Hva trenger vi ledere til?

HVA TRENGER

VI LEDERE TIL?

Organisering og ledelse i komplekse arbeidssituasjoner

Lars Klemsdal

hva trenger vi ledere til?

hva trenger vi ledere til?

organisering og ledelse i komplekse arbeidssituasjoner

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 1. utgave, 4. opplag 2021

ISBN 978-82-05-44739-4

Omslagsfoto: © Max Dereta / NonStock / Getty Images

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Laboremus Prepress AS Sats: Supernova

Brødtekst: Minion 10/14,5 pkt

Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: TOTEM.COM.PL

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord

Ideen til denne boken kom i forbindelse med avslutningen av min doktorgrad iorganisasjon og ledelse, høsten 2008. Avhandlingen handlet om en radikal organisasjonsreform som ble gjennomført i en norsk kommune. Et av hovedgrepene i denne reformen var å fjerne mellomlederne i mange av kommunens virksomheter og organisere ledelsesfunksjonen i selvstyrte arbeidslag. Dette var et svært spennende eksperiment som hadde referanser tilbake til de såkalte samarbeidsforsøkene i Norge i 1960- og 70-årene, som ble drevet av forskere blant annet fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), der jeg jobbet. Denne iverksettelsesprosessen fulgte jeg tett gjennom vel halvannet år. Jeg fikk dermed blant annet studert hvordan tjenestene virket uten ledere, og følgelig hvordan medarbeiderne håndterte sin nye arbeidssituasjon så å si på egen hånd. Mot slutten av denne perioden arrangerte jeg et seminar med en del av medarbeiderne i kommunen. I lys av de erfaringene de hadde gjort seg det første året etter reformen, ba jeg dem diskutere spørsmålet Hva trenger vi ledere til?. Det viste seg at det man mest av alt savnet de formelle lederne til, var å holde tak i og prioritere utviklingsoppgavene og -prosessene. Dermed fikk jeg stikkordet for videre forskning etter doktorgraden. Fram til da hadde jeg vært mest opptatt av å studere organisering av utviklingsprosesser per se, og mindre opptatt av ledelse. Doktoravhandlingen handlet om organisasjonsutviklingsprosessene som fulgte organisasjonsreformene. Jeg publiserte også noen år tidligere boken Den intuitive organisasjonen (Klemsdal 2006), som handlet om å drive organisasjonsutvikling til hverdags i helt vanlige virksomheter. Denne forskningen ligger fremdeles

ibunnen av denne boken, men hovedfokuset er nå dreid mer mot ledelse og lederes rolle i organiserte virksomheter. Fraværet av ledere gjorde både medarbeiderne i kommunen og meg selv oppmerksomme på behovet for ledelse. Etav kapitlene (kapittel 7) er for øvrig viet dette eksperimentet i organisering uten ledere.

Omtrent på samme tid fikk forskere på AFI i oppdrag å delta i evalueringen av NAV-reformen, med spesifikt ansvar for den delen av evalueringen som dreide seg om iverksettingen av NAV-reformen på de lokale NAV-kontorene. Jeg var så heldig å bli inkludert i dette forskerteamet, med særskilt oppgave å følge og analysere hvordan lederne på de nye NAV-kontorene håndterte iverksettingen av reformen. Dette ga meg en unik tilgang til å studere hva ledere gjør under så omfattende omstillingsprosesser som NAV-reformen medførte for lokalkontorene. Et annet av kapitlene i boken (kapittel 8) er spesielt viet dette organiseringseksperimentet, og det bygger på en tidligere publisert artikkel i boken NAV ved et veiskille (Alm Andreassen og Fossestøl 2011).

