UNDERVISNINGSOPPLEGG
Hva slags samfunn er best til å håndtere en pandemi?
Pilot er Gyldendals nye læreverk i samfunnskunnskap!
Til samfunnsfaglæreren! Samfunnsfag skal være et aktualitetsfag. I den forbindelse har vi laget et undervisningsopplegg med utgangspunkt i den pågående koronasituasjonen. Opplegget fokuserer spesielt på det norske samfunnet og hvilke styrker og svakheter vår samfunnsmodell har i møte med en slik utfordring.
Alle deler av læreplanen er relevant, og elevene utfordres gjennom opplegget til å se sammenhenger mellom de ulike delene av faget.
Opplegget kan skreddersys og tilpasses til det som passer deg og dine elever best. Du finner tips til gjennomføring underveis i opplegget. I tillegg til at elevene får vist den helhetlige kompetansen som vi samfunnsfaglærere er på jakt etter, gir opplegget også en forsmak på fagfornyelsen og overgangen til samfunnskunnskap. Vi håper opplegget gir deg og dine samfunnsfagkolleger anledning til å diskutere fagfornyelsen mens elevene jobber med opplegget.
OM OPPLEGGET
OMFANG • Undervisningsopplegget består av fem deler. Delene kan gjennomføres hver for seg eller samlet avhengig av hva du som lærer ønsker. TID • Opplegget kan skaleres opp og ned ved at de ulike delene kan gjennomføres hver for seg. Til hver del står det angitt ca. tidsangivelse.
HJELPEMIDLER • Internett og læreverket i samfunnsfag. LÆREPLANMÅL • Til hver del av opplegget er aktuelle kompetansemål angitt både fra nåværende (K06) og ny (FF20) læreplan.
TIL
Introduksjonen Introduksjonen handler om Trump og rapporten han referer til når han snakker om USA og korona. Her kan du lese mer om rapporten Trump refererte til. Til denne delen følger det et refleksjonsspørsmål.
LÆR
Oppbygning Introduksjon Del 1: Hvordan kom viruset til Norge? Del 2: Korona i andre deler av verden Del 3: Koronasituasjonen i Norge Del 4: Oppsummering og nettdebatt Del 5: Konsolidering
Del 1 Hvordan kom viruset til Norge? OM DEL 1 Denne delen av opplegget kan elevene gjøre individuelt eller som et digitalt gruppearbeid.
TID: ca. 45 minutter FRA LÆREPLANENE
• K06: i nåværende læreplan for samfunnsfag heter det at elevene skal kunne definere begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering. De grunnleggende ferdighetene sier også at elevene skal kunne gjøre målrettede informasjonssøk, velge ut relevant informasjon og utøve kildekritikk. Elevene skal også kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglige tema. • FF20: Samfunnskunnskap har sammen med engelsk fått et særlig ansvar for å lære elevene informasjonsinnhenting og kildekritikk. I faget samfunnskunnskap heter det at elevene skal utforske dagsaktuelle tema ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser. Et av kompetansemålene er at elevene skal kunne utforske globale utfordringer og drøfte hvordan utfordringen påvirker ulike grupper.
ER
Del 2 Korona og verden
OM DEL 2 I denne delen av opplegget undersøker elevene hvordan ulike land opplever utfordringer med å håndtere krisen grunnet måten samfunnet er innordnet på. Her kan elevene vurdere hvordan det politiske systemet, kulturen, demografien og måten økonomien og arbeidslivet er organisert, påvirker samfunnets evne til å håndtere krisen.
GJENNOMFØRING: Vi anbefaler følgende gjennomføring av del 2:
1. Del elevene inn i grupper på fire elever der hver elev får ansvar for hvert sitt land. 2. Gi elevene tid til å gjøre grundig research og innhente relevant informasjon om landet. 3. La elevene holde korte presentasjoner for hverandre. Dette kan skje via Microsoft Teams eller et annet digitalt verktøy der man kan gjennomføre videomøter med flere deltakere.
