lærebok i forvaltningsrett
morten walløe tvedt
lærebok i forvaltningsrett
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2022
1. utgave 2012
2. utgave, 1. opplag 2022
ISBN 978-82-05-49258-5
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Modeller: Vinicius Soares
Sats: have a book
Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt
Papir: Amber graphic 90 g
Trykk: Andvord Grafisk, Norge 2022
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Til minne om de mange unge som brutalt ble drept av høyreekstrem politisk terror på Utøya 22. juli 2011
Forord til andre utgave
I tiden etter 2020, med oppryddingen etter NAV-skandalen, smittevern og store diskusjoner om utbyggingen av vindkraftverk i urørt natur, har mange forvaltningsrettslige spørsmål blitt diskutert i det offentlige rom. I denne boken er målsettingen å fremstille den alminnelige forvaltningsretten. Lærebok i forvaltningsrett er oppdatert pr. juli 2021. Forvaltningsretten er et dynamisk fag selv om hovedtrekkene i forvaltningsretten ligger fast.
Systematikken i denne læreboken i forvaltningsrett baserer seg i stor grad på pedagogikken som lå bak kursene i offentlig rett som jeg arrangerte i Brasil fra 2004 til 2015. Takk til Steve Byermoen for at vi myldret frem denne idéen sammen. Å starte og drive Atlas Undervisning var et eventyr som ble til et svært levedyktig pedagogisk supplement til undervisningen ved fakultetene i Norge. Min erfaring er at en bare kan bli en god jurist ved å lære å skrive jus.
Jeg vil i særdeleshet takke Linda Bøyum-Folkeseth ved Høgskolen i Molde, som var den første som anbefalte Lærebok i forvaltningsrett som hovedlitteratur. Takk til alle kollegaene i Molde for hyggelig mottagelse og interessant fagutvikling. Jeg er av den oppfatning at en lærebok skal være tilgjengelig og søke å formidle et fag til de som starter å studere faget.
Jeg har fått tilbakemeldinger fra mange på førsteutgaven av boken. Takk til alle! En særlig takk går til Gunnar Jahren, som gav meg veldig grundige tilbakemeldinger på boken. Takk til studenter som har stilt konkrete spørsmål om deler av boken som kunne gjøres klarere. Tusen takk for de mange tilbakemeldingene om at boken er et godt hjelpemiddel for å forstå forvaltningsretten.
Den største takken denne gangen går til min kjære venninne Berit Kristin Haugdal, BeeKey, BK. Tusen takk for å ha gjort meg opptatt av pedagogikk og bidratt til min utvikling som formidler.
Molde, 4. januar 2022
Morten Walløe Tvedt
Forord til første utgave
Denne boken er skrevet som en lærebok for deg som ønsker å tilegne deg kunnskap om forvaltningsrett uansett om du studerer på en høyskole eller et universitet, og for deg som jobber i forvaltningen uten å ha studert jus og har interesse eller behov for å lære mer om forvaltningsrett. Forvaltningsrett blir et stadig viktigere fag også innenfor andre studier enn de klassiske profesjonsstudiene ved universitetene.
Boken er skrevet som en lærebok med tanke på å utvikle en god forståelse av faget forvaltningsrett hos deg som leser og student – enten du skal ha eksamen i faget eller jobbe med det i det praktiske liv. Jeg forsøker å formulere problemstillingene fra et praktisk perspektiv slik at de blir nyttige for en saksbehandler i det offentlige. Hovedperspektivet er derfor oversikt og forståelse. Noen detaljer er utelatt for å vise frem helheten. Samtidig har boken plass til et bredt utvalg av detaljer, blant annet er mange dommer tatt inn og kommentert i teksten. Siktemålet er å skape en helhetlig fremstilling som skaper forståelse av samspillet mellom alminnelig og spesiell forvaltningsrett.
Det at boken er skrevet som en lærebok, betyr at den i mindre grad er en blanding av juridisk forskning og læremiddel. Likevel er det slik at når en gjør en gjennomgang av det sentrale kildematerialet på et rettsområde, innebærer det nødvendigvis at en finner nye perspektiver og dermed skaper ny innsikt i gamle spørsmål. Hvis det å forske på jus er å fremstille gamle problemstillinger på en ny måte, er det uunngåelig at også en lærebok som denne bærer i seg noe forskning. Boken har imidlertid et klart overordnet formål: at du skal tilegne deg god forståelse av forvaltningsretten.
