Jan Kåre Hummelvoll
HELT – IKKE STYKKEVIS OG DELT
Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse
7. utgave
helt – ikke stykkevis og delt
jan kåre hummelvoll
helt – ikke stykkevis og delt
psykiatrisk sykepleie og psykisk helse
Med bidrag av: Tor Erling Dahl
Bengt G. Eriksson
Per Jenssen
António Barbosa da Silva
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2012
1. utgave 1982
2. utgave 1985
3. utgave 1988
4. utgave 1992
5. utgave 1997
6. utgave 2004
7. utgave, 5. opplag 2020
ISBN 978-82-05-42031-1
Omslagsfoto: © Tommy Olafsson/Mira/Samfoto
Omslagsdesign: Designlaboratoriet
Layout: Laboremus Oslo AS
Illustrassjoner:
s. 21: © Olle Lindstedt/Mira/Samfoto
s. 110: ©Trym Ivar Bergsmo/Samfoto
s. 131: © Bård Løken/NN/Samfoto
s. 152: © Peter Mark/Samfoto
s. 192: © Birger Areklett/NN/Samfoto
s. 222: © Mikkel Østergaard/Samfoto
s. 276: © Mikael Andersson/Mira/Samfoto
s. 336: © Nanna Bisp Büchert/Samfoto
s. 376: © Catharina Gotby/Mira/Samfoto
s. 444: © Morten Løberg/Samfoto
s. 500: © Mikael Andersson/Mira /Samfoto
s. 526: © Bernt Eide/Samfoto
s. 582: © Harry Tahvanainen/Gorilla/Samfoto
s. 54, 250, 417 og 464: Fra Gyldendals bildearkiv
Sats: Laboremus Oslo AS
Brødtekst: Minion 10/14 pkt
Papir: 80 g My Sol Matt
Trykk: Dimograf, Polen 2020
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Til Svanhild
Forord
Det er 30 år siden boken kom ut første gang. Det er lang tid for en lærebok. Om man har mulighet for å sammenligne noen av de første utgavene med denne siste, vil man se at en god del fortsatt er gyldig. Tittelen er den samme: Helt – ikke stykkevis og delt. Den representerer et motto for boken og angir et verdiuttrykk for psykiatrisk sykepleie og psykisk helse, nemlig at god omsorg forutsetter at man ser, forstår og møter den enkelte med sin lidelse og sine ressurser i sin livssammenheng. Undertittelen kunne ha vært endret til Psykisk helse og helhetlig omsorg. Det ville avgjort vært relevant for bokens innhold og for det som er en sentral tolkning av moderne psykiatrisk sykepleie. Likevel er Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse beholdt for å synliggjøre bokens faglige forankring.
I en tid preget av tverrfaglig samarbeid er det vesentlig å arbeide videre med presisering av fagspesialitetens fokus og faglige perspektiv – det vil si fagets signatur. Nettopp i tverrfaglig praksis og kunnskapsdannelse vil det være både nødvendig og fruktbart at ulike faggrupper presenterer hva deres faglige perspektiv bidrar med til forståelse av helse, sykdom/lidelse, behandling og omsorg. I en slik dialog vil psykiatrisk sykepleie-modeller og teorier knyttet til ulike fenomener ha en informativ og forklarende funksjon – både for egen faggruppe og for samarbeidspartnere. Man kan da se at psykiatrisk sykepleie-perspektivet er nødvendig i helsetjenesten, men at det selvsagt ikke alene er tilstrekkelig for å møte tjenestebehovene. Det egne faglige perspektiv og kunnskapsgrunnlag representerer noe stykkevis og delt – og man må derfor være ydmyke i møte med en kompleks praksisvirkelighet som ikke bare kan forstås énfaglig.
Denne læreboken har endret seg i takt med kunnskapsutviklingen innen fagfeltet. Fortsatt er bokens grunnidé å skape en produktiv syntese av teoretisk og forskningsbasert kunnskap og praktikeres og pasienters erfaringskunnskap – slik at kunnskapen skal kunne bidra til både fornyelse og begrunnelse av praksis. Målet er dermed å presentere praksisrelevant brukskunnskap. For at dette målet skal nås, trenger psykiatriske sykepleiere og andre psykiske helsearbeidere et praktisk grep om teoretiske perspektiver og begreper innen fagfeltet. For praktikere er det viktig å ha oversikt over praksissituasjonen. Mangel på oversikt og mulighet for påvirkning kan føre til slitasje, ‘uttømming’ og sykmeldinger. Å få ‘grep om’ betyr at noe blir håndterlig. Det som er håndterlig, har man treffende begreper for. Derfor vil muligheten til å ha oversikt og rimelig kontroll i arbeidssituasjonen styrkes nettopp ved å utvikle begreper, modeller og forklaringer som bidrar til at man forstår virkeligheten man arbeider innenfor. Når man gjenkjenner ulike fenomener og lidelsesuttrykk på grunnlag av systematisert fagkunnskap og artikulert pasientkunnskap, vil man lettere kunne ta imot ulike reaksjoner med forståelse, være nærværende og handle på en passende måte. Det som passer, er avhengig av en helhetlig, kontekstuell observasjon og forståelse.
