bjørn rudaa
• Hvordan tillitsvalgte og ansatte kan ha en aktiv rolle knyttet til statlig økonomistyring, offentlige anskaffelser og budsjettprosesser. bjørn rudaa har jobbet som økonomisk rådgiver for fagforeninger i både offentlig og privat sektor siden 1995. Han er utdannet siviløkonom fra NHH i Bergen og cand.mag. i samfunnsfag fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere utgitt Kommuneøkonomi – for tillitsvalgte og politikere (Gyldendal 2014).
• Andre styringsverktøy enn budsjett og regnskap som tillitsvalgte må forholde seg til i drøftingsmøter med ledelsen. • Ulike målsettinger og virkemidler i den økonomiske politikken, hvor både finanspolitikk, inntektspolitikk og pengepolitikk blir problematisert. • Ulike perspektiver på kravet om økt produktivitet i statlig sektor. • Nye styringstrender i offentlig sektor. Konkurranseutsetting og selskapsorganisering av statlige tjenester er to slike styringsgrep som kan få store konsekvenser for statlig ansatte. Innføring av nye finansieringsmodeller er også en del av en slik trend. Boka er et nyttig hjelpemiddel for tillitsvalgte og ansattevalgte styrerepresentanter når ulike økonomiske og styringsmessige problemstillinger står på dagsorden i drøftingsmøter eller i styremøter. Deler av boka kan også være nyttig for ledere i statlige virksomheter.
statlig økonomi for tillitsvalgte
statlig økonomi for tillitsvalgte behandler en rekke temaer knyttet til statlig økonomistyring, med hovedvekt på statlig budsjettering og regnskap. Eksempler på sentrale temaer i boka:
bjørn rudaa
kapitteloversikt
statlig økonomi for tillitsvalgte
1 Formålet med boka 2 Tillitsvalgtes medbestemmelse i budsjettprosessen 3 Overordnet statlig budsjettering – statsbudsjett og nasjonalbudsjett 4 Statlige styringsprinsipper og styringsverktøy 5 Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettprosessen i noen statlige sektorer 6 Økonomi- og budsjettstyring i de statlige helseforetakene – tillitsvalgte og ansattevalgte styrerepresentanters medvirkning 7 Årsrapporten – et styringsverktøy for virksomhet og departement 8 Regnskap for statlige virksomheter – og kort om statsregnskapet 9 Offentlige anskaffelser, konkurranseutsetting og ansattes medvirkning 10 Statlig tjenestepensjon – sett fra både ansattes og statens ståsted 11 Produktivitet og effektivitet. Drives offentlig sektor i Norge på en effektiv måte? 12 Statsbudsjettets betydning for samfunnsøkonomien – og litt inntekts- og pengepolitikk
statlig økonomi for tillitsvalgte
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 1
13.04.2018 12:36:12
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 2
13.04.2018 12:36:12
bjørn kristian rudaa
statlig økonomi for tillitsvalgte
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 3
13.04.2018 12:36:12
© Gyldendal Akademisk 2018 1. utgave, 1. opplag 2018 ISBN 978-82-05-50080-8 Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Layout: Laboremus Oslo AS Sats: have a book Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90 g Amber graphic Trykk: Opolgraf, Polen 2018 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 4
13.04.2018 12:36:12
Innhold
kapittel 1 formålet med boka
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hva kjennetegner staten som institusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er staten organisert på en effektiv måte? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor har staten høyere oppslutning i Norge enn i mange andre land? . . . . . . . . . . Hvilke endringer har funnet sted i synet på staten på den politiske høyresiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke særlige styringsutfordringer har offentlig sektor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke særlige utfordringer ligger litt fram i tid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 2 tillitsvalgtes medbestemmelse i budsjettprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor i avtaleverket sikres tillitsvalgtes medbestemmelse i budsjettprosessen? . . . . Hva i avtaleverket begrenser tillitsvalgtes medbestemmelse i budsjettprosessen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er forskjell på drøftinger og forhandlinger i