Abdolah-Kongen_Abdolah-Kongen 16.02.12 09.37 Side 1
Fra forfatteren av suksessboka Huset ved moskeen Kader Abdolahs nye roman, Kongen, er blant mye annet en fortelling om hvordan Persia på attenhundretallet åpnet dørene mot Vesten.
Haugesunds avis
Fredriksstad Blad
«Jeg liker veldig godt bøker fra andre kulturer. Da oppdager du gjerne at mennesker har mer til felles enn det vi tror. Man får revet ned noen fordommer og vrangforestillinger.» Petter Nome anbefaler Huset ved moskeen i Dagbladet «Spennende som en thriller, lærerik som en historiebok.» Anne Cathrine Straume, NRK P2 «Jeg elsker å lese bøker og reiser aldri uten, legger meg aldri uten. Huset ved moskeen av Kader Abdolah rørte meg enormt. Den ga meg innblikk i et land jeg ikke kunne noe om.» Line Andersen, NRK-sporten
«Fortalt enkelt og elegant.» Trouw «Kongen er en lettlest bok, vakkert og intenst skrevet, og full av små, humørfylte scener.» Nederlands Dagblad
Kader Abdolah Kongen
VG
Romanen følger landets hersker, den fargerike Nāder Shah, også kalt Nasser al-Din Shah, den mest berømt av sjahene i Qajarfamilien. Han kom til makten som syttenåring, det året Marx skrev sitt kommunistiske manifest, og ble snikmyrdet dagen etter sin 65-årsdag i 1896. Han var en tyrann, men også en pioner og en foregangsmann, han elsket nye oppfinnelser, han skrev dikt og tok tusenvis av fotografier, og han håpet at hans eget land kunne preges av det beste i Vesten. Kongen er en sterk og dramatisk roman med solid bakgrunn i det historiske. Her fortelles om bitre intriger og kamper, der den unge sjahen står mellom Mahd-e ´Olyā, sin intrigante mor, og Mirzā Kabir, sin framskrittsvennlige vesir. Vesiren, sjahens rådgiver, som ville bygge veier og jernbaner, var i virkeligheten Kader Abdolahs egen tippoldefar. Slik Huset ved moskeen gjorde, følger også denne nye romanen en familie og et miljø: hoffet, palasset, sjahens katter og de 230 haremskvinnene. Og den viser igjen Kader Abdolahs enestående evne til å holde sin leser engasjert, samtidig som hun faktisk lærer noe. Forfatterens bøker, med Huset ved moskeen i spissen, er blitt verdenssuksesser, og de er nå oversatt til 25 språk.
Kader Abdolah Kongen Foto: Jørn-Kr. Jørgensen
Kader Abdolah (f. 1954 i Iran) studerte fysikk i Teheran og var aktiv i studentbevegelsen før Khomeini. Før han måtte flykte fra hjemlandet i 1985, rakk han å skrive to romaner. I 1988 kom han til Nederland og bestemte seg for å skrive på nederlandsk. Han debuterte i 1993. I dag er han en prisbelønnet og suksessrik forfatter, og bøkene er oversatt til 25 språk. Huset ved moskeen fra 2006 er hans mest berømte bok, men den modigste er det dobbelte bokprosjektet som består av Sendebudet Muhammad og En vandring gjennom Koranen (på norsk i 2008), et forsøk på å gi oss i Vesten et innblikk i muslimenes viktigste bok. Kader Abdolahs mellomposisjon har gitt ham en unik mulighet til å nå folk i Vesten med historier fra Østen, og han sees på som en meget klok kulturformidler mellom Øst og Vest.
«En bemerkelsesverdig forfatter.» De Telegraaf � ������ ������
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 4 av 428) NOT PRINT READY!
