Ressurshefte til hjemmeundervisning
Dette heftet inneholder oppdragskort og kurs for norsk SF, Vg1!
Kjære norsklærer! Vi har stor respekt for den fleksibiliteten og kreativiteten dere utøver om dagen for å sikre at alle elever får et godt undervisningstilbud. Å drive undervisning fra et hjemmekontor, er krevende. Det er nok også utfordrende for elevene å jobbe hjemmefra, særlig når de heller ikke har mulighet til en like aktiv og sosial fritid som før. Vi regner med at det konsumeres en ekstra stor andel tv-serier blant tenåringene der ute i de tusen hjem akkurat nå, så hvorfor ikke benytte denne anledningen til å la elevene jobbe norskfaglig med nettopp tv-seriesjangeren? I Appell, Gyldendals nye norskverk til fagfornyelsen har vi eget kurs i tv-serieanalyse. I kurset finner dere også en modelltekst som viser hva en slik analyse kan omhandle. Hva med å la elevene velge sin favorittserie og analysere den?
Alle kapitlene i Appell avsluttes med oppdrag utformet som undervisningsopplegg. I kapitlet om dramatiske tekster har vi et eget oppdrag om kulturmøter i norske tv-serier for ungdom. Kanskje er dette noe som er aktuelt for deg å dele med elevene dine? Vi deler også noen flere av oppdragene fra det nye læreverket med dere her. Disse er hentet fra ulike kapitler og dekker ulike emner. Forhåpentligvis finner dere noe som passer til det emnet dere underviser i akkurat nå. Håper denne spesielle perioden går mot en slutt og at dere kan møte elevene deres i klasserommet igjen over påske. Vennlig hilsen forfatterne av Appell
APPELL
TV-serier Lenker elevene trenger for å jobbe med dette oppdraget: Skam Nrk P3, 1. episode, sesong 1: «Du ser ut som en slut» https://tv.nrk.no/serie/skam/ sesong/1/episode/1 Lovleg Nrk p3, 1. episode, sesong 1: «Velkommen til Sandane» https://tv.nrk.no/serie/lovleg/ sesong/1/episode/1/avspiller
Undersøke kulturmøter i tv-serier Her skal du reflektere over hvordan to norske TV-serier for ungdom gir uttrykk for ulike kulturmøter. De to seriene er laget med utgangspunkt i to forskjellige miljøer. Skam er en urban serie der mesteparten av handlingen foregår i Oslo sentrum, Lovleg er en serie fra bygda Sandane på Nord-Vestlandet. Her kan du undersøke kulturmøtene som foregår i hver serie, men det er også interessant å se på forskjeller og eventuelt likheter mellom kulturer i de to seriene.
FREMGANGSMÅTE Ved hjelp av spørsmålene under skal du analysere anslaget fra første episode i hver serie og sammenligne dem. Se 12 minutter av 1. episode av Skam («Du ser ut som en slut») og 12 minutter av 1. episode av Lovleg («Velkommen til Sandane»). Skam: skam.p3.no. Serieskaper, manus og regi: Julie Andem Lovleg: lovleg.p3.no. Manus: Kjersti Wøien Håland, regi: Harald Mæle jr.
I tv-serien Lovleg blir vi kjent med 15 år gamle Gunnhild (spilt av Kristine Ryssdalsnes Horvli). Gunnhild har flyttet hjemmefra og inn i et bokollektiv i Sandane for å gå på Firda videregåande skule.
– Hvilket inntrykk får du av Eva, og hvordan skapes inntrykket? Hvilke utfordringer har hun? – Hvilket inntrykk får du av Gunnhild, og hvordan skapes inntrykket? Hvilke utfordringer har hun? – Sammenlign Eva og Gunnhild. Har de noe til felles? Stikkord: ansiktsuttrykk, kroppsspråk, talemåter, klesstil, handlinger, sosial status. – Hvem er antagonister (motstandere/ motparter) i de to episodene? Hvilket forhold har Eva og Gunnhild til dem? – Hvordan framstilles bymiljøet og skolemiljøet i Skam? Er det kulturforskjeller? – Hvordan framstilles bygdemiljøet og skolemiljøet i Lovleg? Er det kulturforskjeller? – Hva er likhetene og forskjellene mellom bykul turen og bygdekulturen? Stikkord: natur, bygninger, boliger, gatemiljø, moter, musikk. – Hva får vi vite om voksenpersonene? Forteller det noe om relasjoner mellom foreldre og ungdom? – Sammenlign klipperytme, bildeutsnitt, farge bruk og lydeffekter, blant annet musikk i anslagene. Hvordan er dette med på å skildre bykulturen og bygdekulturen? – Skriv en korttekst med tittelen «Kulturmøter i to norske TV-serier for ungdom». Bruk konkrete eksempler fra begge episodene.
