

TORE SKEIE
©GyldendalNorskForlagAS,Oslo2025
Omslagsdesign:RuneMortensen
Omslagsillustrasjon:DetaljfraBayeuxteppet,cirkaår1070
Forfatterportrett:EllenJ.Jarli
Sats:Type-itAS,Trondheim2025
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2025
Papir:80gMunkenPrintCream1,5
BokenersattmedAdobeCaslonPro11/14
ForfatterenharfåttstøttefraFrittOrd,Norskfaglitterærforfatter-ogoversetterforening ogNorskkulturfond.
ISBN978-82-05-52561-0
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Utenuttrykkeligsamtykke ereksemplarfremstillingbaretillattnårdeterhjemletilovelleravtalemedKopinor (www.kopinor.no).Brukavheleellerdeleravutgivelsensominputellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilderellerannetinnhold,erikketillattuten særskiltavtale.
Gyldendalvektleggerbærekraftnårvivelgertrykketjenesterogpapir.Tagodtvarepåboken, ogomduikkelengerskalhaden,gjenvinndenpåriktigmåte.Sewww.gyldendal.no
ToreSkeie
Hardråde
OmHaraldSigurdssonoghansverden
Ja,jegharskrevetomlederemiserabeltbesattavetdystertbegjærtilå herske,somlengeharbruttfredenspakt.
Vergil,gjengittavdennorskekronikøren Theodoricusmonachus,ca.1180
Ingenmannskalraneandre,verkenkongenellernoenannenmann.Om kongenlikevelgjørdet,daskaldetskjærespiloglapilenfareinnomalle fylker,ogenskalfareetterhamogdrepeham,omenfårtakiham.Om hankommersegunna,daskalhanaldrikommetilbaketillandet.
MotstandsretteniFrostatingsloven,trøndernesgamlelovsamling, frabegynnelsenav1000-talletellereldre,nedtegnetca.1100
Kapitteloversikt .....................................
Kapittel1.Stiklestad... .............................
Kapittel2.Halvbroren.. .............................
Kapittel3.Ielvenesrike. .............................
Kapittel4.Kongemakerne ............................
Kapittel5.Romsbarn.. .............................
Kapittel6.Tronkreverne. .............................
Kapittel7.Leiesoldaten. .............................
Kapittel8.Blindlojalitet .............................
Kapittel9.Densvartefisken.. ........................
Kapittel10.Øksenstynnemunn ........................
Kapittel11.HaraldrHarðráði.. ........................
Kapittel12.1066... .................................
Personoversikt. ..................................... Kronologi .......................................... Kart..............................................
Etterord. ..........................................
Illustrasjoner... .....................................
Kilde-oglitteraturhenvisninger. ........................
Kilderoglitteratur.. .................................
Kapittel1.Stiklestad
Vidvarjordenundermennsføtter–hærpil–Olavshær–«Laoss brennehusenetilkull»–Stiklestad–flyktningene–ennybegynnelse
Kapittel2.Halvbroren
OmHarald–moðir,faðir,systir,broðir–erobringenavEngland –Olavshjemkomst–«Jegblefødtderopplendingenespennersine buer»–engammel,kontrastfullverden–«Jegmestreråttekunster» –nordsjøriket–Olavseksil–etskipsforlisogennymulighet–«Jeg skiltesungframinoverherre»–«Visnekossfraskogtilskogutenære» –iSvitjod
Kapittel3.Ielvenesrike
Omdetnorrøneverdensbildet–reisenøstover–folketsomroddepå elvene–pels,slaverogsølv–«deharingenoppdyrketmark,ogdelever avåplyndre»–«jól!,jól!»–rurikidenesrike–kontakteneoverhavet –omStarajaLadogaogNovgorod–vedJaroslavogIngegerdshoff –Jaroslavshistorie–krigenomderødebyene–Kyiv–ompetsjeneger–ufrivilligekolonister–tributtreiser–Haraldoghansfølge–mot Konstantinopel
Kapittel4.Kongemakerne
Alfifastid–hungersnødiEuropa–«ufrihetoguår»–KalvArnessons historie–omEinarTambarskjelve–opprør–reisentilRusogtilbake –hyllingenavMagnus–ennyhelgen–omhelgenkultensutvikling –enmektigkongesdød
Kapittel5.Romsbarn
«Miklagardsjernbeslåttetak»–omromernesrike–BasileiosIIoghans væringer–keiserinneZoë–«hanmedmangeøyne»–dennyekeiseren–«AraltesfraVarangia»–Konstantinopel–keiserpalasset–Araltes møterkeiseren–Haraldverves–omdenbysantinskehæren–Trakesion–sjøkrig–«…slikmanetterlovengjørmedfredløsedrapsmenn»
Kapittel6.Tronkreverne
Knutsarv–toenkedronningerogfemarvinger–AlfifaogHarald Harefot–besøkfraNormandie–«denuskyldigeprinsen»–Godwin –ennymaktbalanseiSkandinavia–Alfifalovenevidereføres–fredsavtalenpåBrennøya–«Hvemeggerdeg,herre,tilåhuggenedbøndenes buskap?»–KalvArnessonseksil–HardeknutiEngland–kongehyllingeniViborg1042–Edvardskroning–drømmenomnordsjøriket
Kapittel7.Leiesoldaten