Originaltittel: De koning Copyright © Kader Abdolah 2011 Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 Kart © Hester Schaap For- og baksats: «Het hof van Mohammad Sjah, eind negentiende eeuw» Fra etnografisk samling, Historisches Museum, Bern, Sveits www.gyldendal.no Første gang utgitt av Uitgeverij De Geus, Nederland Printed in Sweden Trykk/innbinding: ScandBook AB Sats: Type-it AS, Trondheim 2012 Papir: 70 g Norbook Cream 1,6 Boken er satt med Minion 11/13,5 pkt. Omslagsdesign: Trond Fasting Egeland Oversetter Guro Dimmen er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN 978-82-05-42003-8 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 3 av 428) NOT PRINT READY!
Kader Abdolah
Kongen En roman
Oversatt fra nederlandsk av Guro Dimmen
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 12 av 428) NOT PRINT READY!
Innledning
I de persiske tehusene har det de siste tusen årene versert en rekke historier om de gamle kongene. Fortellerne har sjonglert med tiden og tatt fantasien i bruk for å gi historiene kraft og farge, og de har flyttet på hendelser, utelatt noe og tilføyd noe annet. På denne måten holdt de fortellerkunsten til de store persiske middelalderfortellerne i hevd. Da Perserriket gikk under for fjorten hundre år siden, tok også fortellingene slutt. Persernes stolthet var krenket. Men livet frembrakte dikteren Firdausi. Han skrev en stor bok som het Sjahname, kongeboken. Og for å kunne favne alt som hadde skjedd i det gamle kongeriket, skapte Firdausi helten Rostam. Han lot Rostam leve i bortimot ni hundre år. På den måten kunne han børste støv av den glemte arven. Fortelleren i denne romanen går i Firdausis fotspor.
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 13 av 428) NOT PRINT READY!
1. Kongene
I begynnelsen var kua, og kua var hos Gud, og Gud bar navnet Ahura Mazda. Kua ga ennå ingen melk, men Ahura Mazda velsignet den: «Vi har skapt deg for dem som passer på de firbente og for dem som tar seg av markene.» Et par tusen år senere brakte livet frem mennesket Kiumars. En kveld sto Kiumars utenfor grotten sin og kikket opp mot stjernene og månen som lyste over kyrne og menneskene ute på de uendelige markene. Han tenkte: Noen burde lede dette mysteriet. Da han en solrik ettermiddag igjen sto ved inngangen til grotten, dukket det plutselig opp mørke skyer på himmelen, og snart begynte det å regne uten opphold. Frådende elver ødela markene og rev menneskene og kyrne med seg. Kiumars tenkte: Noen burde lede elvene. En dag så han menn slåss og slå hverandre i hjel med stokker. Han så at kvinnene var redde og at barna gråt, og han sa til seg selv: Noen burde lede disse mennene og beskytte kvinnene og barna. En morgen like etter at solen hadde kommet opp, fikk han en krone av unge kvister og velduftende blomster av kvinnene 13
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 14 av 428) NOT PRINT READY!
og deres barn. Han satte kronen på hodet, strakte armene mot himmelen og ytret følgende ord: «Ahura Mazda! Lån meg din styrke slik at jeg kan lede alt det som står stille og alt det som beveger seg på jorden.» Deretter gikk han ned fra fjellet. Kiumars regjerte i syv hundre år. Mange konger fulgte etter ham. En av dem var Astyages, mederkongen som hersket over perserne. Astyages drømte at det vokste en vinranke ut av datteren Mandanes mage. Snart kastet den en skygge over hele verden. Han spurte drømmetyderne hva dette kunne bety. De sa at datteren hans, som var gift med en av de underkastede persernes prinser, ville føde en sønn som skulle støte kongen ned fra sin trone. Astyages ga ordre om at datterens sønn skulle drepes ved fødselen, men barnet, som fikk navnet Kyros, ble i all hemmelighet overlatt til en gjeter. Senere, da Kyros ble voksen, drepte han Astyages og ble den nye kongen. Kyros erobret hele verden. Han etterlot seg en leirtavle med følgende tekst i kileskrift: «Jeg er Kyros, verdens konge, den store kongen, den mektige kongen, konge i Babylon, konge i Sumer og Akkad, konge over de fire verdenshjørner. Alle konger som sitter på tronen, fra den øverste sjø til den nederste sjø, og de som bor i fjerne områder, og kongene fra Vesten som bor i telt, brakte sine dyrebare skatter til meg. Og i Babylon kysset de mine føtter.» Kambyses II, Kyros’ sønn, tok over etter sin far. Etter Kambyses fulgte ytterligere tre konger før Dareios III tok makten. Han skapte et mektig rike der solen aldri gikk ned. Han fikk også anlagt et nettverk av nye veier som forbandt alle hjør14
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 15 av 428) NOT PRINT READY!
