Grunnleggende sykepleie 1
Grunnleggende sykepleie
Fag og profesjon
5. UTGAVE
Grunnleggende sykepleie 1
Kapitteloversikt
BIND 1
Fag og profesjon
DEL 1
HELSE – RELASJONER –VERDIER
1. Introduksjon til sykepleie som fag og yrke
2. Sykepleie – relasjoner, verdier og etikk
3. Helse og sykdom – utvikling og begreper
4. Sykepleie i et flerkulturelt samfunn
DEL 2
KUNNSKAPSUTVIKLING
OG NYE KRAV
5. Sykepleie – kunnskap og kompetanse
6. Sykepleieteorier
7. Teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten
8. Pasientsikkerhet, kvalitet og kvalitetsforbedring i sykepleie
BIND 2
Grunnleggende behov og helse
DEL 3
ANSVAR – FOKUS – PROSESS
9. Grunnleggende behov, kropp og velvære
10. Sykepleieprosessen –kliniske vurderinger og dokumentasjon
DEL 4
GRUNNLEGGENDE BEHOV
11. Trygghet
12. Personlig hygiene
13. Respirasjon
14. Sirkulasjon
15. Kroppstemperatur
16. Væske og ernæring
17. Eliminasjon
18. Aktivitet
19. Søvn og hvile
20. Identitet og egenverd
21. Sosial kontakt
22. Seksualitet og helse
BIND 3
Pasientfenomener, arbeidsliv og kompetanseutvikling
DEL 5
LIDELSE – SMERTE –LINDRING
23. Smerte – en personlig og sammensatt opplevelse
24. Lidelse, mening, håp og livssyn
25. Palliasjon og sykepleie i livets sluttfase
DEL 6
MESTRING – LIVSSTIL – ENDRINGSPROSESSER
26. Stress og mestring ved sykdom
27. Livsstil og endring av livsstil
28. Å styrke pasientens mestring og helsekompetanse
DEL 7
SAMHANDLING – LEDELSE – KOMPETANSEUTVIKLING
29. Arbeidsområder, samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid
30. Arbeidsliv: motivasjon, ledelse og kompetanseutvikling
Nina Jahren Kristoffersen
Eli Anne Skaug
Simen A. Steindal
Gro Hjelmeland Grimsbø (red.)
Grunnleggende sykepleie 1
Fag og profesjon
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2026
5. utgave, 1. opplag 2026
ISBN 978-82-05-60507-7
Omslagsfoto: Tommy Næss
Omslagsdesign: Cecilie Mohr Grafisk Design
Layout: have a book
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10/13 pkt
Papir: 100 g G-print
Trykk: Livonia Print, Latvia 2026
Foto:
Colourbox: figur 2.4
Corbis/NTB: figur 6.1
Dignio: figur 7.4, 7.5
Eivind Røhne for mestring.no (NK LMH): figur 2.5
Jon Terje Hellgren Hansen: figur 7.6
Marit Fonn: figur 7.2
Maskot/NTB: figur 3.14, 4.4
Painpicture/NTB: figur 3.12
Scandinav/NTB: figur 3.13
Shutterstock/Fizkes: figur 7.8
Shutterstock/Manop Boonpeng: figur 7.7
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6860 Pilestredet Park 0176 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Shutterstock/Tricky_Shark: figur 7.1
Tine Svae/Svovel: figur 7.3
Illustrasjoner/tegninger:
© Dagfin Werenskiold/BONO 2026: figur 3.1
David Keeping: figur 5.1, 5.2a og b, 5.4
© Hanne Sigbjørnsen/Tegnehanne: ikon digital arbeidsbok have a book: figur 3.6, 3.9, 5.10, 5.11, 5.12, 6.13
Jeanette Engquist, Illumedic: figur 2.1, 2.2a og b, 2.3, 3.4, 3.7, 3.8a og b, 5.5, 5.8a og b, 6.2, 6.3, 6.4, 6.5, 6.6, 6.7a, b og c, 6.8, 6.9a og b, 6.10, 6.11, 6.14, 8.5
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boka, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Forord til 5. utgave
Denne femte utgaven av Grunnleggende sykepleie er resultat av en omfattende revisjonsprosess. Til grunn for arbeidet ligger Kunnskapsdepartementets forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fra 2025. Mange kapitler er betydelig omarbeidet, og nye temaer er tatt inn. Kapitlene er grundig gjennomgått av forfatterne, fagredaktørene og fagkonsulenter og er oppdatert med nyere forskning.