staten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva innebærer begrepene medbestemmelse og medvirkning generelt og i budsjettprosesser spesielt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke ulike typer medvirkning har vi i norsk arbeidsliv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er formålene med medbestemmelsen i (budsjett)drøftinger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva bør være tema for tillitsvalgte i budsjettdrøftinger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke bestemmelser i Spekter-avtalen er relevant for budsjettdrøftinger? . . . . . . . Hvor i det statlige avtaleverket sikres de tillitsvalgte innsyn i virksomhetenes regnskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skal budsjettet behandles i AMU? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke ulike roller kan tillitsvalgte innta i budsjettprosessen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan håndtere budsjettsaker som er lite faktabasert? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er viktige faktorer for å oppnå innflytelse i budsjettdrøftinger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan få best mulig medvirkning i budsjettprosesser der det stilles høye krav til effektivisering og omstillinger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan få til reelle budsjettdrøftinger om bemanningsbehov og bruk av midlertidige ansettelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 5
13 14 15 16 17 18 19
21 21 23 24 25 26 26 27 28 29 30 31 33 33 34 35
13.04.2018 12:36:13
6 innhold Er de tillitsvalgtes/statsansattes reelle medinnflytelse synkende? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skjer medbestemmelsen der budsjetter vedtas i et eget styre? . . . . . . . . . . . . Hvordan drive godt påvirkningsarbeid i forbindelse med statsbudsjettet? . . . . . . . . .
36 37 38
kapittel 3 overordnet statlig budsjettering – statsbudsjett og nasjonalbudsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
41
Hvilke lover og regelverk er styrende for statsbudsjettet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan lese statsbudsjettet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva slags informasjon får vi fra nasjonalbudsjettet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke dokumenter består statsbudsjettprosessen av? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan foregår budsjettprosessen i regjering og i departement? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor lukket er regjeringens arbeid med utkast til nytt statsbudsjett? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når og hvordan skjer Stortingets og komiteenes arbeid med statsbudsjettet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når og hvordan skjer behandlingen av statsregnskapet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skjer gruppering av inntekter og utgifter i statsbudsjettet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke forskjeller og hvilke sammenhenger er det mellom driftsutgifter og investeringer i statsbudsjettet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bør det være større skille mellom investeringer og drift? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva betyr «stikkord» i sammenheng med statsbudsjettet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Revidert nasjonalbudsjett – hva er prosedyrene for budsjettendringer? . . . . . . . . . . . . . Hvilke økonomiprinsipper er styrende for statsbudsjettet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva innebærer fullstendighetsprinsippet i budsjetteringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er bruttoprinsippet kontra nettoprinsippet i budsjettsammenheng? . . . . . . . . . . . . . . . . . Bør ettårige statlige budsjetter erstattes med flerårige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bør kontantprinsippet erstattes av periodiseringsprinsippet i statlige budsjetter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bidrar kontantprinsippet til at offentlige investeringer blir dårlig vedlikeholdt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 4 statlige styringsprinsipper og styringsverktøy
. . . . .
