Issuu

Denne boken gir leseren en innføring i personlighetens tre hovedkomponenter og hvordan de bygger på hverandre. Disse komponentene er temperament, tilknytning og selvbevissthet (mentalisering). Det anlegges et evolusjonært perspektiv. Temperament er det mest grunnleggende, og det finner vi hos alle pattedyr. Det består hovedsakelig av primære emosjonelle systemer («følelser»). Temperament har en betydelig arvelig komponent og drives av forskjellige hjerneområder som beskrives på en oversiktlig måte. Tilknytning baserer seg på primære emosjoner for å sikre individets og samfunnets overlevelse. Individer er forskjellige med hensyn til sin temperamentsprofil og sitt tilknytningsmønster. Selvbevissthet/mentalisering er i hovedsak resultat av en kulturell prosess, men de spiller på primære emosjoner og tilknytning. Individer er forskjellige med hensyn til sin mentaliseringsevne. Disse tre «bærebjelkene» er velegnet for å forstå forskjellene mellom sunn personlighet, personlighetsproblemer og personlighetsforstyrrelser, i tillegg til individers forskjellige personlighetsprofiler.

Det ligger i personlighetens natur at den aldri er «ferdigsnekret». Spørsmål som «Hvem er jeg?» og «Hvem er du?» vil alltid hjemsøke oss. Gode svar på disse spørsmålene beror på gyldigheten av den teorien som styrer en. Slik sett har denne boken relevans for alle mennesker og ikke bare som ledd i høyere utdannelse.

PERSONLIGHET

1 Hva er personlighet? 2 Personlighetens viktigste dimensjoner 3 Kort historikk om personlighet 4 Krever sunn og usunn personlighet forskjellige teorier? 5 Dualisme og evolusjon 6 Personlighetens tre grunnpilarer: temperament, tilknytning og mentaliseringsevne 7 Temperament

PERSONLIGHET

Sigmund Karterud er tidligere avdelingsoverlege ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus og professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Han har ledet UiOs forskningsgruppe for personlighetspsykiatri og har et omfattende vitenskapelig forfatterskap med relevans for personlighet. Karterud har skrevet lærebøker om psykoanalytisk selvpsykologi, gruppepsykoterapi, personlighetsforstyrrelser og mentaliseringsbasert terapi (MBT). Han er faglig og administrativ leder for Institutt for Mentalisering.

Sigmund Karterud Sigmund Karterud

Personlighet angår alle. Det handler om å forstå seg selv og andre og om sosialt samspill. Men de teoriene som vi tradisjonelt har forstått oss selv gjennom, er gammeldagse, mangelfulle og motstridende. Moderne samfunn krever en moderne og kunnskapsbasert personlighetsteori som kan korrigere overleverte feilaktige forestillinger. Spesielt viktig er det for utdannelse av yrkesgrupper som har med mennesker å gjøre. Dårlig personlighetsforståelse fører ofte til dårlige personlige og kollektive valg.

8 Tilknytning 9 Mentalisering og det selvreflekterende selvet 10 Personlighetstrekk 11 Personlighetstyper 12 Personlighet i et livsløpsperspektiv 13 Kan personlighet endres gjennom psykoterapi? 14 Til slutt: Hvem er jeg? Hvordan kan jeg forstå meg selv?

personlighet

Personlighet.indd 1

21.06.2017 14:24:24

Personlighet.indd 2

21.06.2017 14:24:24

sigmund karterud

personlighet

Personlighet.indd 3

21.06.2017 14:24:24

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 1. utgave, 1. opplag 2017 ISBN 978-82-05-50099-0 Omslagsfoto: © Image Source / gettyimages Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Figurer: Debbie Maizels, CBiol MRSB MMAA: figur 7.1 og 7.2 David Keeping: figur 4.1, 10.1, 10.2 Sats: have a book Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Opolgraf, Polen 2017 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Personlighet.indd 4

