NB: Glossy lamination
Samhandling i prehospitalt arbeid klargjør og diskuterer etiske problemer og kommunikasjonsutfordringer i denne delen av medisinsk praksis. Ved hjelp av praktiske eksempler viser forfatteren hvordan det er mulig å løse etiske problemer og sikre god kommunikasjon i akuttmedisinsk førstelinjetjeneste. Halvor Nordby er professor ved Høgskolen i Lillehammer, Avdeling for pedagogikk og sosialfag, og jobber i tillegg ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Han har lang erfaring fra undervisning for ambulansepersonell og har skrevet mange bøker og forskningsartikler om etikk, ledelse og kommunikasjon.
SAMHANDLING I PREHOSPITALT ARBEID
Prehospitalt medisinsk arbeid kan enkelt defineres som akuttmedisinske tiltak som settes inn før pasienten kommer til sykehus. Prehospitalt arbeid foregår ofte i det offentlige rom, og kan være preget av liv–død-problematikk, liten tid og begrensede personalressurser.
Halvor Nordby
• Hva vil det si å kommunisere godt med pasienter? • Hvilke spesielle etiske utfordringer møter man i ambulansearbeid? • Hvordan er etikk og kommunikasjon koblet sammen?
Boken er en revisjon av Etikk og kommunikasjon – i prehospitalt medisinsk arbeid som kom i 2010. Forfatteren har skrevet to nye kapitler; ett om ledelse og ett om veiledning. Alt stoffet er bearbeidet og gjennomgått fra forrige utgave.
Halvor Nordby
SAMHANDLING I PREHOSPITALT ARBEID
[start smuss]
samhandling i prehospitalt arbeid
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 1
13.10.2014 13:47
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 2
13.10.2014 13:47
[start tittel]
halvor nordby
samhandling i prehospitalt arbeid
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 3
13.10.2014 13:47
[start kolofon]
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 1. utgave 2010 2. utgave, 1. opplag 2014 ISBN 978-82-05-47873-2 Omslagsfoto: © Dag G. Nordsveen / NTBscanpix Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: have a book Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Dimograf, Polen 2014 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 4
13.10.2014 13:47
Forord til 1. utgave
Denne boka er et resultat av mange års undervisning og forskning. Mye av undervisningen har vært rettet mot faglært ambulansepersonell i Nasjonal Paramedic-utdanning (www.paramedic.hil.no), et videreutdanningstilbud hvor jeg fra begynnelsen har vært fagansvarlig for emnet om kommunikasjon og etikk. Etter hvert har mange som jobber i ambulansetjenester i Norge, tatt denne utdanningen, og jeg vil takke studentene for gode diskusjoner. Så å si alle analysene og argumentene i boka er utviklet på grunnlag av innspill fra studenter og andre i praksisfeltet. Jeg vil også takke alle som har latt meg hospitere i ambulanser, på akuttmottak og ved akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK – det er hit man kommer hvis man ringer 113). Det er nok ikke alltid like inspirerende å ha en filosof med i ambulansen! Særlig i begynnelsen var nok en del av spørsmålene mine ganske håpløse, og jeg setter stor pris på velviljen og tålmodigheten jeg alltid blir møtt med. Boka er basert på deltagende observasjon og samtaler med helsearbeidere. Mange av eksemplene refererer til ulike typer av situasjoner ambulansepersonell har beskrevet. Disse situasjonsbeskrivelsene har vært av stor verdi i arbeidet med boka. Uten gode eksempler hadde det ikke vært mulig å forankre de teoretiske perspektivene i den prehospitale yrkeshverdagen. Jeg vil understreke at alle eksemplene i boka er anonymisert. Det er umulig å kjenne igjen enkeltpersoner eller spesifikke hendelser. Boka er også forskningsbasert. Min egen forskning er delvis forankret i litteraturstudier og deltagende observasjon, men først og fremst har jeg intervjuet pasienter og helsepersonell. Grunnen til at intervjuer har blitt brukt i forskningsprosjektene, er at problemstillingene har gjort det naturlig å bruke ansikt-til-ansikt-dialog for å forstå erfaringene til dem som har blitt intervjuet. Et godt eksempel er krybbedødstudien som beskrives nærmere i boka. Målet med studien var å forstå hvordan
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 5
13.10.2014 13:47
