Gunnar Nicolaysen og Per Holck (red.)
KROPPENS FUNKSJON
Inkludert fri tilgang til Digital Arbeidsbok i tre år!
Innloggingskode følger med boka
Kroppens funksjon og oppbygning
Kroppens funksjon og oppbygging
Gunnar Nicolaysen og Per Holck (red.)
© Gyldendal Akademisk 2018
1. utgave 2013
2. utgave 2014
3. utgave, 1. opplag 2018
ISBN 978-82-05-50862-0
Omslagsfoto: Image Source
Omslagsdesign: Melkeveien / Gyldendal Akademisk
Layout: Melkeveien / Gyldendal Akademisk
Forlagsredaktør: Randi Grønseth
Illustrasjoner:
Philip Wilson: figur 5.1, 5.12, 7.1, 8.11, 8.12, 10.5, 10.7, 10.8, 10.9, 11.1, 12.6, 12.11, 12.12
Kapitteloppslag og alle øvrige figurer: Deborah Maizels
Sats: Bøk Oslo AS Brødtekst: Minion 10/12,5 pkt
Papir: 90 g My Soll Matt
Trykk: Opolgraf, Polen 2018
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Se www.gyldendal.no/miljo
Ideen bak kunnskapspakken 37 °C
Hvorfor 37 °C?
37 °C er en kunnskapspakke i medisinske og naturvitenskapelige fag beregnet på bachelorutdanningen i sykepleie. Den består av fem enkeltstående bøker med et felles nettsted. Kunnskapspakken har fått tittelen 37 °C, fordi Celsius’ temperaturskala er en av de mest velkjente naturvitenskapelige måleskalaer vi har når det gjelder kroppsfunksjoner, og fordi den finstilte reguleringen av kroppstemperaturen fungerer som et eksempel på kroppens enorme tilpasningsevne. Kroppen har potensial til å tåle mange slags påkjenninger, fordi vi har en rekke fysiologiske tilpasningsmekanismer som virker når miljøet utenfor eller inne i oss endres. Dette kan du lære om i boka Kroppens funksjon og oppbygning. Hvis påkjenningene blir større enn det tilpasningsmekanismene kan mestre, blir vi syke. Ofte greier kroppen å reparere sykdom selv, men andre ganger trenger den hjelp utenfra – den trenger behandling. Det vil du lære om blant annet i sykdomslæren, mikrobiologien, legemiddellæren og i boka om undersøkelser ved sykdom.
Viktige trekk ved kunnskapspakken
Hver av de fem bøkene kan brukes enkeltvis, men de er samtidig laget slik at de utgjør en helhet. Til sammen dekker bøkene pensumkravene til bachelorgraden i sykepleie innenfor fagområdene anatomi, fysiologi og biokjemi, sykdomslære, farmakologi og mikrobiologi (Rammeplan 2008). I tillegg inneholder serien en viktig fagbok som tar for seg undersøkelser ved sykdom.
Hver bok har sitt eget område på nettstedet, som både supplerer boka og har interaktive oppgaver tilknyttet hvert kapittel. Oppgavene er av stigende vanskegrad og er relevante for både praksis og eksamen. Resultatet av dine besvarelser innenfor hvert av de fem fagområdene får du oversikt over på din personlige side («Min side»). Du får dermed en fin kontroll av din progresjon underveis i studiet.
En kunnskapspakke tilpasset morgendagens krav
Underveis har forlaget hatt samtaler med både studenter og lærere ved mange utdanningssteder for sykepleiere her i landet. Sammen kom vi tidlig fram til følgende prinsipper, som ligger til grunn for både bøkene og nettsidene:
• Kunnskapspakken har en helhetlig og gjenkjennelig organisering, strukturering og pedagogisk tenkning.
• Presentasjonen av stoffet er lagt opp slik at du allerede som student kan få en klar forståelse av sammenhengene mellom
de ulike fagene og den interne sammenhengen på et fagområde (f.eks. sammenhengene mellom normalfysiologi og sykdomsutvikling og sammenhengene mellom sykdomsprosesser, uavhengig av hvor i kroppen en sykdom rammer).
• Stoffet er relevant for sykepleie og skal være meningsfullt for deg underveis i dine teoretiske og praktiske studier, med hensyn til både utvalg og dybde.
• Bøkene inneholder pasienteksempler (kasuistikker) fra virkeligheten. Eksemplene knytter teoretisk stoff til en praksishverdag som du selv vil møte som sykepleier. Erfaringsmessig gjør slike eksempler det lettere å se hvorfor en trenger å lære det en leser på ulike fagområder.
• Bøkene og nettstedet er rikt illustrert, og illustrasjonene skal både forklare komplisert stoff og generelt forsterke og belyse det faglige innholdet.
• Stoffet er forsøkt presentert slik at du blir nysgjerrig etter å få vite mer, og dermed motivert til å bruke bøkene og nettsidene aktivt og til å søke i annen litteratur som presenteres i bøkene og på nettstedet.
• Nettstedet som er tilknyttet bøkene, gir deg hjelp til å se hva du har fått god kunnskap om, og hva du bør studere grundigere.
Sammenheng og helhet skaper økt forståelse
På bøkenes omslag er det en farget lenke, som er spesiell for hver bok. Lenken symboliserer den faglige koblingen mellom bøkene. Lenkene brukes også i teksten for å vise viktige sammenhenger mellom de ulike fagområdene. På nettstedet brukes lenkene på samme måte og for å vise til stoff i bøkene.
Bøkene er delt inn i hovedbolker. De fleste bøkene åpner med en generell, overordnet innføring i fagområdet (del 1 og 2). I Kroppens funksjon og oppbygning er det omtalen av celler og vev i del 1 som er den innførende delen i boka. Bøkene har deretter en del der kapitlene er inndelt etter kroppens organer, og fagstoffet i disse kapitlene bygger på den kunnskapen som er presentert tidligere i den enkelte bok. Den siste delen i bøkene omhandler ulike andre temaer som er av betydning på det enkelte fagområdet.
Teksten i kapitlene er organisert med tydelige tittelnivåer som gjør at du raskt får oversikt over innholdet, og disse fungerer som «knagger» som kunnskapen kan festes til. Andre «knagger» som bidrar til oversikt over stoffet, er bruken av ikoner som skal lede oppmerksomheten din mot spesielt viktige faktorer i teksten. Ikoner er også brukt på nettstedet. Forklaring på ikonene finner du på s. 6.
I bøkene brukes medisinsk terminologi, som i stor grad består av ord som har latinsk og gresk opphav. Mye av terminologien virker nok fremmedartet når du begynner på utdanningen, men er like fullt nødvendig å lære i løpet av studiet. Den kan læres ved pugging, men er langt lettere å lære hvis du underveis i studiene legger vekt på å forstå de enkelte elementene et ord består av. Etter hvert vil du da få en kunnskapsbase som gjør deg i stand til å resonnere deg fram til betydningen av nye ord du møter i lærebøker og i praktiske studier. For å tilrettelegge for slik læring har vi i de enkelte kapitlene gitt ordforklaringer, symbolisert ved en nøkkel. Nøkkelen er et symbol på at vi «låser opp» ord og uttrykk, og du finner forklaringen nederst på samme side som nøkkelen. Alle ord som er forklart, er dessuten presentert samlet i en oversikt bak i boka. På nettstedet vil du finne en ordliste over de faguttrykkene som er forklart i hver enkelt bok. Hvert kapittel avsluttes med en oppsummering og kontrollspørsmål.
Hvorfor naturvitenskap i sykepleie?
