LI VE T I E N B ON U SFAMI LI E
2
Siri Gjelsvik og Øystein Østraat
L I VE T I E N BO N U SFA MI LI E Om å legge kabaler og svelge kameler
3 K F ORL AG T I D E N NO RS
1. opplag 2020 © 2020 (1. utgave) Tiden Norsk Forlag, Oslo et imprint i Gyldendal Norsk Forlag AS Omslag: Johanne Hjorthol Sats: Skrift: Papir: Trykk og innbinding: ISBN 978-82-10-05689-5 Alle Tidens bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo Forfatterne har fått støtte fra Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening.
INNHOLD
Oppskrift på kamel 1 Innledning 12 Ordliste for nybegynnere
12
DEL 1: The Big Bang Hjelp deg selv før du hjelper andre
12
Løs det praktiske
12
Skilsmissens hvetebrødsdager
12
Vi snakker og snakker og snakker om brudd
12
Og inn kommer kommentariatet, venninnekoret og familien 12 Man kan faktisk dø av ikke å bli skilt
12
DEL 2: Ny hverdag Det vanskelige samarbeidet
12
Når støvet har lagt seg
12
Ut på bruktmarkedet
12
Introdusere ungene for ny kjæreste
12
Sjalu? 12 Foreldresamarbeid 12 Hvor skal barna bo?
12
DEL 3: Drift og vedlikehold Stjernefamilie 12 Stemor og stefar og alt som har med ste- å gjøre 12 Papirarbeid 12 Kulturkrasj, brølebalanse og bestebonus
12
Bonusbonanza 12 Feriekabal, høytider og tradisjoner
12
DEL 4: En gang til? Ringens herre 12 Våre bonusråd 12 Takk 12
O P P S K R I F T PÅ K A M E L Noen tips, blant annet om hygienisk slakting, kor-
rekt oppstykking og ulike kjøttprodukter av kamel, finner vi i boken Milk and Meat from the Camel. Kamelpølser vil for eksempel utvikle en bedre smak om man tilsetter litt sukker. I samme bok finnes
oppskrift på kamburger – hamburger av kamel –
som glir rett inn i en vanlig norsk helgemeny. Kjøt-
tdeig av kamel kan også brukes i taco eller på pizza, om det er uker med mye å svelge unna.
Ut fra prinsippet «heller spise grøt sammen enn biff alene», bringer vi i stedet en oppskrift som rekker til dine cirka hundre nærmeste. Det er
ikke sikkert kamel er godt, men det kan fort bli den morsomste festen.
O P P S K R I F T PÅ F Y L T K A M E L (matoppskrift.no)
Du trenger:
En kamel, medium størrelse Ett lam
7
20 kyllinger, medium størrelse 60 egg
12 kg ris
2 kg pinjekjerner 2 kg mandler
1 kg pistasjnøtter 2 kg pepper
Salt til smak
450 liter vann
En enorm grill Fremgangsmåte:
Flå, rens og vask kamelen, lammene og kyl-
lingene. Kok dem møre i en stor gryte med vann, pepper og salt. Kok risen luftig og stek nøttene lett brune. Kok eggene hardkokt og skrell dem.
Bland nøtter, egg og halvdelen av risen. Fyll
kyllingene med blandingen. Fyll lammet med
kyllingene. Fyll så kamelen med lammet og litt
mer ris. Sy igjen kamelen med en solid tråd og grill den brun på en stor trekullgrill. Serveres med god drikke og rikelig med galgenhumor.
Innledning
O M S TA R T
J
eg kjappet meg ut døra da det nye postkasseskiltet kom. Eller, for å være helt korrekt, da MITT postkasseskilt kom. For både
Øystein og jeg hadde bestilt skilt, viste det seg.
Nytt postkasseskilt er først og fremst en praktisk nødvendighet
når man endrer adresse. Det skal bare fortelle hvem som skal ha
posten sin i akkurat den postkassa. Hvor vanskelig kan det være? Vel. Åtte navn, tre etternavnkonstellasjoner og to blodlinjer skulle
inn på maks fire linjer. Samtidig skulle vi helst framstå som en familie, ikke et bokollektiv. Og selv om vi hadde bestilt samme type
skilt, til samme familie bosatt på samme adresse, var teksten helt forskjellig. Siden jeg synes min versjon var best, fortet jeg meg ut for å lime det på postkassa før Øystein rakk å protestere.
Ikke at han hadde hatt tid. For inne i rekkehusleiligheten vår
befant det seg, bortsett fra en snekker og to betongsagere som lag-
de nye soverom i rekkehuskjelleren, også en tredjeklassing, en fjerdeklassing, to sjetteklassinger, en niendeklassing og en hund. Tre
ville ha kaffe, fem ville ha mat, og hunden måtte tisse. Vi sendte 9
en snap til den borteboende VK2-eleven som hører til på samme postadresse. Hun himlet med øynene i retur. Hybeltilværelsen kan være ensom, men alternativet er visst verre.
Det er komplett kaos, men det er vårt kaos. Etter mange år
som kjærester og særboere har vi samlet kaoset under ett tak. Det
var ikke planen at det skulle skje riktig ennå. Når ungene flytter
ut, sa vi. Så ble det annerledes. Er det noe vi har lært etter fem år som nyfamilie, er det vel nettopp det: Det blir alltid anner-
ledes. Likningen har flere ukjente, som løses med en slags Joker Nord-logikk: To pluss to er ikke fire, fordi hvor langt er et tau?
