Etter at Alyssa Dervishi fikk hjertet sitt knust for et drøyt år siden, har hun holdt seg unna dating. I stedet for å forsøke å finne kjærligheten, konsentrerer hun seg om jobben som øyelege ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun forteller seg selv at det er den beste avgjørelsen hun noensinne har tatt, og den gryende ensomheten drukner hun i eksklusive klær, dyr vin, arbeid og trening.
Da Alyssa får biltrøbbel på Høylandet i Namdalen og verken finner leiebil eller hotell, trår Ole Martin hjelpende til. For hva annet kan han gjøre enn å tilby henne å overnatte på gjesterommet?
Kjærlighet på ville veier er en sjarmbombe av en roman, der den norske hverdagsmannen endelig får den rollen han fortjener: som romantisk helt.
Ane Hermanstrand Om forfatteren:
Kjærlighet på ville veier
Ole Martin Vollan fyller snart førti og har tatt over familiegården mer av plikt enn av lyst. Selvtilliten er på bunnen, og han har avfunnet seg med at det neppe finnes noen som vil dele livet med en lav melkebonde som må ta strøjobber for å få gården til å gå rundt.
Ane Hermanstrand
Er det sånn at en snill melkebonde er dømt til et liv i ensomhet, eller finnes det noen for alle?
Alt kan skje på én helg
Ane Hermanstrand (f. 1991) er oppvokst i Ytre Namdal i Trøndelag, men bor på Østlandet sammen med mann og barn. Hun er utdannet kommunikasjonsrådgiver og arbeider som saksbehandler. Helt siden hun oppdaget kjærlighetsromaner som tenåring, har hun savnet historier med norsk forankring. I debutromanen Kjærlighet på ville veier skildrer hun derfor romantikk på norsk vis – uten store gester og overdådige stevnemøter, og med helt vanlige mennesker i hovedrollen.
Omslagsdesign: Rikke Runde Forfatterportrett: Julie Pike
© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2026 1. utgave, 1. opplag 2026 Trykk/innbinding: ScandBook UAB, 2026 Sats: Type-it AS, Trondheim 2026 Papir: 60 g Creamy 2,0 Boka er satt med 10,5/12 pkt. Sabon Omslagsdesign: Rikke Runde Forbehold: Selv om flere av stedene i denne boken eksisterer i virkeligheten, er alle karakterene fiktive. Eventuelle likheter med ekte personer er tilfeldig. ISBN 978-82-05-62392-7 Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale. Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 4
12.05.2026 08:13
Ane Hermanstrand
Kjærlighet på ville veier Alt kan skje på én helg
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 3
12.05.2026 08:13
Til alle som ikke har funnet hverandre ennå.
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 5
12.05.2026 08:13
1
Høylandet
alyssa dervishi hatet distriktsveier. Knokene hennes hvitnet om rattet da enda en trailer dundret forbi, så nært at bilen skalv i dragsuget. Asfalten var slitt og uten kantstriper, bare grus og grøft. Hun tviholdt om rattet mens hun svelget for å få ned pulsen. Hvorfor hadde hun sagt ja til dette? Ikke kom hun til å få noen medynk når hun kom frem heller. Inga Marie var født og oppvokst med slike veier. Nordlendingen kunne bedømme sikkerhetsmarginer med millimeterpresisjon, og hadde god føling på akkurat hvor langt dekkene kunne sneie ut på den grusbelagte veiskuldra før bilen havnet i grøfta – eller i fjellveggen. Å treffes i Brønnøysund hadde vært Inga Marias idé. – Du kan jo prøve å date i Brønnøysund! hadde hun sagt. Det hadde vært en spøk. En dårlig en. Alyssa hadde slettet alle datingappene for over et år siden og aldri sett seg tilbake. Den ekle følelsen av å ha blitt lurt den gangen ga henne fortsatt en bitter smak i munnen. Hun hadde trodd det var ekte – tilliten, nærheten – men det viste seg at han 7
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 7
12.05.2026 08:13