TID: Totalt ca. 90 minutter FRA LÆREPLANENE
• K06: Denne delen av opplegget utfordrer elevene på de grunnleggende ferdighetene og utforsker-delen av læreplanen. Kompetansemålene under «individ, kultur og samfunn» sier at elevene skal gi eksempler på kulturelle variasjoner og hvordan disse skaper muligheter og utfordringer. Gjennom å studere samfunnsmodellen i andre land, vil denne delen av opplegget også være bevisstgjørende med tanke på politikk og demokrati, velferdsordninger og organiseringen av arbeidslivet. • FF20: Samfunnskunnskap skal også være et fag der elevene utforsker aktuelle tema og innhenter informasjon fra ulike kilder. Sammenhenger har fått et særlig fokus i samfunnskunnskap, og læreplanen sier at elevene viser kompetanse i faget «når de reflekterer over forhold i samfunnet og kritisk vurderer og diskuterer ulike sammenhenger og perspektiv». Faget skal bidra til å utvikle empati og kulturforståelse og har som mål at elevene skal forstå hvorfor noen mennesker tar andre valg enn dem selv. Et kompetansemål er at elevene skal sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i ulike land og reflektere over hva det vil si å være medborger. I samfunnskunnskap skal elevene også utforske nasjonale og globale utfordringer i tillegg til å drøfte sammenhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i et globalt og bærekraftig perspektiv. Bærekraftig utvikling i læreplanen for samfunnskunnskap handler ikke bare om bærekraft for naturen, men også om den norske samfunnsmodellens bærekraftighet der blant annet organisering av økonomi og arbeidsliv er relevant.
Del 3 Situasjonen i Norge
OM DEL 3 I denne delen av opplegget skal elevene undersøke konsekvenser av koronasituasjonen i Norge i tillegg til å vurdere hva som er Norges styrker og svakheter i møte med viruspandemien. Elevene vil kunne ta med seg lærdommer fra del 2 og anvende disse i refleksjonen rundt hvilke fordeler det norske samfunnet har med tanke på å håndtere en slik utfordring. Her er det mange oppgaver å velge mellom, og det kan være hensiktsmessig å gjøre et utvalg eller fordele oppgavene på en slik måte at det ikke virker overveldende for elevene.
GJENNOMFØRING:
• Elevene kan gjøre oppgavene individuelt eller i par og grupper digitalt. • En måte å gjennomføre denne delen av opplegget er etter «IGP-metoden». Elevene jobber først individuelt, deretter i gruppe der de kan dele og diskutere svar og løsninger, før dere til slutt gjennomfører en plenumsdiskusjon. Plenumsdiskusjonen eller felles gjennomgang kan gjennomføres som videokonferanse, med interaktive verktøy eller som lærergjennomgang der elevene har sendt inn svar på forhånd.
TID: Totalt ca. 3 timer FRA LÆREPLANENE • K06: Denne delen av opplegget omfatter store deler av læreplanen for samfunnsfag. Her skal elevene reflektere over hvordan kultur, politikk, demokrati, menneskerettigheter, økonomi, arbeid og velferd henger sammen og påvirker samfunnets evne til å håndtere koronasituasjonen. Formålsdelen av læreplanen vektlegger at elevene skal bidra til at elevene blir handlende individer som kan påvirke det lokale fellesskapet og sin egen livssituasjon. • FF20: Samfunnskunnskap fokuserer blant annet på at elevene skal forstå den nordiske samfunnsmodellen og drøfte hvordan den møter utfordringer enkeltpersoner og samfunnet står ovenfor. Elevene skal også drøfte hvordan teknologi former og påvirker arbeidsliv og lokalsamfunn i Norge.