KURSET I TV-SERIEANALYSE FINNER DU PÅ NESTE SIDE
KURS I TV-SERIEANALYSE I dette kurset skal du lære å tolke en TVserie. Det gjør du ved å beskrive fortellertekniske og dramaturgiske virkemidler, og dernest vurdere hvilken funksjon virkemidlene har. Det vil gi deg dypere forståelse av innholdet. Se tolkningstrappa på SIDE 000 for en beskrivelse av virkemidler.
Framgangsmåte TVserieanalysen kan utformes som en fagartikkel eller et foredrag, og kan med fordel ha en tredelt struktur, med innledning, hoveddel og avslutning.
Før du begynner Du har fått en oppgave knyttet til en bestemt TVserie, eller du skal velge en selv. Lag en liste over hva du skal se etter i serien. Noen TVserier er plotdrevet, det vil si at de legger mer vekt på handlingen enn på personene. Andre serier er karakterdrevet, og da fokuserer de på karakterenes egenskaper og relasjonene mellom dem. Legg merke til hva serien du skal analysere, legger vekt på. Det vil være styrende for hvordan du bygger opp analyseteksten.
Se serien eller episoden Ta stilling til hva som skal være hovedfokus i analysen, se neste side. Bruk pauseknappen flittig mens du noterer det du registrerer. Se gjerne enkeltscener flere ganger.
Lag en tittel, og skriv en innledning I innledningen skal du presentere TVserien. Si noe om produsenten, hovedroller, sjanger, produksjonsår og hvilken episode (ev. flere) du skal analysere. Redegjør for det du vil fokusere på. Si gjerne noen få ord om hovedhandlingen.
156
DEL 4
UTDRAG FRA APPELL VG1
Skriv hoveddelen Antall avsnitt er avhengig av hva du eller dere vil fokusere på. Karakteranalyse: Om du vil konsentrere deg om hovedkarakterens egenskaper og utvikling, kan du gjøre en karakteranalyse. Karakterer som er viktige for hovedkarakteren, kan også analyseres. Hvem er protagonist, og hvem er antagonist? Er det noen viktige bipersoner du bør nevne? Endrer personene seg i løpet av serien (dynamisk), og i så fall, hva får dem til å endre seg? Hvilken rolle spiller de statiske personene? Hvem identifiserer vi oss med? Legge merke til hvordan karakterene framstilles. Det er mye som kan fortelles med bildeutsnitt, kamerabevegelser, lys, musikk osv. Undersøk scener der karakteren både er alene og sammen med andre. Miljø: Hvilke virkemidler er brukt for å framstille miljøet? Hvordan blir de brukt for at vi skal bli bedre kjent med stedet der handlingen foregår, og tiden handlingen utspiller seg i? Se også oppgaver om kulturmøter i TVserier på SIDE 000. Kamerateknikk og dramaturgi: Velg en sekvens, og bla deg gjennom filmfotoene med pauseknappen for å bli bevisst på bildeutsnitt, kameravinkling, fargebruk og komposisjon. Stopp opp ved bilder med tydelige virkemidler. Hvilken virkning har valgene som er tatt, for vårt inntrykk av karakterer, miljø og stemning? Kommenter også klipperytmen. Er det korte klipp og kjapt tempo eller lange scener og rolige overganger? Hvordan gir formen oss en pekepinn på temaet? Bygger episoden seg opp mot et høydepunkt eller et vendepunkt? Er dramaturgien episodisk, som ved mange andre TVserier? Har slutten en «cliffhanger»? Lyd og musikk: Lytt etter den naturlige lyden som hører med i bildet (diegetisk), og om det er mye effektlyd (ikkediegetisk). Lytt også etter musikken som blir brukt. Hvilken rolle spiller den? Det kan være en god idé å lukke øynene og høre deler av episoden uten bilder. Da legger du bedre merke til de lydlige egenskapene. Symbolikk: Symboler brukes ofte for å underbygge temaet. Ofte er symbolene knyttet til gjenstander, men det kan også være vær og temperatur, musikk og annet som kan tolkes inn i en større symbolsk ramme. Tematikk: På bakgrunn av analysen kan du konkludere med hva temaet er. I TVserier er det ofte mange undertemaer også, som behandles i hver sin episode.
