ylajalis slott!
velkommen, ridder, til meg og mitt land!
h u r r a !
ikke her.
kom lenger ennĂĽ!
velkommen, elskede!
kyss meg!
såh!
stå nå opp!
jeg følte en rå kulde i mine lemmer.
vent litt, da, tosken. di går jo fra demses hatt.
jeg var like på nippet til å gråte av sorg over ennå å være i live.
hvordan kunne det dog være at det slett ikke ville lysne for meg?
var jeg kanskje ikke like så berettiget til å leve som hvem som helst annen?
var jeg lat? hadde jeg ikke søkt plasser og hørt forelesninger og skrevet avisartikler og lest og arbeidet natt og dag som en gal mann?
hadde jeg ikke levet som en gnier, spist brød og melk når jeg hadde meget, brød når jeg hadde lite og sultet når jeg ingenting hadde?
bodde jeg ikke i et blikkenslagerverksted som gud og hvermann hadde rømt ut av siste vinter fordi det snedde der inn?
jeg kunne aldeles ikke begripe meg på det hele.
ja, naturligvis! hvorfor skulle jeg ikke tape mine nøkler?
... jeg har tapt mine portnøkler, kunne de være så vennlig og følge med og lukke meg inn?
unnskyld ...
hvis jeg kunne, ja! men politiets nøkler er ikke her, de er i detektivavdelingen.
hva skal jeg gjøre da?
hmm ...
som husvill? det hadde jeg ikke tenkt på. Ja, død og plage, det var en god idé!
gå til et hotell og legg dem.
jeg har ingen penger. Jeg har vært ute på en kafé, forstår de.
så får di gå inn til vakthavende og melle dere som husvill.
takker så meget!
jeg hittet dette fjerntliggende navn i øyeblikket og løy uten nødvendighet.
navn?
andreas tangen.
tangen.
bestilling?
ved hvilket blad - hr. Tangen? ved morgenbladet.
gassen brenner i ti minutter før den slukkes.
journalist!
dessverre har jeg vært litt for sent ute i aften ... Ja, det taler vi ikke om! når ungdommen er ute, så ... vi forstår.
jeg var ikke søvntrett og ble liggende en tid og se inn i mørket.
det var meg over all måte mørkt og jeg følte dets nærvær trykke meg.
hva om jeg selv var blitt oppløst til mørke, gjort til ett med det?
det var da som bare faen! Ha!
«KUBOÅ»! det finnes ikke i språket, jeg har oppfunnet det! jeg har oppfunnet et ord av stor grammatikalsk betydning!
med de mest forunderlige spring i min tankegang søker jeg ü utgranske betydningen av det nye ord.
det nye ord plager meg uten opphør.
jeg hadde oppgjort meg en mening om hva det ikke skulle bety, men ikke hva det skulle bety.
intet er meg godt nok for dette sjeldne ord.
mørket ruget omkring meg, samme uutgrunnelige sorte evighet som min tanke steilet imot og ikke kunne fatte. Jeg bestemte meg til med vold og makt ü ville sove.
jeg var blitt vanvittig!
hvem sa at jeg skulle dø?
hallo!
slipp meg ut!
bank bank