«Serklandi»–Jerusalem–omHaraldogværingene–KartagoogRom –GeorgiosManiakes’hær–omnormannerneiItalia–«Skipeneskar sjøenforanbredeSikiløy»–desertørerogopprørere–HaraldiItalia –opprøretiBulgaria–Haraldkallestilbaketilkeiseren–«bolgara brennir»–Haraldforfremmes–seierstogettilKonstantinopel
Kapittel8.Blindlojalitet
Mannenifolkemengden–dendøendekeiseren–maktkampikulissene–ennyCæsar–«Haraldstårnet»–«VivilhaZoë,vårmor!»–stormenpåpalasset–«enydmykflyktningsdrakt»–«medvoldgjordehan grekerneskeiserblindsomenstein»–atterenkeiser–atteretopprør –etterdønninger
Kapittel9.Densvartefisken
Omeventyroghistorie–trusselenfranord–keiserensordre–tosjøslag–«Likevelkomhansegvekkmedlist»–farveltilBysants–tilbake iJaroslavsrike–«GerdmedgullringeniGardar» – MagnusOlavsson, daneneskonge–trusselomennyinvasjon–«Haraldsvasstruknekrigsskipkrengettildenenesidenunderdebredeseilene,avvektenavgull» –«lederemiserabeltbesattavetdystertbegjærtilåherske»–«Viførte døtreneombordiskipeneilenker»–kongehyllingenpåSteig–Aker 1046–densvartefisken
Kapittel10.Øksenstynnemunn
Hyllingsferd–dynastibyggeren–detnyeregimet–sendemennved Edvardshoff–«davardetondetiderfordanene»–brenningenav Hedeby–denyebyene–mariakult–Haraldsommyntherre–Einar Tambarskjelvessistemøte–KalvArnessonssistetokt–omHaralds makt
Kapittel11.HaraldrHarðráði
SlagsmåletiDover–Godwinseksil–Vilhelmbastarden–Godwins hjemkomstogEdvardsmaktesløshet–vin,fortellingerogendansende dverg,omlivetvedHaraldshoff–Haraldsskalder–østligeforbindelser–detstoreskismaet–Haraldogprestene–«DenblekaltHaraldsmyntenogvarmestepartenkoppermedlitesølv»–«nordlandenes tordenskrall»–Niså1062–ennyrival–fredeni1064–noketoppgjør –«dinebarnogaltdueiermådugitilkongendin»
Kapittel12.1066
Edvard,HaroldogTostig–herjingenavWalesi1064–gisseliNormandie–opprøretiNorthumbria–forvisningenavTostig–kong Edvardsdød–ennykongeavEngland–hertugVilhelm–«Denvandrendelandflyktigeoppildnettyrannentilenstoroppgave»–krigsforberedelser–«Duharkommet,dukildetilmangemødrestårer»–avreise –ondevarsler–invasjonen–Haroldsmarsj–slagetvedStamfordbro –Kyrre
Stiklestad
Bredogubevegelig,medfjordenideneneendenogfjellenei denandre,lådengamlekornbygdaVerdalinnerstitrøndernes gamleland,enfulldagsreisemedskipnordøstforNidaroskaupangen.BygdalignetmangeandreslikejordbruksbygderitusentalletsSkandinavia,mendenvarrikereenndefleste,velsignetmed etualminneliggodtjordsmonn,denmestgrunnleggendeformenfor rikdomiethvertjordbrukssamfunn.Frafjelleneiøstløptosmåelver sammenogformetenbredereelvsomrantstillegjennomdalenistore buer,førdenfløtutimyrerogmudretevåtmarkerograntutifjorden. Langsbeggebreddenebredteetkultivertjordbrukslandskapsegutover, avsletter,laveåserogstorerydningeridengråogmørkegrønnegranogløvskogen,åpneundersologregn,formetavgenerasjonettergenerasjonmedbønderogtrellerutrustetmedøkser,hakkerogild,som haddebyggetsivilisasjonderdetenganghaddeværtvillmark.
Bygdavardenvillenaturensmotsetning,ogderforvardenvakkeri menneskenesøyne.«Vidvarjordenundermennsføtter»,proklamerte enskaldsombeskrevbygdaietdikt.Fraåssideneoghøydeneilandskapetkunnemanselangtavsted,frafjordenivesttildebratteskogåsenesomavgrensetbygdaiøst,fragårdstuntilgårdstun.Gårdenevar forbundetmedhverandreietintrikatnettverkavstierogtråkk,støvete itørrvær,gjørmeteetterregn,glatteogiseteomvinteren.Desvingte
ogkroketsegpåkryssogtversgjennomsmåskogholtogoverrennende bekker,langsoppdyrketåkermarkogbeitemark.
SomallesamfunntilalletidervarVerdalsbygdaetsamfunni endring,mentegnenetilforandringvarsmåogoverfladiskeiforhold tildentilsynelatendetidløsekontinuitetensompregetbygdelivet.Her ogderkunnemanfortsattseetogannetgammeltlanghus,byggeti stav,mendevariferdmedågåutavbrukogerstattesmedklyngerog rekkeravsmå,gråhusbyggetavtømmerogplanker.Spredtrundtpå lettsynligestederihelebygda,langsveieneogpåtunene,lågravhauger, hundrevisavdem,flereenninoeannetstedinordmennenesland.Men ingenavdemvarnye.Deyngstevarnoengenerasjonergamle,fratiden førfolkbegynteåfølgeHvitekrist,dabygdefolketfortsattsamletsegpå storgårdenetilfellesbloteseremonierforåblidgjøredegamlegudene slikatjordagarikeavlingerogkveg-ogsaueflokkeneynglet.Bygdefolkethaddesluttetåhaugleggesinedøde,mendevisstegodthvem somlåidem.Haugenevarvitnesbyrdomgammelrikdomogstorhet, monumenteroverviktigeforfedreogformødre–ogodelsmerkerfor etterkommernesnedarvederetttiljorda.
