

paul otto brunstad
klokt lederskap
mellom dyder og dødssynder
otto brunstad
klokt lederskap
mellom dyder og dødssynder
paul
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2009
1. utgave, 1. opplag 2009
ISBN 978-82-05-39258-8
Omslagsfoto: Statsraad Lehmkuhl under storm i Atlanterhavet, Sjøkrigsskolen
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Sats: Supernova, 2009
Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt
Papir: 70g Munken Pocket Cream
Trykk: Dimograf, Polen 2009
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Forord
Skriving er en ensom aktivitet. Dette til tross, tanker og ideer som utvikles gjennom skriving, vil i stor grad være skapt i et samvirke med andre. Dette gjelder ikke minst foreliggende bok. Den er vokst frem i rammene av arbeidet med militær lederutvikling ved Sjøkrigsskolen i Bergen. I samspill med gode kollegaer og kadetter, i undervising, under øvelser og ikke minst gjennom årlige tokt med seilskuten Statsraad Lehmkuhl har stoffet vokst frem gradvis. Den viktigste medspilleren har likevel vært min gode venn og kollega Olav Kjellevold Olsen. Han har med sin militærfaglige forankring og gode refleksjoner i samtaler og diskusjoner vært en avgjørende pådriver og inspirator. Sammen har vi forsøkt å utvikle det vi har kalt et karakterbyggingsprogram ved Sjøkrigsskolen. Et viktig aspekt ved dette arbeidet har vært å kombinere ulike ledelsesteorier med teologiske og filosofiske tradisjoner. Terje Paulsen, tidligere sjef for lederutviklingsavdelingen, har vært en viktig støttespiller ved å gi rom og ressurser til dette utviklingsarbeidet.
I tillegg til miljøet ved Sjøkrigsskolen har Feltprestkorpset, som i hele perioden har vært min arbeidsgiver, også spilt en avgjørende rolle. Korpset har gjennom vektleggingen av faglig arbeid, kombinert med praktisk nærvær til Forsvarets ulike avdelinger, representert et stimulerende arbeidsfellesskap. Tidligere feltprost Arne Svilosen og min nåværende sjef Raag Rolfsen har begge vært forbilledlige i sitt lederskap. De har vist stor tillit og tro på prosjektet, noe som har gitt inspirasjon og arbeidsglede.
I bearbeidelsen av dette stofftilfanget er det blitt stadig tydeligere hvor allment og relevant dette stoffet er, ikke bare i en militær, men også i sivil sammenheng. Derfor er mitt ønske å formidle denne kunnskapen til et større publikum gjennom denne boken.
Stein Wivestad ved Norsk Lærerakademi i Bergen skal også takkes. På bakgrunn av sine studier knyttet til begrepet klokskap har han bidratt med viktige innspill og korrigeringer. Redaktør Vibeke
Høegh-Omdal i Gyldendal Akademisk skal nok en gang ha takk for tålmodighet og hjelp i forbindelse med utgivelsen av boken.
Takk til Augustinerkorherrene i Bergen, ved Dom Alois Brodersen, som vennskapelig og raust har stilt kontorplass til disposisjon. I to viktige faser har dominikanerpatrene Kjell Arild Pollestad og Arnfinn Haram, henholdsvis i Paris og Roma, sørget for særdeles gode skriveforhold i sine respektive klosterfellesskap. Til sist skal også Teologisk fakultet ved universitetet i København nevnes. Som gjesteforeleser høsten 2007 fikk jeg mange gode innspill og lærerike samtaler knyttet til den tematikken som her søkes utfoldet. En spesiell takk til min kollega Kirsten Donskov Felter.
I takknemlighet tilegnes boken seilskuten Statsraad Lehmkuhl, kapteinene Marcus A. Seidl og Jarle Flatebø med mannskap samt kadetter og medarbeidere ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Livet om
bord i en seilskute inngir ydmykhet overfor den innsikt som generasjoner før oss har tilegnet seg på havet. Det står ikke i en generasjons makt å lære seg å ferdes trygt på havet, like lite som en generasjon er nok til å mestre kunsten å lede mennesker på en trygg og god måte.
Kunsten er lang, livet er kort, ars longa, vita brevis.
Bergen, desember 2008
Paul Otto Brunstad
Til KNM Statsraad Lehmkuhl samt sivilt og militært mannskap
årene 2003–2006
Innhold
klokt lederskap – hva er det?
