Læring tar opp de grunnleggende spørsmål om læringens prosesser og dimensjoner, forskjellige læringstyper og hinder for læring. Videre omtales emner som er sentrale for en helhetlig læringsforståelse, blant annet hjerneforskning, selvforståelse, motivasjon, kompetanseutvikling, intelligens, læringsstil, kjønn, alder, undervisningsformer, nettbasert læring og læring i arbeidslivet.
Knud Illeris
Knud Illeris er professor i livslang læring ved Learning Lab Denmark på Danmarks Pædagogiske Universitet. Han er utnevnt til æresprofessor ved Columbia University i New York og er medlem av The International Hall of Fame of Adult Education.
Knud Illeris
1 Innledning 2 Læringsforståelsens grunnlag 3 Læringens prosesser og dimensjoner 4 Forskjellige læringstyper 5 Læringens innholdsdimensjon
Læring gir en innføring i både tradisjonell og ny læringsforskning.
6 Læringens drivkraftsdimensjon 7 Læringens samspilldimensjon 8 Læringens helhet 9 Barrierer mot læring 10 Læring, disposisjoner og forutsetninger
LÆRING
11 Læring og livsforløp 12 Læring i forskjellige læringsrom 13 Læring, utdanning og samfunn 14 Overblikk
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 1 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
lĂŚring
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 2 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 3 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
knud illeris
læring Oversatt av Yngve Nordgård
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 4 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
© 2006 Roskilde Universitetsforlag Originalens tittel: Læring © Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 1. utgave, 1. opplag 2012 ISBN 978-82-05-42267-4 Oversatt av Yngve Nordgård Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Laboremus Oslo AS Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Dimograf, Polen 2012 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 5 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
Forord
Det har vært både et stort arbeid og en stor tilfredsstillelse for meg å skrive denne boken. Det skaper noen spesielle betingelser når man på én gang gjerne vil formidle essensen av nesten 40 års arbeid som forsker, teoretiker, skribent og debattant innenfor læring og utdanning og samtidig prøver å lage et produkt som kan ha bred appell, og som kan være anvendelig og utfordrende innenfor emnet læring. Det har vært min ambisjon å skrive en bok som både er så faglig dekkende som det i dag er mulig, er innholdsmessig på høyde med de nyeste utviklingene og samtidig er umiddelbart leselig og anvendelig for en leserkrets som spenner fra oppgaveskrivende gymnasiaster via studenter og kommende undervisere på alle nivåer til fagfolk innenfor psykologi, pedagogikk og et bredt felt av utdanninger. Mer konkret er boken på én gang en revisjon av min bok om læring fra 1999, og samtidig trekker den inn en rekke nye emner og er fullstendig omarbeidet. Sett fra mitt eget perspektiv var den «gamle» boken en slags oppdagelsesreise der jeg prøvde å få sammenheng i et stort, komplisert felt; da jeg begynte, visste jeg på ingen måte hva som ville komme ut av det. Denne boken er snarere et forsøk på å gi videre essensen av sju års ytterligere arbeid og utallige diskusjoner over det meste av verden, i en velstrukturert, overskuelig, forståelig og engasjerende form. Boken er derfor på den ene siden en lærebok som gjennomgår alle de delemnene som er av vesentlig interesse for å forstå hva læring er, og hvordan 5
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 6 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
