen
![]()

Rolf Schøyen
Lærebok i mikrobiologi
og infeksjonssykdommer for helsepersonell
rolf schøyen
lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2011
9. utgave, 1. opplag 2011
ISBN 978-82-05-40562-2
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Omslagsbilde: Science Photo Library/Scanpix. TEM av H1N1 Svineinfluensavirus
Layout og sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt
Papir: 90g One Matt
Trykk: Dimograf, Polen 2011
Illustrasjoner:
M. Bibb: 3.6b
Øystein Brorson: 11.1, 11.4, 11.5, 11.6, 11.7, 11.10, 11.11, 11.15, 11.19, 11.21, 11.22, 11.23, 11.24
K.J. Figenschau: Mikrobiologisk laboratorium, Ullevål sykehus: 11.17
Bjørg Haldorsen, Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset NordNorge: 3.17, 11.2, 11.8, 11.12, 11.18, 11.25, 19.4, 19.8
Anton van Leeuwenhoek: 2.1
Deborah Maizels: 3.15
Kari Toverud: 3.8
GRAFIX Anders Daae Grafikk & Illustrasjon: 3.3, 3.5, 3.16, 11.28
NPS: 3.19
FOCI Image Library: 11.16, 14.4
Joh. O. Josephsen: Øvrige illustrasjoner
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass
0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Denne utgaven er en fortsettelse av Joh. O. Josephsen og Rolf Schøyens
Mikroorganismer og sykdom, som har vært på markedet siden 1970-årene. Joh. O. Josephsen døde i 1997, og utviklingen har gjort det nødvendig å revidere læreboken. Leseren vil lett gjenkjenne trekk fra de tidligere utgavene. De fleste illustrasjoner er beholdt, men noen nye har kommet til. Alle kapitlene er nøye gjennomgått og ajourført. Noe stoff er omredigert og noen nye kapitler har kommet til. Infeksjonssykdommene får en bredere omtale enn i tidligere utgaver, og flere infeksjoner er omtalt. Derfor er undertittelen utvidet til «Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell».
Forfatteren har hatt som mål å gjøre innholdet i boken tilgjengelig for lesere uten særlige forkunnskaper innenfor fagområdet. Samtidig er det forsøkt å holde et høyt faglig nivå ved at innholdet er i overensstemmelse med dagens viten, og ved at kompliserte forhold ikke er forenklet så mye at leseren får inntrykk av at vi i dag forstår livet på Jorden, inkludert mikrobiologien, fullt ut. Det er viktig å ha en ydmyk holdning til «skaperverket» og å forstå at vi stadig er underveis mot dypere innsikt. Nye ord og begreper er forklart fortløpende i teksten, og det fyldige stikkordregisteret vil forhåpentligvis være til hjelp for å finne frem i boken.
Et mål har også vært å knytte fremstillingen opptil det praktiske arbeidet som helsepersonell utfører i og utenfor sykehus. Det er mitt håp at boken vil være til praktisk nytte i deres daglige arbeid.
Sykepleierstudentene er fortsatt den sentrale målgruppen for boken, men både forfatter og forlag håper boken også egner seg for andre helseutdan-
ninger, for eksempel for medisinstudenter og bioingeniørstudenter. Vi håper at den også kan fungere som oppslagsverk på de ulike arbeidsplassene.
Utvalg av stoff og bokens omfang er alltid en vanskelig balansegang. Boken er forholdsvis fyldig og kanskje for omfattende for noen, mens andre savner mer dyptgående omtaler av enkelte emner. Det betyr at stoffet må tilpasses det enkelte lærested ved at læreren velger ut det stoffet som er pensum. Der det savnes mer informasjon, har boken litteraturlister, som også er inngangsport til utallige originalartikler. Det kan være nyttig å bruke disse litteraturlistene i forbindelse med problembasert læring knyttet til diskusjonsoppgavene etter hvert kapittel.
Forfatteren håper boken fortsatt vil dekke et behov for kunnskap om mikrobiologi og infeksjonssykdommer.
Tønsberg mai 2002
Rolf Schøyen
Trykkfeil som er påvist i 1. opplag er rettet opp. Noen få faglige og språklige korreksjoner er foretatt. Coronavirus og SARS er føyd til. Den nye forskriften for MSIS og Tuberkuloseregisteret er kort omtalt.