Grunnlaget for deler av denne fremstillingen finnes i min første lærebok i materiell forvaltningsrett, som ble gitt ut i 2005 sammen med Sindre Gjertsen Marqvardsen og Roar Berge. Denne gangen har jeg skrevet alene. Avsnitt 3.5 og 3.6 i er i stor grad
en gjengivelse av avsnitt 2.4 og 2.6 i Hvordan forstå materiell forvaltningsrett. Takk til Roar og Sindre for at jeg kan bruke teksten derfra, og i særdeleshet for det gode samarbeidet da vi skrev den første juridiske læreboken i Norge som er skrevet av en lærer og to studenter i fellesskap. Takk også til Cappelen Damm Akademisk og Unn Kløve for at jeg får bruke disse avsnittene fra den forrige boken.
Min interesse for og forståelse av forvaltningsrett har jeg delvis fått fra professor Erik M. Boe. Hans gode pedagogiske fremstilling av disse temaene på forelesning har vært viktig som inspirasjon også til denne boken. Også professor i miljørett Hans Christian Bugge har betydd svært mye for at jeg ble forsker på internasjonal miljørett; hans inspirasjon og veiledning da jeg var student, gav meg lyst til å jobbe med miljøforvaltningsrett. Han åpnet rettsområdet bioteknologi og genetiske ressurser for meg. Dette la grunnlaget for min forrige bok Norsk genressursrett, som kom i 2010. Jeg er ham dypt takknemlig.
En stor takk går også til min sjef på Fridtjof Nansens Institutt, avtroppende direktør Peter Johan Schei. Hans forståelse for at bøker ikke nødvendigvis skrives på et kontor, er nødvendig for at jeg skal produsere. Peter Johan setter frihet under ansvar ut i virkelighetens forskerverden på en imponerende måte. Polhøgda og miljøet på Fridtjof Nansens Institutt er stimulerende siden det både har et sterkt juristmiljø og huser tverrfaglige prosjekter som handler om natur- og ressursforvaltning.
[…]
Jeg har hatt god hjelp til å bringe dette manuset fra idé til en ferdig bok. Cand. jur. Steve Byermoen har lest manuset fra et praktisk saksbehandlerperspektiv og kommet med mange fine innspill om hvordan boken kan tilpasses forvaltningens behov. Mona Naomi Lintvedt kom med idéen om å ta med et kort avsnitt om automatisering av saksbehandlingen. Hun har skrevet et førsteutkast til [gamle] avsnitt 1.6.6 om hvordan de klassiske idealene i forvaltningsretten utfordres av edb. Jeg har hatt fantastisk hjelp av flere av mine tidligere Atlas-studenter. Alexander Greaker og Kristoffer Colban Eriksen leste det første utkastet til denne boken med imponerende kritiske blikk. Mine tidligere assistentlærere i Brasil, Ane Jørem, Stine Langlete, Elise Christiansen, Fredrik Ellingsen og Marthe Sandved, har lest utkastet og gitt svært nyttige innspill. Deres kommentarer har bidratt til å gjøre denne læreboken tilpasset studentens behov. Min venn Vikram Kolmannskog har også lest manuset med kritisk blikk. Takk til dere alle.
Som alltid går en stor takk til mine kjære venner som alltid er der når presset øker. En spesiell takk til min kjære og nære venn gjennom nesten hele livet, Henrik Sørlie; med deg som venn er jeg ikke redd for noe eller noen!
forord til første utgave 11
Høsten 2010 mistet norsk juristmiljø et varmt hjerte og skarpt hode, og jeg mistet min nære venn og samarbeidspartner da Magnus Finckenhagen omkom i en bilulykke i en alder av 28 år. Magnus har på mange måter vært til stede i arbeidet med denne boken siden mye av grunnarbeidet for den ble lagt de to årene han var assistentlærer for Atlas Undervisning i Brasil. Du er dypt savnet, Mags – den som sa at tiden leger alle sår, løy. Som om tapet av Magnus ikke skulle være nok, fulgte hans bror Henrik Finckenhagen etter høsten 2011. Henrik studerte også jus. Nok en gang ser vi at de beste går først. Jeg tenker på dere hver dag, gutter.
