Grunnleggende sykepleie 3
Grunnleggende sykepleie
Pasientfenomener, arbeidsliv og kompetanseutvikling
5. UTGAVE
Grunnleggende sykepleie 3
Kapitteloversikt
BIND 1
Fag og profesjon
DEL 1
HELSE – RELASJONER –VERDIER
1. Introduksjon til sykepleie som fag og yrke
2. Sykepleie – relasjoner, verdier og etikk
3. Helse og sykdom – utvikling og begreper
4. Sykepleie i et flerkulturelt samfunn
DEL 2
KUNNSKAPSUTVIKLING
OG NYE KRAV
5. Sykepleie – kunnskap og kompetanse
6. Sykepleieteorier
7. Teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten
8. Pasientsikkerhet, kvalitet og kvalitetsforbedring i sykepleie
BIND 2
Grunnleggende behov og helse
DEL 3
ANSVAR – FOKUS – PROSESS
9. Grunnleggende behov, kropp og velvære
10. Sykepleieprosessen –kliniske vurderinger og dokumentasjon
DEL 4
GRUNNLEGGENDE BEHOV
11. Trygghet
12. Personlig hygiene
13. Respirasjon
14. Sirkulasjon
15. Kroppstemperatur
16. Væske og ernæring
17. Eliminasjon
18. Aktivitet
19. Søvn og hvile
20. Identitet og egenverd
21. Sosial kontakt
22. Seksualitet og helse
BIND 3
Pasientfenomener, arbeidsliv og kompetanseutvikling
DEL 5
LIDELSE – SMERTE –LINDRING
23. Smerte – en personlig og sammensatt opplevelse
24. Lidelse, mening, håp og livssyn
25. Palliasjon og sykepleie i livets sluttfase
DEL 6
MESTRING – LIVSSTIL – ENDRINGSPROSESSER
26. Stress og mestring ved sykdom
27. Livsstil og endring av livsstil
28. Å styrke pasientens mestring og helsekompetanse
DEL 7
SAMHANDLING – LEDELSE – KOMPETANSEUTVIKLING
29. Arbeidsområder, samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid
30. Arbeidsliv: motivasjon, ledelse og kompetanseutvikling
Nina Jahren Kristoffersen
Eli Anne Skaug
Simen A. Steindal
Gro Hjelmeland Grimsbø (red.)
Grunnleggende sykepleie 3
Pasientfenomener, arbeidsliv
og kompetanseutvikling
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2026
5. utgave, 1. opplag 2026
ISBN 978-82-05-60511-4
Omslagsfoto: Tommy Næss
Omslagsdesign: Cecilie Mohr Grafisk Design
Layout: have a book
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10/13 pkt
Papir: 100 g G-print
Trykk: Livonia Print, Latvia 2026
Foto:
AP/Str/NTB: figur 24.5
Barbara Arndt/Plainpicture/NTB: figur 25.5
CAMERA PRESS/Graham Trott/MEGA/NTB: figur 25.4
Carl-Johan Utsi Photography: figur 25.7
Elliot Elliot/Johner/NTB: figur 29.2
Erik M. Sundt: figur 30.21, 30.22
Geir Carlsson: figur 25.6
Hole kirke/Julie Ulven: figur 24.6
Ida Kristin Dølmo/Nordlandssykehuset: figur 28.5
ImageBROKER/Jürgen Pfeiffer/NTB: figur 24.3
Lightspring/Shutterstock: figur 30.6
Maskot/NTB: figur 25.1, 29.3
Nature Picture/Andy Rouse/NTB: figur 26.4
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6860 Pilestredet Park 0176 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Thomas Callsen/Plainpicture/NTB: figur 24.4
Vigelandmuseet/BONO/Erlend Aas/NTB: figur 24.1
Illustrasjoner/tegninger:
David Keeping: figur 29.7, 29.10
Deborah Maizels: figur 23.1, 23.2, 23.3