ner av kongeriket med hverandre. Han bestemte seg for å erobre Hellas, og med en hær av indere, etiopiere, moskiere, thrakiere, kissiere og assyrere gikk han i land i havnen i Athen. Hellas lot seg skremme av hans guddommelige nærvær. Grekerne visste at de aldri kunne vinne krigen. Men grekerne hadde gudene på sin side. Helt uventet greide de å knuse persernes allmektige hær, og kongen flyktet. Med denne flukten brakte Dareios skam over Østens guder. De hadde heller sett ham død, tatt til fange eller hakket i småbiter. Alt annet enn flukt. Det finnes et gammelt ordtak som sier alt om hans handling: En død løve er likevel en løve, en såret løve er en løve og en løve satt i bur er en løve. Men en løve som flykter fra fienden er ingen løve. Etter dette vendte gudene perserkongene ryggen, og rikets undergang tok til. Senere lot også Aleksander den store Perserriket få unngjelde. Han satte fyr på alle palasser og tømte kongens bunnløse skattkiste før han dro videre til India og underla seg dette landet også. Noen århundrer senere gikk muhammedanerne til angrep på det svekkede Perserriket med sin nyskrevne Koran. I løpet av bare tre uker tok de kontroll over riket. Den avsatte kong Yazdegird kastet seg på hesten og galopperte mot landets østlige grense, mot Herat. Der skulle han etter planen samle hæren og jage araberne ut av landet. Utpå natten måtte han imidlertid søke ly i en mølle. Mølleren kvalte kongen mens hans sov for å få tak i klærne og smykkene hans, og slik satte han et endelig punktum for Perserriket. * 15
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 16 av 428) NOT PRINT READY!
Senere skulle Djengis Kh¯an reise fra øst til vest og rasere persernes land ytterligere, til det ikke var noe igjen av deres opprinnelige prakt. Først på safavidenes tid reiste landet seg igjen. Men det var bare snakk om en kort oppgangsperiode. Så begynte landet å forfalle igjen, og stammene kjempet om makten. På begynnelsen av attenhundretallet tok én av disse stammene makten. Denne historien handler om en av denne stammens konger: prins N¯aser.
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 17 av 428) NOT PRINT READY!
2. Prins N¯aser
Det var en gang en persisk prins som senere, da han var konge, skulle dra på besøk til Paris. Under et møte med franske entreprenører ble han presentert for ingeniør Gustave Eiffel. Men det skulle aldri falle dem inn å besøke det høye jerntårnet han hadde satt opp. Verken byrådet eller innbyggerne i Paris satte pris på metallskrammelet. Prinsen het offisielt N¯aser Mohammad Fath-’Ali Mozaffar. Dette var fornavnene til faren, bestefaren, oldefaren og tippoldefaren. Moren Mahd-e ’Oly¯a var en mektig kvinne. Prinsen hadde 374 brødre, for faren hadde hatt 1200 kvinner i løpet av sitt lange liv, eller 1235 for å være nøyaktig. Teheran hadde blitt landets hovedstad under prinsens bestefar. Tidligere hadde det bare vært en liten landsby ved foten av Elburzfjellene, men så hadde byen begynt å vokse, og snart var den en hovedstad med betagende palasser og en basar som fungerte som byens bankende hjerte. Nord for byen bodde prinsene på sine landsteder, og i sentrum hadde rike handelsmenn bygd store hus til sine store familier. Resten av innbyggerne arbeidet for handelsmennene i basaren eller drev små butikker eller verksteder hvor de utførte ulike typer håndverk. Byen hadde også mange arbeidsledige, 17
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 18 av 428) NOT PRINT READY!