I denne syvende utgaven er kapitlene som er videreført, grundig revidert både med hensyn til innhold og litteraturhenvisninger, og flere kapitler er delvis nyskrevne. Det gjelder blant annet kapitlet «Noen relevante etiske grunnbegreper, teorier og perspektiver i psykisk helsearbeid». De nye kapitlene handler om recovery og bedringsorientert omsorg og om psykisk helsearbeid med eldre. Både relasjons- og samfunnsperspektivet er utdypet ytterligere i denne utgaven. Å sette søkelyset på psykiatriske sykepleieres og psykisk helsearbeideres utadrettede og samfunnsengasjerte funksjon og rolle, hjelper fagpersonene til å løfte blikket slik at de kan se utover relasjonsarbeidets konsentrasjon om å møte den enkelte i hans/hennes situasjon og lidelse. Dette er viktig for å forstå hvordan individuelle psykiske problemer henger sammen med ytre forhold – slike som livsbetingelser, samfunnsforhold og samfunnsendringer. Denne vekslingen i perspektiver fra relasjon til miljø og vice versa, kan bidra til at man ikke blindes av de nære problemer og utfordringer – samtidig som man heller ikke taper den personlige lidelse av syne i bestrebelsene på å nå ønskede endringer på gruppe- og samfunnsnivå.
Psykiatrisk sykepleie har sine røtter i generell sykepleie, som i sin tenkning omkring arbeidet med pasienten har hatt – og har – en fremtredende personorientering. Det enkelte lidende menneske blir betraktet ut fra et holistisk perspektiv. Med en holistisk tilnærming menes at man ser den enkelte pasient som en kompleks, integrert helhet med en fysisk, emosjonell, sosial, kulturell og åndelig dimensjon.
Boken har en fenomenologisk og holistisk-eksistensiell tilnærming til pasientens situasjon. Dette betyr ikke at alternative forståelser av psykiske lidelser utelates. Alternative modeller trekkes inn når ulike fenomener skal forstås, og når ulike sykepleiehandlinger skal motiveres. Eksistensialismen er dessuten ingen enhetlig filosofi. Den kan best oppfattes som en livsholdning og som en måte å tenke på. Hovedsakelig er den opptatt av å forstå den menneskelige eksistens ut fra et helhetsperspektiv – hvor både individualitet, relasjoner, omgivelser og det åndelig-eksistensielle fokuseres. Mennesket betraktes som et subjekt som er fritt og ansvarlig for sine valg og handlinger. Man er ikke så opptatt av å årsaksforklare menneskelige handlinger og opplevelser, men heller å forstå personens subjektive erfaring. Denne tilnærmingsmåten vil være der som en underliggende forståelse når omsorg for og behandling av den enkelte pasient beskrives – noe som vil innebære å yte hjelp basert på personens verdier. Det forutsetter aktiv medvirkning fra den hjelpsøkendes side.
Erfaringer høstet fra tidligere utgaver av læreboken tyder på at den har tverrfaglig relevans og interesse. Det tverrfaglige perspektivet, slik det kommer til uttrykk i paraplybegrepet psykisk helsearbeid, er ytterligere styrket i denne utgaven.
Det har dessuten vært interessant å legge merke til at boken (i norsk og dansk versjon) også har fått innpass blant nordiske kollegaer – både hos studenter på ulike nivå og hos praktikere. Dette skulle indikere at forholdene og tenkningen omkring behandling, omsorg og pleie av mennesker med psykiske lidelser ikke er så forskjellige i de nordiske land. Jeg tror man kan snakke om en nordisk tradisjon i psykiatrisk sykepleie. Boken er dessuten oversatt til serbisk, og to kapitler til indonesisk.