Skriv en avslutning, og lag en kildeliste Her kan du oppsummere og trekke fram de viktigste funnene i analysen din. En kildeliste viser hvilke kilder du har brukt i analysen.
Noen tips til norske TVserier du kan analysere: Heimebane (2018–19) Skam (2015–16) Lovleg (2018–19) Koselig med peis (2011) En natt (2018) Kampen for tilværelsen (2014–15) Dag (2010–15) Unge lovende (2017–18)
KuRs i Tv-sERiEAnALysE
157
Lovleg
158
DEL 4
Innledning med presentasjon av TVserien
Analyse av 1. episode, 1. sesong av Lovleg
Hoveddel: Karakteranalyse
Gunnhild er protagonisten i Lovleg, og vi blir godt kjent med henne allerede i første episode . Hun er en sammensatt person som ikke er redd for å vise svakhetene sine . Hun sliter med sosial angst, men utvikler seg gjennom sesong 1 . Fra å være tilsynelatende sjenert og tilbaketrukken etablerer hun etter hvert vennskap med de andre i kollektivet hun bor i, og på skolen . Vi kan trygt si at hun er en dynamisk karakter . Hun er et sammensatt individ som ikke er redd for å si hva hun føler, men som ofte havner i «kleine» situasjoner av den grunn . Hun føler seg utenfor, synes at alle andre kjenner hverandre og gjør morsomme ting sammen, mens hun må stå og se på, som første skoledag på den videregående skolen . Men hun blir gradvis tryggere på seg selv, på kollektivet og på den nye tilværelsen som nesten voksen . Manusforfatteren Kjersti Wøien Håland har gitt følgende beskrivelse av Gunnhild: «Det er ein slags statement å sjå unge jenter drite seg ut og at ikkje verda går under av at ein ikkje såg heilt perfekt ut eller sa perfekte ting, men fekk lov å vere heile menneske . Dei kan vere kleine og bra og sårbare, og til tider seie dei verkeleg riktige tinga .» (Framtida .no, 25 .10 .18) .
Miljøanalyse
Handlingen foregår i vestlandsbygda Sandane . Bygda er et samlingspunkt for mange ungdommer som bor i periferien og må flytte for å få videre skolegang . De bor i kollektiv, og det sosiale nettverket er preget av at mange av dem bor hjemmefra for første gang . I kollektivet Gunnhild flytter inn i (kalt «Hybelhuset»), bor det fire ungdommer som har hvert sitt rom . Gunnhilds rom har bare et lite plastforheng som dør – et bilde på at situasjonen hennes er skjør og ubeskyttet, at hun er en litt utsatt jente i utgangspunktet . I kollektivet er det veldig rotete, og det bærer preg av at ingen voksne er til stede . Dette har også mye å si for livsstilen ungdommene har . Det er mye festing, også midt i uka og på morgenkvisten . «Hybelhuset» ligger sentralt i bygda og ikke så langt fra skolen der Gunnhild skal gå . Omgivelsene er naturskjønne, med høye vestlandsfjell og fjorden tett innpå . Det er august og skolestart, men sommerværet henger igjen og inviterer til sene kvelder og rester av feriestemning . Dette er rammen for hendelsene og konfliktene som utspiller seg i 1 . sesong .
Lovleg er en dramaserie skrevet av Kjersti Wøien Håland og produsert av NRK i 2018 . I serien møter vi 15 år gamle Gunnhild (spilt av Kristine Ryssdalsnes Horvli), som flytter alene fra Høyanger til Sandane for å begynne på Firda vidaregåande skule . Lovleg er en karakterdrevet serie, og vi blir kjent med Gunnhilds usikkerhet og angst, men også hennes styrke og originalitet . Analysen er basert på 1 . episode i første sesong .
Kamerateknikk og dramaturgi
I Lovleg dominerer halvnært og nært bildeutsnitt, som i serier flest . Det er mange dialoger mellom Gunnhild og personene i kollektivet, og etter hvert med medelever på skolen . For at vi skal se ansiktene og reaksjonene deres, er halvnært og nært utsnitt naturlig og påkrevd . Men utsnittene skifter jevnlig, og i åpningen og i flere sekvenser underveis ser vi naturen rundt – de høye fjellene, bygningene, sjøen –, og da er utsnittet ultratotalt for oversiktens skyld .