© Hanne Sigbjørnsen/Tegnehanne: ikon digital arbeidsbok have a book: figur 28.2, 28.6, 29.4, 29.10, 30.1a og b, 30.2, 30.3, 30.7, 30.8, 30.9, 30.10, 30.11, 30.12, 30.13, 30.15, 30.16, 30.17, 30.18, 30.19, 30.20
Helse Bergen: figur 25.2
Jeanette Engquist, Illumedic: figur 24.2, 26.1, 26.2, 26.3, 26.5, 26.6, 26.7, 26.8, 27.1, 27.2, 27.4, 27.5, 27.6, 27.7, 27.8, 27.9, 28.1, 28.7, 28.8, 28.9, 29.5, 29.6, 29.8, 29.9
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boka, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Forord til 5. utgave
Denne femte utgaven av Grunnleggende sykepleie er resultat av en omfattende revisjonsprosess. Til grunn for arbeidet ligger Kunnskapsdepartementets forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fra 2025. Mange kapitler er betydelig omarbeidet, og nye temaer er tatt inn. Kapitlene er grundig gjennomgått av forfatterne, fagredaktørene og fagkonsulenter og er oppdatert med nyere forskning.
Vi retter en stor takk til medforfatterne og til sykepleierstudentene, underviserne og fagkonsulentene som har gitt viktige innspill til læreverket og revisjonen underveis i arbeidet.
Den faglige og pedagogiske tanken bak den femte utgaven av Grunnleggende sykepleie bind 1–3 er at dette skal være et læreverk som kan benyttes gjennom alle tre studieår – fra første studiedag til bacheloroppgaven. Mange av temaene som omhandles i de ulike kapitlene, er med andre ord gjennomgående for hele studieløpet.
Bind 1, kapittel 1 er uansett et bra sted for deg å starte lesingen. Her får du en introduksjon til hva sykepleie er, og hva sykepleieren har ansvar for, gjennom fortellingen som følger sykepleier Sander Pettersen
gjennom en dagvakt. Kapittelet tar utgangspunkt i fortellingen og belyser Sanders sykepleiefaglige vurderinger og handlinger med tilknytning til sentrale kompetanseområder. Her får du også tips om i hvilke kapitler du kan lese mer om de temaene som tas opp. Kapittel 1 blir dermed både en introduksjon til sykepleie som fag og yrke, og gir deg også en oversikt over læreverket som helhet. Dette kan være nyttig når du arbeider med ulike læringsaktiviteter gjennom studiet.
I den pedagogiske tilretteleggingen av læreverket har vi vært opptatt av at stoffet skal aktivisere deg som student til tenkning og kritisk refleksjon forbundet med utøvelsen av sykepleie. I kapitlene veksles det derfor mellom presentasjon av fagstoff, kliniske sykepleiefortellinger og ulike typer oppgaver. Et viktig mål er at aktiv bruk av læreverket skal inspirere til å videreutvikle kunnskap til beste for pasienter, pårørende og samfunnet.
Vi har i denne utgaven unnlatt å vise til et konkret prosedyreverktøy, men oppfordrer deg til å bruke de kunnskapsbaserte prosedyreverktøyene som er tilgjengelige ved de ulike utdanningsinstitusjonene og i praksisfeltet.
Lykke til med studiene!
Oslo og Østfold, mai 2026
Nina Jahren Kristoffersen, Eli-Anne Skaug, Simen A. Steindal og Gro Hjelmeland Grimsbø (red.)
