R.P. Bjørndal
Konstruktive hjelpesamtaler
Mestringsfremmende perspektiver og redskaper i veiledning, rådgiving, mentoring og coaching
konstruktive hjelpesamtaler
Kuntilvurdering
Kuntilvurdering
cato r.p. bjørndal konstruktive hjelpesamtaler
Kuntilvurdering
mestringsfremmende perspektiver og redskaper i veiledning, rådgivning, mentoring og coaching
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2016
1. utgave, 1. opplag 2016
ISBN 978-82-05-49433-6
Omslagsfoto: © Ulf Borjesson / gettyimages
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Layout: Laboremus Oslo AS
Illustrasjoner: © David Keeping
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10/14.5 pkt
Papir: 90g Amber graphic
Trykk: Opolgraf, Polen 2016
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Kuntilvurdering
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan strafes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifserte trykkerier.
Se www.gyldendal.no/miljo
Kuntilvurdering
Til Kristofer og Viktoria
det rimelig at jeg blir forvirret av de mange hjelpernavnene i vår tid?
Kuntilvurdering
kan jeg tilpasse hjelpen min til ulike kontekster og situasjoner?
frykt for involvering kan hindre empati
overprofesjonalitet kan hindre empati
Forskjeller mellom deg og veisøkeren kan hindre empati
Kulturforskjeller mellom deg og veisøkeren kan hindre empati
Hjelperens kjønn kan hindre empati
Manglende gjensidighet mellom deg og veisøkeren kan hindre empati
Innholdet i det veisøkeren sier, kan hindre empati
Er det tilstrekkelig at jeg hjelper med empati?
Skal jeg forstå empati som en papegøyeaktig teknikk?
kan jeg utvikle evnen til å lytte og forstå?
psykiske lytteferdigheter bør jeg utvikle?
Skal jeg utvikle lytteferdigheter
en mer overgripende kompetanse?
5 det hjelper å forstå kompleksiteten i veisøkerens læring
Hvordan forstår jeg veisøkerens læringsprosess?
Det finnes flere faglige forståelser av læring
Det finnes ulike dagligdagse forståelser av læring
Læring har varierende kompleksitet
Bli bevisst på forskjeller mellom din forfektede og anvendte læringsforståelse
Kan jeg forstå veisøkerens læring som passiv tilegning?
Kan jeg forstå veisøkerens læring som aktiv informasjonsbearbeiding?
Kan jeg forstå veisøkerens læring som aktiv konstruksjon? 95
Forstå veisøkerens læring som aktiv 96
Forstå veisøkerens læring som orientert mot å skape orden 97
Forstå veisøkerens læring i lys av vedkommendes særegne personlighet 97
Forstå veisøkerens læring som tilknyttet språk og kultur 98
Forstå veisøkerens læring som en livslang prosess 98
Forstå veisøkerens læring som en aktiv konstruksjon av mentale skjemaer 98
Hva skiller enklere læringsformer fra mer komplekse? 100
Identifiser enklere læringsformer: Kumulativ og assimilativ læring �
Identifiser mer komplekse læringsformer: Akkomodativ- og transformativ læring 101
Identifiser andre komplekse og overskridende læringsformer 104
Identifiser kreativ læring – læring i det mest komplekse og uforutsigbare
metalæring – det å lære om sin egen læring
kapittel 6 det hjelper å forstå
læringens aspekt av drivkraft
Forstå læringens aspekt av sosialt samspill
Forstå læring som en helhetlig prosess med egne erfaringer
Hvordan kan jeg forstå veisøkerens motstand mot å lære?
Forstå veisøkerens ikke-læring, feillæring, læringsforsvar og læringsmotstand
Forstå veisøkerens forsvar av selvbildet i utfordrende hjelpesamtaler
Hvordan kan jeg understøtte veisøkerens positive læring?
kapittel 7 mestringsorientering
Hva forstår jeg som mestring?
Hvilke redskaper kan jeg bruke for å hjelpe veisøkeren med å mestre?
Kan jeg stimulere til orientering mot mestringsmål?