Lyd og musikk
Vi kommer ganske tett innpå Gunnhild og ser spillet i ansiktet hennes når hun skifter humør . Det er lett å leve seg inn i hennes verden . Kameraet er delvis «subjektivt», det vil si at vi ser verden fra hovedkarakterens perspektiv .
UTDRAG FRA APPELL VG1
I Lovleg er det som om kameraet ofte er plassert på skulderen til Gunnhild . Det er lettere å forstå henne når vi får samme tilgang til omgivelsene som henne . Åpningen viser mange stillbilder fra Sandane . Det fungerer som en rask introduksjon til settingen for det som skal skje . Men gatene er tomme, skolebygningen er tom, som om det skal understreke at Gunnhild begynner på bar bakke og må fylle dagene og livet på egen hånd . Klipperytmen varierer gjennom episoden . I åpningen er det raske klipp, og vi blir presentert for Sandane og Firda vidaregåande skule . I dialogene er klipperytmen langsommere, og vi får god tid både til å høre replikkene og til å se reaksjonene som oppstår i samtalen . Ved filmingen av en strandfest er det brukt slow motion, som om det skal imitere den økende rusen ungdommene opplever – alt går litt saktere i rus . Første episode slutter idet Gunnhild får en sms som setter henne i en pinlig situasjon . Hun har akkurat kastet opp i skolegården fordi hun er i bakrus etter festen dagen før . På festen fortalte hun en flau hemmelighet om seg selv og en viss «my little pony» . Vi antar at neste episode tar opp igjen denne tråden (noe den også gjør) . Dette er en «cliffhanger» og er slutten på en episodisk dramaturgi . Det er mye dialog i episoden . Når folk snakker, er det dem vi hører, og sjelden noen bakgrunnslyd . Det gir en rolig stemning med fokus på det som blir sagt . Musikken i serien bidrar til å skape stemning, og både melodi og sanglyrikk fungerer som en kommentar til handlingen . I åpningen hører vi bergensgruppa Razika med låten «Se deg ikke tilbake» . Teksten passer godt til scenen der foreldrene leverer Gunnhild på «Hybelhuset», og hun overlates til seg selv, både spent og redd på en gang . Gunnhild er glad i fargen gul, og har mange ting (rekvisitter) i ulike nyanser av gult: Fjällräven-sekken, T-skjorta, jakka og mobildekselet . Til og med håret og ansiktet hennes lyser opp i et nærmest gulaktig lys . Gulfargen er frisk og frekk, og står i kontrast til hennes usikre og skjøre indre verden . Vi kan derfor si at gulfargen er et symbol på Gunnhilds styrke, eller rettere sagt ønske om styrke . Et annet symbol i serien er dusjforhenget som er en erstatning for en dør å lukke på rommet hennes . Det kan symbolisere den skjøre grensen mellom privatlivet og den ytre verden . Videre representerer forhenget Gunnhilds skjold mellom den sosiale angsten og det å være frisk ute blant andre . Til slutt kan vi si at forhenget markerer overgangen til voksenlivet . I all sin gjennomsiktighet og lurvethet utgjør det likevel en beskyttende hinne mot trusler som måtte oppstå .
Symbolikk
Lovleg handler om overgangen til voksenlivet og det å vente på å bli «lovleg» . Livsfasen er preget av skam, angst og grenseutprøving, og hovedkarakteren Gunnhild utfordres på mange fronter idet hun flytter hjemmefra i en alder av 15 år .
Tematikk
Vi har sett at Lovleg skildrer en ung jentes vanskelige overgang fra å bo hjemme til å flytte på hybel, fra å gå på ungdomsskolen til å begynne på videregående . Serien gir et nært portrett av en sammensatt karakter, og viser på en realistisk måte hvordan Gunnhild gradvis mestrer sitt nye liv . Første episode fungerer som et anslag til resten av sesongen . Vi blir kjent med hovedkarakterer, miljø og sentrale konflikter allerede her, og episoden gir antydninger om mye av det som skal komme . Gjennom kamerabruken får vi et nokså intimt forhold til karakterene, særlig Gunnhild . Musikken fungerer som en kommentar til handlingen og gir også energi til den . Episoden introduserer rekvisitter som fungerer som symboler for Gunnhilds tilstand . Alt i alt får vi inntrykk av en sympatisk jente som det er fint å bli kjent med .