mennesker som hadde forlatt landsbygda og dratt til Teheran for å søke lykken. På dette tidspunktet grenset Persia til Russland i nord, India i øst og Persiabukta i syd, hvor britene seilte sine store skip frem og tilbake til India. Landet lå inneklemt mellom stormaktene Russland og England, og nå som den gamle kongen var død og en ny konge snart skulle bestige tronen, prøvde de å tilegne seg en del av makten. Selv om den døde kongen hadde 375 sønner, var bare åtte av dem betydningsfulle. Dette var de sønnene som hadde en mor som kom fra samme stamme som kongen. Slik tradisjonen var, hadde sjahens far utnevnt sine sønner til walier, guvernører, i de viktigste landsdelene. Kronprinsen ble alltid wali i Tabriz. Prins N¯aser var kronprins. Moren Mahd-e ’Oly¯a var kongens niese – og yndlingshustru. Hun hadde en helt spesiell status i kongehuset. Hun var kongens nærmeste kjødelige slektning. Tradisjonen tro bodde altså kronprinsen i Tabriz. Denne byen ved grensen til Russland var landets nest viktigste by. På dødsleiet hadde kongen fått Russland og England til å sverge på at de ville erkjenne og støtte kronprinsen som hans etterfølger. Prins N¯aser var voksen og hadde tilegnet seg tilstrekkelig livserfaring da han ble sjah, men den virkelige makten lå likevel i hendene på hans dyktige vesir Mirz¯a Kabir. Da kongen døde, fulgte russerne kronprinsen med hundre hester og vogner fra Tabriz til Teheran, hvor kroningen skulle finne sted. Dette ergret engelskmennene, som også kunne tenkt seg å være til stede ved maktskiftet. 18
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 19 av 428) NOT PRINT READY!
Vesiren Mirz¯a Kabir fikk ordnet det slik at en britisk brigade skulle ledsage prinsen fra byen Qazvin og inn til Teheran. Den britiske ambassaden sa seg fornøyd med ordningen, og det ble kunngjort at England til gjengjeld skulle dekke utgiftene til seremonien. I løpet av den omfattende, men elegante seremonien i Golest¯an-palasset satte prinsen farens krone på hodet, besteg tronen og fikk den offisielle tittelen sjah N¯aser. De russiske og britiske representantene i Teheran gratulerte ham og overbrakte gaver fra Moskva og London. Det ble festet i førti dager til ende i Teheran. Basaren var pyntet, og hærens musikere spilte på basarområdet døgnet rundt. Midt i byen sto det flere telt hvor folk kunne komme og spise. Mens sjahen feiret, studerte Mirz¯a Kabir landet. Den førtiførste dagen etter tronovertakelsen dro vesiren til palasset for å snakke med sjahen om de viktigste statsanliggender. Mot slutten av en lang samtale gjorde han sjahen oppmerksom på en presserende sak: «Selv om britene og russerne har inngått en avtale med din avdøde far om å støtte deg, støtter de også dine brødre når de verner om sine interesser i India.» «Hvilke brødre?» «Alle syv. De gjør opprør og krever uavhengighet. De tre som regjerer i grenseområdene, Mozaffar Kh¯an ved den russiske grensen og Mohammad Kh¯an og Dja’far Kh¯an ved grensen til Afghanistan og India, har åpenlys kontakt med britene. Landet holder på å gå i oppløsning.» «Hva går denne støtten ut på?» sa sjahen bekymret. «Russerne og britene har utstyrt dem med penger og våpen.» «Forrædere», ropte sjahen. Som øverstkommanderende for hæren oppfordret vesiren ham til straks å slå ned motstanderne med hard hånd. Etter at sjahen hadde undertegnet kommandoen, bukket vesiren for 19
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 20 av 428) NOT PRINT READY!
ham, la papiret ned i skinnvesken og gikk ut p책 g책rdsplassen, hvor hesten hans sto klar. Etter den lange festperioden kunne sjahen endelig hvile ut. Han trakk seg tilbake til de offisielle sovegemakkene, hvor det sto en spesiell seng som alle stammens konger hadde tilbrakt nettene i.
