– en basisbok for helsepersonell 6. utgave
Redaktørenes forord
DetteersjetteutgaveavlærebokenomKreftsykdommer.Førsteutgavebleutgitti2000med RolfKåresenogErikWistsomredaktørerogforrigeutgavekomi2018.Utgangspunktetforden førsteutgavenvarågiallmennpraktikereenoppdatertbruksbokomkreftsykdommer.
Bokeneretterhvertblittmeromfattendeog målgruppeninkluderernåonkologer,hematologerogkirurgeriutdanningsstillinger,menvitror denogsåvilværerelevantforallmennpraktikere, kreftsykepleiere,stråleterapeuterogandreyrkesgrupper.Ogsåformedisinstudentervilbokengi engodoversiktoverkreftfeltet.
Denførstedelenavbokengirgenerellinformasjonomforekomst,risikofaktorer,tumorbiologi ogbehandlingavkreft.Denandredelendekker etiologi,epidemiologi,utredning,behandlingog kontrollavspesifikkekreftformer.Idensistedelen erkreftpasientenesøkonomiskerettigheterog psykiskeaspekteromtalt.Detharskjeddmyepå kreftfeltetdesistesjuåreneogallekapitlerhar værtgjennomomfattenderevisjoner.Itillegg harviidenneutgavenutvidetmednyekapitler
omkrefthoseldre,kreftiallmennpraksisogom utprøvendebehandlingoggodkjenningavnye medikamenter.Noenkapitlererfjernetfraforrige utgave.
Viharbenyttetsentralefagfolkidetnorske kreftmiljøettilåskriveomsinespesialfelt.Dette foråsørgeforatinnholdetersåtettopptilforskningsfrontensommulig.Noenforfattereerpensjonertellerhargåttoveriandrestillingerogvi harderforønsketnoennyeforfatterevelkommen sombidragsytereidenneutgaven.Forfatternehar hattfullfrihettilåfokuserepådetdeselvhar ansettsomviktigstogmestrelevantiegetkapittel, oginnholdeterforfatternesegneord.Teksteneer relativtkortfatteteogkonsise,ogavplasshensyn harviikkelagtvektpåfullstendigereferanselister.
Vihåperdennelærebokenpånorskfortsattvil væredenledendeinnenfagområdetkreftsykdommer.
Oslo,juni2026
EllenSchlichtingOddTerjeBrustugun
Hege G. Russnes, Vilde D. Haakensen og Åslaug Helland
1.5.5.4
1.5.6.1
1.5.8 Arvelig disposisjon som har lav penetrans
Håndteringen av risikopersoner
1.6 klinisk patologi. histologisk, cytologisk og molekylærpatologisk kreftdiagnostikk ........................................................72
Elin Mortensen, Ragnhild Margrete Wold og Sveinung Wergeland Sørbye
1.6.1.1 Fiksering og innstøpning av histologiske prøver
1.6.1.2 Histologiske vurderinger
1.6.1.3 Immunhistokjemi og spesialundersøkelser
1.6.2 Cytologisk diagnostikk
1.6.2.1