Som sykepleier møter du syke mennesker med behov for medisinsk behandling og pleie. For å kunne støtte pasienten, ivareta hans grunnleggende behov og administrere den medisinske behandlingen trenger du kunnskap om sykdomslære, undersøkelser og medisinsk behandling. Du må også være i stand til å observere symptomer og tegn hos pasienten og til å trekke holdbare konklusjoner av observasjonene. Mangelfulle kunnskaper vil føre til svak observasjonsevne og mangelfulle eller feilaktige konklusjoner i den kliniske hverdagen. Kanskje legger du merke til at noe er forandret hos pasienten, men det er til lite hjelp hvis du ikke tillegger det betydning. «En ser ikke det en ikke vet,» sier et klokt ordtak. Det du ikke vet, vet du altså ikke at du ikke vet, og du savner ikke kunnskapen! Først når du får kunnskap om det du tidligere ikke visste, ser du at kunnskapen gjør deg i stand til å se det du trenger å se hos pasienten. Kunnskap om kroppens normale funksjon er en forutsetning for å kunne identifisere symptomer og tegn som avviker fra det normale.
Digital arbeidsbok
Også i arbeidet med nettstedet har både lærere og bachelorstudenter i sykepleie deltatt aktivt fra første stund og påvirket utviklingen.
i 37 °C-serien
Derfor tror vi at du vil oppleve stoffet som relevant med tanke både på eksamen og på ditt framtidige yrke. En av studentene som har vært med på utviklingen av nettstedet, uttrykte det slik etter å ha besvart en oppgave: «Fikk en bra indikasjon på hva jeg må lese mer om, samt hva som faktisk er relevant å kunne som sykepleier.»
Digital arbeidsbok på nettstedet www.37grader.no er interaktivt, personlig, pedagogisk, klinisk vinklet, eksamensorientert og tett bundet sammen med bøkene. I den digitale arbeidsboka til Kroppens funksjon og oppbygning finner du studieoppgaver til hvert kapittel, oppsummeringer og svar på kontrollspørsmålene i boka. Test deg selv der!
Forklaring til bokens symboler
VIKTIG
FARE
KASUISTIKK
REFLEKSJONSOPPGAVE
DEFINISJON
SE
GÅ TIL ORDFORKLARING ANEKDOTE
KROPPENS FUNKSJON OG OPPBYGNING
Gunnar Nicolaysen og
Per Holck (red.)
SYKDOM OG BEHANDLING
Stein Ørn og Edvin Bach-Gansmo (red.)
LEGEMIDLER OG BRUKEN AV DEM
Hedvig Nordeng og Olav Spigset (red.)
UNDERSØKELSE VED SYKDOM
Tor Arne Hagve (red.)
MIKROBER, HELSE
OG SYKDOM
Merete Steen og
Miklos Degré (red.)
Forord
Grunnideen bak denne boka er at det er lettest å få tak i kunnskapen om hvordan kroppen fungerer, ved å starte med å beskrive hvert organs hovedfunksjon. Organets oppbygning flettes inn etter hvert som funksjonen gjennomgås. En hovedmålsetting er å bidra til at leseren forstår mekanismene i de ulike organenes funksjonsmåte, heller enn å lære «telefonkatalogkunnskap», det vil si stoff man lett kan finne ved å lete i ulike medier.
Vi har valgt å bruke spørsmålsform i et visst omfang i den tro at det vil utfordre til egentenkning. Det er lagt inn mange kliniske eksempler. Vi mener disse viser hvor viktig det er å forstå de mekanismene som ligger til grunn for at den menneskelige organismen fungerer så utrolig fint.
Gode illustrasjoner er viktige hjelpemidler i læringsprosessen. Vi tror vi har gjort et riktig utvalg av figurer, og at vi sammen med de meget dyktige illustratørene har klart å få fram hovedpunktene som skulle illustreres.
Vi har forsøkt å anvende en intuitiv tilnærming til stoff som krever faktakunnskap om kjemi og fysikk. Videre har vi valgt å legge inn kunnskap om kjemi og fysikk der hvor det er nødvendig for forståelsen. Dette stoffet er plassert i sammenhengen der det er aktuelt, og ikke i et eget kapittel.
Boka er skrevet for bachelorstudenter i sykepleie, men er også relevant for andre grupper helsefagstudenter og sykepleiere i praksis. Selv om man anskaffer boka som student, vil den fungere godt som oppslagsverk senere.
For å sikre at boka har hatt et riktig nivå med tanke på studentens behov, har boka vært igjennom en lang prosess i et omfattende samarbeid med fagredaktører, fagkonsulenter, undervisere og studenter. Vi vil rette en stor takk til Gyldendal Akademisk og alle som har vært delaktige i utviklingen av boka og kunnskapspakken 37 °C. Et gammelt ord sier «Ingen nevnt, ingen glemt.» I dette tilfellet kan det ikke brukes. Forlagsredaktør Randi Grønseth i Gyldendal Akademisk har vært med i arbeidet med boka fra dag én. Uten henne hadde det ikke blitt noen bok! Hun har vært en uvurderlig inspirator og faglig medspiller. Hun har også vist en usedvanlig evne til å holde framdrift i prosjektet.
Gunnar Nicolaysen og Per Holck
Juni 2013
Forord til 3. utgave
I denne 3. utgaven av boka har vi kritisk gjennomgått alle kapitler med figurer. Vi har rettet opp noen feil, lagt til litt ny tekst og gjort bruken av begreper mer konsistent for å lette innlæring. Det er lagt inn noen flere figurerer og noen figurerer er justert.
Det har vært et mål ikke å øke omfanget av boka. Samtidig har det vært viktig å gjøre teksten lettlest uten at det går på bekostning av kvaliteten. Det har også vært et mål at innholdet skal være oppdatert i forhold til dagens kunnskapsnivå. Vi har lagt betydelig vekt på å tilpasse innholdet til Læringsutbyttebeskrivelse og faginnhold for emnet anatomi, fysiologi og biokjemi som er utarbeidet for bachelorstudiet i sykepleie.
Kapitlene i bokens 2. del starter med en utvidet ingress som gir hovedpunktene i kapittelet. Vi tror dette vil lette tilegnelsen av stoffet. Både ingressene og kontrollspørsmålene bak i kapitlene er i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene.
Vi takker forlagsredaktør Randi Grønseth for en unik innsats som kritiker, rådgiver og samarbeidspartner. Uten Randi Grønseth ingen bok!
For fordypning i fysiologi fins det mange lærebøker, vi vil nevne to som vi mener er spesielt godt egnet:
Widmaier, E., Raff, H. og Strang, K. (2016). Vander`s Human Physiology. 14. utg. New York: McGraw Hill Education. Boron, W.F. og Boulpaep, E.L. (2017). Medical Physiology. 3. utg. Philadelphia: Elsevier.
Forslag til fordypningslitteratur i anatomi:
Drake, R.L., Vogl, A.W. og Mitchell, A.W.M. (2015). Gray’s Anatomy for Students. 3. utg. New York: Churchill-Livingstone. Gilroy, AM. og MacPherson, B.R. (2017). Atlas of Anatomy. Latin Nomenclature. 3. utg. New York/Stuttgart: Thieme Verlag. Sadler, T.W. (2016). Langmans embryologi. København: Munksgaard.
Ordforklaringene i bunntekst er i stor grad hentet fra Gyldendals store medisinske ordbok (Lindskog 2003), Store norske leksikon, https://sml.snl.no og Medisinsk ordbok (Nylenna 2017).
Gunnar Nicolaysen og Per Holck
Juni 2018
Innledning
Forståelse av kroppens normale funksjon (fysiologi) og struktur (anatomi) er et sentralt emne i bachelorutdanningen i sykepleie. Kunnskap om hvordan kroppen fungerer og er oppbygd, danner grunnlaget for å kunne forstå hvordan sykdom oppstår og behandles, og for å kunne observere symptomer og tegn på sykdom. Denne boka gir deg kunnskapsgrunnlaget for å forstå slike problemstillinger.
Boka er delt i tre hoveddeler:
Del 1 beskriver hvordan cellene våre fungerer og er bygd opp. Videre omtales hvordan grupper av celler danner ulike vev og organer.