21.06.2017 14:24:24

Forord

Personlighet angår oss alle. Min personlighet kan være til glede eller bekymring for meg selv – og for deg. Tilsvarende er det med din personlighet. Den angår også meg. Og ikke bare oss. Den angår familien din, arbeidskolleger, nabolaget, helsevesenet, rettsvesenet, forsikringsselskaper, banken din, NAV, fengselsvesenet, barnevernet, Kunnnskapsdepartementet, kirkegårdene og mye mer. Hele livsløpet er preget av personligheten din. Hvilken utdannelse du får. Om du blir gift. Om du blir skilt. Hvilket yrke du velger. Din suksess i arbeidslivet. Hvor mange venner du har. Om du har mange hobbyer. Hvor lykkelig du er, eller hvor mye selvmordstanker du har. Om du er optimistisk og har tro på deg selv eller er pessimistisk og sjelden stikker deg frem. Hvor sosial du er. Hvor mye du drikker og/eller doper deg. Hvor ofte du har vært arrestert og hvor ofte du har havnet i slåsskamp. Hvor lenge du lever. Og mye mer. Andre ting spiller selvsagt også inn: Hvilken klasse eller hvilket sosio økonomisk sjikt du hører til. Religion, etnisitet, seksuell legning. Om du bor i et fredelig land eller i et land i borgerkrig. Men i den vestlige verden – og fremfor alt i land som er kjennetegnet av høy sosial mobilitet – spiller det ikke lenger så stor rolle hva slags yrke og økonomi foreldrene dine har, eller om du tror på Gud. I moderne samfunn får personligheten større og større betydning. Når jeg bruker ordet personlighet i ovennevnte common-sense-aktige forstand, vet «alle» hva jeg snakker om. Ordet personlighet inngår i dagligspråket, og vi bruker det hele tiden: «Det var noe med personligheten hans», «Han hadde en tiltalende personlighet», «Jeg likte ikke personligheten hennes». Ber

Personlighet.indd 5

21.06.2017 14:24:24

forord

vi folk presisere slike utsagn, får vi gjerne som svar: «Han hadde et behagelig vesen», «Hun var kynisk og kald», «Jeg kunne ikke stole på ham», «Hun var for emosjonell», «Han hadde ikke sans for humor», «Hun var omsorgsfull». Er da personligheten «summen av» slike egenskaper? Noen vil mene det – at personligheten er satt sammen av mange personlighetstrekk, og at personlighetstrekk er personlighetens byggesteiner. Andre, inkludert meg selv, mener at dette er for enkelt. Personligheten omfatter også måten vi tenker på, måten vi håndterer følelsene våre på, og omfattende mønstre i måten vi omgås andre på. Personlighetstrekk blir et for snevert begrep til å redegjøre for dette. Person ligheten trenger en mer omfattende teori. I dag finnes det ingen god, sammenhengende og overordnet personlighets teori. Det finnes imidlertid et mylder av delteorier, og det frembringes så å si daglig nye forskningsresultater om personlighet. Ofte går ny forskning ikke bare offentligheten, men også fagfolkene hus forbi. Etter min mening henger dette sammen med at vi i vår tid har for mye empiri – i betydningen løsrevne forskningsdata – og for lite overordnet teori. Mange forskere vet heller ikke helt hvilke knagger de skal henge dataene sine på, og derfor evner de heller ikke godt nok å formidle betydningen av sine data til allmenheten. Resultatet av dette er at fagfolk som steller med mennesker, slik som jurister, politiansatte, helsearbeidere, lærere, sosionomer, m.m., i sitt daglige virke opererer med fragmenterte personlighetsteorier som de lærte gjennom utdannelsen, men som i dag er utdaterte og misvisende og ikke egnet som rammeverk for ny kunnskap. Formålet med denne boken er å utlegge en moderne og overordnet person lighetsteori som kan reorganiserer mye av den kunnskapen vi allerede har og formulere dette i et språk som er forståelig og anvendelig for den opplyste allmennhet. Teorien har jeg kalt TAM-teorien for personlighet, der TAM står for Temperament, Attachment (tilknytning) og Mentalisering. Denne teorien vil bli forklart i de følgende kapitlene. Det er i teorien gjort to overordnede grep: 1 Teorien søker å forene evolusjonspsykologi og utviklingspsykologi. 2 Den bygger på en antakelse om kontinuitet mellom «normalitet» og «patologi».