I plan A er ikke den du giftet deg med, plutselig gift med noen
andre enn deg. Du ser ikke barna dine bare annenhver uke, eller hver onsdag og annenhver helg, alt ettersom. De har i hvert fall ikke stemor, stefar, stesøsken, halvsøsken eller bonussøsken. De
trenger ikke svart belte i pendling mellom to høyt belånte boliger, etter at egenkapitalen og hyttedrømmen gikk fløyten da du ble det du i hvert fall aldri planla at du skulle bli: skilt.
I plan A finnes ikke ord som bonusfamilie, nyfamilie, stefamilie
eller stjernefamilie. Men noe må vi kalle det, når kjernefamilien plutselig endrer form. Begrepet stjernefamilie ble ett av nyordene
i Sverige i 2009. Det oppstod som en reaksjon på kjernefamiliefokuset i mange politiske debatter, og favner alle familiekonstellasjoner. Vi har snakket med mange informanter underveis i arbeidet med denne boka, og har også hørt uttrykk som rett i koppen
og pytt-i-panne-familie. Selv bruker vi bonusfamilie, litt fordi det
bare ble sånn, og litt fordi det er sånn det er. Og vi har festet setebeltene, for vi har statistikken mot oss: Faren for havari er større 10
i familier som vår. Tall fra SSB viser at det er betydelig høyere sannsynlighet for skilsmisse blant de som har vært gift før.
Bonusfamiliers samlede bagasje etter brudd og baluba inne-
holder alt fra sorg, savn og sjalusi til ømme tær og brente barn. Med på kjøpet kommer også ekser og deres nye familier, etteranmeldte besteforeldre, nyvunne tanter og onkler, og svigerforeldre som, selv med prefikset eks-, fortsatt hører til. På hvilken måte er ikke godt å si, det følger ikke med noen fasit.
Dyrt er det også med brudd; i snitt 200 000 i økte utgifter
hvert år, ifølge et regnestykke fra Dine Penger. Da komiker John
Cleese turnerte med «En latterlig kveld med John Cleese», hadde
showet uoffisielt undertittelen «Hvordan finansiere skilsmissen». Det kunne godt ha vært undertittel også på denne boka.
Gjennom dette prosjektet har vi snakket med mange bonus-
familier som har knuter av ulik art å løse opp eller som de har strammet ordentlig til. Vi har også snakket med fagfolk om ulike
problemstillinger nyfamilier ofte møter. Både tips og hjertesukk er videreformidlet på sidene som følger, som i tid også følger oss
fra det første kleine møtet på en kjærlighetens Finn.no, til felles postkasse og hverdagsliv.
Velkommen til den andre siden; til livet etter kjernefamilien.
ORDLISTE FOR NYBEGYNNERE (Sett et bokmerke her. Denne vil du få bruk for senere)
B O N U S FA M I L I E : En broket forsamling av biologi og tilvalg. Kan
inneholde kuriositeter som eksens fraskilte tantes tidligere mann, fordi han er en fin fyr og uansett alltid pleier å være med i julesel-
skapet. Standardoppsettet er de som hører til rundt frokostbordet. Som bonusmor eller bonusfar kan du være fast vara til foreldremø-
ter, eller være helt uønsket i en slik setting. Begge deler er ganske vanlig. I oppsettet følger også bonusbarn, som er barn du slipper å lage selv, men som likevel kan finne på å krype opp i fanget ditt for
å kose deg flat. Og da føles det virkelig som en bonus, dette sirkuset. Hjerte hjerte smilefjes.
B R Ø L E B A L A N S E : Formelen er slik: alder pluss nærhet til brø-
leofferet ganget med dagens lunte delt på tilgang på nattakos, pluss andre utjevnende tiltak, er lik brølebalanse. Det betyr at 12
terskelen for å kjefte på for eksempel bonusbarn, før de har kom-
met så langt at de kryper opp i fanget ditt for å få kos, er relativt høy.
B U K S V O G E R : De som kona di har ligget med før deg. Hennes
eksmann, for eksempel. Crazy-Gunn i TV-serien Side om side lan-
serte følgende synonymer for kvinner i en traumatiserende scene: stang-søstre, kneppe-kusiner og kjeppe-kusiner.
B Y T T E D A G : Den dagen hus går fra tomt til fullt eller motsatt.
Klump i halsen og tynn hud er ikke uvanlig i innkjøringsfasen, for både store og små. Bag og skolesekk i gangen, oppbrudds-
stemning om eierne er på vei ut, tsunami-følelse om de er på vei inn. Utfordring 1: Å ha lite nok i bagen til at den pakkes opp fra
uke til uke og ikke bare blir liggende på gulvet som en rundball
av et klesskap. Utfordring 2: Å ha nok i bagen til at ikke for mye glemmes igjen i det andre hjemmet.