Del 2 omtaler hvert enkelt organsystem. Det legges spesiell vekt på å få fram hvordan organene fungerer, og anatomien føyes naturlig inn for å fremme denne forståelsen. Eksempler på sykdom beskrives fortløpende i teksten for å skape forståelse for sammenhengen mellom kroppens normale funksjon og sykdom. Det er også noen korte beskrivelser av sammenhengen mellom kroppens normale funksjon og observasjoner av symptomer og tegn ved sykdom. Rammer med fordypningsstoff som kan utvide forståelsen av temaene en leser om, er plassert i umiddelbar nærhet til omtalen av de ulike emnene.
Del 3 omtaler hvordan kroppens indre miljø reguleres, slik som energiomsetning, syre-base-reguleringen og kroppstemperaturen. Del 3 inneholder også et kapittel om fosterutvikling.
På slutten av hvert kapittel er det kontrollspørsmål som skal hjelpe studenten til å forsikre seg om at de mest sentrale poengene i kapitlet er forstått. Vi anbefaler å bruke boka sammen med nettstedet www.37grader.no. Der finner man blant annet svar på kontrollspørsmålene til hvert enkelt kapittel i boka og et stort oppgavesett der en kan teste kunnskapene sine fortløpende. Oppsummeringer som gir et oversiktlig sammendrag av hvert kapittel, og som gir god mulighet for repetisjon, fins også på nettstedet.
Pedagogisk tilrettelegging
Kapitlene i boka kan leses enkeltvis, og ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge. Kapittel 1 om celler og vev og kapittel 2 om nervesystemet inneholder mye grunnleggende kunnskap som er relevant for forståelsen av stoffet i de andre kapitlene i del 2. Det kan derfor være en fordel å lese kapittel 1 og 2 tidlig.
Kapitlene i del 2 har lik oppbygning. Først framheves hvert organs hovedoppgave, som at respirasjonen skal sørge for at cellene i kroppen får tilført oksygen fra lufta vi puster inn, og at karbondioksid fra stoffskifteprosessene skal skilles ut med lufta vi puster ut. Deretter beskrives de «delfunksjonene» som inngår for at hvert organ skal fungere optimalt. For eksempel må lufta til og fra lungene strømme gjennom luftveiene for at respirasjonens hovedoppgave skal kunne ivaretas.
Delfunksjonene visualiseres i en oversiktsfigur innledningsvis i kapitlet, og beskrives punktvis ved siden av figuren. Slik vil studenten umiddelbart få en helhetlig oversikt over alle delfunksjonene som inngår i det enkelte organ. Delfunksjonene kan fungere som «knagger» i innlæringen av stoffet, og gjør det også lett å tenke seg til hva som kan «gå galt» og forårsake sykdom. Eksempler på sykdom innenfor delfunksjonene i hvert organ omtales i rammer i teksten.
Oversikten over delfunksjoner brukes videre til å strukturere stoffet i hvert kapittel. En del av oversiktsfiguren (ikonfigur) er plassert ved omtalen av hver delfunksjon for å hjelpe studenten til å orientere seg i hvor han eller hun til enhver tid befinner seg under lesingen.
Hovedpoengene i organenes funksjon framheves i overskriftene i kapitlene. Overskriftene er samlet i en innholdsfortegnelse først i hvert kapittel. Innholdsfortegnelsen kan brukes til å repetere de viktigste poengene i hvert kapittel før eksamen. Det enkelte organs samhandling med andre organer står også i en egen oversikt i starten av kapitlene.
Lykke til med læringen!
Bidragsytere
Redaktører
Gunnar Nicolaysen (f. 1940) er utdannet lege (1964) og dr.med. i 1971. Han var i mange år professor i fysiologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og er nå professor emeritus. Han har undervist i fysiologi fra 1967 til 2013, mest ved medisinstudiet, men også andre studentgrupper, herunder sykepleiere under spesialistutdanning. Han har i flere år arbeidet ved University of California, San Francisco. I de siste tolv årene av sin yrkeskarriere var han instituttleder ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Hans forskningsområde har særlig vært sirkulasjons- og respirasjonsfysiologi. Han er ansvarlig for den pedagogiske ideen bak bokas oppbygning.
Nicolaysen har skrevet kapittel 7 «Nyrer og urinveier», kapittel 13 «Energibalanse», kapittel 14 «Syre-base-regulering» og kapittel 15 «Temperaturregulering», og kapitlene 4 «Bevegelse», 5 «Respirasjon» og 11 «Huden» sammen med Per Holck. Han har skrevet kapittel 6 «Sirkulasjon og hemostase» samme med Trygve B. Leergaard og Marit Inngjerdingen. Nicolaysen er også medforfatter i kapittel 1 «Kroppen er bygd opp av spesialiserte celler».
Per Holck (f. 1942) er professor emeritus, dr.med. Han underviser i anatomi ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, og har også undervist fysioterapi- og mensendieckstudentene ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) gjennom flere år. Han har dessuten vært bedriftslege ved Den Norske Opera og Nasjonalballetten i en årrekke. Holck har biologisk antropologi og rettsantropologi som sine spesialfelt. Han har laget utkast til mange av figurene i boka, samt kvalitetssikret latinske ord og uttrykk. Holck har skrevet kapittel 16 «Når to celler blir til et menneske» og kapitlene 4 «Bevegelse» 5 «Respirasjon» og 11 «Huden» sammen med Gunnar Nicolaysen. Holck er også medforfatter i kapittel 8 «Fordøyelse».
Forfattere
Farrukh Abbas Chaudhry (f. 1969) er utdannet lege og har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo (UiO) og University of California San Francisco (UCSF). Han arbeider nå som professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO, og som lege ved Oslo kommunale legevakt. Hans hovedforskningsinteresse er hvordan glutamin transporteres fra astroglia til nerveceller, og hvordan glutamin bidrar til syntese av signalstoffene glutamat og GABA og til opprettholdelse av normale hjernefunksjoner. Han studerer også hvordan slike aminosyrer bidrar til utvikling eller forverring
av sykdommer som epilepsi, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og diabetes. Chaudhry har skrevet kapittel 2 «Nervesystemet».
Maja Elstad (f. 1976) er lege, med en doktorgrad innenfor sirkulasjonsfysiologi hos mennesker. Hun er førsteamanuensis ved Seksjon for fysiologi ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Hennes forskningsfelt er sirkulasjonsregulering hos mennesker. Hun underviser i fysiologi ved medisinstudiet, Universitetet i Oslo. Elstad har skrevet kapittel 12 «Forplantning».
Bjørnar Hassel (f. 1959) er spesialist i nevrologi og professor og overlege ved Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus. Han er også forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, der han studerer hjernens signalsystemer og hvordan hjerneceller produserer energi. Han underviser medisinstudenter og er medforfatter av en internasjonal lærebok om hjernens biokjemi. Hassel har skrevet kapittel 3 «Sanser».
Marit Inngjerdingen (f. 1972) er professor i farmakologi ved det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun er utdannet biolog, med hovedfag innenfor hematologi og fysiolog, og har doktorgrad i immunologi. Hennes forskningsfelt er cellulær immunologi, med vekt på grunnforskning innenfor NK-cellenes rolle i immunforsvaret mot kreft. Inngjerdingen har skrevet kapittel 1 «Kroppen er bygd opp av spesialiserte celler» og kapittel 9 «Immunforsvaret». Hun er medforfatter i kapittel 6 «Sirkulasjon og hemostase».