6 forord til 1. utgave foreldre til barn som har dødd i krybbedød, har opplevd møter med ambulansetjenester (Nordby 2007a, Nordby og Nøhr 2008, 2009). Dette er dramatiske situasjoner hvor den psykologiske belastningen er enorm, og hvor det er vanskelig å sette ord på opplevelsene foreldrene har hatt. Jeg vil rette en spesiell takk til pasienter og pårørende som har bidratt i dette og andre forskningsprosjekter, og også til ambulansepersonell som ekte og ærlig har fortalt om tunge opplevelser og personlige belastninger i yrkeshverdagen. Selv om boka refererer til akademisk forskning, skal innholdet være forståelig for personer som ikke allerede har mye kjennskap til etikk og kommunikasjon som fagområder. Bokas profesjonsfaglige målgruppe er primært ambulansepersonell – de som jobber prehospitalt i tilknytning til ambulansetjenester rundt om i Norge. Det er derfor lagt stor vekt på å knytte diskusjonen til praksisfeltet. Argumentene og analysene må være forståelige og relevante for de som jobber i tjenestene. Men det betyr ikke at boka er fri for teori. Snarere tvert imot, det har vært av avgjørende betydning å presentere teoretiske perspektiver. Grunnen er at gode teorier faktisk er noe av det mest praktiske som finnes. På mange måter er det bare teorier som har substansielle praktiske konsekvenser. Ta en handlingsnorm som at ambulansepersonell bør sikre god pasientkommunikasjon. Hva vil det egentlig si? For å kaste bedre lys over hva normen innebærer, må den klargjøres av et teoretisk perspektiv. Det er nødvendig å si noe (teoretisk) om hva som er vellykket kommunikasjon, og hva det vil si å sikre pasientkommunikasjon (Nordby 2009a). Poenget er at det er uavklart hva handlingsprinsipper egentlig betyr, hvis de ikke forklares i lys av en teori. Teoriene har også den viktige funksjonen at de må begrunne prinsippene. Når det gjelder normen om å sikre pasientkommunikasjon, er det et pedagogisk mål å forklare hvorfor det er viktig å kommunisere med pasienter. Det er ikke nok å henvise til sunn fornuft eller god folkeskikk. Stort sett alle vil mene at de har disse egenskapene – også dem vi mener slett ikke har sunn fornuft eller god folkeskikk. Hvis normen om god kommunikasjon skal ha en praktisk funksjon som en «myk kjøreregel» – hvis den skal kunne forandre menneskers handlinger – må den ledsages av argumenter som er egnet til å overbevise dem som i virkeligheten ikke har god folkeskikk. På samme måte må argumentene kunne overbevise dem som eventuelt måtte mene at det ikke er viktig å sikre god pasientkommunikasjon. Men disse argumentene må per definisjon være teoretiske. De må utledes av generelle ideer om hvordan profesjonsutøvere bør handle og ivareta mellommenneskelige relasjoner i helse- og omsorgsarbeid (Nordby 2009a). Svært mange av studentene jeg underviser om kommunikasjon og etikk, har en genuin interesse for å lære teorier som har praktiske konsekvenser for yrkeshverdagen
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 6
13.10.2014 13:47
forord til 1. utgave 7 deres. Bare noen ytterst få har en annen innstilling. Det hender (heldigvis stadig sjeldnere) at jeg møter studenter som forventer å få servert noe som er umiddelbart forståelig – enkle oppskrifter for å løse alle etiske dilemmaer og kommunikasjonsutfordringer de kan stå overfor som profesjonsutøvere. Læresteder rundt om i Norge må dessverre ta litt av skylden for at noen få har denne holdningen. I sin iver etter å få studenter kappes høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdannelser som i stor grad er tilpasset det praktiske ståstedet studentene allerede har. Teoretiske perspektiver som ikke har innlysende praktiske konsekvenser, blir nedtonet av frykt for at studentene skal evaluere dem som «lite nyttige» eller «for vanskelige å forstå». På denne måten kan svært praksisrettede undervisningstilbud lett støtte opp under forestillingen om at det går et skarpt skille mellom teori og praksis, og at teorier i liten grad kan være til hjelp i yrkeshverdagen. Resultatet av denne holdningen til teori blir ikke nødvendigvis dyktigere profesjonsutøvere. Kompetanseheving i helse- og omsorgsfag skjer først og fremst som kunnskapsdannelse av praktisk og teoretisk art. Hvis undervisning ikke gjør annet enn å støtte opp under eksisterende handlingspraksiser ved å bekrefte gyldigheten til et etablert tankesett, lærer man ikke noe nytt. Det er nødvendig å få nye perspektiver på hvordan man selv handler – perspektiver som kan