Personlighet.indd 6

21.06.2017 14:24:24

forord

Med evolusjonspsykologi mener jeg, grovt sagt, læren om hvordan evolusjonen har preget sinnet («the mind»). Det er sider ved vår mentale fungering som kan spores langt tilbake i artenes utvikling. I tillegg vil det enkelte individ bli avgjørende preget av sine oppvekstbetingelser. Det handler om utviklings psykologi. Det vi har med oss i vår genetiske bagasje som formativt for sinnet, som er vår individuelle utgave av det som preger alle mennesker, legger føringer for hvordan vi utvikles som individer i samspill med våre omgivelser. Dermed legger det også føringer for sosiogenesen – hvordan samfunnet utvikler seg. Det andre grepet innebærer at vi ikke må bytte teori når vi går fra normal psykologi til personlighetspsykiatri. Dette prinsippet har spesiell betydning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. I hovedsak er personlighetsforstyrrelser å forstå som ekstreme varianter av normal personlighetsfungering. Det er ikke noe hokus pokus ved dem. De er ikke sykdommer i ordets egentlige forstand. Det er snakk om store personlighetsproblemer som i prinsippet er forståelige for alle. Men personlighetspatologi kan også være utslag av hjerneorganisk lidelse, eksempelvis personlighetsendringer som følge av hodeskade, hjernesykdom, Alzheimers sykdom og langvarig alkohol- og stoffmisbruk. Slik hjerneorganisk personlighetspatologi vil bli lite omtalt i denne boken. Vekten er lagt på personlighet i sin alminnelighet. Min egen vei til personligheten har vært kronglete. Som alle andre har jeg vært opptatt av å forstå meg selv. Hvem er jeg – innerst inne? Hva kjennetegner meg, og hvordan vil jeg helst være? Som alle andre har jeg strevet med hvilke begreper og forståelsesmåter jeg skulle gripe til i dette prosjektet med å forstå meg selv. Hvor skulle jeg hente begrepene fra? Hvor gode var de, og hvor godt stemte de overens med virkeligheten? Jeg har aldri forsøkt å forstå meg selv gjennom religiøse begreper. Men lenge strevde jeg med å anvende Freuds begreper på meg selv. Også dette var et blindspor. Rent faglig kom jeg til personligheten gjennom to veier. Jeg startet på psykiatrisk avdeling 6 B (kvinner) på Ullevål sykehus som 29 år gammel assistentlege og kom meg senere aldri ut av dette sykehuset. En stor del av klientellet på «sjette B» hadde omfattende personlighetsproblemer. Problemenes natur krevde at jeg lærte meg personlighetspatologi og hvordan dette skulle behandles. Min forskningsinteresse handlet imidlertid mest om gruppedynamikk. På

Personlighet.indd 7

21.06.2017 14:24:24

forord

Ullevål var jeg regelmessig vitne til hvordan grupper kunne forsterke galskap, ja, endog gjøre den kollektiv, samtidig som jeg også observerte den helende kraften i gode grupper. Dette ble tema for min doktoravhandling (Group processes in therapeutic communities (1)). Temaet gjenspeilte en allmenn samfunnsinteresse. Kollektivt vanvidd finner man ikke bare i psykiatrien. Det er bare lettere å studere fenomenet der. Det er mer outrert. Men det kan være langt mer ondartet når kollektiv galskap spiller seg ut i det åpne samfunn. Ekstremvarianten kaller vi massepsykose (2). I doktoravhandlingen kunne jeg vise at type irrasjonalitet på gruppenivå hang sammen med personligheten til gruppedeltakerne. Dette var begynnelsen på et møysommelig arbeid med å utvikle en type gruppe terapi som var effektiv i behandlingen av store personlighetsproblemer (uten at gruppen forfalt til kollektiv irrasjonalitet) (3). Jeg tok initiativet (1992) til et forsknings- og behandlingsnettverk om dette – Nettverk for personlighetsfokuserte behandlingsprogrammer i Norge. Dette nettverket er fortsatt levende og består for tiden av 22 behandlingsenheter. Forskningsgruppen for personlighetspsykiatri, som jeg ledet, satte sammen et omfattende testbatteri som alle pasientene i dette nettverket besvarte, og sakte, men sikkert økte vår database til å bli verdens største database om personlighetsforstyrrelser. Per dags dato omfatter den anslagsvis 9000 individer. I forskningsgruppen brukte vi denne databasen til å fordype oss i kjenne tegn ved de forskjellige personlighetstypene og skrev en artikkelserie som tok for seg hver enkelt av personlighetskategoriene i det amerikanske dia gnosesystemet DSM-IV (4). Denne kunnskapen ble kombinert med studier av behandlingseffekt og hvordan forskjellige personlighetstyper utviklet seg over tid. Vi utviklet et samarbeid med Anna Freud Centre i London der tilknytnings- og mentaliseringsteori sto sterkt. Tre av mine nære medarbeidere, Theresa Wilberg, Merete Johansen og Øyvind Urnes, gikk på kurs om tilknytningsintervju og skåring av mentaliseringsevne ved senteret. Dette la grunnlaget for publikasjoner om tilknytningsstil, emosjoner og mentaliseringsevne. Parallelt med dette samarbeidet vi med Anthony Bateman og Peter Fonagy om å implementere mentaliseringsbasert terapi (MBT) i Norge. Jeg skrev tre manualer om MBT (5). Samlet var dette grunnlaget for læreboken Personlighetspsykiatri (6) (2010) som jeg skrev sammen med Theresa Wilberg og Øyvind Urnes. Dette arbeidet