Avslutning og oppsummering
KuRs i Tv-sERiEAnALysE
159
Samling oppdrag fra Appell Vg1
Oppdrag
Episke tekster: Virkemiddel og funksjon Lyriske tekster: Skriv et dikt Sakprosa: Utvid Wikipedia Kritisk lesing: Falske nyheter og satire Formålet med blogg Argumentasjon: Å bygge opp et resonnement Norsk og andre språk: Samanlikn to språk du kan Språk og endring: Utforsk ordet
Her finner du en samling oppdrag fra Appell vi har plukket ut spesielt med tanke på den undervisningssituesjonen du nå står i.
EPISKE TEKSTER
OPPDRAG Virkemiddel og funksjon Jobb med det som er funksjonen til ulike virkemidler.
FREMGANGSMÅTE Setningene under inneholder metaforer knyttet til spill- og værfenomener. Kommenter hva slags funksjon metaforene har. Hva sier de om personen som blir beskrevet? Eksempel: «Du var esset i kortstokken. Det tenkte jeg alltid når jeg så deg. Når du dukket opp, forsvant skyene, og alt framstod som klart.» Funksjon: Metaforene i disse setningene får fram at du-personen er viktig for jeg-fortelleren. Du-personen framstår som en leder som har svaret på de vanskelige spørsmålene.
– Du var jokeren. Det tenkte jeg alltid når jeg så deg. Når du dukket opp, visste jeg ikke om det ble sol eller regn. – Du stokket alltid kortene på nytt. Det tenkte jeg alltid når jeg så deg. Du var en stjernekikkert når jeg så en mørk himmel. – Du var den gamle kortstokken i den forlatte kommoden på hytta. Det tenkte jeg alltid når jeg så deg. For deg var det likegyldig hva slags vinder som blåste over landet.
LYRISKE TEKSTER Skriv et dikt Å skrive dikt er en måte å utforske språket på, og det kan hjelpe deg til å forstå andre dikt bedre.
FREMGANGSMÅTE Skriv et dikt, og del det gjerne med klassen eller en medelev. Velg en eller flere av oppgavene under. • Skriv minst fem begreper fra et område, for eksempel idrett. Bruk disse begrepene i overført betydning, slik at de fungerer som metaforer i et kjærlighetsdikt. Skriv diktet.
• Finn en kort artikkel fra en avis eller et magasin. Skriv teksten som et dikt, med inndeling i verselinjer og strofer eller avsnitt. Vær også bevisst på bruken av cesur og versebinding. Hva gjør endringen av oppsettet med teksten? • Skriv et dikt der du leker med de musikalske aspektene ved språket. Overdriv bruken av rim og rytme.
SAKPROSA
APPELL
Utvid Wikipedia Noko av det beste med delingskulturen på internett er at ein kan dele tekstar som ein har skrive, med andre.
FREMGANGSMÅTE • Les eit par stjernemerkte artiklar på Wikipedia. Tenk gjennom kva som kjenneteiknar forma og innhaldet i gode leksikonartiklar. • Finn eit emne som du er interessert i, eller bruk eit emne som du arbeider med i norskfaget eller eit anna fag. • Finn fleire kjelder med informasjon om emnet ditt. Det kan vere bøker frå biblioteket eller frå nb.no, eller andre nettartiklar. Vurder kjeldene med eit kritisk blikk.
• Les på Wikipedia om korleis du endrar ein artikkel (ev. korleis du opprettar ei ny side), og korleis du skal oppgi kjelder her. • Skriv inn nytt stoff som du har fått frå andre kjelder, i Wikipedia-artikkelen din. • Sjekk etter ein dag eller to om moderatorane har endra eller sletta det du har lagt inn. Info om endringar ligg under «Historikk». Les meir i kurset i kjeldebruk og kjeldevurdering
KURSET I KJELDEBRUK OG KJELDEVURDERING FINNER DU PÅ NESTE SIDE
OPPDRAG
KRITISK LESING
Falske nyheter og satire
Upå
Falske nyheter og satire
Å kjenne igjen falske nyheter og satire kan hjelpe deg til å vurdere informasjon som sann eller usann.