Oppgavene er delt inn i fire kategorier: Har du fått med deg dette?, Sammenhenger, Perspektiver og I dybden. Den samme inndelingen finner du i Gyldendals nye læreverk for samfunnskunnskap, Pilot.
Del 4 Oppsummering og nettdebatt OM DEL 4 I denne delen av opplegget skal elevene oppsummere det de har funnet ut og tenkt, og delta i en digital skriftlig debatt. Vi anbefaler å gjøre dette i et lukket forum der elevene kommenterer med eget navn. De fleste læringsplattformene har gode diskusjonsverktøy som fungerer fint til dette.
TID: Totalt ca. 30 minutter FRA LÆREPLANENE
• K06: Et av kompetansemålene i samfunnsfag er at elevene skal drøfte samfunnsfaglige tema i digitale diskusjonsforum og vurdere egne synspunkter i lys av andres innlegg. • FF20: I beskrivelsen av skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnskunnskap, står det at elevene skal drøfte, dele og formidle informasjon skriftlig med digitale verktøy. Under beskrivelsen av fagets sentrale verdier står det at faget skal fremme samfunnskritisk tenking, digital dømmekraft og evne til å lytte og la seg utfordre av andre som kanskje har et annet synspunkt enn de har selv.
Del 5 Konsolidering OM DEL 5 Hvis det passer for deg og din klasse, kan det være fint å gi elevene anledning til å vise hva de har lært. Gjennom opplegget har elevene innhentet informasjon, drøftet og reflektert. De har også fått inspirasjon og perspektiver fra medelever. Her er noen forslag til måter elevene kan vise denne kompetansen på: • Tekst (individuelt, eller samskriving i par eller gruppe på 3-4 elever) • Podcast (individuelt, par eller gruppe på 3-4 elever) • Fagsamtale over video (individuelt, par eller gruppe på 3-4 elever) • Videodokumentar (individuelt, par eller gruppe på 3-4 elever)
TIL
ELE
Introduksjon
Bilde: Tasos Katopodis / Stringer / Getty Images News
«Vi er det best forberedte landet i verden!» Dette sa USAs president Donald Trump 26. februar, til journalistene som spurte han om USA var forberedt på koronaviruset. Selvsikkert holdt han opp en rapport fra Johns Hopkins universitetet som i 2019 rangerte 195 land etter hvor forberedt de var på å håndtere en global pandemi. Og som Trump påpekte, USA var øverst på listen. Norge er på 16. plass på listen, som blant annet legger vekt på om landene har tydelige planer og systemer for å håndtere viruspandemier.
Men forteller denne rapporten hele sannheten? Er det riktig at USA og det amerikanske samfunnet er bedre rustet til å håndtere en pandemi enn Norge og det norske samfunnet? I dette opplegget inviterer vi deg til å utforske ulike sider ved samfunnet og drøfte hva som er viktig for at vi skal klare å håndtere et ekstremt smittsomt virus.
Å GJØRE
Hva mener vi med å være god på å håndtere en pandemi? • At samfunnet klarer å redusere spredning av viruset og ta vare på de som tilhører «risikogrupper». • At store deler av samfunnet kan fortsette å fungere under pandemien til tross for strenge tiltak. • At samfunnet raskt vil kunne fungere som før etter at pandemien er over. • At pandemien ikke får store konsekvenser for barn og unges muligheter i fremtiden.
Her kan du lese mer om rapporten Trump refererte til: https://www.ghsindex.org/ Er dette en troverdig kilde etter din vurdering? Begrunn svaret ditt.
VEN
Del 1 Hvordan kom viruset til Norge?
