Knud Illeris
læring
knud illeris læring
Oversatt av Yngve Nordgård
© 2006 Roskilde Universitetsforlag Originalens tittel: Læring
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 1. utgave, 1. opplag 2012
ISBN 978-82-05-42267-4
Oversatt av Yngve Nordgård Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Laboremus Oslo AS Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Dimograf, Polen 2012
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Det har vært både et stort arbeid og en stor tilfredsstillelse for meg å skrive denne boken. Det skaper noen spesielle betingelser når man på én gang gjerne vil formidle essensen av nesten 40 års arbeid som forsker, teoretiker, skribent og debattant innenfor læring og utdanning og samtidig prøver å lage et produkt som kan ha bred appell, og som kan være anvendelig og utfordrende innenfor emnet læring. Det har vært min ambisjon å skrive en bok som både er så faglig dekkende som det i dag er mulig, er innholdsmessig på høyde med de nyeste utviklingene og samtidig er umiddelbart leselig og anvendelig for en leserkrets som spenner fra oppgaveskrivende gymnasiaster via studenter og kommende undervisere på alle nivåer til fagfolk innenfor psykologi, pedagogikk og et bredt felt av utdanninger.
Mer konkret er boken på én gang en revisjon av min bok om læring fra 1999, og samtidig trekker den inn en rekke nye emner og er fullstendig omarbeidet. Sett fra mitt eget perspektiv var den «gamle» boken en slags oppdagelsesreise der jeg prøvde å få sammenheng i et stort, komplisert felt; da jeg begynte, visste jeg på ingen måte hva som ville komme ut av det. Denne boken er snarere et forsøk på å gi videre essensen av sju års ytterligere arbeid og utallige diskusjoner over det meste av verden, i en velstrukturert, overskuelig, forståelig og engasjerende form.
Boken er derfor på den ene siden en lærebok som gjennomgår alle de delemnene som er av vesentlig interesse for å forstå hva læring er, og hvordan
læring og ikke-læring finner sted. Men samtidig er den også et stykke vitenskapelig arbeid, for den trekker ikke bare på allerede tilgjengelige tekster innenfor emnet, men tilføyer både nytt stoff, nye forståelser og nye synsvinkler, og først og fremst framstiller den alt ut fra en bestemt overordnet oppfatning, som gir en helhet som ikke har vært presentert før, og som går betydelig lenger og er mer omfattende og nyansert enn 1999-bokens utkast. Omtrent en tredjedel av boken er gjennomreviderte avsnitt fra den første utgaven, en annen tredjedel er nye gjennomskrivninger av emner som var med også den gangen, og den siste tredjedelen behandler helt nye emner som jeg har funnet det viktig å trekke inn i en dekkende framstilling.
Jeg skylder en stor takk til alle de mange studentene, underviserne, forskerne og andre som jeg har vært i kontakt med ved møter, diskusjoner og foredrag, per e-post, per brev og per telefon om alle mulige emner i tilknytning til læring, og naturligvis særlig til mine kolleger på Roskilde Universitetscenter, på Learning Lab Denmark (LLD) og på Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU), og det er mange som jeg gjerne her vil framheve spesielt:
For det første direktør i LLD Hans Siggaard Jensen, som har skaffet meg de arbeidsbetingelsene som har gjort det mulig for meg å skrive boken i løpet av 2005 og begynnelsen av 2006, og i denne forbindelse også Henrik Nitschke fra LLD og Thomas Bestle fra Roskilde Universitetsforlag, som med entusiasme har engasjert seg i produksjonen og lanseringen av boken.
Dernest en særlig takk til tre seminarlærere: Sanne Hansen fra Zahles Seminarium, Gunnar Green fra Blaagaard Seminarium og Palle Bendsen fra Københavns Dag- og Aftenseminarium, som alle har lest igjennom manuskriptet og gitt meg svært verdifulle kommentarer, samt til mine kolleger Steen Høyrup og Bente Elkjær, som i forbindelse med vårt samarbeid på LLD har gitt meg vesentlig kritikk. I tillegg skal det nevnes at Mia Herskind og Christian Gerlach fra LLD har hjulpet meg med avsnittene om henholdsvis kroppslighet og hjerneforskning, at Per Fibæk Laursen fra DPU har gitt meg tips til avsnittet om intelligens, og at jeg ellers har fått viktig inspirasjon fra Mads Hermansen ved Handelshøjskolen i København og Jens Berthelsen ved Københavns Universitet.
En svært viktig støtte og inspirasjon har jeg fått fra de mange utenlandske forskerne og teoretikerne som jeg i årenes løp har diskutert med omkring læring. De viktigste har vært Peter Allheit (Göttingen), Ari Antikainen (Joensuu), Chris Argyris (Harvard), David Boud (Sydney), Ralph Brockett (Tennessee), Stephen Brookfield (Minneapolis), Per-Erik Ellström (Linköping), Yrjö Engeström (Helsinki), Phil Hodkinson (Leeds), Peter Jarvis (Surrey), Michael Law (Hamilton, New Zealand), Thomas Leithäuser (Bremen), Victoria Marsick (New York), Sheran Merriam (Georgia), Jack Mezirow (New York), Wim Nijhof (Twente), Kjell Rubenson (Vancouver), Joyce Stalker (Hamilton, New Zealand), Robin Usher (Melbourne), Ruud van der Veen (New York), Etienne Wenger (California) og Danny Wildemeersch (Leuven) – de fleste av dem vil kunne gjenfinnes i bokens litteraturliste.