forord læring og ikke-læring finner sted. Men samtidig er den også et stykke vitenskapelig arbeid, for den trekker ikke bare på allerede tilgjengelige tekster innenfor emnet, men tilføyer både nytt stoff, nye forståelser og nye synsvinkler, og først og fremst framstiller den alt ut fra en bestemt overordnet oppfatning, som gir en helhet som ikke har vært presentert før, og som går betydelig lenger og er mer omfattende og nyansert enn 1999-bokens utkast. Omtrent en tredjedel av boken er gjennomreviderte avsnitt fra den første utgaven, en annen tredjedel er nye gjennomskrivninger av emner som var med også den gangen, og den siste tredjedelen behandler helt nye emner som jeg har funnet det viktig å trekke inn i en dekkende framstilling. Jeg skylder en stor takk til alle de mange studentene, underviserne, forskerne og andre som jeg har vært i kontakt med ved møter, diskusjoner og foredrag, per e-post, per brev og per telefon om alle mulige emner i tilknytning til læring, og naturligvis særlig til mine kolleger på Roskilde Universitetscenter, på Learning Lab Denmark (LLD) og på Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU), og det er mange som jeg gjerne her vil framheve spesielt: For det første direktør i LLD Hans Siggaard Jensen, som har skaffet meg de arbeidsbetingelsene som har gjort det mulig for meg å skrive boken i løpet av 2005 og begynnelsen av 2006, og i denne forbindelse også Henrik Nitschke fra LLD og Thomas Bestle fra Roskilde Universitetsforlag, som med entusiasme har engasjert seg i produksjonen og lanseringen av boken. Dernest en særlig takk til tre seminarlærere: Sanne Hansen fra Zahles Seminarium, Gunnar Green fra Blaagaard Seminarium og Palle Bendsen fra Københavns Dag- og Aftenseminarium, som alle har lest igjennom manuskriptet og gitt meg svært verdifulle kommentarer, samt til mine kolleger Steen Høyrup og Bente Elkjær, som i forbindelse med vårt samarbeid på LLD har gitt meg vesentlig kritikk. I tillegg skal det nevnes at Mia Herskind og Christian Gerlach fra LLD har hjulpet meg med avsnittene om henholdsvis kroppslighet og hjerneforskning, at Per Fibæk Laursen fra DPU har gitt meg tips til avsnittet om intelligens, og at jeg ellers har fått viktig inspirasjon fra Mads Hermansen ved Handelshøjskolen i København og Jens Berthelsen ved Københavns Universitet.
6
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 7 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
forord En svært viktig støtte og inspirasjon har jeg fått fra de mange utenlandske forskerne og teoretikerne som jeg i årenes løp har diskutert med omkring læring. De viktigste har vært Peter Allheit (Göttingen), Ari Antikainen (Joensuu), Chris Argyris (Harvard), David Boud (Sydney), Ralph Brockett (Tennessee), Stephen Brookfield (Minneapolis), Per-Erik Ellström (Linköping), Yrjö Engeström (Helsinki), Phil Hodkinson (Leeds), Peter Jarvis (Surrey), Michael Law (Hamilton, New Zealand), Thomas Leithäuser (Bremen), Victoria Marsick (New York), Sheran Merriam (Georgia), Jack Mezirow (New York), Wim Nijhof (Twente), Kjell Rubenson (Vancouver), Joyce Stalker (Hamilton, New Zealand), Robin Usher (Melbourne), Ruud van der Veen (New York), Etienne Wenger (California) og Danny Wildemeersch (Leuven) – de fleste av dem vil kunne gjenfinnes i bokens litteraturliste. Til slutt en helt spesiell takk til min partner Birgitte Simonsen, som jeg gjennom nesten 30 år både har arbeidet sammen med og alltid har kunnet diskutere alle mulige faglige emner og spørsmål med – og som naturligvis også har lest igjennom dette manuskriptet og gitt meg viktige råd. Oversettelser fra fremmede språk er tatt fra eksisterende verker der det har 1 vært mulig, og er ellers foretatt av meg. Der det refereres til avdøde personer, er det hvis mulig anført årstall for fødsel og død første gang vedkommende er nevnt. Jeg ønsker mine lesere god fornøyelse og et godt utbytte av lesningen. Februar 2006 Knud Illeris
1. Forfatterens oversettelser er oversatt til norsk. Der det finnes, er det brukt allerede eksisterende norske oversettelser. Overs. anm.