1.6.2.4 Finnålsaspirasjonscytologi (FNAC) av organ (mamma, thyreoidea, lunge, lymfeknuter)
1.8.1
1.7.6.6
1.7.6.7
1.8.3.5
1.8.5.6
1.13
1.10.3 Immunologiske sjekkpunkthemmere
PD-1/PD-L1-hemmere
CTLA-4-hemmere
1.10.3.3 Bivirkninger ved sjekkpunkthemmere
1.10.3.4 Klinisk effekt av immunsjekkpunkthemmere
Bivirkninger ved CAR-T-celleterapi
1.10.4.3 Utfordringer ved bruk
1.10.5 T-celleengasjerende bispesifikke antistoffer
1.10.6 Tumorinfiltrerende lymfocytter
Odd Terje Brustugun
Kristin Moksnes Husby og Stein Kaasa 1.12.1
Elin Aamdal og Marianne Grønlie Guren
1.13.1
Cecilie E. Kiserud og Tone
1.14.1
1.15.5
1.14.2.4
1.14.2.5
1.15.8
1.15.9
1.15.7.7
1.15.7.11 Kreft i munn, svelg og strupehode
1.16.1 Vekttap og underernæring hos kreftpasienter
1.16.2
1.16.3 Konsekvenser av
1.16.4
2.1.1
2.1.5
2.1.8 Omtale av noen av de vanligste svulsttypene
2.1.8.1 Gliomer: Astrocytomer og oligodendrogliomer .......................194
2.1.8.2 Andre typer gliomer.............................................197
2.1.8.3
intrakraniale svulster
2.1.8.4 Andre svulsttyper som kan ha intrakranial lokalisasjon
2.1.9 Bivirkninger ved behandling av hjernesvulster
2.1.9.1 Akutte bivirkninger etter strålebehandling
2.1.9.2 Subakutte og sene bivirkninger etter strålebehandling
2.1.10 Kontrollopplegg etter behandling for hjernesvulst
2.1.11
2.2
2.3
2.2.1 Epidemiologi
2.2.2 Etiologi/risikofaktorer
2.2.3
2.3.1
2.2.5.1
2.3.2
2.2.7.1
2.3.1.7
2.3.2.1
2.3.2.2
2.4
2.3.3
2.4.1
2.3.2.4
2.3.2.6
2.3.2.7
2.3.3.1
2.3.3.2
2.4.2.7
2.4.3
2.4.4.1
2.4.4.3
2.4.4.4
2.4.5
2.4.7
2.4.7.1
2.4.7.2
2.4.7.3
2.4.8
2.5 svulster i tynntarm, tykktarm, endetarm og anus
Jørgen Smeby og Marianne Grønlie Guren
2.5.1
2.5.1.1
2.5.1.2
2.5.1.3
2.5.2
2.5.2.2
2.5.2.3
2.5.2.4
2.5.2.5
2.5.2.6 Kirurgi
2.5.2.7
2.5.2.8
2.5.3
2.5.3.2
2.5.3.3
2.5.3.4
2.5.3.5
2.6.3
2.6.1.1
2.6.1.2
2.6.1.3
2.6.1.4
2.6.2.1 Forekomst og etiologi
2.6.2.2 Røyking og lungekreft
2.6.2.3
2.6.3.1
2.6.3.2
2.6.3.3
2.6.3.4
2.6.3.5 Billeddiagnostikk
2.6.3.6 Bronkoskopi og endobronkial ultralyd (EBUS)
2.6.3.7 Transtorakal biopsi (Tru-cut/tynnål)
2.6.3.8 Lungefunksjonsundersøkelser
2.6.4 Behandling av lungekreft ..................................................263
2.6.4.1 Behandlingsmodaliteter
2.6.5 Behandling av ikke-småcellet lungekarsinom (ISCLC)
2.6.5.1 Stadium I, II og III
2.6.5.2
IV (fjernmetastaser eller metastaser i kontralateral lunge)