Å kjenne igjen falske nyheter og satire kan hjelpe deg til å vurdere informasjon som sann eller usann. FRAMGANGSMÅTE
Hvis du trenger inspirasjon, kan du bruke FREMGANGSMÅTE NRK Satiriks, Vredens Gnag eller andre satiriske nettsider. Hvis du trengerJobb inspirasjon, kan du bruke NRK Saførst individuelt. Lag to falske og tiriks, Vredens eller andre satiriske nettsider. enGnag sann nyhetsoverskrift om deg selv. Lag to falske ogdu entid, sann omogdeg Har kannyhetsoverskrift du inkludere bilder annen selv. Har du tid, kanverbaltekst. du inkludere bilder og annen verbaltekst. Deretter deler dere nyhetsoverskriftene deres i grupper på fire. De andre gjetter etter tur hvilken overskrift de tror er den Finn ut: sanne.
• Gå sam persone å forbed mellom
• Familie karakte karakte godt inn
For
Å unders hvordan b
• Undersøk deretter noen satiriske nyhetssider, for eksempel de som er Bruk informasjonen å skrive en kort tekst om nevnt til ovenfor.
FRAMGAN
• Gå sam som de
forskjellen på falske nyheter og satire. Hvorfor Bruk informasjonen til å diskutere anses falske nyheter som problematiske, mens på falske og satire. og satire blir settforskjellen på som både godnyheter underholdning Hvorfor anses falske nyheter som viktig samfunnskritikk?
• Bruk di – Hva mote
problematiske, mens satire blir sett på som både god underholdning og viktig samfunnskritikk?
– Hvilk Blir d
Satire omtales ofte som «innpakket samfunnskritikk». satireeromtales ofte som «innpakket samfunnskritikk». Hva samfunnskritikken i dette bildet av Else Kåss Furuseth? Hva er samfunnskritikken i dette bildet av else Koss Furuseth?
Del 2
FRAMGAN
• Les nov «Den u novelle
• Hva er Pressens Faglige Utvalg (PFU) og «Vær varsom»-plakaten? Gå så sammen og finn ut: • Hva Fagligeaktør Utvalg (PFU) • Medietilsynet ererenPressens annen viktig som og «Vær varsom»plakaten? bekjemper spredning av falske nyheter. • Medietilsynet er en annen viktig aktør Hvordan jobber de for å nå ut til skoleelever bekjemper spredning av falske med sentral som informasjon? nyheter. Hvordan jobber de for å nå ut • Undersøk deretter noen satiriske nyhetssider, til skoleelever med sentral informasjon? for eksempel de som er nevnt ovenfor.
76
mange fo å sette de
– Før d form
– Hvem denn
KURS VURDERING OG BRUK AV KILDER En kilde er en bok, et dokument eller annet medium som er opphav til kunnskap eller viten, eller en person med førstehåndskunnskap om en sak (naob.no).
Framgangsmåte Finn kilder • Let etter kilder som sier noe om saken du skal utforske. • Finn kilder fra vitenskap, forskning og fageksperter med erfaring på fagfeltet.
Vurder kildene Er saken og argumentene framstilt på en holdbar måte: • Holder kilden seg til det som faktisk er saken? (relevans) • Kan kilden gi svar på det som blir undersøkt i saken? (gyldighet) Når du vurderer påliteligheten til kilden, bør du stille følgende spørsmål: Hvem uttaler seg? Vurder for eksempel faglig bakgrunn, offentlig rolle eller annen form for relevant ekspertise. Er kilden nøytral eller partisk i saken? Å være partisk betyr at kilden har valgt side i saken og aktivt prøver å overbevise om sitt syn. Når og hvor er kilden publisert? Let gjerne etter kilder av nyere dato som gir oppdatert informasjon, publisert av anerkjente avsendere, som en journalist i en kjent avis eller en forsker i en vitenskapelig institusjon.
Kildekritikk Selv om det ofte er et kvalitetstegn, er det ikke slik at kjente avsendere alltid er mer å stole på enn mindre kjente, at nyere forskning automatisk er bedre enn eldre, eller at en partisk kilde er mindre sann enn en som er helt nøytral. Bruk derfor alltid flere kilder når du skal argumentere for en sak. Trekk fram ulike perspektiver på saken, og bruk spørsmålene over til å vurdere kritisk om kildene er pålitelige.