Polhøgda, Norge og Morro de São Paulo, Brasil, 18. januar 2012
Morten
Walløe
Tvedt
Innhold
kapittel 2 grunnlaget for å forstå forvaltningsrettens
2 1 Kompetanse som grunnlag for all forvaltningsrett – et grunnleggende skille mellom privat- og offentlig rett 49
2 .2 Grensedragningen mellom kompetanse til å treffe enkeltvedtak og vedta forskrifter
2 .3 Forskrifter: regjeringens kompetanse til å gi generelle regler
2 4 «Part» til et enkeltvedtak
2 .5 Individuell og selvstendig behandling
2 6 En modell for å forstå kompetanse
2 .7 Automatisk eller elektronisk saksbehandling
2 8 Forvaltningen gjør en feil – blir vedtaket ugyldig?
kapittel 3 hvem har kompetanse til å fatte vedtak –
3 .1 Personell kompetanse som utgangspunkt for å forstå forvaltningsrett
3 .2 Oppbygningen av forvaltningen
3 .2 .1 Kongen og regjeringen som leder for den utøvende makt
3 2 2 Oppbygningen av departementene
3 .2 .3 Selvstendige forvaltningsorganer – direktorat og tilsyn 73
3 2 4 Kollegiale organer 75
3 .2 .5 Forvaltningsavgjørelser som fattes utenfor Norge –supranasjonale forvaltningsvedtak 76
3 .2 .6 Statsforvalter – regjeringens representant på fylkesnivå
77
3 .2 .7 Kommunene og fylkeskommunene som forvaltningsorgan med hjemmel i lov 77
3 .2 .8 Private rettssubjekter som utøver kompetanse som forvaltningsorgan
3 .2 .9 Offentlig eide selskaper
3 2 10 Ombudsordningen - sivilombudet
80
81
81
3 .2 .11 Forvaltningens hierarkiske oppbygning 82
3 2 12 Manglende personell kompetanse – vedtaket blir som hovedregel ugyldig
82
3 .3 Delegasjon av forvaltningsmyndighet: tildeling av kompetanse innad i forvaltningen 86
3 .3 .1 Delegasjon av kompetanse innenfor forvaltningsorgan 86
3 3 2 Rettskildefaktorer som kan begrense delegasjonsadgangen 88
3 .3 .3 Delegasjon til organer utenfor den hierarkiske oppbygningen 94
3 3 4 Delegasjon til private rettssubjekter 94
3 .3 .5 Delegasjon gir en viss grad av frihet til de underordnede organene 95
3 .3 .6 Fører feil ved delegasjon til at vedtaket blir ugyldig? 95
3 .4 Instruksjon om utøvelse av kompetanse – intern styring av forvaltningen 97
3 .4 .1 Utgangspunkter for instruksjon innad i forvaltningen
97
3 4 2 Sammenhengen til kompetansegrunnlaget 100
3 .4 .3 Hva en instruksjon kan gå ut på 101
3 4 4
3 .4 .5
Grenser for instruksjon – spesielle begrunnelser
Konsekvensen av at forvaltningen bryter med en lovlig instruksjon
3 .4 .6 Konsekvensen av å følge en ulovlig instruksjon
kapittel 4 hva kan en avgjørelse gå ut på:
legalitetsprinsippet og krav til kompetanse
4 .1
Materiell kompetanse – om innholdet i forvaltningens kompetanse
4 .1 .1
4 .2
Forvaltningen må utlede sin kompetanse fra bestemte typer rettslig grunnlag
4 .1 .2 Det rettslige utgangspunktet
4 1 3 En gammel diskusjon i juridisk teori ebber ut?
Innholdet i legalitetsprinsippet
4 .2 .1
Legalitetsprinsippet: rettslig grunnlag, bakgrunn og hensyn
4 .2 .2 Hvilke rettskilder tilfredsstiller kravet om «hjemmel i lov»?
4 .2 .3
Legalitetsprinsippets rettslige betydning for de ulike statsmaktene
4 .2 .4 Borgerne eller «den enkelte» nyter beskyttelse av legalitetsprinsippet
4 .2 .5 Hva ligger i «inngrep overfor» eller inngrep i rettssfæren?