Menneskenesomlevdeidalen,kjentavandretrønderesom verdælir, varstødigeogtradisjonellefolk.Degikk,deflesteavdem,idesamme enkleklærnesomderesforfedreogformødrehaddegjort,lagetavufargetellernaturfargetvadmelfraegetsauehold.Bøndeneholdtfortsatt trellersomgjordedettyngstearbeidet,ogsomtilsammenutgjorde enbetydeligminoritetibygda.Frieogufrielevdelivsomfulgtejordbruksåretsrolige,sykliskerytme.Bøndeneholdtsmå,langhåredekyr, saueroggeiterutepåbeiteoggris,gjessoghønsbakflettverksinngjerdingerpåinntunene.Påsmåjordlappersåddeoghøstetderotfrukter ogkorn–hvete,rugoghavre,menframforaltbygg,somblebrukttil denlivsviktigeølbryggingen.Høvdingenepådestørstegårdenelatil sideoglagretkornigodeårslikatdetkunnedistribuerestiltrengende itidermedlitemat.Streifetbjørnellerulvnedibygdaogtruetbufeet, dannetmennenefellesjaktlagoggikkmedspydogbuerforåfelle beistet.Verdalingenedyrketdensammejordasomderesforfedreog formødrehaddedyrketførdem,ogsomderesbarnkomtilådyrkeetter
dem,meddesammeredskapeneogdesammemetodene.Tålmodigog planmessiglotdehverjordlappliggebrakkhvertfjerdeårogbrukte demsominngjerdetkrøttertrø,slikatdendyrebarejordablegjødslet ogunngikkåbliutarmet.Deryddetstadigmerland,forbefolkningen økteforhvergenerasjon.
Hversommersendtedefriebøndenerepresentantertiltrøndernes fellestingpåhalvøyaFrosta.Verdalsbygdavarenavtilsammenåtte fylkeri Þrændal˛og,«trønderneslovområde»,enorganisatoriskinndelingsomvargammelallerededavikingtidenbegynte.PåFrostatingetstemtedeoverfellesavgjørelser,forhandletogavgjordekonflikter ogavsadommerettergamlelover,somikkevarnedskrevet,mensom lovsigemennenekunnegjengiordrettetterhukommelsen.
Dramaavdetslagetsomblediktetomavskalderognedtegneti sagaer,haddeverdalingenefordetmesteunngått.Menidetsenereså berømteåret1030blebygdasroligeogforutsigbarerytmeavbrutt.Olav Haraldsson,nordmennenesforvistekonge,komtilbakefrasitteksilfor ågjenvinnemaktenhanhaddemistet.Medsegbraktehankrigentil Verdalen.
SommerendetåretkommangeavNorgesledendestormenntilTrøndelagmedsinekrigerfølger.Noenkomseilendelangskystensørfra, andrekomnordfra,andreigjenvarlokale.DesamletsegiNidarosog holdtråd.DehaddealletidligereværtOlavsmenn.Noenhaddetjent hamentusiastisk,andremotvillig.Nåtjentedeennyherre,Knut,Olavs rival,engelskmennenes,danenesognåogsånordmenneneskonge. SpioneriderestjenestehadderapportertatOlavledetenhærnordover iskogenelengerøst,ogdetvarderesoppgaveåforsvarelandetmotsin tidligereherre.Danskekrigerefulgtedem,ledetavmennsomsvartetil Knut.
Denfremsteblantstormennenevardenerfarnepolitikerenog krigsherrenKalvArnessonfraGiske-ætten.HanhaddetilhørtOlavs innerstekretsimangeårogfungertsomhanshøyrehåndirikssty-
ringen.Ilikhetmeddetstoreflertalletavnorskestormennhaddehan skiftetsidedaOlavsmaktforvitret.Menhanhaddefirebrødresom haddeforblitttromotOlavogfulgtsinkonge.DerednåiOlavshær. Slikemaktkampergikksågodtsomalltidpåtversavgamleslektskapsogvennskapsbånd.
IsamarbeidmedtrønderskebondelederestevnetKalvbondebefolkningentilkrig,tilsynelatendeiheleTrøndelag.HanvissteatOlavvar påvei,menhanvissteikkehvilkeveierhærenfulgteoverfjellene,eller hvilkenbygddekomtilåfalleinni.