168
DEL 4
Bruk kildene Å sitere kilder i tekst
Å føre kilder i tekst og litteraturliste
Når du bruker kilder i ditt eget arbeid, må du gjøre det ved hjelp av sitater. Sitater kan være direkte eller indirekte. Du bruker dem som begrunnelser for påstandene dine. I et direkte sitat er kilden gjengitt ordrett og satt i hermetegn og parentes: «De én prosent rikeste kontrollerer nå 50 prosent av klodens ressurser» (Røst, 2015). Ved hjelp av et indirekte sitat, en parafrase, kan du skrive andres meninger om til dine egne ord. Det må komme klart fram hvor poenget er hentet fra. Ikke framstill et poeng som ditt eget når det ikke er det. EKSEMPEL: En begrunnelse for å hevde at fordelingen av godene i verden i dag er urettferdig, er at en bitte liten del av jordas befolkning, én prosent, kontrollerer halvparten av alle ressursene (Røst, 2015).
• Alle kilder du har henvist til i arbeidet ditt, skal samles i en litteraturliste til slutt. • Litteraturlisten skal være alfabetisk etter etternavn og stå på en egen side i svaret ditt. • Det skal ikke stå kilder på litteraturlisten som ikke er oppgitt underveis i teksten din, enten som direkte eller indirekte sitat. • Det finnes ulike referansestiler for å oppgi kilder, men de har som regel til felles at du skal oppgi hvem som står bak kilden, når den er publisert, hva som er tittelen, og hvor den kan finnes, uansett om kilden er analog eller digital.
Eksemplene nedenfor er oppført etter referansestilen APA: Kilde
Kildeføring i tekst
Kildeføring i litteraturliste
Bok
Etternavn, årstall for utgivelse, sidetall (Børresen mfl., 2020, s. 250)
Etternavn, fornavn. (årstall). Tittel. Sted: Utgiver. Børresen, Pål Fredrik, Jomisko, Anne Lise, Longva, Ida Carine, Sørhaug, Jon Olav, og Aasbrenn, Ingeborg. (2020). Appell. Oslo: Gyldendal.
Artikkel i trykt avis
Etternavn, årstall for utgivelse (Lauritzen, 2019)
Etternavn, fornavn. (årstall, dato). Tittel på artikkel. Tittel på avis. Lauritzen, Ellen Sofie. (2019, 28.06.19). Du trenger ikke flere ryddebøker. Morgenbladet.
Artikkel på nettet med forfatter
Etternavn, årstall for utgivelse (Mjønes, 2018)
Etternavn, fornavn. (årstall, dato). Tittel. Hentet fra URL [dato] Mjønes, Johan. (2018, 13. oktober). Verden går til helvete. Hentet fra https://www.nrk.no/ytring/ verdengartilhelvete1.14244374 [04.07.2019]
Artikkel på nett eller annen nettside uten forfatter
Tittel på nettsted eller organisasjon, årstall for utgivelse
Tittel på nettsted eller organisasjon. (årstall). Tittel. Hentet fra URL [dato]
Stiftelsen Organdonasjon. (2019)
Stiftelsen Organdonasjon. (2019). Slik blir du organdonor. Hentet fra https://organdonasjon. no/donorkort/ [04.07.2019]
KuRs vuRDERing og BRuK Av KiLDER
169
KRITISK LESING Formålet med en blogg Å undersøke formålet med en blogg ved hjelp av noen kritiske spørsmål kan hjelpe deg til å forstå hvordan bloggen fungerer, og hvorfor den ser ut som den gjør.
FREMGANGSMÅTE • Velg en blogg som du ønsker å undersøke nærmere. • Bruk disse spørsmålene for å plassere bloggen: – Hva slags kategori blogg er det (teknologi, mote, sport osv.)? – Hvilke forventninger har dere til en slik blogg? Blir de oppfylt eller ikke? – Før dere leser for nøye i bloggen: Hva er formålet med den, tror dere? – Hvem står bak bloggen? Hvordan framstiller denne personen seg selv?
• Bruk så disse spørsmålene for å undersøke den kommersielle siden ved bloggen: – Hvem tjener noe på denne bloggen? Hvordan? – Kan denne bloggen påvirke andres økonomi? Hvordan? – Hvordan samhandler reklamen i bloggen med det øvrige innholdet i bloggen? – Finner dere skjult produktplassering her? – Hvis det ikke finnes reklame i bloggen, eller hvis dere ser bort fra reklamen, hva kan formålet med denne bloggen være da? • Vurder svarene på spørsmålene, og prøv å formulere bloggens formål i én setning.
ARGUMENTASJON Å bygge opp et resonnement Å bygge opp et saklig resonnement ved å gå fra personlig til objektiv tekst.