D E L T I D S S A M B O E R S K A P : Skap som kan oppstå når man av ulike
grunner har kommet ut av et skap, for eksempel et ekteskap, men ikke er avvisende til liknende skap som et egnet sted for opp-
bevaring av livet sitt. Hvis de ytre omstendighetene er slik at et heltidssamboerskap ikke er praktisk mulig, eller at man ser at et
deltidssamboerskap innebærer godt over halvparten av fordelene
som følger skap som oppbevaringsform, kan dette være en god modell. Særboere heter det også. Fordel: Det kan være greit med
hver sin husholdning i ukene med barn, blant annet fordi man 13
unngår problemstillinger knyttet til sammenslåing av familier. Ulempe: Det er dyrt å ha to husholdninger. Dessuten er det mye hygge forbundet med å slå sammen familier. You win some, you lose some.
D I S I P L I N D I S S O N A N S : Ulike sett av regler i ulike hjem, eller for
forskjellige barnekull i samme hjem. Med mindre man vet godt hva man gjør, blir det lett misklang og ulyd.
D I S N E Y L A N D D A D : Amerikansk benevnelse. Brukes om sam-
værsfedre som overkompenserer for lite tid og mye dårlig samvittighet overfor barna, med et vell av aktiviteter. Norsk: Lekelandpappa. Eller lekelandmamma.
FA M I L I A N S K F O R V I D E R E K O M N E : Språklig særpreg som opp-
står i familier og nære relasjoner, med stor fare for språklig smitte i ulike sammenhenger. Eksempel: Hajoooo. Opprinnelse: treåring med L-fri utgave av hallo. De voksne i førstefamilien smittes og
begynner å si hajoooo. Resten av ungene begynner å si hajoooo, i begge sine hjem. De voksne i det andre hjemmet, som ikke bor sammen med nevnte treåring, begynner å si hajoooo, både på jobb og når telefonen ringer.
FA M I L I E P E N D L E R E : For det meste barn, som ikke bare pendler
fra hus til hus, men samtidig fra familie til familie. Oppstår for eksempel når både mor og far har nye familier, med stebarn eller halvsøsken.
14
FA M I L I E S O R G : Følelsen av å miste familien. Noe annet enn kjær-
lighetssorg. Et kjernefamilieformet hull i hjertet, fullt av alt som ikke ble noe av eller som ble annerledes enn vi hadde tenkt. Tar normalt lang tid (mange år) å tette.
F U C K Y O U M O N E Y: En spesiell type penger som det alltid er lurt
å ha på bok. Det følger frihet med penger. Det er begrenset hvor mye frihet mange av oss har råd til etter et samlivsbrudd, hvor alt går i Det Store Sluket, eller i nyetablering, hvor noen andre
plutselig, med en viss berettigelse, kan mene noe om hva familiens
penger skal gå til. Det er da den lille ekstrakontoen er god å ha. Fuck you, skilsmisse. Jeg skal på spa. Fuck you, kjære. Jeg skal ha
en rosa elsykkel, samme hva du sier. Mikrosparing og flaskepant er dine nye venner.
K A L E N D E R K A B A L : Den i overkant intrikate barnefordelingska-
balen som legges når sommerferien må planlegges i oktober året
før fordi eksen til samboeren til eksen gjerne vil bestille en tur til
Tyrkia. Kalenderkabal oppstår også når årets kalender har 53 uker, og uke 51 etterfølges av uke 1, og dermed skaper kaos i et familieliv planlagt etter oddetall/partallsukeprinsippet.
S K I L S M I S S E B A R N : Et ord som blir en del av identiteten til bar-
net ditt fra den dagen bruddet annonseres.
S TJ E R N E FA M I L I E : Kjernefamilie som har endret form, men ikke
funksjon. En familieform hvor det går an å drikke kaffe med ek15
sens nye svigerforeldre og den nye partnerens gamle svigerforeldre uten å få panikk.
K A M E L : Utgjør i perioder en vesentlig del av kostholdet etter
brudd og i etablering av nyfamilie. Uttrykket kommer opprinnelig av det bibelske å sluke kameler, men brukes i dag om det å godta
noe man egentlig er imot, for å oppnå noe annet, som fred i heimen eller bedre samarbeidsklima. Kameler er lettere å svelge unna enn å kjempe imot. Kjøp grillkrydder og la det stå til.
K I N T S U G I : Japansk kunstform, hvor ødelagt leirgods repareres
med lakk iblandet gull. Filosofien er at historien til objektet er med på å gjøre det til det det er. I stedet for å skjule sporene etter
at noe har vært ødelagt og reparert, framheves sprekkene med gull. Nyttig prinsipp å overføre når egen selvtillit skal repareres etter brudd.
K J Æ R L I G H E T S B A R N : En spesiell type barn som enkelte mener
man bør skaffe, som bevis på sin kjærlighet. Det er uklart hva som er forskjellen på kjærlighetsbarn og andre barn.
S J A L U S I : Upraktisk lidelse i svært mange sammenhenger. Sær-
lig komplisert i familiekonstellasjoner full av prefikser som eks-, ste-, og bonus-. Ubehandlet kan lidelsen legge seg som et vått
pledd over en ellers hyggelig tilværelse. Innehaveren av lidelsen
bør vennlig, men bestemt gjøres oppmerksom på at slike pledd må legges igjen utenfor før man kommer inn i huset. 16
S U K K E R : (.no) Sammen med kamel, et fornuftig internettverktøy
for å komme seg videre etter et brudd.