Å GJØRE 1. Hvor god er du til å «google»? Her kommer tre utfordringer for å teste google-ferdighetene. a) Når kunne man først lese om koronaviruset i norske medier? Hva er den eldste artikkelen du klarer å finne? Ta skjermbilde av artikkelen og sammenlign med en annen i klassen. Hvem fant den eldste? b) I en av mange taler om koronaviruset endret Donald Trump ett ord fra det originale manuset. Endringen ble dokumentert av en journalist fra Washington Post. Hvilket ord ble byttet ut og hvilket ord var det han brukte i talen? Klarer du å finne et bilde av manuset? c) Hvilken dato ble det første tilfellet av korona oppdaget i Norge? For konkrete tips til hvordan du utfører gode google-søk, kan du bruke et kurs fra Pilot (se vedlegg).
Å GJØRE 2. Koronaviruset har gitt oss mange eksempler på hvor globalisert verden har blitt. Definer begrepet globalisering og gi fem konkrete eksempler på globalisering (prøv å bruke eksempler som har med koronasituasjonen å gjøre).
Del 2 Korona i andre deler av verden
SLIK SKAL DU JOBBE MED DEL 2: Nå skal du først jobbe litt på egenhånd, og så skal du presentere det du har funnet ut for noen andre i klassen. Du skal undersøke hvordan samfunnet i et annet land enn Norge blir utfordret av koronaviruset. Prøv å finne ut hva som er dette samfunnets største styrker og svakheter i møte med den globale pandemien. Mens du innhenter informasjon, kan du gjerne tenke på viktige forskjeller mellom Norge og landet du undersøker.
INDEKS-TALLENE I OPPGAVEN ER HENTET FRA FØLGENDE RAPPORTER: – Tallene for pressefrihet er hentet fra den internasjonale journalistorganisasjonen Reportere uten grenser. Rapporten og rangeringen finner du her: https://rsf.org/en/ranking – Tallene for demokrati er hentet fra The Economists Intelligence Units årlige demokratiindeks. Rangeringen og tall fra rapporten er gjengitt i denne wikipediaartikkelen: https://en.wikipedia.org/wiki/Democracy_Index – Tallene for menneskelig utvikling er hentet fra FNs utviklingsprograms årlige rapporter. Rapporten og rangeringen finner du her: http://hdr.undp.org/en/content/2019-human-development-index-ranking – Tallene for helsesikkerhet er hentet fra den globale helsesikkerhetsindeksen. Den er utarbeidet i et samarbeid mellom The Economits Intelligence Unit, John Hopkins-universitetet og den ikke-statlige organisasjonen Nuclear Threat Initiative. Rapporten og rangeringen finner du her: https://www.ghsindex.org/
OPPDRAG USA
USA kalles frihetens og mulighetenes land. Landet har en sterk økonomi, overlegen militærmakt og stor kulturell innflytelse på resten av verden. Amerikanerne har også et demokrati og et politisk system som hele verden følger med på. I Norge får amerikanske valg nesten like mye oppmerksomhet som valgene i vårt eget land. USA tiltrekker seg de beste forskerne og studentene fra alle deler av verden. Mange av verdens beste universiteter og sykehus finnes i USA, men disse er bare tilgjengelig for de rikeste.
Indeks-tall for USA: Pressefrihet: nr. 48 av 180 Demokrati: nr. 25 av 167 Menneskelig utvikling: nr. 15 av 189 Helsesikkerhet: nr. 1 av 195
I dette innlegget kan du lese om hvordan den norske studenten Maja opplevde Koronakrisen i USA.
Å GJØRE 1. Hva trekker Maja Holmen frem som USAs største svakheter i møte med koronaviruset? 2. Kjenner du til andre sider ved det amerikanske samfunnet som også kan gjøre det vanskelig å håndtere en pandemi? Prøv å gi tre eksempler. 3. Hva er USAs største styrker i møte med koronaviruset? Gi tre eksempler. 4. Finn to kilder du mener beskriver situasjonen i USA godt. Begrunn valget ditt.