Personlighet.indd 8

21.06.2017 14:24:24

forord

var en vesentlig faktor for at vår avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, i 2012 ble tildelt ansvaret for et nasjonalt kompetansesenter for personlighetspsykiatri. Takk til mine kolleger Theresa Wilberg og Øyvind Urnes for tillatelse til å bruke noe av stoffet fra læreboken vår. Parallelt med dette startet jeg et samarbeid med Jaak Panksepp (USA), internasjonal nestor for fagfeltet affektiv nevrovitenskap og opphavsmannen til teorien om primære emosjonelle systemer. Dette bidro til å forankre min generelle interesse for evolusjon. Sammen gjorde vi en studie av primære emosjoner ved personlighetsforstyrrelser (7). Panksepps innflytelse på TAM-teorien kan ikke undervurderes. For en amatør som meg var det viktig å ha en samtalepartner om evolusjon, og TAM-teorien forankres rent evolusjonsmessig i primære emosjoner. Nevnes skal også samarbeidet med den selvpsykologiske bevegelsen i USA på 1990-tallet, spesielt med Paul og Anna Ornstein (8). I tillegg kommer selvsagt innflytelse fra de store diskusjonene innenfor personlighetsfeltet, slik de har kommet til uttrykk i artikler, bøker og konferanser i løpet av de siste 40 årene. De viktigste kildene til personlighetsteorien som utlegges i denne boken, er altså: 1. Publikasjoner om personlighetstyper basert på egne data fra nettverket. 2. Publikasjoner om behandlingseffekt og forløp basert på egne data. 3. Samarbeid med Jaak Panksepp om temperament, evolusjon og primære emosjoner. 4. Samarbeid med Anna Freud Centre, Anthony Bateman og Peter Fonagy om tilknytning, mentalisering og MBT. 5. Empirisk og teoretisk fordypning knyttet til læreboken Personlighetspsykiatri Personlighetspsykiatri er en detaljert lærebok for helsepersonell, og den legger hovedvekten på diagnostikk og behandling. I denne boken utvides pers pektivet til personlighet i mer allmenn forstand. Som leseren vil oppdage, eller allerede vet, er grunnleggende følelser, tilknytning og mentaliseringsevne noe som angår alle. Sannsynligvis er det ikke like kjent hvordan disse bærebjelkene i personligheten henger sammen og bygger på hverandre. Formålet med boken er å forklare dette. Takk til alle de pasientene som har delt sine personlighetsproblemer med meg i terapirommet, til de mange terapeutene som har delt sine terapierfaringer i veiledningstimer, til alle dem som har fylt ut våre uforskammet lange

Personlighet.indd 9

21.06.2017 14:24:24

forord

testbatteri om personlighet, til mine mange samarbeidspartnere og til engasjerte samtalepartnere som Finn Skårderud, Christian Schlüter, Espen Folmo, Mickey Kongerslev og ikke minst min kone, Kari Lossius. Og takk til Norsk faglitterær forfatter- og oversettelsesforening for forfatterstipend. Oslo, april 2017 Sigmund Karterud