4 2 6 Et nærmere blikk på Høyesteretts anvendelse av legalitetsprinsippet
4 .2 .7 En praktisk tilnærming til «inngrep i borgernes rettssfære»
4 .3 Oppbygning og fortolkning av kompetansebestemmelser
4 .3 .1 Legalitetsprinsippets betydning for om vilkårene for å benytte kompetanse er oppfylt
4 .3 .2 Legalitetsprinsippet og forvaltningsskjønnet
4 3 3 Utvalget av skjønnsmomenter
4 .3 .4 Avveiningen av lovlige skjønnsmomenter
4 3 5 Legalitetsprinsippet og rammene for innholdet i et enkeltvedtak 159
4 .3 .6 Hjemmelskravet der private utøver offentligrettslig kompetanse 165
4 .4 Legalitetsprinsippet som rettskildeprinsipp 166
4 .5 Andre innholdsmessige krav til vedtak 172
4 .5 .1 Usaklig forskjellsbehandling
4 5 2 Forholdsmessighet i enkeltvedtak
4 .5 .3 Minstestandard
4 5 4 Sterk urimelighet – forbud mot grovt urimelig resultat
4 .5 .5 Krav til skjønnsutøvelsen fra EØS-retten
4 .6 Vilkårslæren 189
4 .6 .1 Forvaltningens kompetanse til å stille vilkår som del av innholdet i vedtaket 189
4 6 2 Hensyn som kan begrunne at forvaltningen kan stille vilkår 191
4 .6 .3 Hovedregel for når forvaltningen kan stille tyngende vilkår for begunstigende vedtak 192
4 .6 .4 Den alminnelige vilkårslæren: generelle grenser for lovlige vilkår 193
4 6 5
Vilkårsadgangen følger av en fortolkning av hjemmelsloven 198
4 .6 .6 Adgangen til å fastsette vilkår etter at vedtaket er fattet 204
4 .6 .7 Konsekvensen av at et vilkår er ulovlig stillet 205
4 .7 Andre kompetansegrunnlag enn formell lov 206
4 .7 .1 Grunnloven som hjemmelsgrunnlag for inngrep 207
4 7 2 Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten 208
4 .7 .3 Inngrep i borgernes rettssfære basert på sedvane 212
4 7 4 Kan offentlig–privat autonomi danne grunnlag for «inngrep»? 214
4 .7 .5 Samtykke fra borgeren til «inngrep» i rettssfæren 229
4 7 6 Faktiske handlinger og rettslige normeringer – har forvaltningen en generell handlefrihet for faktiske handlinger? 233
4 .8 Spesielle måter forvaltningen kan benytte kompetansen på
4 .8 .1 Ikke-bruk av kompetanse
4 .8 .2
Forhåndsbinding av myndighet
4 8 3 Bruk av kompetanse som byttemiddel
4 .9 Følgen av at forvaltningen har gått utenfor sin materielle kompetanse
4 9 1 Går forvaltningen utenfor sin kompetanse, blir vedtaket ugyldig
4 .9 .2 Likevel gyldig – til tross for brudd på kompetansen
4 .9 .3 Nyanser i vurderingene for ulike feil
4 .9 .4 Uhjemlede inngrep i borgerens rettssfære – ugyldige enkeltvedtak og uhjemlede handlinger
kapittel 5 generelle krav til forvaltningen
5 1
forvaltningsskikk
5 .2 Reglene om inhabilitet – når skal saksbehandleren fratre?
5 2 1 For hvem får habilitetsreglene anvendelse?
5 .2 .2
5 .2 .3
Habilitetsreglene gjelder både forberedelse og avgjørelse av en sak
Hensyn bak inhabilitetsreglene
5 .2 .4 Hvem tar stilling til inhabilitet?