V E N T I L : Noe du trenger for å lufte ut frustrasjon. Her kan det
være lurt å ha en hovedventil med kontrollerte utslipp i stedet for å småventilere overalt hele tiden. Det blir fort slitsomt å høre
på for de rundt, og slitsomt for deg etterpå, når du er klar for å komme deg videre og alle rundt deg fortsetter å spørre om ting du egentlig er ferdig med å prate om.
V O K S E N B L A K K : Mer skamfullt enn studentblakk. Kjennetegnes gjerne ved at man sitter bufferløs og holder pusten og håper veldig hardt at ikke vaskemaskinen ryker. Mange voksne opplever at
økonomien som nyskilt er verre enn hos nyetablerte i tjueårene, med alt det innebærer.
17
DEL 1:
THE BIG BANG
V
i spoler enda noen år tilbake, til forrige gang postkasseskiltet
skulle endres. Da var det ikke med fjollete kribling i magen og
unger som himlet med øynene over idiotiske, nyforelska voksne. Det var med en stor klump i halsen og bare triste fjes. Skiltet, hvis funksjon bare er å fortelle hvem som skal ha posten sin i akkurat
den postkassen, skulle vekk – det stemte ikke mer. Det som hadde vært en typisk kjernefamilie, var på vei over i noe ingen av oss visste hva var.
Sluttscenen utspilte seg noen måneder før, på husets vaskerom.
Symbolikken er upåklagelig: vi var omgitt av skittentøyvask. Men
jeg hadde ikke behov for å vaske tøy av verken det ene eller det andre slaget, jeg ville bare være i fred. Og hvis man vil være i fred
i et hus med mange mennesker, er vaskerommet et supert sted å
oppholde seg. Det kan være rushtrafikk på kjøkkenet, kø i trappa og mølje i sofaen, men det er aldri, aldri kork på vaskerommet.
Jeg ble sittende og se på rotet. Særlig på haugen ved siden av den
vanlige haugen med skitne klær. Som den hadde vokst! Alt som
på en eller annen måte ikke passet i hverdagskategoriene hvitt, svart, diverse farger, ull. Først var det bare et par sure regnvotter
der. Hvordan i alle dager vasker man regnvotter? De passet ikke i 21
noen av de andre kategoriene, og det blir for drøyt å kjøre dem i en maskin alene. Men de luktet surt, så en kjapp håndvask ville ikke
gjøre nytten. I stedet ble de liggende og fikk etter hvert selskap av en jakke som burde vært impregnert, en enkelt gamasje som
verken var ren eller skitten, et tovet sitteunderlag med kakaoflekk, en prinsessekjole i billig utførelse som muligens ikke ville tålt vask i det hele tatt. Haugen med udefinerbare skittentøyproblemer var
i ferd med å vokse forbi hverdagshaugen. Jeg var så vant til å se på den at jeg ikke så den mer, jeg dyttet bare i den med støvsugeren av og til. Men det slo meg der jeg satt, at de regnvottene sikkert
har ligget der så lenge at barnet som en gang brukte dem, må ha vokst fra dem for lengst. Det er ikke noe å spare på mer. Snakk om bortkastet. Regnvottene var bra, de.
Langs den ene veggen var det et sirlig hyllesystem. En trådkurv
med rene klær til hvert familiemedlem, som hver enkelt person i
teorien kunne ta med seg for å få klærne på plass i sitt eget skap. Det var en stang til vinterjakker, en kurv til ullklær, turklær, en hylle oppunder taket med bokser til sengetøy. Vedlikeholdssentralen i huset vårt hadde med andre ord et helt supert system. Det
var ikke noe å si på ambisjonene. Vi fikk det bare ikke til i praksis. Det var så mye annet som tok av hverdagstiden, skittentøyshaugen kunne alltid vente.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde sittet der da mannen min
kom inn. Han sa han begynte å lure på hvor jeg ble av. Innerst inne var det kanskje ikke det han lurte på, det var lenge siden ting
var helt som de skulle. Så lenge siden at det skulle vise seg at det som en gang var vi ikke var så mye å spare på lenger. Scenen for 22
denne kjernefamiliens omveltende øyeblikk var omgitt av hver-
dag, en haug med skittentøyvask som ingen av oss tok tak i i tide. Disse udefinerbare haugene med oppsamlede hverdagsproblemer
finnes i de fleste hus. Noen steder er det bare et skippertak som skal til før gulvet på vaskerommet synes igjen. Andre steder blir det for mye, eller det dukker opp noen man heller vil starte en ny skittentøyshaug med.
For omtrent på samme tid satt Øystein på sengekanten i huset
der han bodde. Han hadde hatt en uggen følelse i magen en stund. En følelse av at det var noe, eller rettere sagt noen. Men han var forberedt på oppvask, ikke oppbrudd. Så da han ikke lenge etter utbrøt «Går du fra meg?!» til kona, som fire måneder tidligere signerte sammen med ham på kontrakt for bygging av hus, var han like overrasket som han hørtes ut. I etasjen under herjet tre små barn, uten å ane hva som ble bestemt over hodene på dem.
Han må ut av huset. Han drar til en kamerat, prater. Til broren
sin. Ringer hjem: «Få ungene ut, vi må snakke». Absurde timer, tunge ord. En natt med lite søvn, med de voksne i hver sin etasje. Han på kne i sin egen seng, med hodet begravet i puta mens han rugger på kroppen, sint, fortvilet, trist og redd, uten kontroll på hva som skjer. Der og da frykter han at det skal fortsette sånn, at han skal fortsette å ha det så vondt. Han må gjøre noe. Men det går ikke an å gjøre noe med det som har skjedd.