Per Ole Iversen (f. 1964) er utdannet spesialist i indremedisin og blodsykdommer. Han arbeider i deltidsstilling som overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus samt som professor i klinisk ernæring ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har også et gjesteprofessorat ved Division of Human Nutrition ved Stellenbosch Universitet i Cape Town, Sør-Afrika. Han underviser hovedsakelig medisinstudenter og ernæringsstudenter i sykdomslære. Forskningsinteressene innenfor hematologien omfatter i hovedsak beinmargens funksjon som bloddannende organ og mekanismer for venøs blodproppdannelse. Hans ernæringsforskning er sentrert rundt optimalisering av ernæring til premature barn og til eldre i institusjon. I tillegg medvirker han i en rekke forskningsprosjekter som omfatter feilernæring blant utsatte befolkningsgrupper i Uganda og Sør-Afrika. Iversen har skrevet kapittel 8 «Fordøyelse».
Trygve B. Leergaard (f. 1968) er utdannet lege med en doktorgrad i nevroanatomi. Han arbeider som professor ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, der han gjennom flere år har vært ansvarlig for den teoretiske og praktiske undervisningen om brystets, hjertets og sirkulasjonssystemets makroskopiske anatomi for medisin-, tannlege- og ernæringsfysiologistudenter. Leergaard har som faglærer i anatomi og leder av semesterutvalg ved Det medisinske fakultet arbeidet for en tverrfaglig tilnærming til undervisning og læring i anatomi, og bidratt til utvikling av elektroniske læringsressurser i anatomifaget. Leergaard er medforfatter i kapittel 6 «Sirkulasjon og hemostase».
Karin Toska (f. 1955) er professor i fysiolog og spesialist i medisinsk biokjemi. Hun har arbeidet som konstituert overlege ved Hormonlaboratoriet, og er nå overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus. Hun har en doktorgrad i blodtrykksregulering fra 1995 og var gjesteforsker ved Harvard-MIT i Boston, USA, i 1995–96. Hun har lang erfaring som forsker og underviser i sirkulasjonsfysiologi, respirasjonsfysiologi og basal endokrinologi for medisinstudenter ved Universitetet i Oslo. Hun har klinisk erfaring fra indremedisin, nevrologi og flymedisin. Toska har skrevet kapittel 10 «Hormoner».
Illustratører
Deborah Maizels (f. 1969), FMAA (Fellow of the Medical Artist’s Association), RMIP (Registered Medical Illustration Practitioner), er Bachelor of Science i botanikk og zoologi (University of Reading, 1990) og Bachelor of Arts i «Scientific Illustration» (Middlesex University, London, 1994). Hun er autorisert biolog og medlem av Institute of Biology og av Medical Artists’ Association of Great
Britain. Deborah Maizels har tegnet naturvitenskapelige illustrasjoner på frilansbasis siden 1994, og oppdragene har vært mange og varierte, og har omfattet både mennesker, dyr og planter. Blant hennes faste oppdragsgivere er tidsskriftene Nature, Nature Medicine og Kidney International, og forlagene Elsevier Science, WileyBlackwell, Glencoe McGraw-Hill, Dorling Kindersley og McDougal Littell. I 2002 muliggjorde et stipend et ettårig opphold som «artistin-residence» ved Grant Museum of Zoology, University College, London. Deborah Maizels har også arbeidet for institusjoner som Royal Botanic Gardens, Kew og British Museum of Natural History.
Philip Wilson (f. 1953), FMAA (Fellow of the Medical Artist’s Association), RMIP (Registered Medical Illustration Practitioner), har jobbet som medisinsk illustratør på frilansbasis i mer enn 30 år. Han ble tildelt medlemskap i Medical Artists’ Association of Great Britain i 1989, og er nå formann i organisasjonen. Han avla avsluttende eksamen med utmerkelse i vitenskapelig, medisinsk og teknisk illustrering ved Hornsley College of Art, London, i 1973 og var medisinsk illustratør ved Manchester Royal Infirmary og Medical College of St. Bartholomew’s Hospital i London til 1989. I 1979 begynte han å undervise ved Institutt for urologi, Universitetet i London, for så å begynne ved Universitetet i Middlesex i 1982, der han først underviste og deretter ledet hele under visningen i BA Graphic Design, Scientific and Medical Illustration. I 1993 ble han tildelt prisen BUPA Medical Illustration for illustrasjonene han laget til boka Urodynamic and reconstructive surgery of the lower utrinary tract (Churchill Livingstone). Philip Wilson har arbeidet på frilansbasis siden 1995, og lager nå medisinske og vitenskapelige illustrasjoner for oppdragsgivere i forlagsbransjen, akademia og medisin, inkludert rettsmedisin, med særlig ekspertise innenfor urologiske og ortopediske illustrasjoner.
Innholdoversikt
Innhold
av molekyler til et sted med høyere konsentrasjon eller mot en spenningsforskjell kan kreve
Store molekyler fraktes gjennom cellemembranen i små membranblærer (endo- og eksocytose)
Mitokondriene er cellenes kraftstasjon................
vår er bygd opp av vev med ulike funksjoner.....
Epitelvev danner overflatelagene i kroppen vår ........
Utveksling av stoffer foregår gjennom tynne epitelvev 44
Tykke epitelvev beskytter oss mot miljøet utenfor kroppen........................................
Del 1 Celler og vev
Kapittel 1 Kroppen er bygd opp av spesialiserte celler ..............................................
Marit Inngjerdingen og Gunnar Nicolaysen
Hver celle lever et selvstendig liv i samspill med andre celler 26
Alle celler trenger energi og et stabilt miljø for å fungere
Gener er oppskrifter på proteiner..................
genetiske koden overbringes
Proteiner produseres i cytosol og i endoplasmatisk retikulum
Cellemembranen regulerer transport av stoffer inn i og ut av cellen
45
Bindevev binder sammen og støtter opp vev og organer.. 45
Løst bindevev holder organet sammen .............
Fast bindevev avgrenser og binder sammen vev og organer......................................
46
46
Blodet transporterer celler og stoffer rundt i kroppen ... 46
Lymfe er overskuddsvæske i vev og fraktes tilbake til blodet........................
47
Vev bygges opp ved at celler kobler seg sammen ........ 48
Celledeling bidrar til oppbygging og vedlikehold av vev og organer ........................................
48
Celledød skjer enten kontrollert eller ukontrollert ...... 49
Kommunikasjon mellom celler og vev opprettholder normale kroppsfunksjoner............................. 50
Celler kommuniserer med hverandre ved hjelp av signalstoffer....................................... 50
Cellen mottar signaler utenfra ved hjelp av mottakerproteiner (reseptorer).................... 51
I nervesystemet og immunsystemet er det spesialiserte kontaktpunkter, synapser, mellom cellene..................................
51
Hormoner er viktige signalstoffer ................. 51
Stamcellen er byggmesteren i alle vev ................... 52
Blodceller utvikles fra stamceller i beinmargen (hematopoiese) ....................................