Noter 1 Doktoravhandlinger var på den tiden litt større enn i dag. Min inneholdt ti publiserte artikler: Karterud, S. Group processes in therapeutic communities. Oslo, 1989. Artiklene er omtalt i Karterud, S. Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppepsykoterapi. Oslo: Pax, 1999. Doktoravhandlingen kan fås ved henvendelse til forfatteren. 2 Karterud, S. Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppepsykoterapi. Oslo: Pax, 1999. 3 Karterud, S. Manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G). Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012; Karterud, S. Mentalization-Based Group Therapy (MBT-G). A theoretical, clinical and group manual. London: Oxford University Press, 2015. 4 Artikkelserien om personlighetsforstyrrelser er omtalt i Personlighetspsykiatri. 5 I tillegg til gruppemanualen er det: Karterud, S. & Bateman, A. Manual for mentaliseringsbasert terapi (MBT) og MBT vurderingsskala. Versjon individualterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010; Karterud, S. & Bateman, A. Manual for psykoedukativ mentaliseringsbasert gruppeterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010. 6 Karterud, S., Wilberg, T. & Urnes, Ø. Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010; andre, reviderte utgave 2017. 7 Karterud, S., Pedersen, G., Johansen, M., Wilberg, T., Davis, K. & Panksepp, J. Primary emotional traits in patients with personality disorders. Personality and Mental Health, 10(4), 261–273, 2016. 1–13. 8 Karterud, S. Fra narsissisme til selvpsykologi. En innføring i Heinz Kohuts forfatterskap. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1995; Karterud, S. & Monsen, J. (red.). Selvpsykologi. Utviklingen etter Kohut. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997.

Personlighet.indd 10

21.06.2017 14:24:25

Innhold

del 1

��

1 hva er personlighet?

��

2 personlighetens viktigste dimensjoner: nivå av personlighetsfungering og personlighetstyper 3 kort historikk om personlighet

��

5 dualisme og evolusjon

6 personlighetens tre grunnpilarer: temperament, tilknytning og mentaliseringsevne

��

Følelser, emosjoner, affekter og stemninger �� Primære emosjonelle systemer �� SØKING �� FRYKT �� SINNE �� SEKSUELL LYST �� OMSORG (og kjærlighet) ��

48 49 52 56 61 64 67

7 temperament

Personlighet.indd 11

��

4 krever sunn og usunn personlighet forskjellige teorier?

del 2

21.06.2017 14:24:25

innhold SEPARASJONSANGST �� LEK (og glede) �� Sosial dominans �� Planmessighet �� Primære emosjoner og personlighetstyper �� Primære emosjoner og «tradisjonell» temperamentsforskning �� Transformering av temperament gjennom human selvdomestisering �� Oppsummerende om temperament ��

70 74 77 82 82 84 86 88

8 tilknytning

��

Tilknytningsmønstre �� 95 Tilknytningsmønstre hos voksne �� 97 Empiri om tilknytning, mentalisering og personlighetsproblemer �� 100 Tilknytning i samfunns- og dagligliv �� 102

9 mentalisering og det selvreflekterende selvet

��

110

Kjerneselvet �� Evne til fortolkning �� «Theory of mind» og mentalisering �� Eksplisitt mentalisering, evolusjon og språk �� Utvikling av eksplisitt mentalisering hos individet �� Forskjellig mentaliseringsevne og forskjellig selvsammenheng ��

111 112 116 119 122 126

del 3

141

��

10 personlighetstrekk

��

142

Femfaktormodellen �� Kjekt å ha og nyttig med perfeksjonisme �� Hjerne og personlighet �� Født sånn eller blitt sånn? ��

144 151 156 163

del 4

167

��

11 personlighetstyper

Personlighet.indd 12

��

168

Den godt fungerende �� Den unnvikende �� Den emosjonelt ustabile �� Den antisosiale og psykopaten �� Den narsissistiske �� Den histrioniske (dramatiserende) �� Den avhengige �� Den tvangspregede ��

170 172 175 179 184 190 193 194

21.06.2017 14:24:25

innhold Den paranoide �� Den schizotype �� Den schizoide ��

196 197 199

del 5

203

��

12 personlighet i et livsløpsperspektiv

��

13 kan personlighet endres gjennom psykoterapi?

appendiks

Personlighet.indd 13

204

��

210

��

221

��

225

14 til slutt: hvem er jeg? hvordan kan jeg forstå meg selv?

The Affective Neuroscience Personality Scales (ANPS) �� SØKING («SEEKING») �� FRYKT («FEAR») �� SINNE («RAGE») �� OMSORG/kjærlighet («CARE») �� SEPARASJONSANGST/tristhet («SEPARATION DISTRESS/ sadness») �� LEK («PLAY») �� DOMINANS («Dominance») �� Spørsmål fra The experiences in close relationship questionnaire (78) som indikerer henholdsvis distansert og overinvolvert tilknytningsmønster �� Distansert («Avoidance») �� Overinvolvert («Anxiety») �� Reflekterende funksjonsskala (RF) Tilpasset etter Fonagy, Target, Steele og Steele (110) ��

225 225 226 226 227 228 228 229

stikkord

234

��

230 230 231 232

21.06.2017 14:24:25