Kvello - Barn i utvikling

2.

Sterk og positiv utvikling av barn i barnehagen er nært knyttet til kvaliteten i barnehagen. Denne boka tematiserer og drøfter teoretiske og praktiske aspekter ved kvaliteten i barnehagens praksis. Gjennom forskning, teori og eksempler viser forfatterne hvordan kvalitet i barnehagens innhold og praksis er knyttet til det enkelte barns utvikling. Noen av temaene som blir belyst er: personlighetsutvikling språkutvikling utviklingsstøttende samspill utvikling av motoriske ferdigheter betydningen av risikofylt lek sosialisering sosial kompetanse emosjonell kompetanse mangfold og inkludering foreldresamarbeid

Boken er en del av serien Barnas barnehage, hvor hensikten er å samle relevant og aktuell, forskningsbasert, men praksisnær kunnskap som belyser de utfordringer dagens barnehagelærere, foreldre og samfunn står overfor med tanke på barns utvikling og oppvekst i tiden de bruker i barnehagen. En viktig hensikt er også å sette barna i fokus; hvordan de mestrer å nyttiggjøre seg barnehagens hverdag på en positiv måte for sin egen utvikling.

BARNAS BARNEHAGE 2

• • • • • • • • • •

Øyvind Kvello (red.)

Øyvind Kvello har doktorgrad i utviklingspsykologi og hovedfag i pedagogikk. Han er forsker ved RBUP Øst og Sør og har i flere år utdannet psykologer ved NTNU. Han har i mange år jobbet i ulike deler av hjelpeapparatet og veiledet barnehager i utvikling av gode tilbud for barn med særskilte behov. Kvello har vært oppnevnt i en rekke nasjonale utvalg og jobbet for departementer og direktorater. Han har skrevet en rekke bøker og artikler.

www.gyldendal.no/akademisk

utgave

BARNAS BARNEHAGE 2 2. Barn i utvikling

utgave

Øyvind Kvello (red.)

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 1 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

barn i utvikling

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 2 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 3 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

øyvind kvello (red.)

barn i utvikling

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 4 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 1. utgave 2010 2. utgave, 1. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45381-4 Kapittel 5 er oversatt av Einar Blomgren Omslagsbilde: © Terje Ythjall: «Friluftsforestilling» (søndag) 2004 Omslagsfoto: © Thomas Widerberg Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Laboremus Oslo AS Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90g Amber Graphic Trykk: Dimograf, Polen 2013 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 5 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

Forord

Denne boken er del i en serie bøker, Barnas barnehage, rettet mot barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Utgangspunktet for bokserien var et ønske om å trekke frem og belyse rammebetingelser og kvalitetsarbeid i barnehagene med fokus på barna, deres beste og behov. Vi ønsker med denne serien å gi en breddekunnskap og et solid utgangspunkt for refleksjon over praksis til studenter og barnehageansatte, med motivasjon om og stadig kunne utvikle praksis til det bedre. Bokserien Barnas barnehage har blitt til i en periode hvor både barnehagens og barnehagelærerutdanningens innhold og kvalitet har vært under vurdering og evaluering, fra både politisk og faglig hold. Tilbud om barnehageplass har i løpet av de siste tiår gått fra å være et tilbud for de få til et universelt tilbud, noe som har gjort det nødvendig med en diskusjon om kvalitet og innhold. Full barnehagedekning, voksende antall 1–3 åringer i barnehagen, private og kommunale aktører er alle faktorer som gjør det nødvendig med ny og oppdatert kunnskap om de som fyller barnehageplassen, nemlig barna! Denne boken handler først og fremst om barns utvikling i barnehagen og forfatterne belyser og drøfter hvordan barnehagens ansatte kan legge til rette for og stimulere til at denne utviklingen blir sterk og positiv. De senere år har endringstakten i norske barnehager vært høy. Siden boken ble utgitt for første gang i 2010, har det vært endringer i barnehageloven og rammeplan. Boken er revidert i tråd med disse endringene og forskningsresultater fra de siste to årene. Barn i utvikling består av 11 kapitler, skrevet av sentrale fagpersoner i vår tid som alle bidrar til å belyse sentrale perspektiver og faktorer ved barns utvikling i barnehagealder. Forfatterne gjør både rede for ulike prosesser og perspektiver ved barns

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 6 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