hadde spilt et spill hun ikke visste hun deltok i. Hun orket ikke det flere ganger. Orket ikke flere menn med skjulte agendaer og skråsikker sjarm. Men hun måtte komme seg ut av leiligheten iblant. Det siste året hadde vært fredelig, men monotont. Hun hadde knapt vært andre steder enn på matbutikken, treningssenteret og øyeavdelingen på St. Olavs hospital. Alyssa manøvrerte sin vårpolerte elektriske Audi rundt en skarp sving, og pulsvarselet pep på smartklokka da enda en trailer kom mot henne. Etter det ble veien tom. Namdalens skoger strakte seg utover langs veien, og hun klarte omsider å nynne lavt til spillelisten mens hun kjørte. Veien snodde seg videre oppover. Innimellom tvang en vårgrønn bjørk seg frem mellom barnålene, men ellers var hver knaus og fjelltopp dekket av mørkegrønn gran og furu. Men så brøt skogen opp, og ble erstattet med et rullende, nypløyd åkerlandskap. Alyssa fulgte GPS-en til første ladepunkt, som lå litt bortgjemt på en parkeringsplass mellom en bensinstasjon og et verksted. Alle ladestasjonene var ledige. Parkeringsplassen rundt var tom, bortsett fra en sliten tilhenger og en hensatt gårdsmaskin med tre hjul. Det skulle distriktet i det minste ha; det var sjelden nødvendig å lukeparkere. Alyssa hadde skrevet flere skademeldinger enn hun likte å snakke høyt om, noe den forrige bilen hennes hadde båret preg av. Men den svarte, sportslige Audien hadde hun kjørt i snart to år nå uten å få en eneste ripe i lakken. Lukten av gjødsel og våt jord slo imot henne idet hun gikk 8
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 8
12.05.2026 08:13
ut av bilen. Hun strakte seg og pustet lettet ut. Sist hun hadde opplevd så smale veier, var for over femten år siden, da hun og faren kjørte flyttelasset hennes fra Furuset til studenthybelen i Trondheim. Han hadde insistert på å kjøre en alternativ rute over Tynset og Røros for å spare bompenger. Den gangen hadde hun i det minste bare vært passasjer. Nå var hun alene på vei til Brønnøysund med livet som innsats. Hun hentet ladekabelen ut fra passasjersiden og fikk koblet bilen til ladestasjonen. Selv om solen hadde jaget bort de fleste regnskyene, var det fortsatt kjølig i luften. Alyssa gjespet og begravde de kalde hendene i jakkelommene. Hun burde få i seg koffein før hun kjørte videre. Etter en siste sjekk for å se at bilen ladet som den skulle, satte hun kursen mot bensinstasjonen. Den viste seg å være mer enn bare en bensinstasjon. Lokalet var stort, med et rikt utvalg av verktøy, bilolje og snacks. Et hjørne var satt av til noe som så ut som en krysning mellom interiørbutikk og kafé. Noen eldre kvinner satt ved et av kafébordene og småpratet på bred dialekt. Så langt nord var den nasale trondheimsdialekten som alle komikere prøvde å parodiere med blandet hell, erstattet med en bred uttale som satt dypere i brystet. Den var koselig på et vis, og Alyssa smilte ufrivillig for seg selv mens hun fant frem til kjøleskapet med mineralvann. Et brått utbrudd av latter fra damene ved kafébordet fikk henne til å snu seg. Det sto en bredskuldret mann i mørk fleecegenser og arbeidsbukse lent over en av stolryggene. Blond, bølgete, halvlang sveis. Buksa hans var slitt i knærne og dekket av gamle malingsflekker i flere farger, som om han brukte den samme buksa til alt. 9
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 9
12.05.2026 08:13
Han hadde et lurt smil og glimt i øyet, som om han nettopp hadde levert en kommentar han visste kom til å falle i god jord hos de gamle. Blikket hans flakket opp og møtte Alyssas. Det varte bare et øyeblikk, men det var nok til at han rettet seg opp, som om han var blitt tatt på fersken i noe. Han vendte oppmerksomheten tilbake til damene foran ham. Alyssa så fort ned på utvalget av mineralvann foran seg. Da hun forsiktig gløttet bort på ham igjen, sto han med ryggen til. Hun betalte, og gjorde et poeng av å ikke snu seg for å se etter ham da hun gikk. Idet døra gikk igjen bak henne, kunne hun kjenne blikket hans i ryggen. Det prikket i nakken. Hun hadde alltid tiltrukket seg mye mannlig oppmerksomhet. I tenårene hadde det vært ubehagelig, men etter hvert som hun ble eldre, hadde hun lært seg å håndtere det. At fremmede menn så etter henne, og til og med prøvde seg om de var tøffe nok, var ikke uvant. Men det var sjelden en positiv opplevelse. Hun gikk med lange bestemte skritt tilbake til bilen, klar for å få gjort unna de siste tre timene med kjøring. En skitten grønn traktor sto parkert ved bilen hennes, og hun måtte hoppe mellom de gjørmete traktorsporene som lå oppå asfalten for å komme frem uten å skitne til de hvite sneakersene. Med ladekabelen gjemt unna igjen under passasjersetet og en kald energidrikk i koppholderen, forberedte hun seg mentalt på å møte enda flere trailere. Hun trykket inn startknappen. Varsellyden skar i ørene. Alle varsellampene på dashbordet lyste samtidig, i rødt, gult og oransje. Så ble det stille.