Trøndernefulgtesinehøvdinger,ogdevarvilligetilåslåss.Devar troligmotivertavenkombinasjonavpliktfølelse,fiendskapmotden forvistekongenogfryktforsinehjem.Olavhaddeværttrøndernes kongeimangeår,menhanhaddealdriværtpopulæridennedelen avsittrike,oghanhaddemøttmyemotstand.Mangegenerasjoner etterpå,dasagaenebleskrevet,bleOlavfortsatthusketsomenbrutal ogtyranniskkongefortrønderne.Hanhaddekommetsomenfremmederobrerogtattmaktenmedvoldogtrusler.FrasittseteiNidaros haddehanledetstraffeekspedisjonermotmotstridigebønderogbondeledere.Noenmotstanderehaddehanjagetbort,andrehaddehan drept.Hanhaddekonfiskertgårdenetildemsommotarbeidetham, ogsattsineegnetilåstyreoverdem.Bøndenesegnelover,vedtattpå Frostatinget,gademrett–ogfaktiskogsåplikt–tilåsamlesegunder våpenogforsvaresegmotkongersomjagetfolkfragårdenesineuten åhaskaffetsegtilslutningtildettepådelokaletingene.Ogdetgjorde deogså.DaOlavsmaktbegynteåslåsprekkerpåsluttenav1020-tallet,vartrønderneblantdeførstesomreistesegmothamogjagetbort folkenehans.
Lovenproklamerteatdersomentyranniskkongevendtetilbake, skullebøndenesamlesegogdrepeham.OgnåvarOlavpåveitilbake, ispissenforenutenlandskhær.Ingentingvarmerfryktetoghatetiei bygdennfremmedekrigsmenn.
Sommerenvarenvanskeligtidpååretåorganiseresegtilkrigpå, førkornhøstentilførtebygdeneetterlengtetkorntilbrødogøl,ogselv irikebygderpleidebondebefolkningenålevefarlignærsultegrensa.
Mentrønderbygdeneråddeovereffektiveogvelprøvdeordningerfor fellesforsvaravsinehjem.LandetsstyrkeharialleårværtiTrøndelag,skriverSnorre,forikkenoeannetstediNorgelevdesåmange menneskersåtett,ogfjordengjordedetenkeltograsktåkommuniseremellombygdene.Deåttefylkenevarogsåmilitæreforsvarsenheter– fylki betyrhærflokk–ogdegamlelovenefastsloatallevåpenføre menn,«bådetegnogtrell»,haddeplikttilåmøtenårbygdefellesskapetvartruet.Densomikkemøtte,blestraffetmedbotellerforvisning. Våpenfantesdetnokav.Enhverhusbondevarforventetåha«folkevåpen»innenrekkevidde.Spyd,breiøkser,buerogpilbuntervargjemt bortpågårdene.Spydkastingogbueskytingvarblanttidensvanligste idrettsformer.
Krigsmobiliseringenforegikkpådugnadsvis.Detvilsimedbudstikke,eteldgammeltogeffektivtkommunikasjonssystemsomble brukttilåspreviktigebeskjederogkallesammenbondefellesskapettil ting.Budstikkenevarformetsompiler.Ifredstidbledisseskåretav tre,menikrigstid,nårdeblebrukttilåkallemennutikrigstjeneste, vardesmiddavjernogblekalthærpiler.Mensbygdekarerslogress medljåiengeroglieriåssideneislåttonna,ogOlavshærnærmetseg iøst,barmennhærpileneistorfartfragårdtilgårdetter«budveiene», gamle,fasteruterallekjente.Ettergammellovvardethusbondenpå hvergårdsomskullemottahærpila,oghanvarpliktigtilåbæreden videreiegenperson.Baredersomhanvarsykellerskadet,kunnehan sendeenvoksensønnisittsted.Åstoppepilavarforbudt.
Menskvinner,gamle,barnogtrellervarigjenpågårdeneeller gjemtesegpåsetreroppeilienemeddyra,holdtspeidereoppsikt medfjellovergangenefraøst,ogbondemenngikkmedsinevåpentil samlingsstedeneibygdesentrenerundtfjorden.
KornetvarsakteiferdmedåmodnespåjordenedaOlavoghanshær komutavødemarken.Hærenhaddefulgtdengamlemarkedsveien somførteoverfjelletfraJemtlandtilNidaros,ogendagsentijuli
komdentildenlillegrendaSul,somlåforsegselvsomensivilisasjonensutpostmedbygninger,gjerderogdyrketmarkvedetveiskillei debratte,skogkleddeåsenelengstøstiTrøndelag.Detblesenerefortaltatsoldateneovernattetpåtunene,ogatOlavvervetmennderog innlemmetdemihæren.FraSulfulgtehærenveienviderelangsbratte åssiderdekketavirrendegrønnsommerskog.Dahærenkomutiåpent landskap,stodenøverstiVerdalen.
Noenstorhærvardetikke.Viharingentall,menOlavsmennkan vanskelighataltmerennnoenhundretilsammen.Medunntakav lederneogspeidernesomredfremst,gikkdeflestetilfots,lettkledde mennienellerflereujevnerekker,sårføtteitynneskinnsko,medskjoldenepåryggenogspydeneoverskuldrene.Myeavlastenmåhablitt båretavpakkdyr–sammenrulledebrynjer,hjelmer,økser,sverd,buer ogpilbunter,littmat.Mennenemåhaværtsultne.Hærenhaddegått iflereukergjennometlandskapavdypeskogerogødemyrområder, spredtpåulikeveierogstierforåskaffenokåspise.
Somallehærerpådennetidenbestoogsådenneavforskjelligegruppermedulikbakgrunnogulikgrunntilåtjene.Noenhaddeværtpå merellermindresammenhengendereiseifleremåneder,andrehadde nyligsluttetsegtil.Denstørstegruppenbestoavsveakrigernesom haddesluttetsegtiliSvitjod.Noenislandskeskaldervarogsåmedi kongensfølge.Deterdesomhargittossvåretidligsteberetningerom detsomhendteiVerdalenidefølgendedagene.