52
Hvorfor og hvordan eldes vi? ........................... 54
Celler og organismer må opprettholde et stabilt indre miljø, homeostase .................................... 54
Del 2 Organenes funksjon
Kapittel 2 Nervesystemet ...................... 59
Farrukh Abbas Chaudhry
Nervesystemet er oppbygd for å kunne ivareta mange og svært komplekse funksjoner ......................... 62
Nerveceller og gliaceller ............................... 63
Nerveceller reagerer på stimuli ved å danne elektriske impulser ............................................ 64
Selv enkle reaksjoner krever aktivering av mange deler av nervesystemet .............................. 64
Nerveceller tar imot, lager og sender elektriske impulser 65
Membranpotensialet skyldes ulik fordeling av ioner i cellevæsken og i væsken utenfor cellen og cellemembranens egenskaper ..................... 65
Elektriske impulser, aksjonspotensialer, dannes ved at det skjer en svært rask endring i membranpotensialet............................. 66
Hastigheten aksjonspotensialet forflytter seg med, avhenger av aksonets diameter og om det er myelinisert 68
Aksjonspotensialer formidles til andre nerveceller eller til andre celletyper i spesialiserte kontaktpunkter – synapser.. 68 Ulike transmittere gir ulike effekter................... 69
Det perifere nervesystemet gir toveis kommunikasjon mellom ryggmarg/hjernestamme og kroppen ............ 81
Ryggmargen har 31 segmenter, ryggmargssegmenter.... 81
Det er ulik fordeling av smertefibre i hjernen og indre organer ................................ 82
De to hjernehalvdelene styrer hver sin kroppshalvdel 83
Hjernestammen har livsnødvendige kontrolloppgaver... 84
Den forlengede marg inneholder sentre som regulerer hjertet, blodårer og respirasjonen .................. 84
Pons overfører aksjonspotensialer fra hjernebarken til lillehjernen ..................................... 85
Midthjernen er et viktig område for smerteopplevelse... 85
Mellomhjernen regulerer nervesignaltrafikken til storhjernen og binder nervesystemet til det endokrine systemet.......................................... 85
Hjernestammen avgir hjernenerver som regulerer ansiktsmuskler og mange autonome funksjoner ........ 86
Storhjernen er sete for kognitive (mentale) funksjoner ..... 87
Hver hjernehalvdel inndeles i fire lapper med hver sine spesialfunksjoner .................................. 87
Lillehjernen koordinerer sammensatte bevegelser ...... 89
Hvordan lagres minner i hjernen? .................... 89
Nervesignaler fra sanser og tankene våre aktiverer store deler av hjernen ............................... 90 Vi har to språkområder
Transmittere binder seg til reseptorer og påvirker ionekanaler eller signalveier i cellen .................. 73
Effekten av transmitterne må kunne skrus av .......... 73
Nervecellers ytre form og samspill med «støtteceller» er funksjonelt tilpasset .................................. 73
Nerveceller har ulik form, avhengig av hvilke oppgaver de har
Gliaceller skaper optimale forhold for nervecellefunksjoner ............................... 75
Det sensoriske nervesystemet registrerer påvirkninger fra kroppens ytre og indre miljø........................... 76
Nervesignaler fra hudsansen ledes via ryggmargen til thalamus i hjernestammen .......................... 76
Reflekser er automatiske og oftest hensiktsmessige handlinger ..................................... 76
I thalamus avgjøres det hvilken informasjon som skal ledes videre til hjernebarken ...................... 77
Sanseinntrykk settes sammen og bearbeides i hjernebarken...................................... 77
Viljestyrte handlinger styres av det motoriske nervesystemet .. 78
Viljestyrte handlinger planlegges og initieres i pannelappen ...................................... 78
Pyramidebanen er sentralnervesystemets kommunikasjonslinje i viljestyrte handlinger .......... 78
Motonevroner i hjernestamme og ryggmarg styrer skjelettmusklenes bevegelser......................... 79
Bevegelser krever sammensatt og koordinert aktivering av nerve og muskelceller .
79
Våkenhet er det samme som å være ved bevissthet ... 91 Å sove er hos friske mennesker motsatsen til det å være våken ..................................... 91 Bevisstløshet.................................... 92
Det autonome nervesystemet regulerer livsviktige, ikke
viljestyrte funksjoner ................................. 92 Nervecellenes og hjernens utvikling..................... 93
Nerveceller og gliaceller utgår fra samme stamceller.. 93 I barnealderen er det sterk vekst av synapser ........ 93 Ungdomsalderen: emosjonell ubalanse og utvikling av selvkontroll .................................. 94
Alderdom: nedsatt tempo, men velbevarte kognitive funksjoner ..................................... 94
Sentralnervesystemet er beskyttet av hjernehinner og knokler........................................... 94
Sentralnervesystemet har godt tilpasset blodforsyning ..... 95
Sentralnervesystemet flyter i, beskyttes av og avgir avfallsstoffer til cerebrospinalvæsken.................... 96
Blod-hjerne-barrieren beskytter hjernevev og cerebrospinalvæsken mot uønskete stoffer i blodet ........ 98
Kapittel 3 Sanser ................................ 103
Bjørnar Hassel
Hver sans har sitt sanseorgan som omdanner sansepåvirkninger til nervesignaler ..................... 105
Kjeder av nerveceller formidler elektriske signaler til hjernen 105
Sanseinformasjon fra én kroppshalvdel oppfattes i motsatt sides hjernehalvdel ......................... 106
Sansene som leder til bevisst opplevelse har egne områder i hjernebarken ........................................ 106
Signaler kan forsterkes eller dempes .................. 106
Følesansen registrerer informasjon fra huden og innvollene 107
Hudens følesans registrerer trykk, strekk og vibrasjon... 107
Forskjellige temperaturer registreres i forskjellige nerver 107
Innvollssanser registrerer fyllingsgraden i noen hule organer, og regulerer tømmingen av dem.............. 107
Smerte er et signal om at kroppen er i ferd med å bli skadet 108
Forskjellige smertestimuli stimulerer forskjellige nerveender........................................ 108
Smerter er skarpe eller verkende ..................... 109
Dempingsmekanismer for smerte virker som morfin ... 109
Smertesansen er forbundet med ubehag, frykt og læring 109
Ledd-, sene- og muskelsans registrerer bevegelser og muskelkraft.......................................... 110
Likevektsansen, en forutsetning for å holde balansen . . . . . . 111
Likevektsorganet registrerer hodets bevegelse og stilling 111
Informasjonen fra likevektsorganet går til balansemusklene, øyemusklene og til lillehjernen....... 112
Hørselen lager et detaljert «lydbilde» av omgivelsene våre.. 112
Lydbølger er trykkbølger med en viss frekvens og amplitude
112
Trommehinnen og mellomørebeina forsterker lyden før den treffer sanseorganet ......................... 113
Sneglehuset er hørselens sanseorgan.................. 113
Jo sterkere en lyd er, dess større utslag gjør membranen i sneglehuset ........................... 114
Hvordan forstår vi hvor lyden kommer fra? ............ 114
Mellomøret luftes ut gjennom øretrompeten........... 114
Når lydsignalene kommer til hjernebarken, oppfatter vi lyden bevisst .................................... 114
Synssansen registrerer form og farge, bevegelse og avstander 115
Lys er elektromagnetiske bølger med forskjellige bølgelengder ...................................... 115
Øyet er som en ball med en vegg som består av flere lag 115 I netthinnen ligger det sanseceller som registrerer lys ... 117
Synsnerven deler seg slik at høyre synsfelt oppfattes i venstre hjernehalvdel, og omvendt .................. 118
Synsinntrykk fra begge øyne gir dybdesyn ............. 119
Vi beveger øynene ved hjelp av øyemusklene........... 119
Øyebevegelser og hodebevegelser er koordinert gjennom reflekser.......................................... 119
Pupillerefleksen regulerer hvor mye lys som slippes inn i øyet ......................................... 119
Smakssansen analyserer innholdet i det vi spiser .......... 119
Smakens sanseorganer registrerer ulike smakskvaliteter . 120
Luktesansen skiller mellom mange forskjellige lukter ...... 120
Kapittel 4 Bevegelse............................. 123
Per Holck og Gunnar Nicolaysen
Skjelettet danner reisverket og beskytter kroppens indre organer ........................................ 125
Beinvev tåler belastning............................. 125 I knoklene er det beinmarg .......................... 126
Beinvev fornyes og remodelleres kontinuerlig.......... 126
Beinhinnen gir feste for sener og muskler og kan danne bein ................................. 128
Ledd gir mulighet for bevegelse ........................ 128
I ekte ledd er leddflatene godt tilpasset hverandre ...... 129
Brusk og leddvæske gjør leddoverflaten glatt og sterk.. 129
Leddkapsel og leddbånd holder leddflatene sammen . 129
I uekte ledd er det lite bevegelighet ................... 130
Muskler skaper bevegelsene ............................ 130
Muskelsammentrekning skapes av proteintråder som dras langs hverandre ........................... 130
Kontraksjon i en muskelfiber utløses av et aksjonspotensial i muskelcellemembranen............. 130
ATP-molekyler gir energi til muskelkontraksjonen... 132
Nervesignaler formidles til muskelcellen i motoriske
endeplater ........................................