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 21 av 428) NOT PRINT READY!
3. Haremet
Sjahen hadde fått en besværlig arv etter faren. Landet var i dårlig forfatning, statskassen var tom, hæren manglet midler, befolkningen var stort sett analfabeter og levde i fattigdom og utrygghet. I grenseområdet mot India, hvor britene hadde makten, truet det med å bryte ut krig. Dette var forhold sjahen måtte ta tak i, han visste bare ikke hvordan. Han overlot det heller til vesiren. Mirz¯a Kabir hadde en plan, en storslagen plan, men den var avhengig av sjahens godkjenning. Så lenge sjahen var opptatt med sitt, hadde vesiren frie tøyler og kunne forberede omleggingen og utviklingen av landet. Det første kongen måtte gjøre, var å finne innkvartering til sine kvinner. Faren hadde hatt mer enn 1200 kvinner i sitt harem, sjah N¯aser hadde bare 230. I to uker hadde de vært underveis mot Teheran fra den russiske grensebyen Tabriz. Sjahen tok imot Khw¯adje Bashi, haremssjefen. Ghadjes far hadde vært den avdøde kongens trofaste tjener. Han hadde latt sønnen kastrere som barn, slik at han senere skulle kunne arbeide som evnukk i haremet. Da gutten ble voksen, sendte den gamle kongen ham til Tabriz for å ta tjeneste i kronprinsens harem. Hans lojalitet sikret ham siden tittelen Khw¯adje, en høy kongelig utmerkelse for en evnukk. 21
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 22 av 428) NOT PRINT READY!
Khw¯adje Bashi tok sine ordrer direkte fra sjahen. Nest etter sjahen var det han som hadde styringen over haremet. Han håndterte alle kvinnenes ønsker. Uten hans tillatelse fikk ingen sette en fot utenfor haremet. Khw¯adje voktet inngangen, og sjahen kunne ta seg til soveværelset via en tunnel fra haremet. Khw¯adje hadde blitt innkalt for å rapportere om innkvarteringen. Sjahen sto midt i speilsalen da hovmesteren, en taus mann i lang, svart, stram jakke, spurte om han skulle slippe inn Khw¯adje Bashi. Sjahen nikket. Etter kastreringen hadde Khw¯adje fått et stygt, gulaktig, hårløst ansikt. At han plukket øyenbrynene gjorde ham ikke penere. Han var alltid iført en skitten, mørkeblå jakke og et hvitt, uvasket sjal. Khw¯adje visste alt om sjahens kvinner, han kjente kroppene deres og hemmelighetene deres. Sjahen aksepterte at han stinket og var motbydelig, for på den måten holdt kvinnene definitivt avstand til ham. Under armen holdt Khw¯adje en stav som han pleide å disiplinere obsternasige kvinner med. Sjahen lot ham bære staven under armen, også i hans nærvær. I det tykke skinnbeltet bar Khw¯adje alltid en ring full av nøkler. Klirringen sørget for at alle kunne høre ham komme. Khw¯adje kom inn, tok av seg hatten, bukket og ble stående i døren. «Fortell, Khw¯adje, hvor er kvinnene?» ropte sjah N¯aser. «Like utenfor Teheran. Jeg forventer dem her rundt klokken tolv.» «Det har vært en lang ferd, de er sikkert trøtte», sa sjahen. «De har vært underveis i sytten dager. Og det har vært en tung reise med barna, men kvinnene har hvilt seg i teltene underveis.» 22
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 23 av 428) NOT PRINT READY!