Vær oppmerksom på at prestasjonsmål kan være et tveegget sverd
Vær oppmerksom på faren ved prestasjonsunngåelsesmål
Vær oppmerksom på at fokus på mestringsmål virker mest konstruktivt 131
Stimuler veisøkeren til å omformulere prestasjonsmål til mestringsmål
Kan jeg stimulere veisøkerens eierfølelse til målene sine?
Kan jeg stimulere veisøkeren til å foredle målformuleringer?
Formuler spesifikke mål
Formuler vanskelige, men realistiske mål
Formuler prosessmål og ferdighetsmål istedenfor resultatmål
Minn veisøkeren om målet
Hjelp veisøkeren med å utvikle og konkretisere strategier for å nå målene
Styrk veisøkeren i å forplikte seg til å nå målet
Kan jeg stimulere til fokus på positive unntak i arbeidet med å nå mestringsmål?
skalering systematisk og gjerne visualisert
jeg stimulere til fokus på mestringsopplevelser?
Hjelp veisøkeren med å utvikle
Hjelp veisøkeren med å bli bevisst på egne mestringsopplevelser
Gi veisøkeren mestringsfokuserte observasjonsoppdrag
Kan jeg stimulere veisøkeren til å tolke mestring konstruktivt?
Lytt etter om veisøkeren forklarer prestasjoner med indre eller ytre årsaker
Lytt etter om veisøkeren forklarer prestasjoner med kontrollerbare årsaker
Stimuler veisøkerens mestringsorienterte fortolkninger av prestasjoner
kapittel 8 styrkende posisjonering
som konstruktiv drivkraft
Hva er sammenhengen mellom veisøkerens selvbilde og empowerment?
Hva skal jeg forstå som posisjonering? 159
Hva kan jeg se som forskjell på styrkende og svekkende posisjonering? 160
Hva betyr posisjoneringen for åpenhet og lukkethet i samtalene mine? 162
Styrkende posisjonering
Kunnskapsmessig nøytral posisjonering
Kunnskapsmessig fleksibel posisjonering
Kunnskapsmessig bedre vitende posisjonering
Hvordan kan jeg posisjonere veisøkeren på styrkende måter?
Styrk veisøkerens posisjon gjennom komplimenter
Styrk veisøkerens posisjon gjennom å fremheve signaturstyrker
Styrk veisøkerens posisjon gjennom nyansert posisjonering eller reposisjonering
9 perspektivutforskning
forstår jeg som perspektiv?
Hvordan kan jeg få innsikt i veisøkerens perspektiv?
«uvitenhet» og velvillig fortolkning som innstilling
rom for veisøkerens fortelling
Kan veisøkeren være fanget i sitt eget perspektiv?
Et eksempel på veisøkers utfordring med å bryte ut av et vanemessig perspektiv
Hvordan kan jeg bidra til å utvide veisøkerens perspektiv? 180
Grundigere perspektivbelysning som forbedringsmulighet 181
Utvid perspektivbevisstheten og perspektivrepertoaret 181
Skift perspektiv 182
Stimuler til optimistiske perspektiver 184
Introduser og følg opp essensielle perspektiver 186
Unngå perspektivinflasjon uten dybde 188
kapittel 10 spørsmål som konstruktiv drivkraft 189
Hvorfor spør jeg? 189
Hvordan kan jeg utvikle en spørrekunst som er til hjelp? 190
Kan jeg forutsi hvordan spørsmål virker? 190
Hvordan stiller jeg spørsmål som skaper kontakt? 191
Hvordan stiller jeg åpne spørsmål? 191
Begrens tendensen til å stille lukkede spørsmål 192
Begrens antallet spørsmål 194
Unngå ledende spørsmål
Hvordan stiller jeg nøytrale spørsmål?
Unngå overdrivende spørsmål
Unngå ladde ord
Unngå uforsiktig bruk av spørsmål som oppfattes som vurderende 199
Hvordan stiller jeg enkle og forståelige spørsmål?