Å åpne for alternative perspektiver på
strategier
Religion og livssyn som referanseramme i møte med sykdom og lidelse
Perspektiver på lidelse i kristendom, sekulærhumanisme og islam
Å skape rom for samtale og utøvelse av religiøse og livssynsrelaterte ritualer
Samhandling mellom pasienten, ulike profesjoner, pårørende og frivillige
Kartlegging av pasientens behov og ønsker
Tilrettelegging for religiøse og
Bønn og bruk av religiøs litteratur
Deltakelse på gudstjenester
Praktiske sykepleiehandlinger knyttet til livssynshumanisme
ka PITTEL 25
Simen A. Steindal og Jorunn Mathisen
Livets siste dager – plan for lindring i
Livets sluttfase – fortellinger fra sykehjem, sykehus og hjemmesykepleien
Å møte alvorlig syke og døende pasienter
Pasientens opplevelse og reaksjoner på tap
Ønsket om å avslutte livet ved alvorlig
Å samtale om behandlingsbegrensning
ved behovet for mat og drikke
Pasienter som ønsker å få i seg ernæring, selv om det er problematisk
Pasienter som ikke lenger ønsker å ta til seg ernæring
Pasienter som ikke kan gi uttrykk for sine ønsker om ernæring
plager i livets sluttfase
Forandringer i den sykes tilstand som tyder på nær forestående død
av dødsbudskap
av død – dødsattesten
Spesielle forhold i forbindelse med dødsfall
skikker og ritualer ved dødsfall og
DEL 6
MESTRING – LIVSSTIL
ka PITTEL 26
Stress og mestring ved sykdom 141
Nina Jahren Kristoffersen
Perspektiver på stress og mestring 142
Ulike typer stimuli eller stressituasjoner 143
Fysiologiske og psykologiske
stressreaksjoner 144
Stress, ulike reaksjonsmåter og sykdom 146
Fysiske stressreaksjoner ved sykdom og skade 150
Sykepleietiltak ved fysisk stress
Psykologisk stress og mestring
Effektiv og ineffektiv mestring
Faktorer som innvirker på mestring ved sykdom
Faktorer hos personen
Kulturens betydning
Kjennetegn ved situasjonen
Utvikling av mestringsevne
Helse som mestringsevne
Sykepleie rettet mot å fremme mestring
Sykepleie med utgangspunkt i mestringsteori
Å fremme mestring hos kvinner med brystkreft og deres nærmeste
Mestringsstøtte til kronisk syke – viktige
Skifte av perspektiv
Paradokser knyttet til å ha helse i forgrunnen
skifter
ka PITTEL 27
Livsstil og endring av livsstil 187
Nina Jahren Kristoffersen
Levevaner, helse og sykdom 189
Livsstil og faktorer som innvirker på valg av livsstil 189
Livsstil og sykdom – hva menes? 191 Risiko knyttet til livsstil 192
Beskyttelsesfaktorer knyttet til livsstil og helse
194
Fakta om uheldige levevaner og sykdom 194
Samfunnsforhold som innvirker på livsstil og helse 196
Sosioøkonomiske faktorer 197
Kulturell bakgrunn 198 Kjønn 199
Sentrale begreper knyttet til endring av livsstil 202
Helsekompetanse
202
Nasjonal kartlegging av helsekompetanse 204
Helsepersonells rolle knyttet til ulikheter i helsekompetanse
205
Opplevelsen av «å være utsatt» motiverer til endring 206
Positiv mestringsforventning – troen på å lykkes
207
Skreddersøm – tilpasset informasjon og opplæring 208
Modeller og sykepleie knyttet til livsstilsendring
210
Helseoppfatningsmodellen (HBM) 210
Den integrerte modellen for atferdsendring (IBM) 214
Sykepleiefaglig relevans av modellen 216
Endringshjulet – faser som inngår i endringsprosesser (SOC)(den transteoretiske modellen) 218
Betydningen av kunnskapsbaserte tilnærminger til livsstilsendring 222
Tiltak basert på flere teoretiske modeller og «skreddersøm» 223
Tiltak rettet mot livsstilsendring knyttet til fysisk aktivitet og kosthold 225