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 10
12.05.2026 08:13
2
Kvatning Bil & Motor
alyssa stirret dumt på alle lysene på dashbordet. Hun trykket på startknappen en gang til, men denne gangen ga ikke bilen engang fra seg en lyd. Instinktivt dro hun i den lille hendelen som åpnet panseret, uten noen formening om hva hun faktisk skulle se etter. Hennes første frihelg på lenge – selvsagt måtte dette skje nå. Hun rev opp bildøra og smelte den igjen bak seg, fast bestemt på å røske batteriet ut av motorrommet. – Trøng du hjølp? spurte en rolig stemme. Han kvapp til idet Alyssa snurret rundt med mord i blikket. Mannen med den flekkete arbeidsbuksa sto med hånden på stigbøylen til den grønne traktoren og så på henne med et forsiktig spørrende blikk. – Jeg får ikke start, svarte Alyssa kort. Hun snudde seg mot bilen for å trekke pusten uforstyrret. Bak seg kunne hun høre de rolige skrittene hans over asfalten, han kom opp ved siden av henne og løftet opp panseret. – Au da. – Er det så ille? Alyssa kikket bekymret over skulderen hans 11
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 11
12.05.2026 08:13
ned i motorrommet. Hun forventet å se røyk eller smeltet gummi, men hun kunne ikke se noe urovekkende. Bare et par gule kabler og svarte bokser. – Jeg har ikke peiling, sa han rolig. – Hæ? – Sånne nye elbiler, det er jo deksel over det meste. Han så skrått opp på henne. – Og så er det snart tjue år siden jeg gikk mekk. – Prøver du å være morsom? Hvis det var det han prøvde på, skiftet han raskt taktikk da han hørte den skarpe tonen i stemmen hennes. – Det er sikkert bare tolv-voltsen som er flat, sa han fort. Stemmen var fri for humor nå. – Har du nødbatteri? Alyssa ristet kort på hodet. Hvis han begynte å forelese om viktigheten av å ha riktig utstyr i bilen, kom hun til å smekke igjen panseret over fingrene hans. – Heldigvis er ikke dette den verste plassen å få motorstopp. Han pekte mot verkstedet knapt hundre meter unna. Et opplyst skilt viste firmanavnet kvatning bil & motor med slagordet – et fullservice-verksted i slitte bokstaver under. – Det er vel stengt nå? Alyssa så ned på smartklokka. Den var nesten halv seks. Mannen svarte ikke, han hadde allerede mobilen mot øret. Alyssa kunne høre en svak summetone. – Hei, John-Einar. Er du hjemme? Alyssa ble stående lent mot bilen med armene i kors og se ned på de hvite sneakersene sine. Hun prøvde å ikke la sinnet gå utover mannen i den flekkete arbeidsbuksa, som tross alt 12
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 12
12.05.2026 08:13
prøvde å hjelpe henne. Men det var vanskelig nå som helgen hennes sto i fare for å ryke. – Audi, hørte hun ham svare. Det ble stille en stund, og Alyssa kjente at håpet forsvant. Da han avsluttet samtalen, hadde hun ikke høye forventninger. – Han kommer, smilte han og puttet mobilen i lomma. – Og han kan ordne dette? Hun gjorde en generell håndbevegelse mot bilen. – Han skal i det minste se om han kan finne ut hva problemet er. Mannen lente seg mot panseret ved siden av henne med et betryggende smil. Med sine hundre og syttifem centimeter var ikke Alyssa uvant med at hun var like høy som, og noen ganger høyere, enn menn hun møtte. Allikevel ble hun overrasket da hun innså at mannen var et halvt hode lavere enn henne. De brede skuldrene og den tette kroppsbygningen fikk ham til å se større ut på avstand. – Ole Martin. Han rakte frem hånden. Hun tok den og fikk et fast håndtrykk. Hånden hans var varm, med grov hud i håndflaten. – Alyssa. – Så, hvor er du på vei, Alyssa? Ole Martin puttet hendene i lommene på fleecegenseren. – Jeg regner med at dette ikke skulle bli et langt stopp? Han hadde et avvæpnende, jovialt smil og en trivelig høylandsdialekt. Alyssa kjente at irritasjonen avtok. – Brønnøysund. – Faktisk. Han ga henne et kjapt blikk opp og ned. – Ja. Hun var ikke i humør til å greie ut noe mer. 13
