innovasjonsarbeid
tone merethe aasen og oscar amundsen
innovasjonsarbeid
organisasjon, kultur og ledelse
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2026 2. utgave, 1. opplag 2026
ISBN 978-82-05-62539-6
Forfatterfoto: KS og Anne-Line Bakken
Omslagsdesign: Ellen Lorenzen
Layout: Bøk Oslo AS Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt
Papir: 90 g Multi Offset
Trykk: Balto print, Litauen 2026
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6860 Pilestredet Park 0176 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir.
Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Forord
De fleste av oss tenker kanskje ikke så mye på det, men vi er omgitt av løsninger som har vært tilgjengelige for oss i en ganske kort periode. Å ta bilder med mobilen, for eksempel, ble mulig i 1999. I 1997 introduserte Toyota den første hybridbilen, mens den første Twitter-meldingen ble sendt i 2006. Året etter kom den første iPhonen. Nettbrettet iPad ble lansert i 2010, for øvrig det samme året som man for første gang klarte å syntetisere en animalsk celle, og den første prototypen på en flygende bil ble vist frem. Men det er ikke bare gjenstander som fornyer hverdagen vår. Det kommer også stadig nye tanker om hvordan organisasjoner kan organisere seg, hvordan man kan arbeide og samarbeide, og hvordan ledelse og medarbeiderskap kan utøves. Det er slike tema denne boken handler om. Konteksten er innovasjon i etablerte virksomheter. Vi er altså opptatt av hvordan man kan jobbe med innovasjon i private og offentlige virksomheter som har eksistert en stund, som har etablerte driftsoppgaver, og som samtidig søker utvikling. Det betyr at vi ikke bare vil komme inn på teorier om hvordan det er mulig å gå frem for å skape nye og verdifulle løsninger for eksterne kunder eller brukere. Vi er like opptatt av hvordan organisasjoner kan tenke rundt fornyelse av egen praksis.
Et søk på stikkordet «innovation» i Google Scholar gir i 2026 om lag 6,7 millioner treff. Det er mer enn en dobling siden vi første gang skrev denne boken, for ti år siden. Interessen for temaet blant akademikere er med andre ord stor. Utfordringen er det store spennet i bidragene, både når det gjelder tematikk og metodologisk eller teoretisk innfallsvinkel. Dette gjør det vanskelig å se sammenhenger mellom de mange «kunnskapsøyene». Også praktikere søker etter de beste måtene å jobbe med innovasjon på i egne virksomheter, og tilbys stadig nye indekser, måleparametere og rangeringer. I mange tilfeller kan det virke som forskningsbidrag og praksisnære tilnærminger utvikles uten at man skjeler til hverandre (Crossan & Apaydin, 2010).
Hensikten med denne boken er å arbeide frem akademisk kunnskap om innovasjon på en slik måte at det kan ha nytteverdi for den som ønsker å sette seg nærmere inn i grunnlaget for fagområdet, enten man har en akademisk eller praktisk inngang til temaet innovasjonsarbeid. Vi har ut fra dette valgt innovasjon i etablerte organisasjoner som ramme, med vekt på kunnskap innenfor områder virksomheter har muligheter til å påvirke. Det betyr at vi velger å behandle nyere tenkning innen organisering og gjennomføring av innovasjonsarbeid i enkeltorganisasjoner, mens vi i liten grad berører teori knyttet til nettverk eller klynger eller til nasjonale og internasjonale rammebetingelser.
Videre ønsker vi å gi tilgang til et vokabular, et språk, som kan egne seg til innovasjonsarbeid i organisasjoner, enten man er leder, medarbeider eller har en annen rolle. Vi tror at dette kan skape innsikt som gir grunnlag for konstruktiv handling og dermed kan bidra til innovasjon som innebærer endring og nyutvikling. La oss straks tilføye et poeng: Selv om begreper som endring, nyutvikling og innovasjon ofte oppfattes som positivt ladet, er det ikke automatisk slik at innovasjon representerer utvikling av en positiv karakter. Vi kan for eksempel gjerne
si at innovasjon i amerikanske spareprodukter var en viktig årsak til finanskrisen fra 2008, og vi kan si at innovasjon innen teknologi har gitt oss vår tids største utfordring i form av klimaproblemet. Her tenker vi særlig på produksjon og forbrenning av olje, gass og kull. Samtidig trengs innovasjon av ulik karakter for å møte disse utfordringene. Forståelse av fenomenet er ingen ulempe, snarere tvert imot, for den som ønsker å arbeide for å realisere nye løsninger eller tankemåter, gjennom det verktøyet en etablert organisasjon kan sies å representere.