I tillegg ble jeg etter ferdig disputas kallet til å sitte i ledergruppen på AFI som forskningsleder med spesielt ansvar for gruppen som driver forskning om velferdsorganisering på AFI. Dette kan karakteriseres som et treårig deltakende feltarbeid, som i høyeste grad har gitt meg anledning til å stille meg selv spørsmål om hva vi trenger ledere til. På AFI lurer medarbeiderne stadig på hva lederne egentlig driver med. Da vi begynte å tenke etter, ble vi som satt i ledergruppen, også litt i stuss. Det ga oss anledning til å tenke gjennom og stille spørsmålet til våre kollegaer på AFI – mange av dem fagfolk med lang erfaring fra å forske på ledere og ledelse. Dette viste seg å være ganske nyttig.

Boken er skrevet som et bidrag til den faglige diskursen om organisasjon og ledelse. Mye av ledelsesdiskursen legger stor vekt på lederes betydning for å gi virksomheter driv og retning. Her presenteres et mer kritisk perspektiv, hovedsakelig ved å gi en ganske nøktern, men forhåpentligvis presis beskrivelse av hva lederes rolle bør være, med utgangspunkt i den situasjonen virksomheten befinner seg i (ikke å forveksle med situasjonsbestemt ledelse). Perspektivet mitt kan oppsummeres som at praksis viser vei, noe som bokstavelig talt også gjelder for teksten. Ideene og innsiktene er utviklet fra helt konkrete praktiske eksempler, og analysene har et praktisk siktemål. Det er med andre ord fullstendig sammenfall mellom det teoretiske og praktisk interessante i spørsmålet om hva

vi trenger ledere til. Det betyr at boken har en bred målgruppe, fra organisasjons- og ledelsesforskere og -studenter til ledere og medarbeidere i virksomheter. Diskusjonene og analysene henter erfaring og eksempler fra både privat og offentlig virksomhet, men med hovedvekt på den offentlige sektoren, som forskningen min i de senere årene hovedsakelig har dreid seg om.

Erfaringene med det lederløse rådhuset, NAV-reformen og ledergruppen på AFI er riktignok hovedgrunnen til at jeg følte meg både kallet og skikket til åskrive denne boken, men i tillegg har jeg trukket på erfaringer fra en rekke andre forskningsprosjekter gjennom de siste ti årene. Dette innbefatter også faglige samtaler med kollegaer på AFI, IMKS ved Universitetet i Stavanger, nettverket rundt Nordic Journal for Working Life Studies, samt det øvrige nettverket av arbeids- organisasjons- og ledelsesforskere i Norge og Norden. Nettverket inkluderer også deltakerne og lærerne i doktorgradsprogrammet Edwor, ledet av Morten Levin ved NTNU. Disse svært vitale forskningsmiljøene har vært avgjørende for å forme min forståelse av og perspektiver på organisering og ledelse av moderne norske og nordiske virksomheter.

Det er slik svært mange å takke for at denne boken er blitt til. Jeg vil fremheve noen personer spesielt. For det første vil jeg nok en gang takke ansatte og de få gjenværende lederne på rådhuset, som jeg for ordens skyld har valgt å anonymisere i dette stoffet. Rådmannen og hans medarbeidere i ledergruppen, utviklingsenheten og sosialtjenesten lot meg delta i alle mulige sammenhenger jeg kunne ønske meg, og lot seg villig intervjue om erfaringene med omorganiseringsprosessen. I kapittelet om rådhuset (kapittel 7) kan jeg nok virke kritisk til rådmannen og måten han ledet deler av prosessen på. Dette handler imidlertid mer om at jeg som forsker er forpliktet til å forholde meg kritisk, i dette tilfellet til de moderne ledelseskonseptene som han praktiserte. Jeg presenterer altså ikke noen kritisk vurdering av rådmannen som leder. Jeg har stor respekt for hans kapasitet som toppleder, og hans evne til å gjennomføre et så spenstig omorganiseringsprosjekt, basert på stor tillit til sine medarbeidere. Takk til forskningsgruppen tilknyttet NAV-evalueringen, og spesielt prosjektleder Tone Alm Andreassen og Knut Fossestøl, for godt samarbeid rundt mange av de problemstillingene jeg drøfter i boken. Takk til daglig leder Arild Steen for å ansette meg i AFIs ledelse og gi meg hands on-erfaring med å være leder.