Unngå multiple spørsmål
Unngå maratonspørsmål
Hvordan stiller jeg oppfølgende spørsmål?
Still presiserende spørsmål
Hvordan kan jeg spørre for å fremme forståelse for relasjoner og sammenhenger?
Hvordan utvikler jeg et spørrerepertoar som kan avdekke og utvikle forståelse?
av mer eller mindre konstruktive måter å spørre på
Observasjonsbasert og samtalebasert
Kan jeg ta for gitt at min feedback fremmer veisøkerens mestring?
feedbacken min bli for kritisk?
Kan jeg bli for tilbakeholden med å gi kritisk feedback?
Hvordan kan feedbacken min bli mer mestringsorientert?
Forstå feedback som en konstruktivistisk læringsprosess
Vektlegg formativ fremfor summativ feedback i læringsprosessen
Gi feedback i sammenheng med feed-up og feed-forward
Gi kritisk feedback med fokus på positive unntak
Skap feedbackprosesser som stimulerer til selvregulert læring
Ta utgangspunkt i sentrale prinsipper for konstruktiv feedback
kapittel 12 samtalestruktur som konstruktiv drivkraft 222
Hva kjennetegner strukturen i hjelpesamtalene mine?
Hvorfor lager fagbokforfattere modeller for strukturen på hjelpesamtaler? 222
Hvordan kan modeller for hjelpesamtalers struktur se ut? 223
Har hjelpesamtalene mine en hensiktsmessig struktur? 226
Unngå både løst kaféprat og for strengt styrt struktur 226
Begrunn strukturen og vis åpenhet for veisøkerens oppfatning 228
Utvis skjønn og fleksibilitet i valg og bruk av modeller 228
Skal modeller være rigid styrende eller
gi trening i å strukturere hensiktsmessig? 229
Kan jeg (re-)designe mine egne strukturer og modeller? 230
kapittel 13 visualisering som konstruktiv drivkraft
Hva forstår jeg som visualisering i hjelpesamtaler?
Hvorfor skal jeg bruke visualisering?
Arbeid på «da Vinci-lignende»
Visualisering kan understøtte motivasjon for å nå mål 234
Visualisering kan støtte både veisøkerens og veilederens hukommelse
Hvordan kan jeg bruke visualisering?
Ta gjerne utgangspunkt i vanlige visuelle figurer
fantasi og veisøkerens språklige bilder
når og hvor mye det skal visualiseres
Hva forstår jeg som hjelpesamtaler i grupper?
Hjelpesamtaler gjøres alltid i «grupper»
mellom ulike gruppestørrelser
Hvilke styrker og svakheter har samtaler i ulike gruppestørrelser?
Gruppesamtaler er utbredt, men styrker og svakheter er lite utforsket
Det er ikke grunnlag for å favorisere en absolutt gruppestørrelse
Dyadiske samtaler har styrker og svakheter
Triadiske samtaler har styrker og svakheter
Middels store gruppesamtaler har styrker og svakheter
Større gruppesamtaler som øvelse for eller deltakelse i profesjonelle fellesskap
Blandinger av flere gruppeformater kan være gunstig
Hvordan skal jeg lede gruppesamtaler?
Bokens perspektiver og redskaper er relevante for alle gruppestørrelser
Vær oppmerksom på noen sentrale utfordringer
Etabler gruppen og skap en arbeidsallianse
Skap struktur og progresjon i gruppesamtalene
Reguler samtaleaktiviteten i gruppen
Vær modell for konstruktiv kommunikasjon og tilnærming i gruppesamtalene
Bruk visualisering i gruppesamtaler
Ta utgangspunkt i konkrete eksempler på gruppeveiledningsstrategier
kapittel 15 teknologi som konstruktiv drivkraft
Jeg kan vel klare meg uten teknologi i hjelpesamtalene mine?
Hvordan skal jeg som hjelper forholde meg til avansert teknologi?
Vær både nysgjerrig og kritisk i møtet med teknologiske muligheter
Søk innsikt i ulike eksempler på teknologibruk
blending som prinsipp