Etukjentantallmennkomfraskogsbygdenehærenhaddegåttgjennom.Dehaddelattsegvervesomleiesoldater,tiltrukketavutsiktene tilbelønningiformavbeseiredefienderseiendeler.Noenavdem,ble detsenerefortalt,varlandeveisrøveresomlevdesomfredløseiskogene. Noenkristningsferdvardetteikke.Baredeleravhærenbestoavdøpte mennsom«troddepåGud»,deandrevarudøptehedninger.
Denforvistekongenledethærenselv,utvilsomtfrahesteryggen. OlavHaraldssonvarenstorogtungmanniførtiårsalderen,somblant sineegnemenngikkunderkallenavnet«dendigre».Hanvaromgittav resteneavsintidligeretallrikekongshird,nåreduserttiletfåtallveteranersomhaddefulgtsinherreieksilogtilbake,islederpåislagte
elveriRus-riketogiskipoverØstersjøen.Enavdembarkongensfeltmerke,etstortflaggsomvarfestetpåenlang,forgyltstang.Engruppe stormennsomvarforblittlojaletilham,fulgtehamogså.Defremste blantdissevardefirebrødrenetilKalvArnesson,mannensomledet trøndernesbondehær.
OlavsdronningvarigjeniSvitjodsammenmeddatterenderes,og hanhaddeetterlattsinenestesønnisikkerhethosfyrstJaroslaviNovgorod.Menandremedlemmeravkongensnærefamiliefulgteham.Vi kjennernavnetpåenavdem.VedOlavssideredenavhalvbrødrene hans.HanhetHaraldogvarkanskjedenyngsteihæren,bare«tolv ogtrevintre»gammel,femtenår.HankunnelikegodtværtOlavs sønn.
Landskapetdegikki,heltenedover,ogfraveienhaddedeutmerket utsiktoverhelebygda.Foransegsådetroligrøykfravardersomble tentforåvarslenabobygdeneomderesankomst.Ifjordensådeantageligkrigsskip,somvisteatbøndeneikkevaralene.Ogmeddetblotte øyesådetroligmotstanderne,somvarsamletnedevedfjordenpåden andresidenavdalen.Istedetforåfortsettepåhovedveien,somgikk videremotNidarosilieneutenforbygda,førteOlavrekkenemedhester,pakkdyrogfotfolkinnpåensideveisomledetgjennombygdaog nedtilfjorden,motmotstanderne.
DetblesenerefortaltatOlavsspeidere,somredforsiktigforan hærenismågrupper,spredtesegutoglettesegframfragårdtilgård nedoveribygda.Defantingenvåpenføremennpågårdene,forde haddereistforåsluttesegtilbondehæren.EtstedskalOlavsspeidere hastøttpåengruppemennmedvåpenpåveimotbygdesenteret.De overfaltdemoghuggetdemned.Andrekrigereihærenskalhafanget kyrsomgikkpåbeite,ogslaktetdemforåsikredensultnehærensårt tiltrengtmat.
Plyndringenvarheltitrådmedhvordanenhverhærpåmarsjgikk frampådennetiden.Enhærutgjordealltidenfundamentaltrusselmot menneskeneiområdenedengikkgjennom.Detvaralltidetaspektav militærterrornårenhærflyttetseggjennometlandskap,bådedenvilkårligevolden,forårsaketavsoldatersomgjordesomdeville,ogden
målrettedevolden,somvarplanlagtavhærførereavtaktiskeogstrategiskegrunner.Allehærervaravhengigeavåkonfiskerematogslakte dyrforåskaffeforsyninger,oghærføreredirigerteoftesoldatenesbrutalitetmotbondebefolkningenforåstraffedemellerskremmefolkfra ågjøremotstand.DetvarlikesantiNorgesomiEnglandogFrankrike ellerhvorsomhelstellersi1000-talletsEuropa.
MensOlavshærbevegetsegsaktenedoverdalen,kombøndersom varblittkaltsammenoghaddeventetinabobygdene,tilVerdaleniskip ogbåterpåfjorden.DetgjordeogsåKalvArnessonogandrestormenn ogderesfølgeravyrkeskrigere.Bondehærensamletsegnedevedfjorden,vedstorgårdenHaug,somvarVerdalensstørstegårdogbygdas tradisjonellesenterogmøtested.
LengeroppidalenkomOlavshærtiletvadestedoverelva.Menn oghestervassetover.Pådenandresidenførteveiendemtiltunetpå engårdsomhetStav,somlåpåetlavthøydedragmedgodutsiktnedoverdalen.Sagaenfortellerathærenstoppetogsloleirderfornatten. Olavoglederkretsenhanssovvisstnokinneigårdshusene.Fotfolket sovunderåpenhimmel,påenslettenedenfortunet,«underskjoldene», somersagaensmåteåsiatdesoviutstyretsittpå,klaretilkamp.Om folketsomlevdepåStav,hadderømt,fortellersagaenikke.