132
Muskelaktiviteten tilpasses kroppens behov .............. 132
Hvor sterk eller rask muskelen er, og hvor mye den kan forkortes, avhenger av oppgaven den har i kroppen ..... 133
Muskelkraften som utvikles, bestemmes av impulsfrekvensen, hvor mange motoriske enheter som aktiveres, og muskelens hvilelengde ............
Nerveender i sener og muskler registrerer kraft, lengde og forkortningshastighet slik at bevegelsene justeres
Muskelcellene er satt sammen til muskler .............
Kropp og bevegelser beskrives i flater og plan, og som bevegelsesformer.....................................
Ryggsøylen gjør det mulig å bevege overkroppen i alle plan
Hodeskallen beskytter hjernen og gir form til ansiktet .....
Ansiktsmusklenes fint kontrollerte sammentrekninger gir oss mimikk ....................................
133
134
135
136
138
140
142
Halsvirvelsøylen bærer hodet og har større bevegelighet enn de andre delene av ryggsøylen ...................... 142
Brystvirvelsøylen og ryggmuskulaturen stabiliserer og beveger overkroppen............................... 142
Brystkassen med muskulatur beskytter organer og skaper pustebevegelser og bevegelse av armene...... 144
Skulderen tillater store bevegelser av overekstremitetene 144
Albueleddets utforming gjør at underarmen kan ha store bevegelsesutslag ................................... 150
Hånden kan utføre fine og nøyaktige bevegelser ........ 151
Lendevirvelsøylen bærer vekten av overkroppen .......... 152
Bekkenet forbinder ryggsøylen med underekstremitetene, gir kroppen stabilitet, støtter innvollene og danner fødselskanal ............. 153
Underekstremitetene tåler stor tyngde og belastning og gir oss mange bevegelsesmuligheter................ 155
Underekstremitetene har kraftige muskler............. 156
Foten bærer kroppen, gir oss kontakt med underlaget, og styrer gangretningen vår ......................... 158
Kapittel 5 Respirasjon ........................... 161
Gunnar Nicolaysen og Per Holck
Respirasjonssystemet ................................. 163
Gassutvekslingen i alveolene drives av trykkforskjeller..... 164
Gassutvekslingen i vevene drives også av trykkforskjeller.................................... 165
Ventilasjon og oksygenforbruk påvirker oksygentrykk og karbondioksidtrykk i alveolene og i blodet ....... 165
O2 og CO2 transporteres i blodet........................ 166
Erytrocyttene inneholder hemoglobin som kan frakte O2 166
Oksygentrykket i lungealveolene har en hensiktsmessig verdi ............................. 168
Den glatte muskulaturen i arterioler og arterier reguleres av lokale og sentrale mekanismer . .
191
Arteriene fordeler blodstrømmen mot arteriolene og jevner ut den støtvise utpumpingen fra hjertet ......... 193
Hjertet er blodpumpa................................. 194
Hjerteklaffer sørger for at blodet bare strømmer én vei . . 194
Kontraksjonen i hjertets ulike deler er ordnet i tid ...... 196
169
Oksygentrykket varierer med høyden over havet ..... 168 CO2 transporteres på tre måter
Gasstransport i vevene.............................. 169
Lungene har stor kapasitet for gassutveksling .......... 169
Ventilasjonen fornyer gassen i alveolene ................. 170
Brystkasse og mellomgolv skaper ventilasjonen ........ 171
Inspirasjon krever muskelkontraksjon.............. 171
Thorax' og lungenes elastikk skaper ekspirasjonen i hvile.......................................... 173
Lungene fyller brysthulen ........................... 174
Pleura gjør at lungene glir lett langs brystveggen, men samtidig holdes fast til den ...................... 175
Luftveiene fordeler gasstrømmen til og samler gasstrømmen fra alveolene............................. 176
Luftveienes brusk og lungenes elastiske drag holder de nedre luftveier åpne ........................... 176
Luftveienes eget volum skaper dødrom ............. 178
Luftveismotstanden er med på å bestemme hvor mye energi en bruker på å puste ................... 178
De øvre luftveiene varmer og fukter innåndingslufta .... 179
Respirasjonen overvåkes og reguleres ................... 180
Rytmedanneren skaper veksling mellom inspirasjon og ekspirasjon........................................ 180
Ventilasjonen reguleres, sentrale og perifere kjemoreseptorer ................................... 180
Sentrale kjemoreseptorer overvåker pCO2 i hjernen .. 180
Perifere kjemoreseptorer overvåker pO2 og pCO2 i arterielt blod ............................. 180
De sentrale kjemoreseptorene bestemmer hvileventilasjonen ............................... 181
Ventilasjonen tilpasses fysisk aktivitet................. 182
Ved tale og sang må vi styre ventilasjonen ............. 182
Hoste er en viktig forsvarsmekanisme................. 182
Lungekretsløpet er et lavtrykkssystem ................ 182
Oksygentrykket i alveolene påvirker de glatte muskelcellene i små lungearterier.................. 182
Kapittel 6 Sirkulasjon og hemostase ........... 185
Gunnar Nicolaysen, Trygve B. Leergaard og Marit Inngjerdingen
Sirkulasjonssystemet.................................. 187
Stoffutvekslingen skjer i kapillærene .................... 188
Kapillærveggen fungerer som et filter, som mange stoffer slipper lett gjennom, men ikke alle ............. 189
O2, næringsstoffer og avfallsstoffer diffunderer gjennom kapillærveggen ......................... 189
Blodstrømmen bestemmer tilførselen av O2 og næringsstoffer ................................ 190
Arteriene og deres forgreininger regulerer tilførselen av blod til kapillærene ................................... 190
Signaler fra sinusknuten får atriene til å trekke
seg sammen .................................... 196
I AV-knuten overføres aksjonspotensialene til Purkinjefibrene ................................. 197
Hjertefrekvensen reguleres etter behov ............. 197
Pumpekraften (kontraktiliteten) reguleres .......... 198
Hjertet fylles og tømmes i løpet av en hjertesyklus ... 198
Kransarteriene forsyner hjertemuskulaturen med blod ........................................... 200
Blodtrykket (trykket i arteriene) bestemmes av hjertets minuttvolum og motstanden i små arterier og arterioler 201
Trykket i aorta (blodtrykket) svinger med hjertets syklus..........................................
Blodtrykket er avgjørende for gjennomblødningen i organene ......................
202
203
Blodvolumet er avgjørende for hjertets pumpefunksjon . 203
Venene fører blodet tilbake til hjertet .................... 204
Venene fungerer også som blodreservoar.............. 205
Vener bidrar i temperaturreguleringen og i forplantningen ...................................
