Sigmund Karterud, Espen Folmo og Mickey T. Kongerslev
Mentaliseringsbasert terapi MBT
mentaliseringsbasert terapi (mbt)
Kuntilvurdering
Kuntilvurdering
sigmund karterud, espen folmo og mickey t. kongerslev
mentaliseringsbasert terapi (mbt)
Kuntilvurdering
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020 1. utgave, 1. opplag 2020
ISBN 978-82-05-53481-0
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Bøk Oslo AS Sats: have a book
Kuntilvurdering
Brødtekst: MinionPro 10,5/15 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Opolgraf, Polen 2020
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Mentaliseringsbasert terapi (i det videre omtalt som MBT; Bateman & Fonagy, 2004) ble innført i Norge rundt 2008. Denne bokens førsteforfatter (Sigmund Karterud) skrev den gang tre manualer (Karterud, 2012; Karterud & Bateman, 2010, 2011) for å understøtte terapiens utbredelse i Skandinavia og fremme forskning og utdannelse. Manualene var kortfattede, i tråd med den daværende internasjonale Practical guide for MBT, forfattet av MBTs engelske grunnleggere Anthony Bateman og Peter Fonagy (Bateman & Fonagy, 2006). Den gang, som nå, ble det vektlagt at en psykoterapeutisk behandlingsmanual burde angi retningslinjer for hvordan en terapeut skulle arbeide med en spesifikk behandlingsmåte overfor bestemte pasienter, i tråd med Luborsky og Barbers (1993) anbefalinger om at behandlingsmanualer bør bestå av følgende tre elementer:
1. en presentasjon av hovedprinsippene bak teknikkene i terapien
2. konkrete eksempler på alle beskrevne terapiteknikker
3. skalaer og instrumenter for å bedømme terapeutenes dyktighet i metoden
Siden 2008 har MBT etablert seg i Skandinavia (og internasjonalt) som en av de viktigste metodene (og forståelsesmåtene) for behandling av alvorlig personlighetspatologi. I løpet av disse tolv årene har det også skjedd en formidabel vekst i antall publikasjoner om mentalisering og MBT, med mange bidrag fra Skandinavia. Da det nå var på tide å revidere den første manualen (Karterud & Bateman, 2010), var det naturlig å inkorporere ny viten og nye tanker. Fonagy og Bateman reviderte i 2016 sin Practical guide (Bateman & Fonagy, 2016). De legger i sin reviderte versjon vekt på at MBT har gjennomgått en utvikling: «Indeed, MBT ‘looks’ distinctly different now compared to a decade ago» (Bateman & Fonagy, 2016, s. v). Spesielt for Skandinavia har vært at mentaliseringsteorien har satt et sterkt preg på fagfeltet
Kuntilvurdering
personlighetspsykiatri (Karterud, Wilberg & Urnes, 2017). Det var derfor naturlig å bygge denne nye og utvidede MBT-manualen for nordiske formål på en mer generell personlighetsteori, der mentaliseringsteorien er en av hovedkomponentene. I tillegg har det blitt akkumulert mye klinisk og forskningsbasert kunnskap gjennom tallrike skåringer og vurderinger av terapier foretatt av MBT-laboratoriet ved Oslo universitetssykehus. For å sikre en større teoretisk og empirisk bredde ble Espen Folmo og Mickey T. Kongerslev hentet inn som medforfattere til denne nye boken, som kort og godt har fått tittelen Mentaliseringsbasert terapi (MBT). Mickey og Espen har hatt ledende stillinger i kompetansesentrene for personlighetsforstyrrelser og personlighetspsykiatri i Danmark og Norge og er tett på samtidens teoretiske og empiriske debatter samtidig som de arbeider klinisk med utredning og mentaliseringsbasert behandling.