Til slutt en helt spesiell takk til min partner Birgitte Simonsen, som jeg gjennom nesten 30 år både har arbeidet sammen med og alltid har kunnet diskutere alle mulige faglige emner og spørsmål med – og som naturligvis også har lest igjennom dette manuskriptet og gitt meg viktige råd.
Oversettelser fra fremmede språk er tatt fra eksisterende verker der det har vært mulig, og er ellers foretatt av meg.1 Der det refereres til avdøde personer, er det hvis mulig anført årstall for fødsel og død første gang vedkommende er nevnt.
Jeg ønsker mine lesere god fornøyelse og et godt utbytte av lesningen.
Februar 2006
Knud Illeris
1.Forfatterens oversettelser er oversatt til norsk. Der det finnes, er det brukt allerede eksisterende norske oversettelser. Overs. anm.
Innhold
kapittel 1innledning
1.1Hva er læring?
1.2En læringsdefinisjon
1.3Bokens oppbygning
1.4Sammenfatning
kapittel 2læringsforståelsens grunnlag
2.1Læringsforståelsens ulike kilder
2.2Læring og psykologi
2.3Læring, biologi og kroppslighet
2.4Læring og hjernefunksjoner
2.5Ubevisst læring og taus kunnskap
2.6Læring og samfunn
2.7Sammenfatning
kapittel 3læringens prosesser og dimensjoner
3.1Samspillprosessen og tilegnelsesprosessen
3.2Læringens tre dimensjoner
3.3Sammenfatning
kapittel 4forskjellige læringstyper
4.1Læringstypologier
4.2Piagets læringsforståelse
.39
.39
4.3Kumulativ læring .
4.4Assimilativ læring
4.5Akkomodativ læring
4.6Transformativ læring
4.7Sammenhenger og transfer-muligheter
4.8Sammenfatning
kapittel 5læringens innholdsdimensjon
5.1Forskjellige typer læringsinnhold
5.2Kolbs læringssirkel
5.3Fra virksomhetsteori til kulturpsykologi
5.4Voksenopplæring, transformasjon og kritisk tenkning
5.5Refleksjon og metalæring
5.6Refleksivitet og biografisitet: selvet som læringsinnhold
5.7Sammenfatning
kapittel 6læringens drivkraftsdimensjon
6.1Den spaltede helheten
6.2Freuds driftsforståelse
6.3Innholdsmessige strukturer og drivkraftsmessige mønstre
6.4Følelsenes intelligens
6.5Følelser, motivasjon og vilje
6.6Motivasjon gjennom forstyrrelser og uoverensstemmelser
6.7Motivasjonsproblemer i det aktuelle samfunnet
6.8Sammenfatning
kapittel
7.1Situert læring
7.2Samspillets former
7.3Læringens sosiale innleiring
7.4Kritisk teori og sosialisering
7.5Arven etter den kulturhistoriske tradisjonen
7.6Praksisfellesskaper
7.7Politisk orienterte tilnærminger
7.8Sosialkonstruksjonisme og postmodernisme
7.9Kollektiv læring, kollaborativ læring og massepsykologi
7.10Sammenfatning
kapittel 8læringens helhet
8.1Læring og erfaring
8.2Personlig utvikling
8.3Kompetanseutvikling
8.4Læring og identitet
8.5Helhetsorienterte læringsteorier
8.6Læringsmodeller og læringsforløp
8.7Sammenfatning
kapittel 9barrierer mot læring
9.1Når den tilsiktede læringen ikke finner sted
9.2Feillæring
9.3Forsvar mot læring
9.4Ambivalens
9.5Motstand mot læring
9.6Sammenfatning
.188
.210
kapittel 10læring, disposisjoner og forutsetninger . . .212
10.1Arv, miljø og disposisjoner
10.2Intelligens, evner og begavelse
10.3Læringsstil
10.4Læring og kjønn
10.5Sosial arv og etnisitet
10.6Sammenfatning
kapittel 11læring og livsforløp
11.1Livsalderpsykologien
11.2Barn vil erobre sin verden
11.3Unge vil finne seg selv
11.4Voksne vil leve livet
11.5Modne voksne søker mening og harmoni
11.6Læring gjennom livsaldrene
11.7Sammenfatning
kapittel 12læring i forskjellige læringsrom
12.1Læringsrom
12.2Hverdagslæring
.259
12.3Skole- og utdanningslæring
12.4Læring i arbeidslivet
12.5Nettbasert læring
12.6Fritidsinteresser og grasrotarbeid
12.7Tversgående læring og vekselutdanning
12.8Sammenfatning
kapittel 13læring, utdanning og samfunn
13.1Fire misforståelser om læring og utdanning
13.2Deltagelse i organisert læring
13.3Læring og didaktikk
13.4Læringens innhold og aktivitetsformer
13.5Læring, styring og medbestemmelse
13.6Innhold, styring, erkjennelsesformer og arbeidsmønstre
13.7Læring og aktuell utdanningspolitikk
13.8Sammenfatning
kapittel 14overblikk
14.1Resymé av den utviklede læringsteorien
14.2Læringsteoretiske posisjoner
14.3Avrunding og perspektiv