Iben er så sint at det koker i magen. Hun ligger mellom kartonger og møbler som står hulter til bulter i stua.
Pappa skal flytte til et annet hus!
– Du skal bo hos meg annenhver uke, det blir fint, sier pappa.
– Nei og niks! Jeg skal bo sammen med deg og mamma.
Ferdig fiks! roper Iben.
– Iben, da, sier mamma. – Kom, så pakker vi ned dukkehuset ditt til det nye rommet hos pappa.
– Dukkehuset blir her! Alle blir her. Basta bom! roper Iben og velter dukkehuset, så alle dukkemøblene ramler utover gulvet.
Iben sitter på gulvet blant alle dukkemøblene. Tenk om mamma glemmer henne når hun bor hos pappa?
Og tenk om pappa glemmer henne når hun bor hos mamma?
Da banker det på døra. Det er bestemor! Hun vifter med en håv.
– Hei, Iben, sier bestemor. – Skal ikke vi to dra på stranda mens mamma og pappa pakker?
Iben tramper i gulvet.
– Jeg blir her og passer på at dukkehuset mitt ikke flytter!
– Skal vi ikke heller rydde litt, da? sier bestemor og ler. – Det ser jo ut som det har vært en tornado i dukkehuset! – Vi skal IKKE rydde! roper Iben.
– Jeg vil til stranda likevel!
Iben og bestemor setter seg på sykkelen.
På styret er det et lite oransje flagg.
– Hva skal du med det dumme flagget der? spør Iben.
– Det er ganske lurt med den vimpelen, svarer bestemor. – Da finner jeg alltid igjen sykkelen min når jeg ikke husker hvor jeg har parkert den.
Bestemor og Iben sykler forbi mange hus på vei til stranda. Håven stikker opp av sekken til Iben.
– Kanskje pappa skal bo i et av de stygge husene der! roper Iben og peker.
Mamma og pappa er hjemme og pakker uten henne.
Tenker de på henne selv om hun er et annet sted?
– Skal vi bade? spør bestemor da de har lagt fra seg tingene på stranda.
– Nei! svarer Iben.
– Skal vi vasse i vannkanten, da? spør bestemor.
– Niks vassing!
– Vi kan bygge sandslott! foreslår bestemor.
– Ikke sandslott! roper Iben.
– Men hva med å fange reker? sier bestemor og tar fram håven og bøtta med de røde hjertene. Den er ganske fin, syns Iben. – Ok, da, om du absolutt vil, sier hun.