Tønsberg august 2004
Rolf Schøyen
I de seks årene som har gått siden boken sist ble revidert har mikrobiologien og kunnskapene om infeksjonssykdommene utviklet seg videre. Noen nye antimikrobielle midler har kommet på markedet. Barnevaksinasjonsprogrammet er endret på flere punkter. Nye mikroorganismer er oppdaget. Diagnostiske metoder er forbedret. Det har også fremkommet ønsker om å ta med noen flere temaer og gå dypere inn i enkelte problemstillinger. Samtidig har det vært et mål ikke å utvide bokens omfang. I denne utgaven er alle kapitler nøye gjennomgått. Punktene ovenfor er forsøkt ivaretatt innenfor den ramme som er stilt til disposisjon, og det er foretatt enkelte omredigeringer. Noen nye illustrasjoner har kommet til. Men de som kjenner boken fra tidligere vil se at stoffet og organiseringen er lett gjenkjennelig. Ikke mer er endret enn det som ansees nødvendig. Som tidligere må studentene og læreren plukke ut de delene som vektlegges som pensum for den aktuelle utdanningen. Der boken ikke går tilstrekkelig i bredden eller
dybden vises det til litteraturlisten etter hvert kapittel. Det henvises også til Internett, spesielt til Folkehelseinstituttets omfattende hjemmeside, særlig på områdene epidemiologi og vaksinasjonsspørsmål. Med et omfattende stikkordregister er det et håp at boken også kan være nyttig som oppslagsbok for alt helsepersonell.
Tønsberg august 2010
Rolf Schøyen
kapittel 1mikrobiologi og helsepersonell
og mikrobiologi
Mikrober som årsak til sykdom
kapittel 2tidligere tiders epidemier og mikrobiologiens
kapittel 4mikrobegenetikk – en kort innføring
kapittel 3hva er mikroorganismer?
Rekombinant DNA-teknologi og bioteknologi
Mikroorganismenes oppbygning og funksjon
kapittel 5patogenitet, virulens og patogenese
.90 hvordan mikroorganismer fremkaller sykdom Definisjoner
Spredning av mikroorganismer i kroppen 97 Arbeidsoppgaver
Litteratur .
kapittel 6kroppens
normalflora
hvordan mikroorganismer lever på og i oss uten å fremkalle sykdom
Normalfloraens betydning
Hudens normalflora
Luftveienes normalflora
Mage-tarm-kanalens normalflora .
Urinveienes normalflora
Vaginas normalflora
Arbeidsoppgaver
Litteratur
kapittel 7smitte og
99
100
Sanering av smittereservoar og smittekilder
Smitteveier (smittemåter)
Det mottakelige individet
Arbeidsoppgaver
Litteratur
kapittel 8infeksjonsforsvaret og immunapparatet
hvordan kroppen forsvarer seg mot mikroorganismer
Infeksjonsforsvaret
Uspesifikk resistens (medfødt infeksjonsforsvar)
Spesifikk resistens
Praktisk nytte av serologiske og immunologiske undersøkelser
101
101
102
102
103
103
104
104
utløst av antigen-antistoffkomplekser
kapittel 9diagnostikk ved infeksjonssykdommer
klinisk undersøkelse, laboratorieundersøkelser og prøvetaking for mikrobiologiske undersøkelser
Klinikk og klinisk undersøkelse
Noen nyttige undersøkelser
Forandringer i blodcellene
Leddene i den mikrobiologiske diagnostikken
To ulike prinsipper for mikrobiologisk diagnostikk
Noen vanlige prøver og undersøkelser . .162
Arbeidsoppgaver
kapittel 10antimikrobiell kjemoterapi
Virkningsmekanismer
Biokjemiske mekanismer
Biologiske effekter
Resistens og resistensutvikling
Naturlig resistens og resistensutvikling
Biokjemiske resistensmekanismer
Det genetiske grunnlaget for resistensutvikling
Årsaker til resistensutvikling
Følger av resistensutvikling
Hva kan vi gjøre for å unngå resistensutvikling? . .
185
Prinsipper ved antibiotikabehandling . . . 186
Indikasjoner for antimikrobiell kjemoterapi
Valg av middel, dosering og administrasjonsmåte
Bivirkninger .
Profylaktisk bruk av antimikrobielle midler
Antibakterielle midler . .
Midler som virker på celleveggen .
187
187
188
189
189
190
Midler som virker på cellemembranen 193
Midler som hemmer proteinsyntesen . 193
Midler som hemmer nukleinsyresyntesen
Hemming av essensielle metabolske trinn i cellen
Tuberkulostatika
Antimykotiske midler
Antivirale midler
Midler mot protozoer og metazoer
Antimikrobiell kjemoterapi ved enkelte infeksjonssykdommer
Bakterielle meningitter
Sepsis
Osteomyelitt
Urinveisinfeksjoner
Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner
Pneumonier
Arbeidsoppgaver
Litteratur
kapittel 11bakterier og
bakterieinfeksjoner
Grampositive kokker
Stafylokokker
Streptokokker
Enterokokker
Gramnegative kokker
Neisseriaceae
Moraxella catarrhalis
Kravstore gramnegative staver
Brucella .