Takk
Jeg vil takke både tidligere og nåværende kollegaer ved navns nevnelse for givende faglige samtaler, for råd og konkrete innspill i forbindelse med flere av bokens kapitler: Ragnfrid Kogstad, Arild Granerud, Gro Beston, Dina Bjørlo Strande, Dag Henrik Andersen, Kari Kvaal, Bengt G. Eriksson, António Barbosa da Silva og Bodil Gjestvang. Mastergradsstudent i psykisk helsearbeid, Grete Karin Sætervik, takkes også for verdifull tilbakemelding. Linda Granlien må takkes særlig for å ha gitt en overordnet tilbakemelding på boken og for detaljert tilbakemelding på tre kapitler.
En særlig takk rettes til bibliotektjenesten ved Avdeling for folkehelsefag, Høgskolen i Hedmark. Deres bibliotekfaglige tjenester er preget av høy kvalitet og utpreget serviceinnstilling.
Svanhild Ågestad Hummelvoll fortjener stor takk for at hun har vært villig til å lese alle kapitler. Hun har vært min trofaste, språklige og innholdsmessige sidekommentator. De feil som likevel leseren måtte oppdage, har jeg meg selv å takke for.
Jeg takker Gyldendal Akademisk – og spesielt redaktørene Astrid Rangnes Bråten og Berit Aandal Gjendem – for positiv støtte og utmerket samarbeid frem mot realisering av denne syvende utgaven.
Hamar i januar 2012
Jan Kåre Hummelvoll
Innhold
del 1grunnlaget
kapittel 1psykiatrisk sykepleie som fagområde
Hva dreier psykiatrisk sykepleie seg om?
Tre aktuelle tradisjoner
Sentrale faglige foci i samtidens psykiatriske sykepleie
Essensielle kjennetegn på psykiatrisk sykepleie
Psykisk sykdom og lidelse
Sykdomstilstand og sykdommens mening
Å være pasient
Helse
Psykisk helse
Mestring og helse
Sykepleier–pasient-fellesskapet
Hjørnestenene
Recovery: Bakgrunn og røtter
Kritikken mot den tradisjonelle psykiatrisk-medisinske modell
Kjerneverdier og hovedantagelser i ‘recovery’
Kjerneverdier
Hovedantagelser i recovery
Bedring: Prosess og innhold
Bedringsprosesser
Vendepunkt
Sentrale aspekter i bedring
Kritikken mot recovery-orienteringen
Svar på kritikken
Prinsipper i bedringsorientert psykisk helsetjeneste
Tidevannsmodellen
Bedringsorientert omsorg i psykisk helsearbeid
Avsluttende bemerkninger
kapittel 3relevante etiske grunnbegreper, teorier og perspektiver i psykisk helsearbeid
jan kåre hummelvoll og antónio barbosa da silva
Pasientens rettigheter i lys av menneskeverdet og menneskerettigheter
Autonomi, integritet, verdighet og deres innbyrdes forhold
Noen etiske problemstillinger relatert til forebyggende arbeid og psykisk helsearbeid
Individuelle behov relatert til helse- og sosialtjeneste fra etisk synsvinkel
Etikkens grunnlag: verdier og normer
Etiske normers universelle gyldighet og begrunnelse for etikk
Avgjørende eller ekstern begrunnelse
Redskaper for etisk refleksjon og beslutning
Skisse av noen etiske begreper, teorier og perspektiver
Noen tradisjonelle normative etiske teorier
Fundamentale verdier og prinsipper i helseetikken
Komplementaritet mellom regel- og prinsippbasert etikk og dydsetikk
Tidsperspektivet i etisk refleksjon
En kombinasjon av de tre tidsperspektivene
Sammenfatning
kapittel 4stykkevis og delt
om menneskesyn, psykiatrisk sykepleie og behandling
Den biomedisinske modell
Syn på avvik
Terapiprosessen
Terapeut- og pasientrollen
Den psykoanalytiske modell
Terapiprosessen
Terapeut- og pasientrollen
Den
Syn på avvik
Terapiprosessen
Terapeut- og pasientrollen
Den sosiale modell
Syn på avvik
Terapiprosessen
Terapeut-
Terapiprosessen
Terapeut- og pasientrollen
Kognitiv atferdteoretisk modell
Syn på avvik
Terapiprosessen
Terapeut- og pasientrollen
Relasjonsmodellen
Kontekst og relasjon
Terapiprosessen
Terapeut- og pasientrollen
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
del 2fenomener
kapittel 5selvbilde
En klargjøring av selv-begrepet
Identitet
Det fysiske selv
Det personlige selv
Selvaktelse hos hjelperen
Holdninger og handlinger
Å øke bevisstheten om seg selv
Selvutforskning
Selvvurdering
Realistisk planlegging
Fra ord til handling
Evaluering
Avsluttende bemerkninger
kapittel 6angst
Generelle kjennetegn ved angst
Noen forklaringsmodeller
Tilpasning til angsten
Tilpasningsmekanismer
Forsvarsmekanismer
Angstopplevelser
Holdninger og handlinger
Tre forutsetninger
Å møte mennesker med sterk angst eller panikk
Å møte mennesker med langvarig, men moderat angst
Evaluering
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
kapittel 7tvangstanker og tvangshandlinger
Begrepsavklaring
Hva karakteriserer personer med tvang og fobi?