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 13
12.05.2026 08:13
Inga Marie hadde sendt mannen og ungene til svigermor og lovet ro, vin og uavbrutte samtaler – akkurat som da de gikk på medisinstudiet sammen på NTNU. Alyssa hadde gledet seg. Korte meldinger og samtaler som konstant ble avbrutt av Inga Maries to små gutter, gjorde noe med vennskapet deres. Alyssa hadde full forståelse for at Inga Marie hadde andre forpliktelser enn henne nå, men hun savnet venninnen og vennskapet de hadde hatt. Tankene hennes ble avbrutt av en buldrende motorsykkel som kjørte inn på parkeringsplassen. Ole Martin rakte hånden opp i en hilsen, og sykkelen svingte inn ved traktoren hans. – Så det er her dere står, sa sjåføren nonchalant idet han satte hjelmen fra seg på setet. – John-Einar Kvatning. Alyssa fikk nok en gang et fast håndtrykk og et vennlig smil. John-Einar hadde brune, varme øyne, og skikkelige arbeidsnever. Sånne hender som hadde vært så mye i et motorrom at uansett hvor mye de ble vasket og skrubbet, kom det alltid til å være sorte linjer i huden. – Tolv-voltsen? – Mest sannsynlig, svarte Ole Martin. John-Einar snudde seg mot Alyssa igjen. Han hadde mørk skjeggstubb over den definerte kjeven. – Kan jeg prøve å starte? John-Einar holdt hånden avventende på bildøra. Alyssa nikket og beholdt armene i kors over brystet. Det gikk selvsagt ikke. Bilen var og ble død. – Tenkte meg det. John-Einar slentret bort til motorsykkelen og tok en starthjelper ut av rommet under setet. Han blunket til henne før han koblet den til batteriet. Alyssa kjente et 14
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 14
12.05.2026 08:13
stikk av motvilje. Hun håpet nesten at han ikke fikk start på bilen, i hvert fall ikke på første forsøk. Det var et personlig nederlag for henne når andre klarte noe hun hadde strevd med selv. Det hjalp heller ikke at John-Einar smilte selvsikkert mens han jobbet, som om han trodde han imponerte henne. Hun ville helst løse problemene sine selv. Alyssa dro hendene gjennom håret og samlet det i en hestehale. Hun gikk alltid med det oppsatt på jobb, derfor likte hun å ha håret løst ellers. Men nå begynte hårstråene som fløy over ansiktet å gå henne på nervene. Hun så opp og møtte Ole Martins blikk. Han så raskt bort fra henne og tilbake til bilen. Munnen hans åpnet og lukket seg. – Så … Han puttet hendene i lommene på fleecegenseren igjen. – Hvor mye måtte du gi for den bilen der? – For mye. – Det svir ennå? Begynnelsen på et smil lekte i munnvikene hans. Alyssa lot ansiktet forbli uttrykksløst. – Som en tredjegradsforbrenning. Ole Martin presset leppene sammen og så ned i asfalten. – Det er noe feil med tolv-voltsen. John-Einar kom rundt bilen. – Jeg må ta den inn på verkstedet om jeg skal finne ut av det. Han så spørrende på Alyssa. Hun lot armene falle ned langs siden og nikket bekreftende. For hvilket annet valg hadde hun egentlig? Utenom å bli stående her med en død bil. John-Einar henvendte seg til Ole Martin igjen. – Jeg har tatt av parkbremsen, kan du slepe den bort? – Jau. Ole Martin tok hendene ut av lommene og snudde seg mot Alyssa igjen. – Har du slepetau? 15
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 15
12.05.2026 08:13
Alyssa bet tennene sammen. Hun hadde ikke sett under gulvet i bagasjerommet på flere måneder, men mente å huske at selgeren hadde vist henne et slepetau med tilhørende krok. Heldigvis lå det der hun husket, fremdeles med plasten på. Hun rakte det til Ole Martin og ventet på en eller annen morsom kommentar, men han bare tok imot med et nikk. Uten et ord tok han av plasten og puttet den i sidelomma på arbeidsbuksa. Alyssa tok frem mobilen mens de to karene jobbet. Kan bli sen …
Inga Marie begynte å skrive tilbake umiddelbart. Hæ? Hva har skjedd? Får ikke start, sier fra når jeg vet mer.