Francisella
Legionella pneumophila
Gardnerella vaginalis . .
Lite kravstore gramnegative staver
.243
.243
Enterobacteriaceae («tarmbakteriene») 244
Pseudomonas aeruginosa
Burkholderia cepacia
Vibrioer
Campylobacter
Helicobacter
Grampositive stavbakterier
Corynebacterium
Listeria monocytogenes
Erysipelothrix rhusiopathiae
Bacillus
Anaerobe bakterier
197
198
199
200
201
203
204
204
204
205
205
206
207
207
208
209
209
211
219
229
229
229
236
236
241
241
241
.257
.262
.262
Bacteroides, Prevotella, Porphyromonas og Fusobacterium .265
Peptostreptokokker
Clostridium
Actinomyces israelii
Syrefaste staver
Mycobacterium
Spiroketer
Svært små gramnegative bakterier
Chlamydia
Mycoplasma
Arbeidsoppgaver
Litteratur
kapittel 12virus og virusinfeksjoner
De viktigste virus av humanmedisinsk interesse
.285
Rubellavirus
Gastroenterittvirus
Retrovirus
Herpesvirus
Parvovirus
Poxvirusgruppen
Hepatittvirus
Tumorvirus
Arbeidsoppgaver
Litteratur
kapittel 13sopper og soppinfeksjoner
medisinsk mykologi
Overflatiske mykoser
Dermatofytoser
Gjærsoppinfeksjoner
Muggsoppinfeksjoner
Dype mykoser
kapittel 14parasitter og
Protozoer
Flagellater
Amøber
Ciliater
Sporozoer
Metazoer
Nematoder (rundormer)
Platyhelmintes (flatormer)
Arbeidsoppgaver
Litteratur
kapittel 15prioner og prionsykdommer
Historikk
Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD)
Diagnostikk ved prionsykdommer
Arbeidsoppgaver
379
381
382
382
kapittel 16desinfeksjon og
sterilisering
Definisjoner
Metoder for desinfeksjon og sterilisering .390
Oppvarming
Kuldebehandling
Kjemisk desinfeksjon
Praktisk bruk av desinfeksjonsmetoder og desinfeksjonsmidler
Teknisk desinfeksjon
kapittel 17epidemiologi, overvåking og forebygging av smittsomme sykdommer .
Meldingssystem for infeksjonssykdommer (MSIS)
Importerte smittsomme sykdommer og forholdsregler ved reiser
Importsykdommer
Vaksiner og vaksinasjonsprogrammer
.407
.412 Evaluering av og målsettinger for vaksinasjonsprogrammer
.412 Vaksiner til barn og ungdom
.413 Næringsmiddel- og drikkevannshygiene . .419 De enkelte infeksjonssykdommene
Årsaker til sykehusinfeksjoner .
Pasientgrupper med nedsatt infeksjonsforsvar .
427
427
Svikt i infeksjonsforebyggende tiltak . . 429
Utvikling av resistente bakterier . .
Andre forhold
Aktuelle mikroorganismer
og resistensforhold
Stafylokokker
Streptokokker
Enterokokker
Gramnegative stavbakterier
Sopp
430
430
431
431
432
432
432
Farging med akridin-oransje .
Ziehl-Neelsens fargemetode
Dyrking av bakterier og sopp
Medier
Metoder for utsåing på bakteriologiske medier
Dyrkingsbetingelser .
.449
.450
.450
.456
.458
Dyrking av virus og andre mikroorganismer som bare formerer seg intracellulært . . .459
Forsøksdyr
Eggteknikker
Cellekulturer
433
433 Virus
Protozoer .
434
Noen eksempler på sykehusinfeksjoner . . 434
Urinveisinfeksjoner
Postoperative sårinfeksjoner
Infeksjoner i brannskader og hudinfeksjoner
Mastitt (brystverk)
Luftveisinfeksjoner
Gastroenteritter
Intravaskulære infeksjoner
Hepatitter og hiv
Infeksjonskontrollprogrammer
Effekt av forebyggende tiltak
Tiltak rettet mot de enkelte leddene i smittekjeden
434
435
435
436
436
437
437
438
438
438
439
Riktig bruk av antimikrobielle midler . 442
Organisering av infeksjonskontrollprogrammer
Arbeidsoppgaver
Litteratur
kapittel 19laboratoriemetoder i mikrobiologien
Mikroskopi
Fargemetoder
Løfflers metode
Gramfarging
442
443
443
Nukleinsyreteknikker (genteknologiske teknikker)
Definisjoner
DNA-oppformeringsmetoder (amplifikasjonsmetoder)
Prinsipper for identifikasjon av mikroorganismer
444
445
447
447
447