I selve arbeidet med teksten har jeg fått bistand fra flere. Først og fremst vil jeg takke min kone Lena Sendstad, som leste siste utkastet av manuskriptet svært kritisk og fikk meg til å revidere store deler av manus med tanke på klarhet i faglig konsistens og formidling. Takk også til Øystein Hatteland og Otto Ottesen, begge tilknyttet mastergraden i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger; dehar lest og kommentert konstruktivt deler av manuset i innspurtsfasen. Jeg vil også takke forlaget ved redaktør Cathrine Idsøe og forlagets konsulenter, som har bistått tålmodig med kritisk og oppmuntrende lesning i flere runder.

Et tre måneders stipend fra Det faglitterære fond i 2010 ga meg muligheten til å skrive ut en mengde notater til et nesten ferdig førsteutkast av boken. Gode forskningsbetingelser hos min nye arbeidsgiver, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved SV-fakultetet, Universitetet i Stavanger, har gjort det mulig åskrive boken ferdig.

Ullandhaug, oktober 2012

Lars Klemsdal

Innhold

Fortolkning konsoliderer

Individ og samfunn: identitet og sosial mening

Samhandlingsmønstre i kontinuerlig utvikling

Reaksjonsmønstre blir til strukturer

Vendingen mot situasjonen

Unike og familielike situasjoner

Åpne og lukkede situasjoner

Løs kopling mellom spontane, unike handlinger og institusjonaliserte fortolkninger

Hva trenger vi da ledere til?

kapittel 4vi er omringet av institusjoner

Institusjoner og samfunnets orden

Oversettelse mellom generelle og spesifikke institusjoner

Spesifikke virksomheter som institusjoner i seg selv

Hvordan virker institusjoner på oss mennesker?

Institusjonelt arbeid

Hva trenger vi ledere til når vi har institusjoner?

kapittel 5formell organisering

Byggeplassen

Formell organisering av arbeidsprosesser

Formell organisering av autoritet

Kompetanse gir myndighet

Behov for samordning

Formell organisering av relasjoner

Oppløsningen av den formelt organiserte virksomhetens grenser

Ulike typer formell organisering skaper ulike vilkår for relasjoner

Byggeplassen som et konglomerat av ulike typer formell organisering

Begreper fremfor grep

Hva trenger vi formell organisering til?

kapittel 6et arbeidsliv fullt av føringer

«Reguleringsstaten»

Økende grad av institusjonalisering og standardisering

Mangfoldige nettverk

Arbeidssituasjoner med et overskudd av føringer

Meningsløse forstyrrelser eller meningsfulle utfordringer?

Implikasjoner for ledelse

kapittel 7et teambasert rådhus uten ledere

Rådhusreformen

Planleggingsfasen

Iverksettelsesprosessen: innflyttingen i det nye rådhuset

Det nye rådhuset: en ny og uklar arbeidssituasjon

Hva trenger vi egentlig ledere til?

Å se seg tilbake for å kunne ta et skritt fram

Hva har egentlig skjedd her?

Med andre ord …

Organisasjonsmodellens betydning for endringsprosessene

Meningsskapingsprosessen

Lederoppgaven som gjenstår: å legge til rette for rom for utvikling

kapittel 8iverksetting en av nav-reformen

NAV-reformen

NAV-kontoret åpner med en ny situasjon for medarbeiderne

Å få den nye situasjonen til å fungere

Å tilpasse både terreng og kart

Skjerming mot impulser ovenfra

Tilbake til

og fortolkningsrom

9utviklingsledelse

Formell organisering oversettes til utviklingsrom

Ressurser for håndtering av utviklingsrommet

Kompetanse som meningsskapings- og organiseringsressurs

Sosial kapital som meningsskapingsressurs

Utviklingsledelse som holdning og bevegelse: å lede gjennom å følge

kapittel 10leder gjennom posisjon, snarere enn per definisjon eller person

Lederposisjonens egenskaper

Et situert perspektiv på ledelse