FREMGANGSMÅTE Velg en av påstandene fra forrige oppdrag, eller formuler en selv. Skriv en kort personlig og subjektiv tekst om emnet. Du kan bruke både direkte og indirekte argumentasjon, skrive om egne følelser knyttet til saken og ta tydelig stilling. Skriv deretter om teksten ved å bruke direkte argumentasjon og en objektiv skrivestil. Vis til minst én gyldig kilde. Bruk tipsene under som hjelp til å bygge opp et resonnement. Hva skjer med teksten din når du gjør disse grepene? Bruk det saklige resonnementet ditt som utgangspunkt for å skrive en fagartikkel. Lag en disposisjon før du skriver videre. Presenter disposisjonen for en medelev eller i en mindre gruppe. Gi respons på hverandres disposisjon. Vurder responsen fra de andre før dere setter i gang med å skrive individuelt.
Tips: Slik bygger du opp et resonnement: Et resonnement er en argumentasjonsrekke som fører fram til en konklusjon. Du fremmer en påstand som du begrunner med ulike argumenter, og argumentene leder deg fram til konklusjonen på det du mener. For å gjøre tydelig for mottakeren hvorfor argumentet ditt er holdbart, må du komme med en kommentar som knytter sammen påstandene og begrunnelsene. Et resonnement består dermed av • en påstand, et synspunkt vi argumenterer for: Fordelingen av godene i verden er urettferdig; • en begrunnelse vi argumenterer med: Til tross for at det statistisk er mer enn nok mat til alle, sulter om lag 1 av 8 mennesker, 868 millioner, i verden, ifølge tall fra FN; • en kommentar som knytter sammen synspunktet og begrunnelsen: At deler av verden lever i overflod og kaster mat, mens andre deler sulter, tyder på en urettferdig fordeling av matressursene, og er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter; • en konklusjon: Dette må vi som lever i de mest ressurssterke landene, jobbe sammen med for å bekjempe.
NORSK OG ANDRE SPRÅK
APPELL
Samanlikn to språk du kan Kva blir likt og kva blir forskjellig i to ulike språk? Det skal du utforske her.
FREMGANGSMÅTE • Skriv først eit avsnitt på ca. 100 ord – på norsk – om den staden der du har vakse opp. • Korleis var det å vekse opp her? Kva hugsar du best? Korleis var årstidene? Osv. • Etterpå skal du omsetje teksten til eit anna språk som du kan eller forstår. Har du eit anna morsmål enn norsk, vel du det. Har du norsk som morsmål, vel du eit framandspråk du kan, for eksempel engelsk. Du kan bruke ordbok eller eit digitalt omsetjingsprogram om du treng det.
• Bruk fagbegrep frå dette kapittelet når du samanliknar dei to tekstane. – Kva for forskjellar er det i bokstavar eller skrift? – Er det meir eller mindre bøying? Finn eksempel. – Samanlikn to setningar, og vis korleis leddstillinga er på dei to språka.
SPRÅK OG ENDRING Utforsk ordet Det norske språket er resultat av ei rekkje språkmøte. Det ser vi ikkje minst på alle lånorda i språket. Men kvar kjem orda frå? Alfabet
Bag
Balkong
Bumerang
Bær
Dessert
Drosje
Eskimo
Fartøy
Fortøye
Gnu
Gummi
Horde
Jalla
Joik
Jungel
Kajakk
Karri
Kavring
Ketsjup
Kiosk
Kiwi
Kjendis
Kæbe
Lama
Madrass
Onkel
Opera
Orkan
Paradis
Podcast
Potet
Pysjamas
Rubb og stubb
Sauna
Sekel
Siffer
Sjal
Sjåfør
Skule
Smoothie Studio
Sudoku
Sukker
Te
Tert
Turkis
Tyggis
Vittig
Tiger
• Utan å slå opp på nettet skal du lage ei ordliste med di eiga forklaring på minst ti av orda. • Bruk så ei ordbok, for eksempel naob.no, til å finne ut kva språk dei orda du valde, kjem frå. Sjekk om forklaringa di passar, eller om du må skrive henne om. • Lag så eit minidikt der du kombinerer flest mogleg av orda frå tabellen.
For mer informasjon om Appell: gyldendal.no/vgs/appell
Gyldendal Undervisning | Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo | Besøksadresse: Sehesteds gate 4 Kundeservice: 22 03 42 01 | Epost: undervisning@gyldendal.no | www.gyldendal.no/vgs