206
Sirkulasjonen tilpasses kroppens samlede behov .......... 206
Lymfeårene fører væske fra vevsvæsken til blodet ......... 208
Fosterets kretsløp er tilpasset livet i livmoren ............. 208
Ved fødselen tilpasses sirkulasjonssystemet hos barnet til ekstrauterint liv ................................. 208
Blødning fra skadde blodårer stoppes, og skade repareres .. 209
Glatt muskulatur i blodåreveggen trekker seg sammen .. 209
Blodplater danner en plugg i den skadde åreveggen ..... 209
Koagulasjonsfasen, dannelse av en fast plugg .......... 210
Fibrinolyse, nedbrytning av koagelet og tilheling av åreveggen .............................. 211
Kapittel 7 Nyrene og urinveiene ................ 215
Gunnar Nicolaysen
Nyrer og urinveier .................................... 217
Nyren har et stort antall funksjonelle enheter, nefroner .... 217
Glomerulusmembranen er gjennomtrengelig for vann og de fleste, men ikke alle løste stoffer ................ 218
I glomerulus filtreres det store mengder proteinfri væske fra plasma til tubulus ......................... 220
Vann og løste stoffer reabsorberes fra tubulus til blodet i tre trinn............................................. 220
Reabsorpsjonen er selektiv .......................... 221
Na+-K+-pumpa i cellemembranen mot vevsvæsken er motoren i reabsorpsjonen i tubuli .................... 222
Preurinen grovsorteres i proksimale tubulus ........... 222
Løste stoffer transporteres inn i tubuluscellene gjennom ionekanaler eller transportproteiner i cellemembranen.. 222
Løste stoffer fraktes videre fra tubuluscellen til vevsvæsken utenfor ................................ 222
Løste stoffer trekker med seg vann fra preurin til vevsvæsken .................................. 223
Vann med løste stoffer trekkes osmotisk inn i kapillærene ...................................... 223
Væske- og elektrolyttbalansen opprettholdes ved å regulere hvor mye vann og løste stoffer som skilles ut i urinen ...... 223
Vannkanaler settes inn i eller tas ut av cellemembranene i distale tubuli og samlerør .......................... 223
Ved overskudd på vann i kroppen hemmes reabsorpsjonen av vann, og urinen blir fortynnet .... 223
Ved underskudd på vann i kroppen reabsorberes det forholdsvis mye vann, og urinen blir konsentrert .... 224
Osmoreseptorer og antidiuretisk hormon regulerer vannreabsorpsjonen ............................. 224
Reabsorpsjon av løste stoffer uten følge av vann er en betingelse for å kunne fortynne urin ............... 225
Vannoverskudd eller -underskudd i kroppen fører raskt til endret reabsorpsjon av vann ...................... 226
Regulering av Na+ og Cl--utskilling i nyrene kontrollerer kroppens væskeinnhold............................. 226
Aldosteron øker reabsorpsjonen av Na+ og Cli distale tubuli og samlerør ........................ 227
Atrienatriuretisk peptid (ANP) er med på å regulere reabsorpsjon av Na+ og Cl- ........................ 227
Kaliumkonsentrasjonen i plasma holdes konstant ved regulert sekresjon av K+ ............................. 228
Det er regulert reabsorpsjon av Ca2+, PO4- og av Mg2+ i tubuli.................................... 229
Det er regulert utskilling av syre og base i nyrene .... 229
Ved utskilling i urin fjernes avfallsstoffer fra kroppen...... 229
I nyrene dannes erytropoetin........................ 229
Tørstmekanismen er med på å sørge for vannbalanse i kroppen .......................................... 229
Vi får i oss og avgir vann fra kroppen på flere måter .... 229
Urinveiene transporterer og oppbevarer urin ............. 230
Urinlederne pumper urin til urinblæra................ 230
Urinblæra tar imot og samler opp urinen .............. 230
Når urinblæra er passe full, blir vi bevisst at den bør tømmes .......................................... 230
Urinrøret leder urinen fra urinblæra ved tømming ..... 231
Kapittel 8 Fordøyelse ........................... 233 Per Ole Iversen og Per Holck
Fordøyelsessystemet .................................. 235
Næringsstoffer absorberes fra tarmkanalen via tarmslimhinnen til blodet eller lymfen .................. 236
Makronæringsstoffer brytes ned til enklere forbindelser før de absorberes .................................. 236
Karbohydrater spaltes til monosakkarider .......... 237
Proteiner spaltes til aminosyrer.................... 237
Fett spaltes til glyserol og fettsyrer ................. 238
Mikronæringsstoffer og vann ..................... 238
Vitaminer – stoffer med livsviktige funksjoner....... 239
Fordøyelsen omfatter alle prosessene fra maten inntas til avføringen skilles ut ................................ 240
Munnhulen og tennene bearbeider maten ............. 240
Tunga er viktig for smaksopplevelsen og for tyggingen og svelgingen .......................... 240
Spyttet vedlikeholder munnslimhinnen og tennene og letter nedbrytningen av maten .................. 241
Svelgeprosessen fører maten gjennom spiserøret til magesekken....................................... 242
Magesekken framskynder nedbrytningen av maten ..... 243
Slimhinnen i magesekken skiller ut saltsyre, enzymer og slim som sammen bidrar til nedbrytningen av maten..........................
Ventrikkelens fyllings- og tømmingsmønster er viktig for nedbrytningen av maten.................
244
245
I tynntarmen brytes næringsstoffene ned og absorberes . 246
Bukspyttkjertelen lager hormoner som regulerer metabolismen, og enzymer som bidrar i nedbrytningen av næringsstoffer ...........
Leveren med galleganger og galleblæren bidrar særlig til absorpsjon av fettstoffer ..................
Leveren har mange funksjoner ....................
Leveren får blodtilførsel både fra hovedpulsåren og fra tarmvener
Noe vann absorberes også i tykktarmen...............
247
248
249
250
250
Endetarmens lukkemuskler styrer tømmingen av tarmen .. 252
Kapittel 9 Immunforsvaret .....................
255
Marit Inngjerdingen
Immunforsvaret reagerer mot fremmede strukturer ....... 257
Hud og slimhinner danner en barriere mot mikrober...... 259
Immunforsvarets første reaksjon på fremmede strukturer er en betennelsesreaksjon..............................
260
Leukocytter fjerner døde celler og mikrober, og rydder nesten umiddelbart opp etter vevsskaden .............. 261
Lymfocytter lager en kraftig og spesifikk immunreaksjon mot den enkelte mikrobe ..............................
262
Vi har et todelt spesifikt immunforsvar som enten bekjemper infeksjoner inne i cellene eller utenfor cellene.. 262
Den spesifikke immunreaksjonen starter i lymfatisk vev 263 B-celler bekjemper ekstracellulære infeksjoner ved å skille ut antistoffer som nøytraliserer mikrobene ....... 264
Antistoffets «armer» binder seg til antigen, mens «stammen» avgjør funksjonen til antistoffet ......... 265
Antistoffer aktiverer andre leukocytter og komplementproteiner............................
265
T-dreperceller nedkjemper intracellulære infeksjoner . . . 267
T-hjelpeceller gir klarsignal til B-celler og T-dreperceller.. 268
T-cellene identifiserer mikrobepeptider festet til vevstypeantigen på infiserte cellers overflate ........ 269
Ny infeksjon med samme mikrobe blir overvunnet uten at vi blir syke, vi er immune .................... 269
NK-celler dreper infiserte og unormale celler .......... 271
Immunforsvar mot kreft...............................
Blodgrupper og blodtransfusjoner ......................
271
272
ABO-systemet
Rhesussystemet .................................... 273
Blodtransfusjon ................................... 274
Kapittel 10 Hormoner........................... 277
Karin Toska
Hormoner produseres i endokrine kjertler og i celler i andre organer........................................ 279
Hormoner overbringer informasjon ved å binde seg til reseptorer i eller på målceller........................... 279
Hormonproduksjonen tilpasses behovet................. 280
Flere hormoner bidrar til å holde jevn konsentrasjon av glukose i plasma ................................... 280
Insulin fra bukspyttkjertelen gjør at blodglukosen bare øker litt etter måltider .......................... 281
Insulin får cellene i muskel- og fettvev til raskt å ta opp glukose fra blodet.................................. 282
Insulin gjør at cellene i lever, muskel og fettvev omdanner glukose til glykogen og fett, og at cellene øker proteinsyntesen.................................... 282
Mellom måltidene frisettes glukose til blodet .......... 282
Glukagon og adrenalin får cellene i leveren til å omdanne glykogen og aminosyrer til glukose .......... 283
Adrenalin fra binyremargen kan sette kroppen i alarmberedskap..................................... 284
Metabolismen opprettholder kroppsfunksjonene våre ..... 285
Tyreoideahormonene regulerer metabolismen ......... 285
Hypofysen og hypothalamus regulerer tyroksin utskillingen i tyreoidea: hypothalamus-hypofysekjertel-aksen....................................... 287
Kortisol fra binyrebarken påvirker metabolismen og hjelper oss med å møte påkjenninger (stress) .......... 288
Hypothalamus og hypofysen regulerer
kortisolproduksjonen............................... 288
Veksthormon styrer kroppens vekst .................... 288
Veksthormon virker ved å stimulere til danning av IGF-1 i leveren og i andre celler .................... 289
Parathormon (PTH) og aktivt vitamin D regulerer
Ca2+-nivået i plasma ................................ 290
Celler i paratyreoidea overvåker konsentrasjonen av fritt Ca2+ i blodet.............................. 290
PTH øker konsentrasjonen av fritt Ca2+ i blodet...... 290
Aktivt vitamin D øker konsentrasjonen av fritt
Ca2+ i blodet ved å øke opptaket i tarmen ........... 290
Lokale hormoner .................................. 291
Kapittel 11 Huden ............................... 295
Per Holck og Gunnar Nicolaysen
Huden danner en beskyttende barriere mot omgivelsene... 297
Overhuden tåler mekanisk og dels kjemisk påvirkning og er vannavstøtende............................... 297
Lærhuden er strekksterk
Huden har en viktig rolle i reguleringen av kroppstemperaturen ..................................