OPPDRAG SØR-AFRIKA
Sør-Afrika er blant de mest utviklede og innflytelsesrike landene i Afrika. På det afrikanske kontinentet er Sør-Afrika en økonomisk stormakt og landet har også en moderne og velutviklet infrastruktur. Selv om Sør-Afrika er vellykket på mange områder har de også store utfordringer. Forskjellen mellom fattige og rike er stor og levestandarden er lav for mange sørafrikanere.
Indeks-tall for Sør-Afrika: Pressefrihet: nr. 31 av 180 Demokrati: nr. 40 av 167 Menneskelig utvikling: nr. 113 av 189 Helsesikkerhet: nr. 34 av 195
I denne reportasjen fra NRKs utenriksmagasin Urix, forteller Ida Titlestad Dahlback om situasjonen i landet.
Å GJØRE 1. Hva er, ifølge Dahlbacks reportasje, Sør-Afrikas største utfordringer i møte med koronaviruset? 2. Kjenner du til andre sider ved Sør-Afrika som kan gjøre det vanskelig å håndtere en pandemi? Prøv å gi tre eksempler. 3. Har Sør-Afrika også noen styrker i møte med koronaviruset? Gi tre eksempler. 4. Finn to kilder du mener beskriver situasjonen i Sør-Afrika godt. Begrunn valget ditt.
OPPDRAG IRAN
Iran er en av stormaktene i Midtøsten. Landet er en islamsk republikk der en liten gruppe religiøse ledere har makten. Iran blir ofte kritisert for å ikke respektere menneskerettigheter som ytringsfrihet, tanke- og trosfrihet. Siden 2004 har økonomien i landet blitt hardt rammet av økonomiske straffesanksjoner fordi Iran har utviklet materiale til atomvåpen.
Indeks-tall for Iran: Pressefrihet: nr. 170 av 180 Demokrati: nr. 151 av 167 Menneskelig utvikling: nr. 65 av 189 Helsesikkerhet: nr. 97 av 195
I dette klippet kan du se NRKs utenriksreporter Sidsel Wold fortelle om sine erfaringer med koronasituasjonen i Iran. Fra cirka 18.30.
Å GJØRE 1. Hva er ifølge Sidsel Wold Irans største svakheter i møte med koronaviruset? 2. Kjenner du til andre sider ved Iran som også kan gjøre det vanskelig å håndtere en pandemi? Prøv å gi tre eksempler. 3. Har Iran også noen styrker i møte med koronaviruset? Gi tre eksempler. 4. Finn to kilder du mener beskriver situasjonen i Iran godt. Begrunn valget ditt.
OPPDRAG ITALIA
Italia er et av verdens mest populære reisemål og hvert år besøker millioner av mennesker landet. I tillegg til turistene har Italia også mottatt et stort antall båtflyktninger fra Afrika i løpet av de senere årene. Italia er et demokrati, men italiensk politikk har vært preget av mye ustabilitet, konflikt, skandaler og hyppige regjeringsskifter.
Indeks-tall for Italia: Pressefrihet: nr. 43 av 180 Demokrati: nr. 35 av 167 Menneskelig utvikling: nr. 29 av 189 Helsesikkerhet: nr. 31 av 195
På Søndagsrevyen fra 22. mars kan du høre Roger Sevrin Bruland og Dag Erik Pedersen fortelle om situasjonen i Italia (fra ca. 5 minutter).
Å GJØRE 1. Hva er ifølge Roger Sevrin Bruland og Dag Erik Pedersen Italias største svakheter i møte med koronaviruset? 2. Kjenner du til andre sider ved Italia som kan gjøre det vanskelig å håndtere en pandemi? Prøv å gi tre eksempler. 3. Har Italia også noen styrker i møte med koronaviruset? Gi tre eksempler. 4. Finn to kilder du mener beskriver situasjonen i Italia godt. Begrunn valget ditt.
Del 3 Koronasituasjonen i Norge
Å GJØRE
Har du fått med deg dette?
1 2 3 4 5 6
Torsdag 12. mars innførte Norge «de strengeste og mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig». Gi tre eksempler på hva disse tiltakene innebar.