Det er to vanlige forhold som har gått i oppløsning. Det finnes
dårligere forhold som har vart lengre, det finnes bedre forhold som har tatt slutt før. Det hjelper ikke noe særlig å tenke på det når ting først er som de er.
23
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt! Kjærlighetens høysang er fin, men Paulus tok
beviselig feil. I ekteskapsstatistikken er år 2000 foreløpig toppåret, med drøye 25 000 par som giftet seg. I 2015 var det i underkant av
23 000 som gjorde det samme. Rundt 40 prosent av disse skiller lag. Antallet skilsmisser har holdt seg nokså stabilt de senere årene og viser en svakt nedadgående kurve. Hvor mange samboerpar
som bryter opp, finnes det ikke like eksakt statistikk på. Men iføl-
ge Statistisk sentralbyrås statistikk for barn og familier, bor ett av
fire barn under 18 år fast sammen med bare én av foreldrene sine, i en eller annen form.
Det er flere måter å lese slik statistikk på: «Nesten halvparten
av alle ekteskap går i oppløsning», mot «over halvparten av alle
ekteskap varer livet ut!». Hvis man ikke er en del av statistikken, går man for det første alternativet; det er så mange som skiller seg!
Når man står til knes i familieomorganisering sjølklamrer man
seg til den sistnevnte; det er heldigvis ikke bare vi som opplever dette!
Men akkurat der og da, på sengekanten i et hus hvor en bombe
nettopp er detonert, hjelper det ikke med statistikk. Far er såra og sjokkert. Mor er i nyforelska lykkerus og ser etter leilighet med
sin nye kjæreste. Sammen skal de fortsette å være foreldre og finne
fram til en felles plattform, et minste felles multiplum, og varige, praktiske løsninger hvor barna skal bli minst mulig skadeliden-
de. Utgangspunktet er mildt sagt vanskelig. Der og da unner han henne ingenting godt. Langt mindre den nye kjæresten. Byllepest
og vorter og kronisk magesjau, det hadde vært til pass! Samtidig
er det meningsløst å sette seg på tvers. Verden er som den er. Lar 24
han henne svi, er det barna som må betale. Men i hodet til Øystein spinner tusen tanker. Hvilke planer og tanker har hun som nå hadde valgt at hele familien skulle begynne et nytt liv? Den nye
kjæresten, stod han klar til å flytte inn? Skulle barna få en ny stefar
over natta, skulle han være den som vekket dem om morgenen, smurte niste, fikk nattakosen? Hva med flytteplanene, hva med tomta og de ferdige hustegningene, hva med hytte og hverdag og
alt som var selvfølgelig i går, men helt annerledes i dag? Øystein
er dårlig på å gå søvnløs, dårlig på ikke å vite hva som skjer, og går rett over i handlingsmodus. Smakk, smakk, smakk, få på plass det
praktiske. Det går bare noen få dager før han i stedet har kjøpt seg forutsigbarhet i form av et rødmalt rekkehus med plass til seg
selv og ungene. Han har dessuten opprettet datingprofil på nettet, på ren trass. Det kan tenkes at han ikke hadde hatt det så travelt
med det, hadde han klart å se for seg konsekvensen; scenen med
postkasseskilt, betongsagere, snekkere, fem sultne unger og en tissetrengt hund.
På den andre kanten av landet deler vi opp hus og inventar,
men evnen til å være pragmatisk har reist på ferie. Golfkøller til
ham, kajakk til meg, men så vil han ha mummikoppene, og det er for så vidt greit, bare ikke den med striper på. IKKE DEN! Sju mummikopper til ham og den stripete Mummimamma-koppen til meg, og med den også en direktekvalifisering til NM-finalen i å være mest patetisk.
Vi er på vei inn i kaosfasen, hvor såret selvfølelse, sorg og sinne
skal tøyles til fordel for ny hverdagslogistikk og helst også et godt samarbeid. Det blåser nordavind fra alle kanter, sier Ludvig i Flå25
klypa. Det er litt sånn akkurat nå. Da er det lurt, sier fagfolkene vi har snakket med, å ta et skritt tilbake. Pust med magen. Hjelp deg selv før du hjelper andre.
H J E L P D E G S E LV F Ø R D U HJELPER ANDRE «Samliv og brudd burde vært på diagnoselista», sier Jorunn Handeland.
Handeland og Ina Nikoline Wille er begge fastleger, og der-
med representanter for dem som får samlivsbruddene inn på
kontoret først. Mange går til fastlegen når de er i en livskrise, men ikke før krisen er såpass alvorlig at de ikke fungerer ordentlig i dagliglivet.
– Det kan være nattesøvnen som har blitt elendig, de greier
ikke å holde tempo og humør oppe og fungerer ikke på jobb. Noen får angst og blir deprimerte. De fleste kommer og ber om
hjelp for symptomene som dukker opp hos både barn og voksne. Det kan være stive rygger og vonde skuldre, hodepine og mages-
merter. Det er ofte først når vi spør om de er utsatt for mye stress, at historien om skilsmissen kommer, sier Wille.
Jeg tar meg i å gni litt på det faste punktet i nakken mens jeg
og Øystein sitter og prater med dem.