Hva omfattes av begrepet statlig styring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skiller statlig økonomistyring fra styring av private virksomheter? . . . . . . . . . . . . . . . Hva er de grunnleggende økonomiske styringsprinsippene i staten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er sentrale styringsdokumenter i statlig økonomistyring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva innebærer tildelingsbrev i statlig styring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er mål- og resultatstyring blitt for detaljert? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blir målstyringen i staten mer individualisert? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke styringsparametere brukes i målstyring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan noen typer måltall hindre effektiv ressursbruk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personalledelse i staten under endring – til det bedre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan bidrar god medvirkning til bedre personalledelse og høy produktivitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er bruk av økonomiske insentiver lite egnet i statlig personalledelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan prinsipal–agent-forhold bety for statlig styring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er risikostyring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 6
42 43 43 45 45 47 47 48 49 52 53 54 56 57 58 58 59 59 60 61 61 62 63 64 65 66 67 67 68 69 69 70 71 72
13.04.2018 12:36:13
innhold 7 Samfunnsøkonomisk analyse – et for lite brukt styringsverktøy ved statlige beslutninger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Evalueringer i statlig styring – et for hyppig brukt styringsverktøy? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bidrar benchmarking til «bedre praksis»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
74 75 76
kapittel 5 tillitsvalgtes medvirkning i budsjettprosessen i noen statlige sektorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
78
Hvordan skjer fordelingen av budsjettrammene i statsbudsjettet til den enkelte statlige virksomhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Er det for mange ulike regionale inndelinger av statlige virksomheter? . . . . . . . . . . . . . . . 79 Hvordan foregår departementets overordnede budsjettstyring i staten? . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Er tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet i et departement ofte mangelfull? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Er det medvirkning på personalkostnadene i departementene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Hva står sentralt i departementenes styring med underliggende virksomheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Det statlige barnevernet – kanaliseres det for mye ressurser til det private barnevern? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Hvordan foregår medvirkning i budsjettprosessen i Barne-, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir) og i Bufetat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Hvordan skjer budsjettprosessen med kriteriebaserte budsjettmodeller i et konsern? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Hva er konsekvensene ved merforbruk på kjøp av private barnevernstjenester? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Hva kan være konsekvenser for ansatte/tillitsvalgte ved økende bruk av anbud og kommersialisering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Er det grunn til å frykte konsekvenser av ny finansieringsmodell? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Hvordan agere ved omstillinger knyttet til budsjettprosessen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Sektor for høyere utdanning – økt bruk av resultatbasert finansiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Hva innebærer ansattevalgte styrerepresentanters medvirkning i budsjettprosessen ved universitet og høyskoler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Hva innebærer tillitsvalgtes medvirkning i budsjettprosessen ved universiteter og høyskoler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Hvordan foregår budsjettprosessen i sektoren for høyere utdanning? . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Hva er utfordringer ved den resultatbaserte finansieringen av høyere utdanning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Hva er sentrale forbedringsområder i UH-sektoren sett fra ansattes ståsted? . . . 96 Ble politiet en budsjettvinner i 2017? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Hvordan foregår tillitsvalgtes medvirkning i budsjettprosessen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Hvordan styrke medvirkningen i budsjettprosessen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Kommer disponeringsbrev for sent, og er det en mangelfull kobling mellom disponeringsbrev og virksomhetsplaner? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Er det behov for nye føringer i tilpasningsavtalen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Er hele budsjettet bundet til faste kostnader? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Budsjett 2017: Snus trenden med for «mye til administrasjon og for lite til operativ tjeneste»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 7
13.04.2018 12:36:13