Det har vært mye debatt om regjeringens «koronalov». a) Hva innebar regjeringens første forslag til en slik koronalov? b) Hva var regjeringens begrunnelse for at en slik lov var nødvendig? c) Når ble loven vedtatt og hvordan var den annerledes enn det regjeringen først hadde foreslått? d) Forklar kort hvorfor loven ikke ble helt slik regjeringen ønsket? 24. mars fortalte vest politidistrikt at en person hadde fått 20.000 kroner i bot for brudd på smittevernloven. Bruk internett til å finne informasjon om saken. a) Hva hadde personen gjort? b) Hva skjer dersom personen ikke betaler boten?
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har flere ganger uttalt at koronasituasjonen ikke må bli en konflikt mellom nord og sør og mellom bygd og by. Forklar hva du tror justisministeren mente med det og bruk konkrete eksempler til å begrunne svaret. Bortsett fra antall smittede og døde: hvilke andre konsekvenser har koronasituasjonen fått for Norge og det norske samfunnet? Gi minst tre eksempler. Flere har blitt arbeidsledig i forbindelse med koronasistuasjonen. Andre har opplevd at deres arbeidskraft er viktigere enn noen gang. Gi tre eksempler på yrker der folk har mistet jobben og tre eksempler som har vært spesielt viktige for at samfunnet skal fortsette å fungere.
Å GJØRE
Sammenhenger
1 2
I denne perioden har du og de fleste andre skoleelever fulgt undervisning hjemmefra. a) Forklar hva som gjør det mulig for norske elver å motta undervisning hjemmefra. b) Gi tre eksempler på land hvor du tenker dette ville vært vanskelig eller umulig å få til.
Her er en liste over ulike kjennetegn ved Norge og det norske samfunnet. Velg fem kjennetegn fra listen du mener er spesielt viktig for at Norge skal kunne håndtere korona-utfordringen på en god måte.
gratis helsetjenester tillit til politikerne ytringsfrihet dugnadsånd mobil befolkning flerpartisystem med mange politiske partier på Stortinget personlig frihet sterkt lokaldemokrati politiske partier som kan samarbeide og komme til enighet mangfold egalitært samfunn en fri og uavhengig presse rettigheter i arbeidslivet høyt utdanningsnivå oljefondet lav arbeidsledighet høy levestandard spredt bosetning god infrastruktur god folkehelse sterk stat respekt for menneskerettighetene tillit til hverandre godt forhold til andre land internasjonalt samarbeid toleranse blandingsøkonomi lite vold og konflikt
3 4
Hvilke sider ved det norske samfunnet har gjort det utfordrende eller vanskelig å håndtere situasjonen på en god måte. Gi tre konkrete eksempler. «Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe» heter det i et kjent uttrykk. Gi tre eksempler på positive konsekvenser av koronasituasjonen.
Å GJØRE
Perspektiver
1 2 3
Mange norske arbeidstakere har blitt nødt til å utføre arbeidet sitt hjemmefra. Snakk med de hjemme eller bruk internett til å finne ut hvordan norske arbeidstakere har opplevd situasjonen med hjemmekontor. Gi to eksempler på positive erfaringer og to eksempler på negative.
Flere har påpekt at denne situasjonen «vil gå inn i historiebøkene». Skriv en liten dagbokside der du forteller om hvordan du har opplevd denne spesielle situasjonen. En gang i fremtiden leser kanskje ditt barnebarn eller tippoldebarn denne dagboken.
Onsdag 18.mars var det debatt om regjeringens «koronalov» på Dagsnytt atten. Se debatten og gjør oppgavene nedenfor: a) Bruk tabellen nedenfor for å lage en oversikt av hva som var de ulike debattantenes syn på lovforslaget: PERSON
ROLLE
SYN PÅ NY FULLMAKTSLOV
Monica Mæland Petter Graver Jonas Gahr Støre
b) Etter at loven ble vedtatt, diskuterte også Harald Stanghelle og Morten Walløe Tvedt den på Dagsnytt atten. Forklar hva Stanghelle og Tvedt er enige og uenige om i denne debatten.