2.6.6 Behandling av småcellet lungekarsinom
2.6.6.1 SCLC – begrenset sykdom (LS-SCLC)
2.6.6.2 SCLC – utbredt sykdom (ES-SCLC)
2.6.7 Mesoteliom
2.6.7.1 Forekomst og etiologi
2.6.7.2
2.6.8 Oppfølging
2.7.3
2.7.3.6
2.8.2
2.8.1.3 PSA (prostataspesifikt antigen)
2.8.1.4 Symptomer, diagnostikk og utredning ved prostatakreft................289
2.8.1.5 Behandling ved prostatakreft
2.8.1.6
2.8.1.7 Radikal lokal stråleterapi ved prostatakreft
2.8.1.8
2.8.1.9 Cytostatika og annen systemisk behandling ved avansert prostatakreft
2.8.1.10 Nevrologiske symptomer og palliativ stråleterapi ved prostatakreft
2.8.1.11
2.8.1.12 Oppfølging og kontroller etter behandling av
2.8.2.1
2.8.2.3
2.9.5
2.9.6
2.9.7
2.9.2.1
2.10
Schlichting og Silje Songe-Møller
2.10.1 Benigne svulster og fibroadenomatose
2.10.1.1
2.10.1.2
2.10.2
2.10.2.1
og phyllodestumor
2.10.3 Forstadier til brystkreft: Prekankroser
2.10.3.1 Epitelhyperplasier
2.10.3.2 In situ-forandringer
2.10.4
2.10.4.8 Hvordan bør brystkreftopererte
Brystkreft og
2.10.7 Brystkreft og graviditet
2.10.7.1 Beskytter graviditet og barnefødsler mot brystkreft?
2.10.7.2 Er det spesielt farlig å få brystkreft når man er gravid?
2.10.7.3 Hva gjør man når man oppdager kreft under svangerskapet?
2.10.7.4 Hva med cellegift i svangerskapet? ................................341
2.10.7.5 Er det farlig å få barn etter at man er operert for brystkreft?
2.10.8 Østrogener og brystkreft
2.10.8.1 Hvordan er forholdet mellom eksogent tilført østrogen og brystkreft?
2.10.8.2 Kan østrogenbehandling brukes etter at man er operert for brystkreft?
2.10.9 Kjemoprofylakse
2.11.1.1 Maligne svulster i thyreoidea
2.11.1.2 Benigne svulster i thyreoidea
2.11.2
2.11.3
2.11.1.3
2.11.1.6
2.11.1.7
2.11.3.1
2.11.3.2
2.11.4.1
2.11.4.2
2.11.5
2.12.3
2.12.1.4
2.12.2.2
2.12.2.3
2.12.2.4
2.12.3.1
2.12.3.2
2.12.3.3
2.12.3.4
2.12.3.5
2.12.5
2.12.5.1
2.12.5.2
2.12.5.3
2.12.6
2.13 svulster i muskel- og skjelettsystemet
Ole-Jacob Norum og Anders Sund
2.13.1 Sentralisering av sarkomomsorgen
2.13.2 Bløtvevssarkom
2.13.2.1
2.13.2.2
2.13.2.3
ved bløtvevssarkom
2.13.3.2
2.13.3.3
2.14.4
2.14.5
2.14.6 Generelle
2.14.9
2.15
Tobias Gedde-Dahl d.y. og Tor Henrik A. Tvedt
2.15.1
2.15.1.1
2.15.1.2
2.15.1.3
2.15.1.4
2.15.1.7
2.15.1.8
2.15.1.9
2.15.1.10
2.15.1.11
2.16.6.4
2.16.6.5
2.16.7
3.1
Kathy Ainul Møen, Anne Fasting, Ellen Fagerberg
3.1.3
3.2.1.4
3.2.1.5
3.2.1.6
3.2.2
3.2.3
3.2.3.1
3.2.3.2
3.2.3.3 Hjelpestønad
3.2.3.5 Fysioterapi
3.2.3.6 Legemidler og medisinsk forbruksmateriell
3.2.3.7 Seksualtekniske hjelpemidler
3.2.3.8
3.2.4 Hjelp i hjemmet og til familien
3.2.4.1 Hjelp i hjemmet og avlastning
3.2.4.2 Hjelpemidler og tilpasning av bolig
3.2.5 Pårørende
3.2.5.1 Pårørendes økonomiske rettigheter
3.2.5.2
3.2.6
3.2.7 Pasientrettigheter
3.2.8 Behandling i
3.2.9
3.3 psykiske aspekter og reaksjoner ved kreftsykdom – og prinsipper
3.3.1 Kan psykiske forhold forårsake eller påvirke forløpet av kreft?
3.3.2
–
3.3.2.1 Informasjon om kreftdiagnose / å gi alvorlige nyheter
3.3.2.2 Reaksjoner på alvorlige nyheter – krisereaksjoner
3.3.2.3 Dosering av informasjon, spørsmål om prognose og eksistensielle spørsmål
3.3.2.4 Benekting og reaksjoner utenfor normalområdet
3.3.2.5
3.3.3 Psykiske lidelser .........................................................481
3.3.3.1
3.3.3.2
3.3.3.3 Medikamentell behandling og oppfølging
3.3.3.4 Henvisning til videre psykologisk/psykiatrisk behandling
3.3.4
3.4 kliniske
Odd Terje Brustugun
3.4.1
3.4.2 Beslutninger på to nivåer
3.4.3 Behandling med legemiddel uten godkjenning
3.4.4 Unntaksordninger
3.4.5 Bruk utenfor godkjent indikasjon
3.4.6
3.4.7
3.4.8