På kontoret får de ofte besøk av hele familien. Ikke på en gang,
riktignok, men det er ikke uvanlig at en fastlege er fastlege for en 26
hel familie. Og når noe begynner å skjære seg, hender det ikke sjelden at fastlegen er vitne til hele prosessen.
– Jeg kan sitte der med en pasient og vite på forhånd at forhol-
det er dømt, sier Jorunn Handeland.
–Ikke når og hvordan, så klart. Men det er så mange som kom-
mer, som ikke hater hverandre, men som bare ikke elsker hver-
andre lenger. Forholdet er bare en formalitet, de bor sammen på grunn av barna.
Samliv som ikke virker, går ut over helsa. Og da går det gjerne
ut over helsa til hele familien, konstaterer fastlegen. Faktisk i en
sånn grad at det kan være direkte truende, skal vi snart få høre fra en hjertespesialist. Jeg blir mindre og mindre journalist og mer og
mer pasient her jeg sitter, og har lyst til å legge meg på benken og
bare være subjektiv, sliten og sorry, mens legen måler blodtrykk, beordrer hvile og sier at det nok skal ordne seg. En venninne i samme fase prøvde å fikse en tilsvarende situasjon med en kombinasjon av yoga og Marie Kondos Magisk opprydding. For hvis
hun bare fikk gjort nok yoga til at hun fikk fred i hodet, og det var mindfulnessaktig ryddig rundt henne, da, DA kunne hun kanskje klare å fortsette å være gift.
Eller «da måtte det vidunderligste skje», for å sitere Nora i Et
dukkehjem. Det gikk med min venninne som med Nora. Ingen av
dem tror lenger på noe vidunderlig, og yoga og rydding hjelper egentlig ikke så veldig.
Fastlegens medisin kan være så mangt. Noen trenger en syke-
melding for en periode, til de får stablet tilværelsen på plass igjen. Andre har bedre av å gå på jobb.
27
– På jobb MÅ man jo tenke på noe annet. Og det er viktig når
det koker på én front, at hjernen får litt pause. At ikke man går
og tenker på det samme absolutt hele tiden. Men folk løser dette på forskjellige måter. For en som har flere barn og nok med bare å puste, er det ikke sikkert at det er så lurt å gå på jobb i akkurat
denne fasen. Det varierer fra person til person, situasjon til situasjon, sier Handeland.
Ina Nikoline Wille sammenlikner skilsmisse med dødsfall.
– Det er en institusjon som forsvinner, og det påfører alle in-
volverte tap, sorg og smerte. De voksne sørger over at drømmen om livet man hadde forestilt seg, ikke ble noe av, altså at man mis-
lykkes. Det er sorg over svik, konflikt og knuste drømmer. Men
skilsmissen fører ikke bare med seg sorgen, den har også med seg et element av skam. Barna jeg ser, har ofte ikke fortalt om skils-
missen til venner på skolen før det har gått mange måneder, sier Wille.
Familieterapeut Gjertrud Jonassen bruker ordet «familiesorg»
om tapet mange opplever når familien brytes opp. Både voksne og
barn kan kjenne på det; en sorg og et savn over det som ble borte og det som aldri ble noe av, og som blir verre hvis ikke de voksne klarer å håndtere bruddet bra.
– Skam gir oss mindreverdighetsfølelse. Voksne bør forsøke å
unngå å påføre barna skam og skyldfølelse. Barn bør slippe å se
foreldrene krangle offentlig, og å oppleve løgn, nedsettende snakk om andre, bedrag og vold. Hele familien er i krise, og som ved
dødsfall, ser familiemedlemmene ofte ikke hverandres behov. Heller ikke barnas. Alle har nok med seg selv. 28
Noen blir sykmeldte fordi totalbelastningen er for stor.
– Arbeidsbelastningen er noe vi legene kan redusere for å bedre
funksjonsnivået. Sorgen tar tid å bearbeide. Det er forsket mye på sorg og dens faser, og uansett hvor mye riktig man gjør, så tar det tid. Ofte flere år, sier Wille.
Hennes råd er å forsøke å holde konfliktnivået så lavt som mu-
lig, selv om det kan være vanskelig.
– Aggresjon og angst er bare destruktivt og gjør det vanskelig
å gjennomføre den reorganiseringen man må igjennom. Jeg tror alle barn får angst når foreldrene skiller seg, de bekymrer seg også
for fremtiden og for foreldrene. Sinte foreldre er skummelt, og aggresjon avler aggresjon også hos barna, sier Wille.
Symptomer på stress, angst, sorg, depresjon og søvnløshet
kommer inn dørene til fastlegekontoret. Noen ganger utvikler det seg til sykdom, og folk trenger behandling.
– Depresjonen som noen sliter med, er det jeg kaller situasjons-
adekvat; det er en grunn til at de opplever tristhet, håpløshet, ned-
satt stemningsleie, angst og er urolige. Når situasjonen blir bedre, blir også livet lettere å leve, sier Wille.
Hun gir alltid råd om å søke hjelp til mekling, fordi det er lette-
re å samarbeide med en tredjepart i rommet. Dessuten gjengange-
ren, som likevel må gjentas: unngå konflikt foran ungene, og aldri snakk negativt om den andre forelderen så barna hører det.