Detohærenevarikkelangtfrahverandre,ogspeiderefrabegge siderfulgteheletidenmedpåhverandre.Detvarogsåkontaktmellomdem.FleresagaerfortelleratOlavsendteenavlederneifølgetsitt,FinnArnesson,enavKalvArnessonsbrødre,tilbøndeneog stormenneneskrigsleirmedetlitefølgeforåforhandle.Detobrødrenemøttes.Deforhandlet.Vivetikkehvasomblesagtmellomdem, ikkehvaslagskravogmotkravsomblestilt,mendekomikketil enighet.
EnavdesistedageneijuliholdtOlavkrigsrådmedsinlederkrets. Enavmennenesomdeltokpådettemøtet,enavOlavsislandskeskalder,fortelleromdetietdikthankomponertesenere–etdiktsomeren avdetidligsteberetningeneviharomdetsomutspiltesegiVerdalen idissedøgnene.Hanfortelleromenfastlåstsituasjonogenfrustrert konge.Veienviderevarsperret.BøndeneiTrøndelaghaddevalgtside.
Dehaddeforlattsinegårderistortantallogsamletsegforå«forsvare landetmotsinkongemedsverdet».Olavogmennenehanrådførteseg med,vurdertederforåsprekrigerneutoverdalenimindregrupperfor å«tenneflammeneihustakeneogbrennehusenetilkull».Brenning varenmyebrukttaktikkitidenskrigføringogenOlavkjentegodtfra sinekrigstoktiEnglandiungeår.LengeetterpåforklarteSnorreSturlassonhensiktenenkeltogprosaiskforsittpublikumslik:«…mange avbøndenevilleforlatehærendersomdesårøykogflammerfrahjemgården,uvitendeomhvasomhendtedermedderesbarn,konerog gamle.»
Detblealdrinoenomfattendebrenning.Kanskjevardetumulig –kanskjevarOlavshærforlitenogfiendeneformange.Kanskjehadde degrupperavfienderpåflerekantersomhindrethæreniåbevegeseg frittiterrenget.KanskjehåpetOlavatdetfortsattvarmuligåvinne sinetidligereundersåtterovermedfredeligemidler.Ellerkanskjehan ønsketåmøtesinerivalerogmotstandereietåpentslagogpåføredem etknusendenederlag,nåsomdevarsamletpåettsted.
Detvilvialdrifåvite.Tidligommorgenenden29.julibrøtOlavs soldateroppfrasinleirogfortsatteframover.Rekkenemedmenngikk påbygdeveienpånordsidenavelva,innmotdettettestoppdyrkede ogtettestbeboddeområdetibygda,forbiklyngermedsmåhus,gjennomsmåskogholtmedløvskog,langsflettverksgjerderogjordlapper. Avstandenmellomgårdeneoggravhaugeneblekortere.
Veiendegikkpå,passertegjennometgravfelthvorfleremeterhøye gravhaugertårnethøytoverdepasserendekrigernepåbeggesider,som porter,kunnemantenkeseg.Pådenandresiden,vedelvebredden underenslakbakke,komdetilengårdsomhetStiklestad.Derstøtte depåbondehæren.
Minnetomdetsomhendtederdennedagen,skullesenerebli innhylletienskyavfantasifulleoverdrivelserogmerellermindre oppdiktedefortellinger,litterærtutbrodert,tungtreligiøstognasjonalromantiskladetavseneretidershistorieskrivere.Våretidligstekilder tilsammenstøtetsomskulleblikjentsomslagetpåStiklestad,tegneretlangtnaknerebilde.Detfinnesenhåndfullbevartedikt,skalde-
kvad,somblekomponertidenførstetidenetterslaget.Noenav dissekrigsdiktenevarbasertpåfortellingenetildeoverlevendeogble framførtforanfolksomhaddekjempetpåhversinside.Andreskal hablittkomponertavmennsomselvvarmedikampen,ogeriså fallåregnesomenslagsøyenvitneskildringer.Diktenetilhørteuansett dentidligstefortellerkulturenomslagetogerfleregenerasjonereldre enndedelvisfiktivesagaene.Sattsammendannerdeetfragmentert, menegentligoverraskendetydeligbildeavdetsommåhaværtetblodigogbrutaltfeltslagavetomfangsomikkeinntraffofteiNorgei middelalderen.
SkaldenefortelleratdetfortsattvarmorgendaOlavshærkomtil Stiklestad.Foransegkunnemenneneseenstorskarebevæpnedebønderpåenslettevedelvebredden.Debevartediktenefortelleromen hærav«bondemenn»beståendeavverdalingerogmennfranabobygdene.KalvArnessonvarder,omgittavsittegetkrigerfølge,undersitt egetfeltmerke,etlettsynligflaggsomvaietpåenhøystang,båretaven utvalgtkriger.Blantdeandrestormennenetilstedevardenhåløygske høvdingenToreHund,senerehusketsomenveldigkriger.Ogsåhan haddeengangværtOlavsmann,mendehaddesidenværtfienderi mangeår.Danskekrigerevarder,underegneledere.
Olav,endurkdrevenfeltherresomhaddevunnetsinmaktgjennom vellykketkrigføring,stiltesinemennopppådetpunktetilandskapet innenrekkeviddesomvarenkleståforsvare,enslak,skålformetbakkekamsomlåhevetoverelva,veienoggårdstunenepåStiklestad.Bak bakkekammenlåenmyrsomgjordedetvanskeligåkommeinnpå hærenbakfra.