Vi har behov for å understreke nok et poeng her innledningsvis: Når vi ovenfor snakker om markante teknologiske innovasjoner og videre om dramatiske hendelser og utfordringer, er det på sin plass å minne om at vi også er interessert i det som skjer i det små – som når pasientene på et sykehus får utdelt øreklokker med musikk når legen snakker med en av de andre pasientene i rommet, slik at taushetsplikten ivaretas selv om man befinner seg på firemannsrom, eller som når en kommunal enhet for psykisk utviklingshemmede i samarbeid med ansatte skaper en helt ny turnusordning med 13-timersvakter. Her må det selvsagt tilføyes at den nye turnusen både gav fornøyde brukere og ansatte, gjennom å redusere sykefraværet fra 32 til 5 prosent (Jørgensen, 2017).
I denne boken velger vi å bruke innovasjonsarbeid i stedet for innovasjonsprosess som samlebegrep for aktiviteter som er ment å lede til innovasjon, fordi innovasjon sjelden er resultatet av én, men av mange ulike faktorer og forhold. Hvilke aktiviteter som inngår i innovasjonsarbeidet, vil variere etter hvilken bransje man er i, hvilken hensikt arbeidet har, hvilken epoke man befinner seg i, hvilken kultur man er del av, størrelsen på virksomheten, virksomhetens strategi og hvilke erfaringer medarbeidere og ledere har med denne typen arbeid fra før. Dette er en måte å tenke på innovasjon på som har vokst frem som en konsekvens av at kunnskap og læring får en stadig viktigere plass i samfunnet. Det
har igjen fått som resultat at innovasjonsarbeid ikke lenger betraktes som noe som skjer isolert i en bedrift, men som en interaksjon mellom mange mennesker, både i og utenfor den virksomheten som leder an i innovasjonsarbeidet. Nettopp dette er et gjennomgående tema i vår tidligere bok, Innovasjon som kollektiv prestasjon (Aasen & Amundsen, 2011). Forskjellen mellom denne og den boken som nå foreligger, er likevel stor: Mens denne boken som nevnt konsentrerer seg om innovasjon i etablerte organisasjoner, er den forrige tematisk langt bredere, eksempelvis ved at tema som entreprenørskap og nasjonale innovasjonssystemer inkluderes. Når boken fra 2011 tar mål av seg til å folde ut innovasjonsfeltet i bredden, inkluderes dessuten både analyse av forskningsområdet i seg selv og undersøkelse av spørsmålet om hvordan kunnskapen om innovasjon blir til. Slike tema berøres i liten grad i denne boken. Derimot har vi lagt mer vekt på å ramme inn teoretisk innsikt med autentiske eksempler på erfaringer fra praksisfeltet.
Vi har i mange år vært bidragsytere til NTNUs videreutdanningstilbud innen innovasjon og innovasjonsledelse. Gjennom egen erfaring med forskning og gode samtaler med kursdeltakerne har vi etter hvert fått innblikk i hvilke teoretiske perspektiver som har nytteverdi i praksis, og hvilke som er mer krevende å omsette i handling. Noen av kursdeltakerne har gitt oss anledning til å bruke erfaringer fra innovasjonsarbeid i deres virksomhet som eksempler i boken. I den forbindelse retter vi en særlig takk til Christian Andre Andresen, Frode Bakken, Stein Frode Bulling-Ness, Geir Ande Christiansen, Marianne P. Selle, Jan Gunnar Skogås, Yngve Svendsen, Ketil Thorvik, Geir Vevle, Tor Ole Vormdal og Wenche Woldseth.
Det er flere som skal takkes for å ha bistått oss i arbeidet med boken. Forlagsredaktørene Anne Tøsse Gjerløw og Knut André Karlstad har vært utmerkede og inspirerende å samarbeide med og sørget for å trekke på forlagets ressurser til beste for boken. Fagfellevurdering av bokens
førsteutgave har også blitt organisert av forlaget, og her vil vi selvsagt takke de fagpersonene som har lest og vurdert manuset grundig underveis i prosessen. Til slutt vil vi takke hverandre for en interessant og konstruktiv skriveprosess, som for vår del (nok en gang) tydeliggjør at samarbeid er en lærerik arbeidsform.
Trondheim/Toulouse, januar 2026
Tone Merethe Aasen og Oscar Amundsen