Alyssa gløttet opp på de to karene. John-Einar skrudde slepekroken inn i bilen hennes mens Ole Martin festet tauet til traktoren. Lukten av olje, gummidekk og fuktig betong slo imot henne idet John-Einar åpnet porten til verkstedet. Alyssa ble stående ubesluttsom ved en dekkstabel mens John-Einar gikk bort for å skru av alarmen og slå på lysene. Ole Martin hjalp kompisen med å få den døde bilen opp på bukken. Ut fra de vante bevegelsene å dømme, var det ikke første gangen han hadde gjort det. 16
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 16
12.05.2026 08:13
Da John-Einar hadde fått koblet til diagnoseverktøyet, kom Ole Martin bort til henne. – Dette kan ta en stund. Du kan vente der, hvis du vil. Han pekte bort på et lite kontor med vindu ut mot verkstedhallen. Han fisket frem et stort nøkkelknippe fra bak en bulket oljetønne som sto inntil veggen, og låste opp døra – det var helt klart ikke første gang han var i dette verkstedet. Kontoret var ikke akkurat velorganisert. På pulten sto et par skitne kaffekopper og en halvtom brusflaske. Det meste av bordflaten var dekket av tomme konvolutter og gamle fakturaer. De to PC-skjermene viste en serie bilder av dyre biler, fine damer og fine damer på panseret til dyre biler. Men det var varmt der, og det var bedre å sitte i kontorstolen enn å lene seg mot en stabel dekk ute i den kjølige verkstedhallen. – Her, sa Ole Martin idet hun satte seg, og rakte henne boksen med energidrikk hun hadde satt fra seg i bilen. – Tenkte du kanskje ville ha den. Alyssa tok imot, og innså hvor mye umake disse to fremmede karene gjorde seg ved å åpne et stengt verksted på en fredagsettermiddag, og hvor mutt hun hadde vært frem til nå. – Du, sorry for i sted. Hun smilte unnskyldende mot ham. – Jeg skjønner at dette ikke er det dere vil bruke fredagskvelden på. Jeg setter stor pris på det, og beklager hvis jeg virket utakknemlig. – Slættes itj. Ole Martin så på henne med oppriktige, lyseblå øyne. Han ga henne et kort nikk før han gikk ut i verkstedet igjen.
17
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 17
12.05.2026 08:13
Batteriet på telefonen hennes begynte etter en stund å bli farlig lavt etter endeløs skrolling. Hun puttet den i jakkelomma og rettet blikket ut mot verkstedet i stedet. John-Einar samlet sammen verktøy og gjorde seg ferdig med bilen hennes. Ole Martin sto med armene i kors over brystet og snakket med ham. Fleecegenseren satt stramt rundt skuldrene og overarmene hans, og det bølgete håret danset lett over tinningene mens han ristet på hodet til noe John-Einar sa. De diskuterte noe, og ut fra kroppsspråket deres så det ikke positivt ut. Alyssa sukket tungt da de vinket henne ut i verkstedet igjen.
69266 Kjærlighet på ville veier – s. 18
12.05.2026 08:13
Etter at Alyssa Dervishi fikk hjertet sitt knust for et drøyt år siden, har hun holdt seg unna dating. I stedet for å forsøke å finne kjærligheten, konsentrerer hun seg om jobben som øyelege ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun forteller seg selv at det er den beste avgjørelsen hun noensinne har tatt, og den gryende ensomheten drukner hun i eksklusive klær, dyr vin, arbeid og trening.
Da Alyssa får biltrøbbel på Høylandet i Namdalen og verken finner leiebil eller hotell, trår Ole Martin hjelpende til. For hva annet kan han gjøre enn å tilby henne å overnatte på gjesterommet?
Kjærlighet på ville veier er en sjarmbombe av en roman, der den norske hverdagsmannen endelig får den rollen han fortjener: som romantisk helt.
Ane Hermanstrand Om forfatteren:
Kjærlighet på ville veier
Ole Martin Vollan fyller snart førti og har tatt over familiegården mer av plikt enn av lyst. Selvtilliten er på bunnen, og han har avfunnet seg med at det neppe finnes noen som vil dele livet med en lav melkebonde som må ta strøjobber for å få gården til å gå rundt.
Ane Hermanstrand
Er det sånn at en snill melkebonde er dømt til et liv i ensomhet, eller finnes det noen for alle?
Alt kan skje på én helg
Ane Hermanstrand (f. 1991) er oppvokst i Ytre Namdal i Trøndelag, men bor på Østlandet sammen med mann og barn. Hun er utdannet kommunikasjonsrådgiver og arbeider som saksbehandler. Helt siden hun oppdaget kjærlighetsromaner som tenåring, har hun savnet historier med norsk forankring. I debutromanen Kjærlighet på ville veier skildrer hun derfor romantikk på norsk vis – uten store gester og overdådige stevnemøter, og med helt vanlige mennesker i hovedrollen.
Omslagsdesign: Rikke Runde Forfatterportrett: Julie Pike