lede til konstruktiv refleksjon slik at man ikke risikerer å handle på tilstivnede og etter hvert utdaterte måter. Når det gjelder etikk og kommunikasjon, som er relativt abstrakte temaer, vil nye teoretiske perspektiver nødvendigvis virke fremmede. Siden temaene omhandler mellommenneskelige relasjoner, er det dessuten vanskelig å formulere prosedyrer for praksis (Henriksen og Vetlesen 2006, Eide og Eide 2014). Rent medisinskfaglig arbeid kan lettere operasjonaliseres, og studenter med en helsefaglig bakgrunn kan noen ganger bli frustrerte når de skal jobbe med abstrakte problemstillinger. Det hadde jo vært fint om vi kunne lage like definerte regler for hva man skal gjøre for å oppnå god kommunikasjon, som for hva man skal gjøre når en pasient har hjertestans! Men kartet må tilpasses landskapet og ikke omvendt. Hvis vi tror at det er mulig å operasjonalisere etikk og kommunikasjon på samme måte som vi kan operasjonalisere mye medisinskteknisk arbeid, har vi ikke forstått hva etikk og kommunikasjon handler om. Fallhøyden er spesielt stor når det gjelder kommunikasjon. Hvis vi tror generelle regler kan brukes til å sikre god dialog, blir kommunikasjonen dårlig. Vi blir en dimensjonale i kommunikasjonen vår – vi snakker likt til alle istedenfor å tilpasse oss ulike situasjoner og personer vi står overfor. Samtidig er det mulig å formulere en del myke kjøreregler for god kommunikasjon. Målet må bli å finne en god
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 7
13.10.2014 13:47
8 forord til 1. utgave balansegang mellom dogmatisk tro på enkle bruksanvisninger og for abstrakte teoretiske overveielser. Jeg har møtt personer som har innvendt at teoretiske temaer som etikk og kommunikasjon er uoverkommelig vanskelig å forstå for «praktisk anlagte mennesker» som «typiske ambulansearbeidere». Denne skepsisen er ubegrunnet og basert på utilstrekkelig kunnskap om kompetansegrunnlaget til dem som jobber i tjenestene. Jeg har arbeidet tett med ambulansepersonell i mange år, og konklusjonen er klar: De som jobber i de moderne norske ambulansetjenestene er reflekterte profesjonsutøvere med gode forutsetninger for å lære praksisnært fagstoff om etikk og kommunikasjon. I det hele tatt har jeg etter hvert fått unik innsikt i hvordan etiske dilemmaer og kommunikasjonsutfordringer oppstår i prehospitalt arbeid. Jeg har blitt kjent med mange som jobber i ambulansetjenester både i og utenfor tettbygde strøk, og jeg føler meg etter hvert som en del av miljøet. Jeg håper og tror lesere som har erfaring fra akuttmedisinsk førstelinjetjeneste, vil kjenne seg igjen, og at eksemplene og analysene er representative for utfordringene de kjenner på kroppen. Det bør understrekes at boka ikke fokuserer på alle etiske dilemmaer og kommunikasjonsproblemer som kan oppstå i prehospitalt arbeid. Det er en enkel grunn til det: I én bok er det simpelthen umulig å ta for seg alle utfordringer ambulanse personell kan stå overfor. Noen situasjoner er så spesielle at de oppstår svært sjelden, og disse er det begrenset nytteverdi i å analysere nærmere. Her, som i andre bøker om profesjonsarbeid, er målet å ta for seg typiske utfordringer i arbeidet. Jeg sier mer om hva dette innebærer i bokas første kapittel, som gir en introduksjon til temaene etikk og kommunikasjon i en prehospital kontekst. Her forklarer jeg også hvorfor boka tar for seg begge temaene. Faglitteratur om mellommenneskelige relasjoner mellom pasienter og helsearbeidere har tradisjonelt handlet enten om etikk eller om kommunikasjon, og i så måte representerer denne boka en alternativ vinkling. Til syvende og sist representerer den faktisk et oppgjør med en lang helsefaglig tradisjon som i for liten grad har koblet etiske dilemmaer til kommunikasjonsutfordringer. Den kan dermed også leses som et bidrag til en dyp filosofisk debatt om forholdet mellom etikk og kommunikasjon. I arbeidet med manuskriptet har mange bidratt med verdifulle innspill. Jeg vil takke alle, og spesielt dem som har kommentert tidligere utkast til boka. Gyldendal forlag har vært en fantastisk samarbeidspartner underveis. Å skrive fagbøker alene er en lang og ensom prosess, og arbeidet kan innimellom føles ganske tungt. Den positive dialogen med forlaget har virkelig gitt meg motivasjon og kreativt overskudd til å gyve løs på vanskelige problemstillinger.