Den allmenne tittelen som denne boken bærer, Mentaliseringsbasert terapi, gjenspeiler at boken nå fremstår mer som en allmenn lærebok om MBT enn dens forgjenger, men det betyr ikke at bokens manualkarakter er utradert. Snarere tvert om. Kapittelet om teknikk for MBT er faktisk utvidet, slik at dette fortsatt er en bok som har som formål å fremme terapeuters tekniske dyktighet i mentaliseringsbasert terapi og som formidler skala og instrumenter som gjør det mulig å vurdere disse ferdighetene. Viktigste endringer fra den mer kortfattede manualen fra 2010 (Karterud & Bateman, 2010) er at nåværende bok er utvidet (og oppdatert). Fremfor alt har vi lagt til et kapittel om moderne personlighetsteori, utvidet mentaliseringsteorien og beskrevet personlighetspatologien hos borderline, unnvikende, narsissistisk og antisosial personlighetsforstyrrelse. I tillegg har vi utdypet beskrivelsen av de strukturelle elementene ved MBT, slik som vurdering av personlighet, kasusformulering, psykoedukasjon, teamarbeid og veiledning. Videre har vi redegjort for prinsippene ved mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G), miljøterapi og familieterapi og diskutert tillempninger for rusavhengighet, spiseforstyrrelser, angst og depresjon, og mer moderate personlighetsproblemer. Litteraturlisten er også blitt mer omfattende enn i den opprinnelige manualen, da vi tenker at leseren derved kan bli inspirert til å lese videre om mentalisering og all den forskning og teori som ligger til grunn. Gitt stoffets kompleksitet har vi følt at gjentakelser eller variasjoner over ett og samme tema vil og må forekomme – ikke minst av pedagogiske hensyn, men også fordi boken er blitt mer omfangsrik og derfor også vil kunne anvendes som oppslagsverk. For å øke leservennligheten har vi også valgt å oversette sitater fra engelsk selv, når det ikke fantes allerede utgitte oversettelser til norsk.
Vi understreker imidlertid at det fortsatt er spesialiserte manualer for mentaliseringsbasert psykoedukasjon (Gruppekurs for personlighet og personlighetsproblemer;
Karterud, 2019a) og mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G) (Karterud, 2012, 2015) og fordypende litteratur i mentaliseringsbasert miljøterapi (Skårderud & Sommerfeldt, 2013) og spiseforstyrrelser (Skårderud, Sommerfeldt & Robinson, 2020).
Siden 2008 har det vokst frem sterke kliniske og forskningsbaserte miljøer for MBT i Skandinavia, i tillegg til utdannelsesinstituttene for MBT i Norge, Danmark og Sverige. Vi har hatt det privilegium å samarbeide med disse og delta i deres forsknings- og undervisningsvirksomhet. En lang rekke personer har vært involvert i det utviklingsarbeidet som denne boken er et ledd i. Vi takker for deres bidrag i form av inspirerende diskusjoner og tekster. I Norge er det spesielt Nina Arefjord, Henning Jordet, Elfrida Kvarstein, Kari Lossius, Katharina Morken, Eivind Normann-Eide, Bente Sommerfeldt, Christian Schlüter, Øyvind Urnes, Merete Johansen, Siri Johns, Kristoffer Walter, Theresa Wilberg og Magnus Engen. I Danmark gjelder det Sune Bo, Kraka Bjørnholm, Kirsten Aaskov Larsen, Tine Harpøth, Erik Simonsen, Morten Kjølbye, Nana Lund Nørgaard, Sebastian Simonsen, Per Sørensen, Fransisco Alberdi, Torben Heinskou, Sophie Juul og Carsten René Jørgensen. I Sverige handler det om Anna Sylvén, Björn Philips, Anna Sten, Niki Sundström, Per Walroth, Owe Larsols med flere. Ikke minst vil vi naturligvis takke Anthony Bateman og Peter Fonagy, som vi står i stor gjeld til. Til slutt vil vi fremheve og takke Finn Skårderud, som har vært en sentral skikkelse i det skandinaviske MBT-miljøet gjennom mange år som organisator, lærer og forfatter, og som sammen med Bente Sommerfeldt – som vi også skylder en stor takk – har bidratt med to kapitler i denne boken.
Oslo, juni 2020
Sigmund Karterud
Espen Folmo Mickey T. Kongerslev
Kuntilvurdering
Innhold
Kuntilvurdering
kapittel 6 mentaliseringsbasert terapi (mbt) i forskjellige
kapittel
kapittel 8 «klassisk» mentaliseringsbasert terapi (mbt)
kapittel 9 mentaliseringsbasert terapi (mbt) i
kapittel 10 mentaliseringsbasert
vedlegg 1 reflekterende
vedlegg 2 intervju om mentaliseringssvikt
vedlegg 3 vurderingsskala for mbt individualterapi
vedlegg 4 vurderingsskala for mentaliseringsbasert