Noen forklaringsmodeller
Tilpasning og forsvar
Opplevelser av å være bundet
Holdninger og handlinger
Orienteringsfasen
Avslutningsfasen
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
kapittel 8depresjon og sorg
Sorg og sorgarbeid
Sorgarbeid
Karakteristiske kjennetegn på depresjon
Mild depresjon
Moderat depresjon
Alvorlig depresjon
Angst
Sjelelig forsvar ved depresjon
Noen forklaringsmodeller
Depresjonsopplevelser
Holdninger og handlinger
Å møte den deprimerte
Når livet ikke er verdt å leve
Vurdering av selvmordsfare
Overvåkingsfasen
Bearbeidingsfasen
Avviklingsfasen
Avsluttende bemerkninger
kapittel 9mani
Hva er mani?
Mani som fenomen og lidelse
Mild mani
Moderat mani
Alvorlig mani
Hvordan oppleves manien?
Lidelsesaspektet
Noen forklaringsmodeller
Holdninger og handlinger
Orienteringsfasen
Arbeidsfasen
Avslutningsfasen
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
kapittel 10aggresjon
Ytringsformer
Positive virkninger av aggresjon
Noen forklaringsmodeller
Atferd som er forbundet med aggresjon
Holdninger og handlinger
Maktkamp, selvbilde og myndighet
Om å sette grenser
Kontroll av vold
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
kapittel 11mennesker i grenseland
om fenomenet «borderline»
Grensetilstandenes ytringsformer
Nota bene
Noen sentrale forsvarsmekanismer
To eksistensielle utfordringer
Mulige årsaksforhold og forklaringer
Holdninger og handlinger
Individuelt arbeid
Orienteringsfasen
Arbeidsfasen
Avslutningsfasen
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
kapittel 12spiseforstyrrelser som helsefaglig utfordring
Forekomst av spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelsenes ytringsformer
Spisevansker som et kontinuum
Hva så med spiseforstyrrelser hos menn?
Noen sentrale perspektiver og forklaringer
Tidlige skader
Utløsende årsaker
Vedlikeholdende faktorer
Forebygging av spiseforstyrrelser
Holdninger og handlinger
Individuelt arbeid
Orienteringsfasen
Arbeidsfasen
Avslutningsfasen
Avsluttende bemerkninger
kapittel 13samarbeid med psykotiske mennesker
Om å være psykotisk
Når realitetsorienteringen svikter
Holdninger og handlinger
Orienteringsfasen
Arbeidsfasen
Avslutningsfasen
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
kapittel 14psykisk helsearbeid med eldre
bengt g. eriksson
Innledning
Psykisk uhelse hos eldre
Sosiale tap/kriser og aldringens transisjoner
Angst
Sorg og depresjon
Demenssykdommer
Eldres psykiske helse – et område som trenger utvikling
Vi blir stadig eldre
Strukturelle samfunnsforandringer
Livsstrategier og teorier om aldring
To etablerte perspektiver på aldring
«Slik som livet har vært, blir også alderdommen»
Aldring som utvikling
Opplevelse av sammenheng
Mestring
Gerontologiske teorier og psykisk helsearbeid
Psykisk helsearbeid for eldre, med fokus på lokalsamfunnet
Lokalsamfunnet – den verden vi deler
Førstelinjetjenesten – en arena for samarbeid
Distriktspsykiatrisk senter – en ekspertressurs
Sykehustilknyttet psykiatrisk spesialisthelsetjeneste
Å møte eldre med psykiske vansker
Avsluttende bemerkninger
kapittel 15om å møte mennesker med sviktende hukommelse
tor erling dahl
Hva er demens?
Demenslignende tilstander
Utredning og diagnostikk
Årsaksforhold ved demenstilstander
Sviktområder
Hvordan oppleves det å ha demenssykdom?
Hvordan oppleves det å være pårørende til en person med demens?