Omtrent ordrett det Øystein googlet seg fram til i timene fra
han satt med hodet mellom hendene på sengekanten, til han fikk festet blikket litt lengre fram. Pust med magen, ikke skift personlighet, det løser seg.
29
– Barn identifiserer seg med foreldrene. Snakker man stygt om
far eller mor, snakker man indirekte stygt om barnet. Det er ikke bra for selvfølelsen til ungen, og en god selvfølelse er viktig! sier Wille.
Det er lett å gjenkalle den første tiden etter bruddet, og følelsen
i kroppen da jeg våknet om morgenen. Først litt desorientert etter en natt med variabel søvn. Så: «Å ja. Det er sånn nå. Alt er kaos
og ork, og det er jeg som har satt det i gang, gratulerer. Og ungene
må på skolen, og vi har ikke brød». Hvor fristende det var å bare
trekke dyna over hodet og bare bli der, la verden seile sin egen sjø, håpe at alt styret går over av seg selv.
Men det gjør jo ikke det. Og fastlege Willes milde formaning
er nettopp å komme seg opp, starte dagen og sette mat på bordet. – I en krise kan det være lurt å holde fast på noen familiære
rutiner; holde på rammene som er kjent og som gjør at alle kan
klare å fungere i hverdagen. Måltider er viktig. Når man har blitt alene med barn, kanskje flyttet, økonomien er elendig, man er helt
utslitt og veldig trist, kan det hjelpe å fokusere på de enkle, faste
rutinene familien alltid har hatt. Det å lage frokost, matpakker, middag og kvelds. Sitte sammen og spise. Hver dag, dag etter dag. Det er ikke så mye mer som skal til for at det kjennes ut som livet går videre, sier Wille.
– Det å opprettholde ungenes aktiviteter er også viktig. Be
om hjelp fra besteforeldre, slik at de kommer seg på trening eller korps. Greier man å gjennomføre dette, kan mye annet flyte.
Hun peker også på at å hvile kan være noe helt annet enn å
ligge strekk ut på sofaen:
30
– Barn i krise trenger også å bli tatt hensyn til, men man hviler
i rutiner, og skole og trening kan være fristeder hvor man kan ha det gøy. Lærere og trenere trenger å vite om at ungen har det litt ekstra tøft for tiden, slik at de kan vise hensyn.
Jeg gikk ikke til fastlegen. Jeg gikk ut. Jeg skrev en artikkel for mange år siden om hageterapi. På Alnarp Rehabiliteringsträdgård i Skåne kombineres hagearbeid med individuell behandling. Teo-
rier fra medisin, fysioterapi, arbeidsterapi og psykoterapi kombineres med noe så enkelt som å grave i bedet. Forskerne mener at det
å være i kontakt med naturen, enten man jobber i hagen eller bare går en tur, påvirker mange nerver i hjernen samtidig, og at en form for selvregulering settes i gang. Hjernen reparerer seg selv. Personene som kommer dit, har i gjennomsnitt vært sykmeldt i over fire
år, med stressrelaterte plager, depresjoner, angst og utmattelsessyndrom. Mange av dem er vant til å være flinke i jobben sin, før de
møter veggen. Etter tolv uker i terapihagen, er 70 prosent tilbake i en form for aktivitet. Jeg husker på den artikkelen nå. Hver eneste
dag tar jeg hjernen min med ut. Noen dager bare ut i hagen. Aller helst ut i kajakk, særlig hvis det er litt bølger. Da må jeg konsen-
trere meg om å holde båten rett vei, og glemmer alt annet. Det er det samme som skjer hver gang; jeg legger fra land med hodet fullt
av grublerier, men før jeg har rundet første nes på øya der jeg bor, er jeg mer opptatt av hva jeg holder på med. På dager med tung og rotete sjø, padle en-to-tre-fir, passe på bølgetoppene, gå klar av
skjæret, eller, på en god dag, kanskje prøve et surf. På dager med havblikk; se på fiskene, fuglene, tangen, prøve å lage så lite lyd som
mulig. Tilbake igjen er jeg sliten i kroppen og mye lettere til sinns. 31
Jeg padler så mye det halvåret at jeg for første og sannsynligvis siste gang i livet kan gå sommeren i møte med synlig sixpack.
Overlege og hjertespesialist Wasim Zahid nikker gjenkjen-
nende til det jeg forteller om min egenmedisinering. At det er
godt for oss å være ute i naturen er noe «alle» vet, men vi har lett for å bli så fanget i hverdagen at vi glemmer hvor effektivt det faktisk er.
Vi besøker hjertelegen på et kontor han deler med flere andre.
På skrivebordene ligger stabler av bøker; et par av dem har Zahid skrevet sjøl. Både Hemmeligheten. Slik lever du godt – lenge og Hjerte for hjertet tar for seg hvordan kroppen og hjertet påvirkes av stress. Og samlivsbrudd er virkelig stress.
– Å være trist inni seg kan spise opp et menneske. Hvis du ikke
får forløst stresset, vil det gnage på deg innvendig og over tid være skadelig, sier legen.
Akkurat hva som hjelper, er forskjellig fra person til person.
– Enkelt sagt; ting som gir velvære, gir god helse. Fysisk
aktivitet, musikk, hobbyer, å komme seg ut. Det er viktig å få tankene over på noe annet for å gi hodet fred. En kamerat av
meg hogde ved. Det er en veldig enkel, men samtidig krevende ting å gjøre. Du må konsentrere deg, tenke teknikk, og du blir
sliten. Så ser du haugen med ved vokse etter hvert som du job-
ber. Det føles nyttig, og hjernen blir tvunget til å tenke på noe annet en stund.