8 innhold NAV – en mastodont med to styringslinjer og to adskilte budsjettprosesser . . . . . . . . Hvordan foregår budsjettprosessene i NAV? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan fungerer kriteriebaserte budsjettfordelingsmodeller i NAV? . . . . . . . . . . . . . . Hvordan er de statlige tillitsvalgtes medvirkning i budsjettprosesser i NAV? . . . Hvordan skjer medvirkning i budsjettprosessen for de kommunalt ansatte i NAV? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan er de tillitsvalgtes politiske påvirkning på budsjettprosesser og offentlige anskaffelser i NAV? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsvaret – store krav til effektivisering og omstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skjer budsjettprosessen og tillitsvalgtes medvirkning i Forsvaret? . . . . . Hvilke påvirkningsmuligheter har arbeidstakerorganisasjonene på budsjettmessige spørsmål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blir effektiviseringsarbeid i Forsvaret evaluert? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er det for liten medvirkning fra de ansattes organisasjoner ved anskaffelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 6 økonomi- og budsjettstyring i de statlige helseforetakene – tillitsvalgte og ansattevalgte styrerepresentanters medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skjer finansieringen og budsjettering av helseforetakene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan foregår budsjettprosessen gjennom året («årshjulet»)? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skjer de tillitsvalgtes medvirkning i budsjettprosessen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke styringsdokumenter kan tillitsvalgte benytte i budsjettdrøftinger i helseforetakene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan skjer de ansattevalgte styrerepresentanters medvirkning i budsjettprosessen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er sykehusbudsjettene ofte urealistiske? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er de største svakhetene ved dagens styring av helseforetakene sett fra ansatterepresentantenes ståsted? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor benytter helseforetakene regnskapsloven og bedriftsøkonomiske styringsprinsipper? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor har investeringene i helseforetakene blitt nedprioritert de siste årene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan måle produktivitet i sykehussektoren? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øker ulikhetene i tilgang på spesialisthelsetjenester? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruker Norge mye penger på helsetjenester? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 7 årsrapporten – et styringsverktøy for virksomhet og departement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skal årsrapporten inneholde? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . III. Årets aktiviteter og resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IV. Styring og kontroll i virksomheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . V. Vurdering av framtidsutsikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke statlige virksomheter har krav på å legge fram en årsberetning? . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 8
101 101 103 104 105 106 108 108 109 110 111
112 113 114 115 116 116 117 118 121 122 124 127 128
131 131 132 133 133 134 134
13.04.2018 12:36:13
innhold 9
kapittel 8 regnskap for statlige virksomheter – og kort om statsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er det bestemmende regelverket for utarbeidelse av statlige virksomheters årsregnskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er forskjell på regnskapsføring etter kontantprinsippet og etter periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kjennetegner årsregnskapet for bruttobudsjettert virksomhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er standard kontoplan for statlige virksomheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke konsekvenser får et mer- eller mindreforbruk for en statlig virksomhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan unntak fra hovedregelen dekke inn merforbruk i regnskapet og bidra til stor økning i private barnevernsplasser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kjennetegner forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte virksomheter)? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regnskap for nettobudsjetterte virksomheter – hva betyr SRS? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan vi lese ut av ledelseskommentarer – og ut av resultatregnskapet? . . . . . . Hvor ofte avgis regnskapsrapporter, og hva finner vi i tertialrapporteringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan måle verdiskaping fra årsregnskaper/årsrapporter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan bruke regnskaps- og årsrapportdata til å måle produktivitet i en statlig virksomhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan finne lett tilgjengelig tall fra årsregnskap/årsrapport for statlige virksomheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva viser vårt «oljesmurte» statsregnskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva betyr et underskudd i statsregnskapet? Er statens oljepengebruk bærekraftig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva innebærer handlingsregelen og oljefondet for den statlige økonomistyringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 9 offentlige anskaffelser, konkurranseutsetting og ansattes medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er omfanget av Norges offentlige innkjøp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har ansatte i staten drøftingsrett ved offentlige anskaffelser og konkurranseutsetting? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor engasjere tillitsvalgte i offentlige anskaffelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilket regelverk gjelder for å sikre lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilket regelverk gjelder ved anskaffelser av innleid arbeidskraft? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva innebærer seriøsitetskrav ved offentlige byggeprosjekter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er Oslo-modellen og hvilke seriøsitetskrav benyttes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor kan tillitsvalgte hente nyttig informasjon om offentlige anskaffelser? . . . . . Hvilke kvalifikasjonskrav til leverandører bør stilles ved offentlige anskaffelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke samfunnshensyn kan legges inn ved offentlige anskaffelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva innebærer heving av terskelverdier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 9