MenmyetyderpåatOlavhaddeundervurdertsinemotstanderes antallogstyrke,ellerathanikkeventetåblikonfrontertavdempå dennemåten.DetkanogsåhendeatikkeheleOlavshærvarsamlet. Noenkilderfortelleratendelavstyrkenhaddefulgtenannenveiog ikkehadderukketåtaigjenkongenennå.Flereogflerebønderkom tilelveslettaogsluttetsegtilhæren,somvokstetilentallmessighelt overlegenstyrke.«Olavskrigerevissteikkeatbøndeneoghøvdingene varsåsterke»,heterdetietdiktkomponertfååretterpå.
SkaldediktenegirsmåglimtfraforberedelseneiOlavshær.Aven hirdledersompekerogroperutordrerogkommandoer.Avmennsom stillersegoppitetterekkerslikatderundeskjoldenederesformeren sammenhengendemurforandem.Avbrynjeroglysejernhjelmersom blinkerimorgenlyset.AvOlavselv,ibrynjeogfullkamputrustning, omgittogbeskyttetavsinemesterfarnehusholdskrigere,fremstifylkingen,rettbakfeltmerket.Avkongensfeltmerke,sombleholdt«høyt ogvakkert»foranmennene.
Såkjempetde.Slagetbleinnledet,serdetuttil,dabondehæren sattesegibevegelseogbegynteågåoppbakken,medstormennenes erfarnekrigereifront,anførtavKalvArnessonselvoghansfeltmerke. Mensavstandenmellomhæreneblemindre,bledetskuttmedpilerog kastetspydfrabeggesider.Prosjektilerkryssethverandreiluftenover menneneshoder.Iskaldenespoetiskeogblodigeomskrivingbledeen stormavpilerogspyd.Noenavskaldekvadenesombeskriverkongens hær,høresnærmestutsomdesperatekamprop–«Forsvarkongen!», «Beskyttkongen!»,«Felltrønderne!».
Frontlinjenestøttehardtsammen.Skjoldgnissetmotskjold.Sammenstimledemennpressethverandreframover.Olavsmenngikktil motangrepnedoverskråningen.Desvenskekrigernesomkjempetfor Olav,«vadetinniblodbadet»vedkongensside.Mennenesombefant segifrontpåbeggesider,kjempetslikmankjempetidengamleverden,intenstogintimt,påsånærtholdatmankunneseskrekkenog villskapenifiendensøyne,hørehanspustogstønn.Meddengrafiske ogdetaljertevoldsestetikkensomkjennetegnersjangeren,malerskaldediktenebilderavraseriogdød.Degirglimtogflimrendeøyeblikksbilderavenuoversiktligogekstremtbrutalnærkamp,avmennsom kjempermedvilleblikkograskehjerteslag,somstikkeroghuggermed blodigesverd.Avlydenavropingogskriking.Avsynetavmistedeog sønderslåtteskjoldpåbakken.Avmennsomstopperangrepetogforsvarerseg.Avmennsomviker,mensdødeogdøendemennliggerigjen. «Mangenedelkrigerlådødiblodetogmøkka.»
EnavOlavsislandskeskalderskalhadrepténmannogskadeten annenførhanselvbledrept.Enannenfikketkuttellerstikkihøyre
hånd,sådyptathannestenmistethånden.Såblehantruffetavenpil elleretkastespyd,medenspissav«farligmørktjern».Medprosjektilet ståendeikroppenvaklethanblødendeutavkampen.Ifølgesagaene overlevdehanlengenoktilathanrakkåkomponereetdiktomdethan opplevde.
Olavselvslossifølgeskaldenemedenrasendeenergi.Hanhugget nedfleremenn,stakksverdetsitti«inntrønderskehoder»såblodet sprutetutover,«rødbrunt».Ikampensheteskalhanhaståttansikttil ansiktmedToreHund.EtdiktfortelleratTorepressetsegframidet blodigemylderetogangrepsintidligereherre.Dekryssetklinger,de utveksletslagogmotslag.
Kampenmåhaværtoverpåkorttid.Olavshirdlederforsøkteåbeskyttekongen,menbleselvhuggetned.MennenerundtOlavbleovermannetogdrept.Mannensombarfeltmerket,forsvartedetogkongen medsittliv.Hanblehuggetned.Merketfalttilmarken.HvordanOlav selvfalt,vitesikke.Vivetbareathanvarenavdemangesombledrept imylderet.
Kongensdød,ogsynetavfeltmerketsomfalt–kongenssymbolog hærenssamlingspunkt–gjordeatslagordenenbrøtsammen.Grupper avmennovergaseg.Andreforlotsinedødeogdøendekampfellerpå slagmarkenogløpmotdeomliggendeskogenesgrønnely.Gamleveteranerognyligvervedemennløpomhverandre,samletellerimindre grupper.Detblesenerefortaltatsmågruppergjemtesegiskogene. Noenfikkhjelpavlokalbefolkningen,andrebledrept.
Mangeavdemsomkomsegunna,flyktettilbakedensammeveien somdehaddekommet.Deløpforbibeitemarkeroggårdstun,forbi rundegravhaugeroggulekornåkre,devadetoverelvaogoppiåsene. Senerebledetfortaltatdeseirendestormennenesendtekrigeretilhest etterdem.RytterneforfulgtedemhelttilsmågrendaSul.Dadekom dit,forstodeatflyktningenehaddereistvidere,innidensammeødemarkendehaddekommetutavnoendagertidligere.Rytternesnudde ogrednedibygdaigjen.