6 forord utvikling, og de peker på hvilken kompetanse og krav det stiller til barnehagens ansatte for ivaretaking av barnets behov i denne utviklingsfasen. I kapittel 1 beskriver og drøfter Øyvind Kvello barnehagens rolle i å bidra til at barn utvikler basale ferdigheter. Han søker å besvare spørsmål som hvilken funksjon og effekt barnehagen egentlig har i forhold til barns språkutvikling, sosiale ferdigheter og kompetanse. Han viser hvordan barna kan bli stresset i barnehagen når det er store barnegrupper som de voksne i liten grad strukturerer og hvordan de voksne kan trene på å forstå barnet, noe som han vektlegger som en kjernefaktor for å lykkes med å bidra til utviklingsfremmende samspill med barn. Øyvind Kvello fortsetter så i kapittel 2 med å avgrense og definere det omfattende fenomenet personlighetsutvikling. Hva er medfødt, hva er genetikk og hvordan formes personligheten i samspill med omgivelsene? For at barnehagen skal kunne stimulere til en positiv utvikling av barns personlighet, må de ansatte ha kunnskap om faktorer som temperamentsstil, tilknytningsstil og mentalisering, altså ha en kunnskap om barnets karakteristika og særtrekk. I kapittel 3 retter Solveig-Alma Halaas Lyster fokus mot barns språkutvikling. Hun redegjør både for den typiske språkutviklingen samtidig som hun beskriver de store variasjoner vi finner hos barn i førskolealder. Hun belyser også sentrale perspektiver knyttet til barn som av ulike årsaker sliter med sin språkutvikling. Elisabeth Solheim har i kapittel 4 fokus på de voksne i barnehagen, deres rolle i samspill med små barn (1–3 år) og deres betydning for barns utvikling. Små barns lek og samspill med hverandre er viktig, men for de minste barna (1–3 år), vil de voksne imidlertid spille en viktigere rolle enn jevnaldrende i forhold til å legge til rette for og skape utviklingsstøttende samspill og fremme læring og vekst, hevder hun. Til slutt i kapittelet trekker hun frem en rekke utfordringer barnehagelærere og voksne i barnehagen kan stå overfor i forsøket på å skape gode utviklingsstøttende relasjoner og samspill med de minste. Bettina Gamskjær Andersen, Fransisco Pons og Marc de Rosnay gjør i kapittel 5 rede for og drøfter utviklingen av emosjonell kompetanse hos små barn. Å inneha emosjonell kompetanse er helt avgjørende del av velvære og god sosial integrering, hevder de. Forfatterne redegjør for begrepet og fenomenet emosjon og skildrer utviklingen av emosjonell kompetanse fra spedbarnsalder til førskolealder, en veldig viktig fase for den psykososiale utvikling.

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 7 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

forord 7 I kapittel 6 gir Bjørg Fallang og Ingvil Øien en innføring i barns utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. De gir en innføring i barns motoriske utvikling, forventede forskjeller mellom barn, hvordan bevegelse læres og kontrolleres og viser hvordan barnehagelæreren kan tilrettelegge for motorisk læring i barnehagens dagligliv. Betydningen av risikofylt lek i barnehagen settes i perspektiv av Ellen Beate Hansen Sandseter i kapittel 7. Hun viser at det er en naturlig del av barns lek å drive med risikofylt lek og at denne typen lek også har en viktig rolle for barns opplevelser, erfaringer og generelle utvikling. I kapittel 8 skriver Øyvind Kvello om sosialisering i barnehagen. Han viser hvordan sosialiseringen er en dynamisk prosess som gjør at samfunnet består over generasjoner, samtidig som den bidrar til videreutvikling og endringer av samfunnet. Videre viser han hvordan de ansatte og jevnaldrende i barnehagen blir viktige sosialiseringsagenter. Han beskriver også hvordan barnehagene kan representere typer og forekomster av risiko- og beskyttelsesfaktorer. Kapittel 9 handler om sosial kompetanse og inkludering i barnehagen som lærende organisasjon. Kari Lamer understreker at det i dag i stadig sterkere grad legges vekt på betydningen av tidlig innsats for å utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. Hun viser i sitt kapittel hvordan det å inneha god sosial kompetanse kan være en viktig ressurs for å mestre blant annet stress, motgang og ulike adferdsproblemer og hun redegjør for hvordan barnehagelæreren kan arbeide for å legge tilrette for en god utvikling av barnas sosiale kompetanse i barnehagen. Mangfold og inkludering er tema i kapittel 10. Berit Molander trekker frem språkopplæringen som avgjørende for minoriteters inkludering og integrering i samfunnet. Hun argumenterer for at det allerede i barnehagen rettes fullt fokus på minoritetsbarnas språkopplæring slik at de opplever mestring og dermed kan lykkes i barnehagen og skolen. Kapittel 11 handler om møtet med foreldrene i barnehagen og Trude Hamre Sveen argumenterer for at en god relasjon til foreldre og foresatte er fundamentet for et godt samarbeid med hjemmet og en betydningsfull faktor for optimal utvikling hos barnet.