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 8
13.10.2014 13:47
forord til 1. utgave 9 Det å klare å fullføre bokprosjekter handler i stor grad om å ha lyst til å gjøre det. Til en viss grad kan lyst skape tid (det handler om prioriteringer), men det finnes en del praktiske begrensninger. Den akademiske yrkeshverdagen blir stadig mer byråkratisert, og det er vanskelig å finne sammenhengende tid til forskning og utviklingsarbeid innenfor vanlig arbeidstid. I arbeidet med boka har det blitt mange sene kvelder og tidlige morgener. Uten velviljen og den oppmuntrende støtten hjemmefra hadde jeg ikke klart å komme i mål. Cecilie, Sigurd, Marie og Ask har utvilsomt vært de viktigste støttespillerne underveis i prosessen! Lillehammer, 2010 Halvor Nordby
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 9
13.10.2014 13:47
Forord til 2. utgave
Denne boka er en revidert versjon av førsteutgaven som kom i 2010. I arbeidet med den nye utgaven – og spesielt de to nye kapitlene om ledelse og veiledning – har mange kommet med nyttige innspill. Tilbakemeldinger fra personer som har lest og brukt boka i praksis har vært inspirerende og til stor hjelp. Alle revideringer er helt eller delvis gjort på bakgrunn av verdifulle diskusjoner med paramedic studenter og andre som jobber i tilknytning til ambulansetjenester rundt om i Norge. Jeg vil spesielt takke alle som har lest og kommentert utkast til manus eller bidratt med synspunkter i skriveprosessen. Det er for mange til at alle kan nevnes ved navn, men hvis jeg skal fremheve enkeltpersoner, må det bli Tom Tømmervaag, Fredrik Sundby, Christian Aamodt, Frøydis Nåheim, Anne Marie Sørlie og Jan Karlstad. Et paramedic-kull ved Høgskolen i Østfold som fikk mye av det nye fagstoffet presentert under en samling i mai 2014, bør også nevnes. Vi hadde mange gode diskusjoner utenfor Søsterborgen i skjærgården ved Skjeberg! Samarbeidet med forlaget kunne ikke vært bedre. Jeg vil rette en spesiell, varm takk til redaktør Ellen Aspelund. Ellen er alltid positiv, og hun har gitt mange konstruktive og verdifulle kommentarer til det nye manuset. Ellen skal ha en stor del av æren for at jeg har funnet overskudd til å komme i mål med den nye utgaven. Det å skrive bøker er i det hele tatt lettere sagt enn gjort. I motsetning til rutinearbeid er det ikke mulig å gjøre det på autopilot. Å utvikle fagressurser krever mentalt overskudd og full konsentrasjon. Er man litt sliten en dag, er det fort gjort (og noen ganger nødvendig) å legge manus til side. Den akademiske hverdagen er (som ambulansearbeid!) dessuten preget av prestasjonsmål og press fra mange kanter. Det er vanskelig å finne tid og ro til å holde på med kreativ tankevirksomhet. Merkelig nok har arbeidet med manus like fullt vært lystbetont og forankret i indre motivasjon. Jeg tror grunnen må være at jeg alltid har fått entusiastisk støtte av kollegaer, venner og samarbeidspartnere. Uten denne støtten hadde det ikke gått. Tusen takk alle sammen!