«Ta imot dem med en fest, nå som vi har besteget tronen», sa sjahen. «Alt er gjort i stand, Deres Majestet. Det skal holdes en stor fest når de kommer. Og de er nok ikke trøtte. De overnattet i et stort karavanserai utenfor Teheran i går. Haremets hamam er satt i stand.» Reisen hadde vært uforglemmelig for kvinnene. Vanligvis fikk de bare være med på korte pilegrimsferder. Resten av livet måtte de tilbringe innenfor haremets fire vegger. Men nå hadde de krysset landet til hest, svøpt i svarte chadorer og blå niqaber. Barna hadde blitt fraktet i vogner, og tjenerne hadde ridd på muldyr bak dem. En væpnet kolonne hadde ledsaget følget. Nå nærmet de seg den store havnen i Teheran. Ordensvaktene ryddet veien for den spesielle karavanen. En rytter blåste i et signalhorn og ropte: «Mennesker, ta dere i akt. Sjahens harem rir inn i byen.» En gruppe musikere sto klar med trommer og trompeter. Nysgjerrige stimlet sammen på begge sider av veien. Gutter hadde klatret opp i trærne, menn hadde søkt opp i høyden. Noen kvinner sto på takene og betraktet alt sammen derfra. De militære red forrest, og bak dem kom sjahens tilslørte kvinner. De passerte tilskuerne i en uendelig rekke, og ingen visste helt hvordan de skulle reagere. Det hadde blitt helt stille. Alt som kunne høres var lyden av hestehover, og vogner og kjerrer som rullet over brosteinene. Av og til kunne det høres latter fra guttene i trærne. Sjahens kvinner var litt av et syn: svarte silhuetter og blå niqaber på hester pyntet med fargerike stoffer. På pyntingen kunne man se hvor viktig kvinnen var. De første hestene hadde silkestoffer med glitrende perler over hodet. Bena var dekket med sjeldne utsmykninger, og halen var 23
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 24 av 428) NOT PRINT READY!
flettet med perler. Kvinnene på disse hestene kom fra samme stamme som sjahen. En gruppe kastrerte unge menn, som fungerte som tjenere i haremet, gikk bakerst. Disse mennene hadde en viss feminin atferd. Da de passerte, ble stillheten brutt. Alle begynte å le og peke på dem. Kvinnene ble tatt imot med pomp og prakt i palasset. Kvinnelige musikere akkompagnerte haremssangerne som fremførte muntre velkomstsanger. Nå som kvinnene ikke lenger var omgitt av fremmede menn, kunne de ta av seg niqaben og chadoren. De snakket og lo og ristet støvet av klærne. De var nysgjerrige på det nye hjemmet sitt. Sjahen dukket helt uannonsert opp øverst i trappen med kongekronen på hodet. Da kvinnene fikk øye på ham satte de i hyl av glede. Sjahen gikk ned trappen, glad og lettet over at alle kvinnene hadde kommet frem i god behold. Barna kom løpende mot sjahen. Han strakte ut armene, men omfavnet dem ikke. I stedet signaliserte han til Khw¯adje at han skulle ta dem med seg og skjemme dem bort med godsaker. Kvinnene samlet seg om sjahen, gratulerte ham og beundret gullkronen. Det ble hevdet at det var den samme kronen Kyros, kongenes konge, hadde båret. Sjahen nøt oppmerksomheten fra landets vakreste kvinner. Kvinnene lo og beklaget seg over den lange reisen. Sjahen kjærtegnet dem, strøk dem over kinnene og halsen. Etter en stund trakk han seg tilbake. De skuffede kvinnene skrek og hylte, til Khw¯adje ropte: «Damer!» Da ble de straks stille, for når Khw¯adje snakket, var det 24
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 25 av 428) NOT PRINT READY!