Suksessfaktorer forbundet med omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet 225
Oppfølging av pasienter ved livsstilsendring 226
Litteratur 229
ka PITTEL 28
Å styrke pasientens mestring og
helsekompetanse 239
Nina Jahren Kristoffersen
Sentrale mål og arbeidsformer for å styrke mestring og helsekompetanse 240
Empowerment 240
Empowerment, folkehelse og sykepleiens helsefremmende funksjon 242
Sykepleierens rolle som helsepedagog 243
Arenaer for helsefremming, mestring og forebygging 244
Læring og mestring i spesialisthelsetjenesten 245
Friskliv og lærings- og mestringstjenester i kommunehelsetjenesten 245
Helsepedagogikk 246
Verdier og grunnsyn 248
Grunnleggende helsepedagogisk kompetanse 254
Læring hos voksne 254
Motivasjon for læring og endring 254
Undervisningsprinsipper – MAKVIS 255
Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter 256
Helsepedagogiske metoder
Å planlegge og gjennomføre undervisning
Pedagogisk veiledning
Motiverende samtale
Motivasjonssamtalens grunnlag
MI-samtalens faser og gjennomføring
som metode
Metoder og oppgaver tilpasset fasene i endringsprosessen
Pasientsituasjoner – praktiske øvelser for å styrke mestring
Eksempler på oppgaver og verktøy
Korte samtaler for å fremme ønsket atferdsendring
Undervisning og veiledning i gruppe
pasientinformasjon
typer helseinformasjon
informasjon versus skreddersøm
til skriftlig pasientinformasjon
DEL 7
Sa MH a NDLING – LEDELSE
ka PITTEL 29
a rbeidsområder, samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid
Nina Jahren Kristoffersen
Sentrale helsepolitiske reformer
Konsekvenser av samhandlingsreform og nye helselover
Arbeidsområder for sykepleiere
Sykepleietjenesten i kommunene
Sykepleie i spesialisthelsetjenesten
Sykepleie innenfor psykisk helsevern
Yrkesgrupper sykepleiere samarbeider med 316
Profesjonsidentitet og tverrprofesjonelt samarbeid 323
Profesjonsidentitet som sykepleier 323
Dobbel identitet – som profesjonsutøver og som velferdsarbeider 325
Ulike samarbeidsformer 325
Sammenheng og helhet i tjenesteforløpet 328
Behandlingslinjer 328
Samhandling og samordning som virkemidler 330
Utfordringer knyttet til samhandling 330
Tverrprofesjonelt samarbeid – til pasientens beste 331
Forutsetninger for vellykket samarbeid i team 334
Faktorer som støtter og hindrer samarbeid 336
Tverrprofesjonell samarbeidslæring i bachelorutdanningene 337
Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse 339
Brukermedvirkning 341
Individuell plan og koordinering av tjenester 342 Litteratur 347
ka PITTEL 30
a rbeidsliv: motivasjon, ledelse og kompetanseutvikling 353
Nina Jahren Kristoffersen
Arbeidets betydning for helse og trivsel
tofaktorteori
krav-kontroll-modell
Hackman og Oldhams motivasjonsteori –jobbkarakteristika-modellen 358
Arbeidsmiljøutfordringer for sykepleiere 360
Konsekvenser av høye emosjonelle krav og følelsesregulering
Nyutdannet – uklar rolle og uklare forventninger 365
Sykepleier – samfunnsaktør og premissleverandør 366
Ulike strategier som kan benyttes 368 Å varsle om kritikkverdige forhold 370
Sykepleieren som leder og medarbeider
og makt
Medarbeiderskap – ledelse som en toveisprosess
på ulike nivåer
til sykepleierledere
sykepleieledelse – viktig for både pasientresultater og trivsel
i endrings og kvalitetsutviklingsprosesser
og kompetanseutvikling i sykepleie
Kompetanseutvikling hos voksne og 70:20:10-modellen
Betydningen av en sterk læringskultur
Læring gjennom erfaring og refleksjon
og pedagogisk veiledning