Andre avbrekk kan være å løpe seg en tur og få opp pulsen.
Fysisk aktivitet utløser lykkestoffer i kroppen, som endorfiner og dopaminer. Fysisk aktivitet forebygger psykiske plager, angst og 32
depresjoner, og har den ikke helt uefne bivirkningen at man også kommer i form.
Zahid peker også på det han kaller beskyttelsesfaktorene våre,
som er det vi trenger for å føle oss trygge. Det kan være familien
vår, venner, oversiktlig økonomi, et trygt sted å bo. Ved et brudd
blir mye snudd om på, og vi mister noen av disse beskyttelsesfaktorene rundt oss.
– Mange blir sykmeldt i en periode. Mange opplever også at
venner går litt i bue rundt en når ting er vanskelig, de vil ikke inn
i det. Det går bedre med de som har folk rundt seg, og klarer å reetablere beskyttelsesfaktorene ganske raskt. Da blir det lettere å få til sånne ting som å ta seg en joggetur. Venner er viktig. Å ikke ha noen nære er like farlig som røyking!
Et par av beskyttelsesfaktorene til Øystein har han kjent si-
den barneskolen. Mens han fortsatt lurte på om framtiden som
skilt mann skulle bli som den fremstilles i sosialrealistiske filmer, med kjellerleilighet, ensomhet og for høyt alkoholforbruk, kom kameratene på døra. En tur på byen med innlagt peptalk: «Du er
fortsatt ung og kjekk. Du må få pult litt ganske kjapt.» En fisketur. Praktisk hjelp til å fikse bil. En viktig påminner om at noen ting er akkurat som før, at ikke hele livet forsvinner med skilsmissen. – Hvem tåler brudd dårligst? spør vi Zahid.
– Samlivsbrudd og død er sammenliknbart, sier han. – Man
mister noen. Kvinner har en tendens til å håndtere det bedre enn
menn. Enkemenn klarer seg dårligere enn kvinner og dør ofte kort tid etter partneren. Det er sannsynligvis ikke x- eller y-kro-
mosomet som avgjør, men at mange menn er mindre flinke til å 33
uttrykke seg, prate med venner og bekjente og søke støtte. Jeg tror likevel det er et generasjonsskifte nå. Dagens menn klarer seg bed-
re etter store livsomveltninger. De er flinkere til å sette ord på det
som er vanskelig, og er bedre rustet til å takle slikt. Det å tømme seg for noen forandrer ingenting, men letter likevel. De som er
mest utsatt for å få det dårlig etter et brudd, er de som på forhånd har et dårlig sosialt nettverk.
WASIM ZAHIDS BESTE O V E R L E V E L S E S T I P S I B R U D D FA S E N : 1 . Ring en venn. Ta imot selskap. Si ja hvis noen
tilbyr seg å klippe plenen for deg eller å hente
barn i barnehagen. Å investere i et godt vennskap er å investere i hverandres helse. Samvær
med gode venner er noe av det mest helsefremmende som finnes. Ikke vær redd for å
rekke opp hånda og si fra når du trenger litt helsefremmende tid sammen med dem.
2 . Beveg deg. Det er godt dokumentert at fy-
sisk aktivitet hjelper i tunge tider. Det er mye uforløst energi og frustrasjon som får
utløp når du får opp pulsen og pusten litt. 34
Hjernen får jobbe med noe annet, og du får
fri fra alle tankene en stund. Det gir ny energi til å ta fatt igjen etterpå.
3 . Bruk tid på hobbyen din. Hvis du ikke har en hobby, er dette et godt tidspunkt å skaf-
fe en. Noe av det viktigste er at du føler at du gjør noe av betydning, og at du oppnår mestringsfølelse. Noe så enkelt som en hobby kan tjene det formålet. Vi ofrer gjerne vår
personlige tid for å vie all energi til jobb og familie. Det er dumt. En hobby er ikke noe vi gjør fordi vi må, men fordi vi vil. Det reduserer stress. Det er bra for alle. All work and no play makes Jack a dull boy!
Helt ærlig må jeg innrømme at jeg sjelden har vært lengre unna å skaffe meg en ny hobby enn i den første tiden etter bruddet. Jeg
gjorde som fastlege Ina Wille anbefalte; jeg stod opp om morge-
nen, satte mat på bordet, prøvde å holde standarden. Jeg jobbet og padlet, noe som også føltes som en jobb. Det var noe jeg måtte gjøre, fordi jeg visste at det ville være bra for meg. Resten av tiden
spiste jeg smågodt og så på Netflix med mitt eget, ferske abon35
nement, symboltungt utstyrt med passordet NyeTider. Jeg orket
ikke å være sosial. Å begynne med riverdance eller makramé var ikke spesielt aktuelt. Utad prøvde jeg å late som alt var greit, men
sporene på ringfingeren var ganske illustrerende. En svak grop og
et blekt felt hvor huden var litt blankere enn på resten av fingeren. Etter tolv år med ring var ringskillet irriterende standhaftig. Jeg trakk ned rullegardinene, snurret film og ventet på at det skulle gå over.