sjahens ord han formidlet: «Damer! Som dere har sett er Majesteten glad for at alle har kommet frem i god behold. Og alt er satt i stand til dere etter hans ønske. Det jeg forventer av dere, er at dere følger reglene. I Teheran og fremfor alt i dette haremet foregår alt på en annen måte enn i Tabriz. Dette palasset er landets viktigste og vakreste palass. Og deres harem er landets mest imponerende. Majesteten er ikke lenger kronprins, han er konge, selveste kongen. Mitt ord er derfor kongens ord. Og kongens ord er Guds ord. Derfor ber jeg dere ta dere i akt og lytte godt til meg. Ikke en eneste mygg forlater palasset uten min tillatelse, og ikke en eneste mygg kommer inn. Resten kommer jeg tilbake til etter hvert. Værelsene deres er gjort klare, sengene er redd, og hamamen er varm. Ta dere tid og hvil dere godt.» Han ba kvinnene med barn om å stille seg ved siden av sine sønner og døtre, og så slapp han dem inn først. Deretter sendte han de barnløse kvinnene inn i haremet, en etter en. Tjenere førte dem til deres værelse. Forbløffet tok kvinnene sin nye innkvartering i øyesyn. Det var et gigantisk ovalt bygg med tre etasjer og mer enn hundre værelser. Utallige ganger førte fra det ene værelset til det andre, og det var mange overdekkede gårdsplasser der, som flere titalls værelser vendte ut mot. De hadde teværelser, hvileværelser, leseværelser, pleieværelser, spiseværelser, musikkværelser, massasjeværelser, vannpipeværelser, fortellerværelser, en frisør og en gedigen hamam, hvor mer enn hundre kvinner kunne bade samtidig. Fordi det var flere værelser der enn kvinner, hadde alle god plass. Bak bygningen lå det en stor hage med frukttrær og lange stier omgitt av duftende blomster, og i skyggen av trærne sto det ligge- og sittebenker. Bygningen var en eneste stor laby25
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 26 av 428) NOT PRINT READY!
rint, og nykommerne gikk seg alltid bort de første ukene, inntil de kunne finne veien til værelset sitt i blinde. I midten av komplekset lå det en stor dam med fargerike fisker, og rundt dammen sto det fargerike liggebenker i tre. Det lå mesterlig flettede tepper overalt, og alt var pyntet med fargerik, fin silke. Kvinnene med barn fikk romslige boliger på baksiden av bygningen, mens de unge kvinnene, de som nylig hadde ankommet til haremet, hadde værelser ut mot den lange gangen i andre etasje. På den måten trengte ikke sjahen å gå unødig langt inn i haremet hvis han ville ligge med en av dem. De fleste kvinnene i haremet kom fra landsbygda. Sjahen hadde lagt merke til dem blant tilskuerne på reisene sine og tatt dem med. Til å begynne med var kvinnene henrykte fordi sjahen hadde valgt nettopp dem, og de tenkte at lykken hadde slått seg ned på skulderen deres som en ørn. Og så snart de hadde kommet til haremet lekte sjahen seg med dem et par netter, tok på dem, bet litt i dem, knep dem i halsen, brystene og lårene, for så å ta dem hardt. Deretter vendte han som oftest aldri tilbake. Disse unge lese- og skriveukyndige kvinnene hadde plutselig endt opp i en innviklet labyrint av tro, overtro, sykdom, sladder, maktspill, kvinnelist, spionasje og dunkel politisk praksis. Med ett satt de som fanger i haremet, dag og natt. De slo i hjel tiden med å pynte seg, røyke vannpipe, spise og krangle seg imellom. Da kvinnene hadde kommet i orden på værelsene sine, satte Khw¯adje seg utenfor inngangen. Flyttingen hadde til hans store lettelse forløpt uten problemer. En ung tjener kom med en 26
Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 25212) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 31. januar 2012 - 20:17 (side 27 av 428) NOT PRINT READY!
vannpipe til ham. Khw¯adje lente seg mot en pute og kikket bort på kvinnene som forberedte seg på kveldsmåltidet. Mørket falt på. Tjenerne tente lyset i lyktene. Det hang en sorgtung stemning over haremet. En katt, sjahens kjæledegge, smøg seg inn og hoppet opp på en forhøyning. Der satt den og iakttok kvinnene i skumringen.