Individuelle og sosiale dyder
ledelse som grenseaktivitet
Forandre ved å være for andre
Ledelse av lederskapsprosesser
Ikke-regelstyrt lederskap
Klokskap og plikt
Karakter og karakterbygging
organisasjonens grenseområde
Organisasjonens behov for en grensevokter
Om å gi språk til det fremmede
Grenseområdet som et kaotisk ingenmannsland
Det fremmede innenfor våre egen grenser
.43
.50
.53
.54
.56
.58
Kaos og kompleksitet som utgangspunkt for skapelse og kreativitet 59
Utflytende lederskap – organisasjon uten formasjon
.60
som grenseoverskridelse
som skapende og kreativ ubalanse
Lederen – en person med grenseerfaring
isolasjon og ensomhet
Begrensning som mulighetens og håpets fødested
Grenseområdets topologi – utkast til en modell
ulike grenseområder
og egenart
av teknisk og teoretisk kunnskap
tekniske og teoretiske kunnskapsbegrensninger
instrumentelle fornufts fortrenging avklokskapens vesen
Basisegenskaper knyttet til utvikling av klokskap
– skarpsindighet og årvåkenhet
Å se det som ennå ikke er, men som kan bli –klokskap og imaginasjon
– øyeblikkets kunst
Kan klokskap læres?
Situasjonsbevisst lederskap
Klokskap, plikt og karakterstyrke
Ledelse og profesjonalitet som forpliktelse
Pliktens begrensninger
Klokskap – noen konkluderende bemerkninger
rettferdighet – justitia
Å gi den andre det den andre har rett på
Å være hverandres skyldnere
Lederens utøvelse av rettferdighet på ulike nivåer
Se meg, ros meg!
For mye anerkjennelse?
Anerkjennelse og selvforståelse
Anerkjennelse som maktmiddel
Når rettferdigheten selv blir urettferdig
mot – fortitude
Sårbarhet som motets forutsetning
Den modige kan også være redd
Use it or lose it
Mot til å vente, mot til å handle
Mot og moral
Frykten for å gjøre et valg – om valgvegringens lammende kraft . .143
Don Giovanni-syndromet eller frykten for de tapte muligheter . . .145
besindighet og måtehold – temperans
Måtehold som forutsetning for menneskelighet og relasjonsbygging
Ventetiden – fellesskapets føderom
Besindighet som en nøkkel til klokt lederskap
Dominerende ledere, svake medarbeidere
Selvforglemmelse som selvbegrensning
Den kloke leder som tjener og mottaker
Forakt for det uproduktive som forakt for det menneskelige
Hannah Arendt – vita activa, vita contemplativa
Når besindighet og tålmodighet blirlikegyldighet
.147
.150
.151
.153
.154
.157
.159
. .161
.163
.166
takknemlighet
Takknemlighetens relasjonsbyggende funksjon
Takknemlighet som sorgarbeid
Takknemlighet som maktmiddel
Egoisme som gjerrighet
Takknemlighet som basis for konstruktiv kritikk
dødssyndene ietlederskapsperspektiv
Hva er en last?
Dydsetikk og dødssyndtematikk
What’s in it for me?
Dødssyndene – et supplement til psykologisk innsikt om mennesket
En kultur uten alvor er en kultur uten humor?
Kan den mann hjelpes som ikke vil det han kan?
stolthet – superbia
Stolthet – en indre fiende
– en godværssynd
Det går en nemesis gjennom tiden
Relasjonsoppløsning
Å være innkrøkt i seg selv
Grådighet som utakknemlighet
Gjerrighet som valgvegring
Valgvegringens pris
Grådighet og gjerrighet – finnes det noen kur, og vil noen ha den?
misunnelse – invidia
Det onde øyet som kollegial sjalusi
Rykke opp ved å trykke ned
Når misunnelsen allierer seg med dyden rettferdighet
Ros som fordekt misunnelse
Othello – en studie av misunnelsens ødeleggende kraft
Mulige veier ut av misunnelsen
sinne – ira
Den forbitrede leder
Frykten for det gode
Å mestre sitt sinne
lyst – luxuria
Luksus og den umettelige lidenskap
Når realiseringen ikke kan gi det fantasien hadde forventet
Dødssyndens kreative potensial
Materiell velstand og sjelelig tomhet
Kampen for begjærets bevarelse
fråtseri – gula
Fråtsing som overdrevet konsum
Seierens melankoli
kjedsomhet / latskap – acedia
I don’t care
Avmaktens makt
Hvordan lede mennesker som ikke vil det de kan?
Finnes det noen kur mot kjedsomhet og latskap?
Arbeid som latskap
.215
.218
. .221
.223
.225
.228
.230
.260
.262
Dydsetikken – en hyllest til et borgelig dydsmønster?
Tilgivelsens kunst