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 8 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

8 forord Redaktøren og kapittelforfatterne ønsker deg en god lesning og håper kunnskapen som formidles i boken, kan bidra til å styrke forskolelærerens kompetanse og dermed barnehagens evne til å legge til rette for en god og trygg utvikling for alle barna i barnehagen. Trondheim, mars 2013 Øyvind Kvello

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 9 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

Innhold

kapittel 1 som ansatt i barnehagen setter man spor i barna

15

Øyvind Kvello Oppholdstidens betydning for barnas utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stresshormonet kortisol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et viktig hormon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale forhold som påvirker kortisolnivået . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mentalisering – å fange individers karakteristika og særtrekk . . . . . . . . . . . . . . . Synonymt med eller med klare likhetstrekk med «Theory of Mind» . . . . . . . . Mentalisering – et grunnlag for sosial kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alvorlige konsekvenser av dårlig mentalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mentalisering hos barnehagens ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Observasjonsferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av mentalisering krever stimulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mentalisering krever psykisk overskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikk av begrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det handler om kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16 18 18 19 20 20 21 22 22 23 23 24 25 25

kapittel 2 personlighetsutviklingen: barnehagens rolle i den fascinerende dynamikken mellom samspill og biologi . .

27

Øyvind Kvello Definisjon av begrepet personlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En kontinuerlig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når etableres personligheten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kombinasjoner av genetikk og samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Delt og ikke-delt miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Temperamentsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ni dimensjoner danner temperamentsstilene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fire temperamentsstiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Temperamentsstil påvirker barnets utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Match og mismatch . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å jobbe med mer enn mot barnets temperamentsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28 29 29 30 30 31 31 32 35 37 38

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 10 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

10 innhold Tilknytningsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilknytningsstilen etableres i første leveår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonsspesifikk tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilknytning er nær forbundet med sosial fungering og psykisk helse . . . . . . . Fire hovedtyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Karakteristika ved barnet har liten betydning for tilknytningsstil . . . . . . . . . . Risikofaktorer ved omsorgspersonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skape en trygg tilknytningsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Viktig for god fungering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mestring og bekreftelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Multidimensjonal selvoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mange parallelle selvoppfatninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stabiliteten i selvoppfatninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mennesket søker bekreftelse på sin selvoppfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Emosjonsregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personkarakteristika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøkarakteristika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det er umulig å ikke prege . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

44 44 44 45 45 49 49 50 50 52 53 53 55 57 59 60 61 62 63 64

kapittel 3 barns språkutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65

Solveig-Alma Halaas Lyster Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språklig fokus i barnehagen med utgangspunkt i rammeplanen . . . . . . . . . . . . . Læring og utvikling – Vygotsky i språkarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generelt om barns språkutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk i utvikling – et komplisert samspill mellom arv, biologi og miljø . . . . . Språkets komponenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøets betydning for språkutviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldres forventninger og bekymringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns artikulasjonsutvikling og fonologiske ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Artikulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fonologisk korttidsminne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språklig bevissthetsarbeid i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordforrådet og begrepsutviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva vet vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gjør vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mange nye ord skal barna lære i uken? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva vil det si å kunne et ord? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk- og kommunikasjonsvansker – et overblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65 67 68 71 71 72 75 77 78 78 80 82 85 85 89 91 92 94 97

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 11 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

innhold 11

kapittel 4 utviklingsstøttende samspill i barnehagen – fokus på de minste barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elisabet Solheim Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling skjer i samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning på og teorier om tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilknytning og emosjonsregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nyere spedbarnsforskning – barn er kompetente! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intersubjektivitet – medopplevelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et utviklingsstøttende samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn tilpasser seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilpasning koster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voksnes definisjonsmakt og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydningsfulle voksne i barnehagen – hva sier forskningen? . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer og løsninger i den praktiske barnehagehverdagen – å gjøre teori om til praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gi sensitiv oppmerksomhet til flere barn samtidig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når praktiske gjøremål spiser opp tiden med barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvis antall nye vikarer er større enn antallet av fast ansatte . . . . . . . . . . . . . . . Å gi barn de samme utviklingsmuligheter handler ofte om å behandle dem ulikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å utvikle relasjonskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «All you need is love?» Utfordringer knyttet til en profesjonell omsorgsrolle Står omsorg og læring i et motsetningsforhold? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å forholde seg til barns negative følelser – ikke avled for tidlig! . . . . . . . . . . .