5 .2 .5 Absolutte inhabilitetsgrunner – situasjoner der inhabilitet alltid oppstår, § 6 første ledd
5 2 6 Den skjønnsmessige regelen om inhabilitet i § 6 annet ledd
5 .2 .7 Er en overordnet inhabil, blir alle underordnede inhabile
5 2 8 Rutinemessige saker
5 .2 .9 Ugyldighet som følge av inhabilitet
5 3 Innsyn i forvaltningen – offentlighetsloven
5 .3 .1 Prinsippet om innsyn er grunnlovfestet
265
269
5 .3 .2 Hvem som kan få innsyn – rettighetssubjektene 289
5 .3 .3 Hvilke kilder kan enhver få innsyn i – objektet for innsyn
5 .3 .4 Hvem som må gi innsyn – pliktsubjekt
5 3 5 Tidsperspektivet for innsyn: uten ugrunnet opphold
5 .3 .6 Begrensninger i innsyn av hensyn til taushetsplikt og fortrolige opplysninger
5 .3 .7 Begrensninger av hensyn til interne saksprosesser
5 3 8 Begrensninger for dokumenter som kommer inn til forvaltningen
5 .3 .9 Spesielle unntak for innsyn i kommuner
5 .3 .10 Andre unntak
5 .3 .11 Plikt til å vurdere om innsyn likevel skal gis – merinnsyn eller delvis innsyn
5 3 12 Konsekvensene av at forvaltningen urettmessig nekter innsyn
5 .4 Spesielle regler for innsyn i miljøinformasjon
5 4 1 Plikt til å ha miljøinformasjon
5 .4 .2 Innsyn hos et offentlig organ
5 4 3 Innsyn hos offentlig eller privat virksomhet
5 .5 Taushetsplikt
5 .6 Tjenestemennenes lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varslingsplikt
kapittel 6 krav til forvaltningens saksbehandling for enkeltvedtak
6 .1 Partenes prosessuelle rettigheter ved tilblivelsen av et vedtak
6 2 Generelle prosessuelle rettigheter
6 .2 .1 Forvaltningens plikt til å veilede borgeren
6 2 2 Krav til saksbehandlingstiden i forvaltningen
6 .2 .3 Rett til å la seg bistå av en fullmektig
6 3 Systemet for saksbehandlingsregler for enkeltvedtak
6 .4 Forhåndsvarsling av sakens parter
6 .5 Partenes innsyn i sakens dokumenter – partsoffentlighet
6 .6 Kravet til sakens opplysning – utrednings- og informasjonsplikt
6 .7 Utformingen av et enkeltvedtak
6 7 1 Når enkeltvedtak skal grunngis
6 .7 .2 Krav til innholdet i begrunnelsen
6 7 3 Underretning om vedtak
6 .7 .4 En rettspolitisk betraktning om begrunnelsen
6 8 Ugyldighet som følge av at forvaltningen har gjort en saksbehandlingsfeil 365
6 .8 .1 Feil i saksbehandlingen som grunnlag for ugyldighet 365
6 .8 .2 «Likevel gyldig» til tross for saksbehandlingsfeil – fvl . § 41
6 .8 .3 Blir vedtaket ugyldig etter den alminnelige ugyldighetslæren?
7 klage og omgjøring
7 .1 Overordnet organs rolle i klagesaker og omgjøring
7 2 Bakgrunn for og rettslig plassering av klageretten 383
7 .3 Hva som skal til for at borgeren skal ha rett til å få sin klage behandlet
7 3 1 Hvem som har rett til å klage på et enkeltvedtak
7 .3 .2 Hvem som er klageorgan
7 3 3 Formkrav til en klage
7 .3 .4 Klagefristen og fristavbrytelse
7 .3 .5 Tilfeller der en klage kan tas til behandling selv om fristen er oversittet
7 .3 .6 Avvisning av å ta en klage opp til ny behandling
7 3 7
7 .3 .8
Utsatt iverksettelse mens klagen behandles 403
Derogasjonskompetanse til å endre klagereglene i forskrift 404
7 .4 Hva kan et vedtak i klageomgangen gå ut på? 404
7 .4 .1
7 .4 .2
7 4 3
7 4 4
7 .5
Førsteinstansens rolle og kompetanse i klagesaken 404
Klageorganets kompetanse i klagesak 406
Kompetanse i klagesaker der kommunen er førsteinstans og statlig organ er klageinstans 412