300
I huden dannes et forstadium til aktivt vitamin D ......... 300
Underhuden har flere oppgaver ........................ 301
Hudkjertler, hår og negler ............................. 301
Aldersforandringer i huden ............................
301
Kapittel 12 Forplantning ........................ 305
Maja Elstad
Eggcellen smelter sammen med sædcellen og skaper nytt liv.............................................. 307
Kvinnens indre kjønnsorganer er tilpasset å unnfange, bære fram og føde et barn .................................. 308
Den befruktede eggcellen transporteres gjennom egglederen til livmoren................................ 309
Blastocysten fester seg i livmorslimhinnen............. 310
Blastocysten og det gule legemet produserer hormoner som opprettholder graviditeten .......... 310
I placenta opprettes det tett kontakt mellom morens og fosterets sirkulasjon ................................ 310
Fosteret tilføres O2 og næringsstoffer, og skiller ut avfallsstoffer gjennom morkaken..................... 312
Placentabarrieren beskytter fosteret mot avstøtning ..... 313
Placenta produserer hormoner som tilpasser mors kropp til svangerskap og fødsel ...................... 313
Fødselskanalen forberedes til fødselen ..............
Uterus forberedes til fødselen ..................... 314
Signaler fra placenta og fosteret forteller at fosteret er klart til å fødes.......................................
I første fase av fødselen åpner livmormunnen seg.......
314
315
298
Pigment beskytter huden mot ultrafiolett stråling....... 299
Huden hemmer vekst av sykdomsframkallende mikrober.. 299
Lærhuden har et rikt sanseapparat ...................... 300
I utdrivningstiden presses barnet gjennom fødselskanalen
Kroppsforandringer hos mor etter fødselen skyldes bortfall av placentahormoner .....................
Etter fødselen starter melkeproduksjonen .............
Kjønnsceller må utvikles og modnes for å bli befruktningsdyktige....................................
Eggcellen og sædcellen får 23 kromosomer hver ........
Eggcellens utvikling og modning i eggstokkene er styrt av hormoner..................................
Follikkelstimulerende hormon starter modningen av eggcellene i ovariene.............................
Follikkelen utvikles fram til eggløsningen ...........
Hvis den frigjorte eggcellen ikke befruktes, oppstår menstruasjonen, og utviklingen av en ny eggcelle begynner..................................
Livmorslimhinnen bygger seg opp og utskiller næringsstoffer ..................................
Livmorslimhinnens overflatelag avstøtes, menstruasjon
Sædceller dannes fra stamceller i sædkanalene i mannens testikler..................................
Sæd består av sædceller og av væske fra sædblærene og prostata........................................
316
316
316
318
318
318
319
320
321
322
323
323
324
Prostata er den største innvendige kjertelen i mannens
genitalsystem ...................................... 325
Ereksjon er et resultat av seksuell stimulering .......... 325
Ejakulasjonen skjer ved en ikke viljestyrt refleks........ 326
Seksualakten har fire faser
327
Hvordan forhindre graviditet? ....................... 328
I puberteten blir vi forplantningsdyktige ................. 329
Puberteten starter med brystutvikling hos jenter og
testikkelvekst hos gutter ............................ 329
Forandringene som oppstår i puberteten, er styrt av hormoner ...................................... 329
I klimakteriet avtar eggstokkfunksjonen .............. 330
Del 3 Regulering av kroppens indre miljø og fosterutvikling
Kapittel 13 Energibalanse ....................... 335
Gunnar Nicolaysen
Energien i maten vi spiser, overføres til andre energiformer i metabolismen vår............................. 336
Energien i næringsstoffene som suges opp i tarmen (tilført energi) omsettes på tre måter .................... 336
Energibalanse........................................ 337
I vekstperioder skal vi ikke være i energibalanse ........ 337
Hormoner påvirker energiomsetningen............... 337
Energiinntaket tilpasses energibehovet ................ 337
Sult- og metthetsfølelse hjelper oss til å holde energiinntaket på et riktig nivå ...................... 337
Kortsiktig regulering av sult- og metthetsfølelse ..... 337
Langsiktig regulering av energiinntaket ............. 338
Kapittel 14 Syre-base-regulering ............... 339
Gunnar Nicolaysen
Syrer, baser og buffere i kroppen........................ 340
Det dannes syrer og baser i kroppen .................... 340
Buffersystemer bidrar til å holde pH jevn ................ 340
Overskudd av hydrogenioner skilles ut i urinen og i lungene ......................................... 341
Overskudd av base skilles hovedsakelig ut som hydrogenkarbonat i nyrene ............................ 341
Syre-base-forstyrrelser kan oppstå ved avvik i gassutvekslingen eller i metabolismen ................... 342
Redusert gassutveksling i lungene fører til respiratorisk acidose ........................................... 342
For høy ventilasjon i lungene fører til respiratorisk alkalose .......................................... 342
Ved metabolsk acidose danner kroppen mer syre enn normalt, eller den taper base ..................... 342
Ved metabolsk alkalose er det tapt syre fra kroppen ..... 343
Kapittel 15 Temperaturregulering .............. 345
Gunnar Nicolaysen
Det er forskjell på kjernetemperatur og hudtemperatur .... 346
Kroppen produserer varme hele tiden ................... 346
Kroppen avgir varme til omgivelsene på flere måter . . . . . . . 346
Celler i hjernen registrerer kjernetemperaturen .......... 347
Hjernen får også informasjon fra temperaturfølsomme nerveender i huden ................................ 347
I temperatursenteret i hypothalamus samordnes signalene fra sentrale og perifere termoreseptorer ...... 347
Hvor mye varme som avgis fra kroppen, bestemmes av gjennomblødningen i huden, svetteproduksjonen og av klærne vi har på ................................... 347
Vi kan tilpasse hvor mye varme som skal avgis fra kroppen, gjennom vår atferd ........................ 348
Vi kan øke varmeproduksjonen hvis kjernetemperaturen faller ............................................. 348
I termonøytral sone reguleres kjernetemperaturen ved at hudgjennomblødningen tilpasses ...............
Temperaturreguleringssenteret kan påvirkes av stoffer i blodet – feber .......................................
348
348
Under fysisk aktivitet har vi økt kjernetemperatur ...... 349
Kapittel 16 Når to celler blir til et menneske ... 351
Per Holck
Hele utviklingen av fosteret foregår i livmoren............ 352
Av embryoplatens to cellelag blir det nå tre lag som gir opphav til forskjellige organer ....................
353
Ektoderm danner nervesystemet og overhuden ...... 353
Mesoderm danner en del av organene.............. 353
Endoderm danner fordøyelsessystemet og respirasjonsorganene ............................ 355 Når det blir to eller flere barn ........................ 356
og