98 98 100 101 103 106 107 112 114 114 116 122 125 125 126 127 128 129 130 132 133

kapittel 5 emosjonell kompetanse hos små barn . . . . . . . . . . . . 136 Bettina Gamskjær Andersen, Francisco Pons og Marc de Rosnay Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av emosjonell kompetanse hos små barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk for emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjenkjennelse av emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontroll av emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regulering av emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forståelse av emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Emosjonsbaserte intervensjoner for barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intervensjoner med barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intervensjoner med pedagoger og lærere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

136 138 140 141 142 143 145 152 153 158 159

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 12 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

12 innhold

kapittel 6 barns utvikling av motoriske ferdigheter . . . . . .

161

Bjørg Fallang og Ingvil Øien Motorisk utvikling, læring og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modning og erfaring som grunnlag for utvikling og læring . . . . . . . . . . . . . . . Bevegelseserfaring og hjernens utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Variasjon som særtrekk ved utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Variasjon – kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturelle variasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av postural kontroll / balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gange . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Manuelle ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av håndpreferanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motorisk utforsking i barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn som beveger seg annerledes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsinket utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel på tilrettelegging for motorisk læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motoriske læringsvansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

161 162 163 164 165 166 166 167 170 171 173 174 174 175 176

kapittel 7 «når det kile i magen, må æ bare flir og hyl!» betydningen av barns risikofylte lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

178

Ellen Beate Hansen Sandseter Hva er risikofylt lek? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor barn søker spenning og risiko i lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skrekkblandet fryd og kiling i magen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns utvikling og læring gjennom risikofylt lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lære kroppen å takle utfordringer … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lære sosiale ferdigheter … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lære å ikke være redd … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lære å mestre risikoer … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehageansattes syn på barns risikofylte lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan tilrettelegge for risikofylt lek i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

179 181 181 183 184 185 186 187 188 192

kapittel 8 sosialisering i barnehagen: å rustes til å lykkes som samfunnsmedlem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

195

Av Øyvind Kvello Sosialisering, kulturalisering og barneoppdragelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barneoppdragelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En handlende aktør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modning, vekst, læring og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formell og uformell sosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målet for sosialiseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

196 196 197 197 198 199 199 200

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 13 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

innhold 13 Opprettholdelse av og endringer i samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialiseringsarenaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialiseringsagenter og signifikante andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialiseringsagentene i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De voksne som sosialiseringsagenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De jevnaldrende som sosialiseringsagenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Primær- og sekundærsosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mislykket sosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risiko- og beskyttelsesfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ofte en varighet i antall risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inntil tre risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurderinger basert på risiko- og beskyttelsesfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resiliens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En særdeles viktig sosialiseringsarena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

202 204 205 206 207 213 217 217 218 219 220 221 222 223 224 224

kapittel 9 sosial kompetanse og inkludering i barnehagen som lærende organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Kari Lamer Barnehagepraksis = inkluderende praksis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Program eller profesjonelt skjønn? Ja takk, begge deler … . . . . . . . . . . . . . . . . «Du og jeg og vi to» – en utviklingsmodell rettet mot barn, voksne og organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De tre første nøkkelområdene i «Du og jeg og vi to!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nøkkelområde 1: Operasjonalisering av sosial kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . Nøkkelområde 2: Et helhetlig læringssyn – i syntesen av omsorg, danning, utvikling og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nøkkelområde 3: Egen væremåte, metoder og tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

230 231 235 238 238 244 250 254

kapittel 10 mangfold og inkludering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 Berit Molander Mangfold og inkludering – en avgrensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Minoritetsspråklige barn er «like like og like ulike» som alle andre barn . . . . . . . Språkets betydning for inkluderingsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkets betydning for å kunne delta i leken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydningen av felles referanserammer og opplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkets betydning for barnets mulighet til medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkets betydning for barnets likeverd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkets betydning for inkludering i læringsprosessene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lykkes barnehagen i språkopplæringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dokumentasjon av språkferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personalets kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Synet på kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

258 260 261 262 264 265 266 266 268 268 269 270

0000 103183 GRMAT B#444FF4.book Page 14 Friday, May 3, 2013 1:24 PM

14 innhold

kapittel 11 å møte foreldre i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trude Hamre Sveen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Transaksjonsmodellen og barns utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moderne spedbarns- og relasjonsforskning som grunnlag for moderne utviklingspsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Subjekt–objekt-perspektivet i førskolepedagogikk og utviklingspsykologi . . . . Foreldres betydning for sine barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagen – velferdstilbud i særposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonskompetanse hos de ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonens kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonskompetanse i barnehagepraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Struktur og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Historier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Dialogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Anerkjennelse som forutsetning for god dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Implikasjoner av relasjonsfokus i møte med foreldre i barnehagen . . . . . . . . . . .

274 274 276 277 278 279 281 282 284 285 286 290 294 300 303