Utfordringer i møte med personer med demens
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
Til orientering
del 3metoder
kapittel 16samtale og relasjon
Noen allmenne trekk ved kommunikasjon
Kommunikasjon som prosess
Kommunikasjon som symbolsk samspill
Møte mellom mennesker
Empati
Selv-avsløring
Den ordløse kommunikasjon
Samtalen
Noen holdepunkter for samtalekunst
Sykepleier–pasient-fellesskapet
Forberedelsesfasen
Orienteringsfasen
Arbeidsfasen
Avslutningsfasen
Samarbeidsplanen – en ramme med innhold
Praktisk bruk av samarbeidsplanen
Orienteringsfasen
Arbeidsfasen
Avslutningsfasen
Modifikasjon av arbeidet med planen
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
kapittel 17samspill i grupper
Gruppestruktur og dynamikk
Vennskapsstrukturen
Maktstrukturen
Kommunikasjonsstrukturen
Rollestrukturen
Sykepleiernes engasjement i ulike grupper
Faktorer i gruppelivet som virker terapeutisk
Gruppeprosessen og terapien
Forberedelsesfasen
Orienteringsfasen
Arbeidsfasen
Avslutningsfasen
Etterarbeid
Avsluttende bemerkninger
kapittel 18et miljø for vekst og utvikling
Miljøterapiens moderne bakgrunn:
Det terapeutiske samfunn
Problemer knyttet til det terapeutiske samfunn
Miljøterapiens ramme og innhold
Grunnsyn og konsekvenser for miljøarbeidet
Det fysiske og det mellommenneskelige miljø
Tverrfaglig samarbeid
Noen spesielle tilbud i et terapeutisk miljø
Familiesamarbeid
Etiske aspekter i miljøterapien
Kritikk mot miljøterapien
Det fraværende personalet
Er miljøterapibegrepet modent for utskiftning?
Noen foreløpige svar på kritikken
Avsluttende bemerkninger
kapittel 19kriser og krisehjelp
Avklaring av fenomenet krise: Bakgrunn og kjennetegn
Kriser som eksistensiell utfordring
Ulike typer kriser
Utviklingskriser
Traumatiske kriser
Krisefaser
Om å hjelpe mennesker i kriser
Mål for krisehjelpen
Vurdering av den kriserammedes situasjon
Planlegging
Evaluering
Hjelpernes medlevelse og sårbarhet
Avsluttende bemerkninger
del 4psykiatrisk sykepleie,
kapittel 20kultur, migrasjon og sykepleie
Noen begrepsavklaringer
Hva er kultur?
Kulturelle stereotypier
Betydningen av å kjenne sin egen kultur
Kultur – kognisjon og «kultursjokk»
Kulturell endring og kognitiv dissonans
Utvandrings- og innvandringsprosessen
Migrasjon, tap og psykiske forstyrrelser
Tre hypoteser om økt psykisk sykelighet blant migranter
Migrasjon og tapsopplevelser
Flyktninger og psykiske kriser
Tverrkulturell sykepleie
Tverrkulturell sykepleie – mangfold og allmenngyldighet – noen hovedantagelser
Grunnleggende premisser i tverrkulturell sykepleie
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
kapittel 21psykiatrisk sykepleie og psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet: teoretiske og praktiske implikasjoner
Aktuell bakgrunn
Individuell plan
Lokalsamfunnet som arena for psykisk helsearbeid
Definisjon av samfunn
Integrering versus marginalisering – motsetningsfylte aspekter ved lokalsamfunnet
Å skape samfunn
Hjem og grenser
Implikasjoner
Lokalsamfunnsutvikling – en strategi for helsefremmende arbeid
Noen begreper relatert til lokalsamfunnsutvikling
Lokalsamfunnsutvikling som en strategi for myndiggjøring
Forandringsprosesser og lokalsamfunnsutvikling
Sentrale aspekter ved lokalsamfunnsutvikling
Psykiatrisk sykepleie og psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet
Den psykiatriske sykepleier som ‘libero’
Et veiledende paradigme for psykiatrisk sykepleie i lokalsamfunnet
Terapeutisk nærvær
Det helende møte
Prinsipper i lokalsamfunnsbasert psykiatrisk sykepleie
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
kapittel 22helsefremmende og forebyggende aspekter i psykisk helsearbeid
Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
Helse, stress og uhelse
Omfanget av psykiske lidelser
Bakgrunnsfaktorer for psykisk helse og uhelse
Tre hovedfaktorer bak psykisk uhelse og sykdom
Modeller for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid
Den politisk-radikale modell
Empowermentmodellen
Prevensjonsmodellen
Lokalsamfunnet – den sosialpsykiatriske arena
Helseprofil
Avsluttende bemerkninger
Litteratur
kort presentasjon av bidragsytere
stikkord