Etterpåmådehafeiret.
Enkongelådødisommergresset.Nyhetenkomdefølgendedagene, ukeneogmånedenetilåspresegmedreisendefolk,overNordsjøen, nedoverdeteuropeiskekontinentet,langsdegamleelveveieneiøst. Olavsfallvarenlettelseforhansfiender,etnederlagforhansallierte ogenkatastrofeformedlemmeneavhanshushold.Menatennordisk kongefaltikamp,varisegselvikkespesieltoppsiktsvekkende.Olav dødesomhanlevde,vedsverdet.Hanvarenkrigerkongesomhadde lagtgrunnlagetforsinmaktgjennomkrig.SlagetpåStiklestadvarbare detsisteienlangrekkeblodigeslaghanhaddeutkjempet.«Hunger etterlandførertilmennsdød»,heterdetietdikthanselvengang komponerteforåminnesenfallenfiende.Enkleogsanneordforalle tidsaldre,ogetpassendeepitafogsåoverhamselv.
Detvarselvfølgeligingensomkunnevite–ikkemennenesomflyktetforlivet,ogikkemennenesomjagetdem–atdehaddeværtmed påenbegivenhetettertidenkomtilåfestemonumentalbetydningtil. IngenkunneviteatbarenoenfåårsenereskulleOlavblierklærthellig,ogatforståelsenavdetdehaddeværtmedpå,villegågjennomen bemerkelsesverdigforvandling.IdennordiskekrigerkulturenOlavtilhørte,vardetæreriktåseireogæreløståflykte.MenOlavsnederlagi livetskulleforvandlestilenseieridøden,tilentriumfsomkastetsin ærefulleglansikkebareoverdenfalnekongensettermæle,menogså overallesomhaddekjempetpådentapendesiden.
Forenavdemskullekatastrofenblitilenstigesomførtehelttil maktenshøyestetinder.
EnavdedesperateflyktningenepåveimotfjellenevarOlavshalvbror,Harald.Ungguttenhaddekjempetislagetblantbrorenshusholdskrigere,likeinærhetenavfeltmerketogOlavselv.Dahærene støttesammen,varhanidenkaotiskenærkampen.Dafeltmerketfalt ogOlavbledrept,varhanlikeved.Hanvarenavdemsomløpforlivet. Hanvarskadetogbløddefrafleresår,menhanlevde.
OlavsdødpåStiklestadsatteigangenkrongletekjedeavhendelser ogskullefåhistoriskekonsekvenseringenennåkunneforutse.Men
ingenskulledenfåmerdirektebetydningforennHarald.Dahanflyktet,sluttethansegtilenlangrekkeavskandinaviskestormanns-og fyrstesønnersomførhamvarblitttvungetieksilfrasinehjemland.Det blebegynnelsenpåenreisesomskulleføreham,sammenmednoen avmennenerundtham,overveldigeavstander,nestentilendenavden verdenmenneskeneinordkjentetil.Hanskullebliborteimangeår. Menendagskullehanvendetilbake,voksen,rikogforherdet.Han skulletamaktenogselvblikonge–enlangtmektigerekongeenn brorennoenganghaddevært.
Denflyktendefemtenåringenivillmarkenerforossbareenflimrendeskygge.Menmannensomvendtetilbake,erenskikkelsesom stårklarereframforossennsågodtsomnoenannenfradennedunkle tidsalderen.Konfliktermedrivaliserendekonger,egenrådigestormenn oggjenstridigebønderskulleblietgjentagendemønsterihansliv.Og ilikhetmedutalligeandremenneskermedmaktførogetterhamiverdenshistorienskullehanaktivtværemedpååformeogdirigerehvordanhanslivshistorieskullefortellesoghuskes.Ogdaaltvarforandret oghanhaddeklatrettiltoppenavstigen,gjordehanbrorensdødtil begynnelsenpåfortellingenhanfortalteomsegselv.

Sommeren 1030 ble vikingkongen Olav Haraldsson drept i slaget på Stiklestad, i et feilslått forsøk på å gjenerobre sitt rike. Blant dem som kjempet på den tapende siden, var Olavs femten år gamle halvbror, Harald Sigurdsson. Hardt skadet flyktet han fra slagmarken. Og fra Norge.
Femten år senere vendte han hjem. Med seg hadde han en slavisk fyrstedatter, et lojalt krigerfølge, og så mye rikdom at skipene hans lå skjevt i sjøen under tyngden av sølv. Han hadde reist til yttergrensene av den kjente verden og tilbake. Han hadde tjent bysantinske keisere og keiserinner, sett Konstantinopel og Jerusalem, overlevd kriger og palassrevolusjoner. Og han hadde tilegnet seg uvurderlig innsikt i hvordan verdens mest sofistikerte og brutale maktmaskineri fungerte. Viljen til å sette sine erfaringer ut i livet som nordmennenes konge, ga ham navnet Harald Hardråde. I de neste to tiårene forsøkte han å bygge et stort rike bestående av dagens Norge, Danmark og England. Han lyktes nesten.
Tore Skeie forteller Harald Hardrådes historie slik den aldri har blitt fortalt før. Gjennom dypdykk i kilder fra mange land og riker plasseres Haralds livshistorie inn i en bred framstilling av hans verden.
Slik blir dette et portrett, ikke bare av en konge, men av en hel tidsalder.