Debatten ser du her (innslag 4: politikere og demokratietvårt).
c) Hva er ditt syn på «koronaloven»? Er den nødvendig eller en fare for demokratiet? Begrunn svaret med konkrete eksempler.
Å GJØRE
I dybden
1
Investor og milliardær Øystein Stray Spetalen påpekte ovenfor nettavisen E24 at alle partiene har fått det de ønsker på grunn av Korona-viruset:
«Frp har fått stengt grensene, de grønne har fått flyene på bakken, sosialistene har fått ned kommersialismen, Senterpartiet har fått alle tilbake inn i hjemmene, Høyre har fått gitt stimulansepakker til næringslivet, og KRF har fått stengt pubene»
2
3 4
Bruk kunnskapen du har om de politiske partiene i Norge og forklar hva Spetalen mente med denne uttalelsen.
24. mars fortalte vest politidistrikt at en person hadde fått 20.000 kroner i bot for brudd på smittevernloven. a) Med boten på 20.000 straffes personen uten at det har blitt avholdt noen rettssak. Kan man egentlig straffe noen i Norge uten rettssak? Forklar hvorfor/hvorfor ikke. b) Hvorfor straffer vi personer som bryter lovene? Bruk gjerne fagbegrepene allmennpreventiv og individualpreventiv virkning i svaret ditt. c) I nyhetssaker om hendelsen får man ikke vite navn, kjønn, alder eller bostedet til personen som fikk boten. Forklar hvorfor politiet og norske medier ikke opplyser om slike detaljer? Er demokratier bedre rustet enn diktaturer og autoritære regimer til å håndtere globale pandemier. Begrunn svaret og bruk konkrete eksempler.
Sammenlignet med andre land: hva er det norske samfunnets største styrker og svakheter når det kommer til å håndtere en global pandemi?
Del 4 Oppsummering og nettdebatt
Nå skal du diskutere viktige spørsmål om koronasituasjonen med medelevene dine. Du får beskjed av lærer om hvor og hvordan dere skal diskutere. Her er temaer dere skal ta utgangspunkt i. TEMAER TIL DISKUSJON • Sammenlignet med andre land, hva er det norske samfunnets største styrker og svakheter når det kommer til å håndtere en global pandemi? • Er demokratier bedre rustet enn diktaturer og autoritære regimer til å håndtere globale pandemier? Begrunn svaret og bruk konkrete eksempler. • Koronasituasjonen har gitt oss mange eksempler på hvor globalisert verden har blitt. Vil globaliseringen fortsette som før etter koronapandemien, eller kommer vi til å se mindre bevegelse av varer, mennesker og ideer når pandemien er over? • Vil det norske samfunnet komme styrket eller svekket ut av koronasituasjonen? • Hva var den mest interessante informasjonen du kom over mens du jobbet med disse oppgavene? Var det kanskje et eksempel eller en bestemt historie som gjorde spesielt inntrykk på deg? • Hva er det viktigste du har lært gjennom arbeidet med dette opplegget?
Del 5 Konsolidering
Drøft hva som er det norske samfunnets største styrker i møte med koronaviruset. Gjør sammenligninger med andre land underveis der det passer. Husk å henvise til kilder.
LYKKE TIL!
Undervisningsopplegget er laget av Ă˜yvind Gilleberg Stensli, forfatter pĂĽ Pilot
For mer informasjon om Pilot: gyldendal.no/vgs/pilot
Gyldendal Undervisning | Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo | Besøksadresse: Sehesteds gate 4 Kundeservice: 22 03 42 01 | Epost: undervisning@gyldendal.no | www.gyldendal.no/vgs