Konsekvenser av brudd på reglene – ugyldighet i klagesaker 413
Forvaltningens adgang til omgjøring av enkeltvedtak etter eget initiativ 414
7 5 1
7 .5 .2
7 .5 .3
7 .5 .4
Forvaltningens initiativ 414
Omgjøringsadgangen følger av lov 416
Omgjøringsadgangen følger av vedtaket selv 417
Forvaltningens kompetanse til å omgjøre ugyldige vedtak 419
7 .5 .5 Omgjøring til gunst for parten
7 5 6 Omgjøring før parten vet om vedtaket
7 .5 .7 Klageorganet og andre overordnede organers kompetanse til omgjøring ved interesseovervekt
7 .5 .8 Begrensningen i § 35 fjerde ledd
7 .5 .9 Omgjøring etter
7
8 3 2 Hjemmelsloven kan stille krav til bruken av forskriftshjemler
9 .1 .1 Hovedreglene om domstolenes prøving av forvaltningens vedtak
9 1 2 Rettslig grunnlag for domstolsprøving
9 .1 .3 Begrunnelse for domstolsprøving – maktfordelingsprinsippet og legalitetsprinsippet
9 .1 .4 Hvem som kan prøve gyldigheten av et forvaltningsvedtak
9 1 5 Borgerens adgang til å gå til domstolene – sammenhengen med klagereglene
9 .1 .6 Utsatt iverksettelse av vedtak mens sak om gyldigheten av vedtaket behandles av domstolene
9 2
9 .3
Hva kan domstolene prøve?
9 .2 .1 Saksbehandlingsfeil og personell kompetanse
9 .2 .2 Innholdsmessige sider av et enkeltvedtak
Prøving på vilkårsiden av kompetansebestemmelsen 451
9 .3 .1
9 3 2
9 .3 .3
9 .3 .4
9 3 5
9 .4
Prøving av lovtolkningen
Prøving av faktum – tidspunktet for prøving av vedtaket
Prøving av subsumsjonen – forvaltningens vurderinger om jusens anvendelse på faktum
Gjennomgang av dommer om prøving på vilkårsiden 457
Oppsummering av vurderingstemaene fra Høyesteretts praksis
Prøving av skjønnsutøvelsen – «det frie skjønn»
9 .4 .1 Utgangspunkt: lovlighet – ikke hensiktsmessighet
9 .4 .2 Utvalget av momenter til skjønnsvurderingen 485
9 .4 .3 Avveiningen av lovlige momenter – kjernen i det frie skjønn 488
9 5 Prøving av innholdet i vedtaket 495
9 .5 .1 Kompetanse til å prøve om innholdet i vedtaket er lovlig
9 5 2 Domstolspraksis om prøving av innhold i vedtaket
9 .5 .3 Domstolenes prøving av usaklig forskjellsbehandling 498
9 .5 .4 Domstolenes prøvingsrett av minstestandarder
9 .5 .5 Domstolenes prøving av om vedtaket er grovt urimelig
9 .5 .6 Terminologien «myndighetsmisbruk»
9 5 7 Prøving av om et vilkår er lovlig – vilkårslæren
9 .6 Domstolenes adgang til å avsi dom på realiteten i saken –realitetsavgjørelse 506
9 .7 Lovfestet full prøving og realitetsavgjørelse av noen typer av inngrep 519
9 8 Europeiske overprøvingsmuligheter: EØS og EMD 525
9 .8 .1 EMD som overprøver av norske forvaltningsvedtak 525
9 .8 .2 Muligheter for prøving av forvaltningsvedtak under EØS 525
kapittel 10 tilsyn og kontroll med forvaltningen: sanksjoner ved feil 527
10 .1 Ugyldighet – oppsummering 527
10 .2 Forslag til kodifisering av ugyldighet og terminologi om feil 532
10 .3 Virkningene av feil og ugyldighet – nullitet eller angripelig 532
10 3 1 Der forvaltningen senere ser at det er fattet et ugyldig vedtak 534
10 .3 .2 Der borgeren mener vedtaket ugyldig 534
10 4 Reglene om erstatning for uhjemlede/ulovlige inngrep i borgerens rettssfære 535
10 .4 .1 Ansvarsgrunnlag 536
10 .4 .2 Årsakssammenheng 546
10 .4 .3 Økonomisk tap 554
10 5 Tilsyn og kontroll med forvaltningen 557