Lillehammer, oktober 2014 Halvor Nordby
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 10
13.10.2014 13:47
Innhold
introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 To nye kapitler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samhandling til pasientens beste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15 16 17 18 18
kapittel 1 prehospitalt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Akuttmedisinsk førstelinjetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasientenes ståsted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasientperspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gi av seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liv–død-problematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykehusets forlengede arm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tematisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
20 21 22 23 25 27 28 30 32
kapittel 2 etikk og kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etiske dilemmaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Situasjonsforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjonsutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplevde utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialog i etiske dilemmaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etiske valg i dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
35 38 38 41 42 46 47 48 51
kapittel 3 etiske metodeverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Etisk kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Hurtigtesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 To eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 11
13.10.2014 13:47
12 innhold KLOK-metoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «The 2 am rule» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anvendelsesområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
63 65 67 69 70
kapittel 4 etiske teorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Etisk kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvensetikk i ambulansearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasientautonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasienter som motsetter seg behandling og transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmålet om pasientpaternalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dydsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holdninger i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
73 74 76 77 79 79 82 85 87
kapittel 5 etikk, regler og jus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Etiske vurderinger og formelle handlingsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den grunnleggende målestokken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etiske konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interne kjøreregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etiske og juridiske normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Taushetsplikt og dømmekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Usikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regler og skjønnsutøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Manglende samtykkekompetanse som en mulig løsning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Realitetsorientering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når realitetsorientering ikke fører frem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
93 95 96 98 99 100 101 103 104 106 108 110 111
kapittel 6 praktisk kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 En spørreundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummeringer, tydeliggjøringer og kontrollspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skap en felles språkplattform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretiske og tekniske uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Subjektive uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lukkede og åpne spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vis at du følger med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Temaskifter, nye perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reflektering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stillhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppmuntring og anerkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nonverbale kommunikasjonsferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasienten er en person, ikke et objekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Det skal så lite til» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 12
115 116 116 116 117 118 118 119 119 120 120 121 121 122 122 123 123
13.10.2014 13:47
innhold 13 Uheldig språkbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uklart språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Provoserende språkbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva med forsikringer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasientsamtalens struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mental sjekkliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spesielt utfordrende kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vektlegging av informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Logiske slutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fokuser på tvil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fokuser på medisinsk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fokuser på sykdom og ikke sykdomsopplevelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Snu det negative til noe positivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremhev mulige negative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
125 125 125 128 128 129 131 131 132 133 133 133 134 135
kapittel 7 kulturkommunikasjon i pasientrelasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Stereotypiske pasientforståelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturforståelse og kultursensitivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lekmannskulturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykdomdomsbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holdninger og følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tradisjonelle kulturforskjeller? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perspektiver på sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det handler om verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
137 140 142 143 144 144 145 146 147 148 149
kapittel 8 helsefaglige profesjonskulturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Intern kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ambulansepersonell, leger og sykepleiere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grenseoppganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fagbrevet i sentrum? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spesialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interaktiv kommunikasjon med AMK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonsbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . New Public Management i helsevesenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Harde og myke konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generaliseringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
153 154 155 155 157 158 158 159 160 164 166 167 169 171
kapittel 9 ambulanseledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Hva er ledelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem er ledere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ledelse i krysspress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ledelse, administrasjon og styring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdibasert ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 13
173 174 175 176 178
13.10.2014 13:47
14 innhold Autentisk ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsverdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generelle verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Situasjonsbestemt ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samordnet og helhetlig ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Instruerende og deltagende ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Coachende ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikativ og strategisk ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikativ ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strategisk ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å finne balansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etikk, økonomi og helsefag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mellommenneskelige relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
178 180 180 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191
kapittel 10 veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Veiledning og kompetansemål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledning, bistand og konsultasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mål for veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre veiledningsmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Argumentasjonsmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjonsmodellen – rangering av argumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gruppeveiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . God veiledning baseres på forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ta utgangspunkt i eksisterende kompetansenivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holdninger og fakta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lojalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledning og etiske dilemmaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
195 198 200 202 202 203 205 207 207 209 210 212 214
kapittel 11 kommunikasjon med kriserammede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Psykologiske kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasienter i kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppriktighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplevelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prioriteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Emosjonell og kognitiv angst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fire praktiske spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å si det som det er? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trygghet i pasientrelasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
217 217 218 219 220 222 224 225 227 228
referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237
Samhandling_i_prehospitalt_arbeid_2_utgave.indd 14
13.10.2014 13:47