7
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 8 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 9 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
Innhold
kapittel 1 innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 1.2 1.3 1.4
Hva er læring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En læringsdefinisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 2 læringsforståelsens grunnlag . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7
Læringsforståelsens ulike kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring og psykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring, biologi og kroppslighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring og hjernefunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ubevisst læring og taus kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring og samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 3 læringens prosesser og dimensjoner . . . . . . . . . 3.1 3.2 3.3
Samspillprosessen og tilegnelsesprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læringens tre dimensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 4 forskjellige læringstyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 4.2
Læringstypologier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Piagets læringsforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13 13 15 17 18 19 19 21 22 27 33 36 38 39 39 43 47 49 49 54
9
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 10 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
innhold Kumulativ læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Assimilativ læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Akkomodativ læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Transformativ læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenhenger og transfer-muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
59 60 62 66 70 72
kapittel 5 læringens innholdsdimensjon . . . . . . . . . . . . . . .
73 73 75 80 86 90 95 100
4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8
5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7
Forskjellige typer læringsinnhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kolbs læringssirkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra virksomhetsteori til kulturpsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voksenopplæring, transformasjon og kritisk tenkning . . . . . . . . . . . Refleksjon og metalæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksivitet og biografisitet: selvet som læringsinnhold . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 6 læringens drivkraftsdimensjon . . . . . . . . . . . . . . 102 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8
Den spaltede helheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Freuds driftsforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdsmessige strukturer og drivkraftsmessige mønstre . . . . . . . . Følelsenes intelligens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Følelser, motivasjon og vilje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motivasjon gjennom forstyrrelser og uoverensstemmelser . . . . . . . Motivasjonsproblemer i det aktuelle samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
102 103 105 111 113 118 120 123
kapittel 7 læringens samspilldimensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 7.9 7.10
10
Situert læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samspillets former . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læringens sosiale innleiring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritisk teori og sosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arven etter den kulturhistoriske tradisjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praksisfellesskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politisk orienterte tilnærminger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialkonstruksjonisme og postmodernisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kollektiv læring, kollaborativ læring og massepsykologi . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
124 128 130 133 136 139 143 146 150 154
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 11 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
innhold
kapittel 8 læringens helhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 8.7
Læring og erfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring og identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helhetsorienterte læringsteorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læringsmodeller og læringsforløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
155 161 164 167 174 178 187
kapittel 9 barrierer mot læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6
Når den tilsiktede læringen ikke finner sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feillæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsvar mot læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ambivalens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motstand mot læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
188 189 191 201 204 210
kapittel 10 læring, disposisjoner og forutsetninger . . . 212 10.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6
Arv, miljø og disposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intelligens, evner og begavelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læringsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring og kjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial arv og etnisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
212 216 222 226 235 237
kapittel 11 læring og livsforløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 11.1 11.2 11.3 11.4 11.5 11.6 11.7
Livsalderpsykologien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn vil erobre sin verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Unge vil finne seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voksne vil leve livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modne voksne søker mening og harmoni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring gjennom livsaldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
238 241 243 247 253 256 257
kapittel 12 læring i forskjellige læringsrom . . . . . . . . . . . . 259 12.1 Læringsrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 12.2 Hverdagslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260
11
0000 101967 GRMAT L#3F3936.book Page 12 Monday, January 16, 2012 3:52 PM
innhold 12.3 12.4 12.5 12.6 12.7 12.8
Skole- og utdanningslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettbasert læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fritidsinteresser og grasrotarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tversgående læring og vekselutdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
261 267 273 276 277 280
kapittel 13 læring, utdanning og samfunn . . . . . . . . . . . . . 282 Fire misforståelser om læring og utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deltagelse i organisert læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring og didaktikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læringens innhold og aktivitetsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring, styring og medbestemmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold, styring, erkjennelsesformer og arbeidsmønstre . . . . . . . . . Læring og aktuell utdanningspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
282 288 291 294 296 300 302 307
kapittel 14 overblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14.1 Resymé av den utviklede læringsteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14.2 Læringsteoretiske posisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14.3 Avrunding og perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
308 308 312 317
13.1 13.2 13.3 13.4 13.5 13.6 13.7 13.8
litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 navneregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339 stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343
12