136 137 137 138 142 143 144 146 146 149 149 150 151 152 153 155 157
159 160 161 161 163 164 165 166 167 167 168 169
13.04.2018 12:36:13
10 innhold Kan staten gi oppdrag til seg selv ved utvidet egenregi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er forbedringsmulighetene ved offentlige anskaffelser ifølge Riksrevisjonen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er forbedringspotensialet på offentlige anskaffelser sett fra tillitsvalgtes ståsted? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan foregår konkurranseutsetting av statlige tjenester? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er sentralt i de ulike politiske syn på konkurranseutsetting av offentlige tjenester? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har økt konkurranseutsetting gitt lavere kostnader og økt kvalitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor er deler av leverandørmarkedet for velferdstjenester preget av «unormal» høy lønnsomhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan begrense bruken av kommersielle selskaper og bruk av enkeltpersonforetak i offentlige anskaffelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan man begrense profitten på leveransen av velferdstjenester? . . . . . . . Hva kan være konsekvenser for en statlig virksomhet ved konkurranseutsetting? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke konsekvenser kan konkurranseutsetting ha for de ansatte? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er ulikheter i lønns- og pensjonsordninger en viktig pådriver for konkurranseutsetting? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er de samfunnsøkonomiske konsekvensene av konkurranseutsetting? . . . . . Er konkurranseutsetting kvasikonkurranse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 10 statlig tjenestepensjon – sett fra både ansattes og statens ståsted
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hvilken økonomisk betydning har tjenestepensjon for statlige virksomheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor har utgiftene til offentlig tjenestepensjon eksplodert? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva dekker den statlige tjenestepensjonen, og hvordan reguleres den? . . . . . . . . . . . Hva betyr reguleringspremien for statlige virksomheter ved konkurranseutsetting? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva betyr konkurranseutsetting for den statlig ansattes tjenestepensjon? . . . . . . Hvilke krav kan tillitsvalgte stille til tjenestepensjon ved konkurranseutsetting/anbud? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skjer med tjenestepensjonen ved omgjøring fra forvaltning til statlige selskaper? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er hybridpensjon, og er denne pensjonsformen aktuell for statlig sektor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor reforhandles den offentlige tjenestepensjonen i 2018 – og hva innebærer endringene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 11 produktivitet og effektivitet. drives offentlig sektor i norge på en effektiv måte?
170 171 172 172 173 173 174 175 176 177 177 178 179 181
182 183 184 185 188 189 190 191 192 193
. . . . . . . . . . . . . . . . . .
198
Hva er produktivitet, og hva er effektivitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan måle produktivitet og effektivitet i statlig sektor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
199 200 201
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 10
13.04.2018 12:36:13
innhold 11 Hva fremmer og hemmer effektivisering i staten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremmer budsjettkutt effektivisering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gir de siste års reformer en mer effektiv stat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er sysselsettingsveksten «for stor» i offentlig sektor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke tiltak mener kommisjonen kan bidra til økt produktivitet i statlig sektor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er fagbevegelsens syn på Produktivitetskommisjonens anbefalinger om konkurranseutsetting? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke produktivitetsgevinster gir den norske arbeidslivsmodellen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bidrar forhandlingsrett ved organisasjonsendringer i staten til redusert produktivitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva betyr god medvirkning for økt produktivitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sier hovedtariffavtalene i staten noe om produktivitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 12 statsbudsjettets betydning for samfunnsøkonomien – og litt inntekts- og pengepolitikk
. . . .
BNP – et godt mål på velferd for innbyggerne og sunn samfunnsøkonomi? . . . . Hva er sammenhengen mellom økonomisk vekst, lønnsvekst og rentenivå? . . . Hva menes med «finanspolitikk»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilken betydning har skatt og avgifter for statsbudsjettet og finanspolitikken? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er statens skatte- og avgiftsgrunnlag? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I hvilke dokumenter fastlegger regjeringen det årlige skattenivået? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilke virkninger får skattelettelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gir mest effekt på sysselsetting – lavere skatter eller økte bevilgninger? . . . Hva menes med «pengepolitikk»? Hva er ekspansiv pengepolitikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er inntektspolitikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 11
202 203 205 206 207 209 209 211 212 213
215 216 218 220 222 223 224 224 226 226 228
13.04.2018 12:36:13
Statlig oekonomi for tillitsvalgte.indd 12
13.04.2018 12:36:13