Abdolah-Kongen_Abdolah-Kongen 16.02.12 09.37 Side 1
Fra forfatteren av suksessboka Huset ved moskeen Kader Abdolahs nye roman, Kongen, er blant mye annet en fortelling om hvordan Persia på attenhundretallet åpnet dørene mot Vesten.
Haugesunds avis
Fredriksstad Blad
«Jeg liker veldig godt bøker fra andre kulturer. Da oppdager du gjerne at mennesker har mer til felles enn det vi tror. Man får revet ned noen fordommer og vrangforestillinger.» Petter Nome anbefaler Huset ved moskeen i Dagbladet «Spennende som en thriller, lærerik som en historiebok.» Anne Cathrine Straume, NRK P2 «Jeg elsker å lese bøker og reiser aldri uten, legger meg aldri uten. Huset ved moskeen av Kader Abdolah rørte meg enormt. Den ga meg innblikk i et land jeg ikke kunne noe om.» Line Andersen, NRK-sporten
«Fortalt enkelt og elegant.» Trouw «Kongen er en lettlest bok, vakkert og intenst skrevet, og full av små, humørfylte scener.» Nederlands Dagblad
Kader Abdolah Kongen
VG
Romanen følger landets hersker, den fargerike Nāder Shah, også kalt Nasser al-Din Shah, den mest berømt av sjahene i Qajarfamilien. Han kom til makten som syttenåring, det året Marx skrev sitt kommunistiske manifest, og ble snikmyrdet dagen etter sin 65-årsdag i 1896. Han var en tyrann, men også en pioner og en foregangsmann, han elsket nye oppfinnelser, han skrev dikt og tok tusenvis av fotografier, og han håpet at hans eget land kunne preges av det beste i Vesten. Kongen er en sterk og dramatisk roman med solid bakgrunn i det historiske. Her fortelles om bitre intriger og kamper, der den unge sjahen står mellom Mahd-e ´Olyā, sin intrigante mor, og Mirzā Kabir, sin framskrittsvennlige vesir. Vesiren, sjahens rådgiver, som ville bygge veier og jernbaner, var i virkeligheten Kader Abdolahs egen tippoldefar. Slik Huset ved moskeen gjorde, følger også denne nye romanen en familie og et miljø: hoffet, palasset, sjahens katter og de 230 haremskvinnene. Og den viser igjen Kader Abdolahs enestående evne til å holde sin leser engasjert, samtidig som hun faktisk lærer noe. Forfatterens bøker, med Huset ved moskeen i spissen, er blitt verdenssuksesser, og de er nå oversatt til 25 språk.
Kader Abdolah Kongen Foto: Jørn-Kr. Jørgensen
Kader Abdolah (f. 1954 i Iran) studerte fysikk i Teheran og var aktiv i studentbevegelsen før Khomeini. Før han måtte flykte fra hjemlandet i 1985, rakk han å skrive to romaner. I 1988 kom han til Nederland og bestemte seg for å skrive på nederlandsk. Han debuterte i 1993. I dag er han en prisbelønnet og suksessrik forfatter, og bøkene er oversatt til 25 språk. Huset ved moskeen fra 2006 er hans mest berømte bok, men den modigste er det dobbelte bokprosjektet som består av Sendebudet Muhammad og En vandring gjennom Koranen (på norsk i 2008), et forsøk på å gi oss i Vesten et innblikk i muslimenes viktigste bok. Kader Abdolahs mellomposisjon har gitt ham en unik mulighet til å nå folk i Vesten med historier fra Østen, og han sees på som en meget klok kulturformidler mellom Øst og Vest.
«En bemerkelsesverdig forfatter.» De Telegraaf � ������ ������