Vi retter en stor takk til medforfatterne og til sykepleierstudentene, underviserne og fagkonsulentene som har gitt viktige innspill til læreverket og revisjonen underveis i arbeidet.
Den faglige og pedagogiske tanken bak den femte utgaven av Grunnleggende sykepleie bind 1–3 er at dette skal være et læreverk som kan benyttes gjennom alle tre studieår – fra første studiedag til bacheloroppgaven. Mange av temaene som omhandles i de ulike kapitlene, er med andre ord gjennomgående for hele studieløpet.
Bind 1, kapittel 1 er uansett et bra sted for deg å starte lesingen. Her får du en introduksjon til hva sykepleie er, og hva sykepleieren har ansvar for, gjennom fortellingen som følger sykepleier Sander Pettersen
gjennom en dagvakt. Kapittelet tar utgangspunkt i fortellingen og belyser Sanders sykepleiefaglige vurderinger og handlinger med tilknytning til sentrale kompetanseområder. Her får du også tips om i hvilke kapitler du kan lese mer om de temaene som tas opp. Kapittel 1 blir dermed både en introduksjon til sykepleie som fag og yrke, og gir deg også en oversikt over læreverket som helhet. Dette kan være nyttig når du arbeider med ulike læringsaktiviteter gjennom studiet.
I den pedagogiske tilretteleggingen av læreverket har vi vært opptatt av at stoffet skal aktivisere deg som student til tenkning og kritisk refleksjon forbundet med utøvelsen av sykepleie. I kapitlene veksles det derfor mellom presentasjon av fagstoff, kliniske sykepleiefortellinger og ulike typer oppgaver. Et viktig mål er at aktiv bruk av læreverket skal inspirere til å videreutvikle kunnskap til beste for pasienter, pårørende og samfunnet.
Vi har i denne utgaven unnlatt å vise til et konkret prosedyreverktøy, men oppfordrer deg til å bruke de kunnskapsbaserte prosedyreverktøyene som er tilgjengelige ved de ulike utdanningsinstitusjonene og i praksisfeltet.
Lykke til med studiene!
Oslo og Østfold, mai 2026
Nina Jahren Kristoffersen, Eli-Anne Skaug, Simen A. Steindal og Gro Hjelmeland Grimsbø (red.)
Innhold
Introduksjon
Nina Jahren Kristoffersen, Eli-Anne Skaug, Simen A. Steindal, Gro Hjelmeland Grimsbø
Kompetanseområde: helse, sykdom og sykepleie
Sykepleie
Når pasienten har forutsetninger for med- og selvbestemmelse
Når pasienten er sårbar og avhengig 52
Grensesetting og sykepleierens ansvar for væremåten sin
Skillet mellom å være personlig og privat
Digital dømmekraft – klare grenser? 55
Rollesammenblanding og
grenseoverskridende handlinger
Grensesetting i sykepleierens hverdag
Seksuelle tilnærmelser fra pasienter, pårørende og andre
Brukermedvirkning og samvalg
Samvalg – en form for individuell brukermedvirkning
Hva er samvalgsverktøy, og hvordan brukes de?
Pårørendes rolle og betydning
Hva anser pasienter som betydningsfullt?
Pasienttilfredshet i somatiske sykehus
Tilfredshet hos pasienter og pårørende i sykehjem, hjemmesykepleie og palliativ
Jahren Kristoffersen
Framveksten av naturvitenskapene
Helse i lys av menneskets levekår
forente nasjoners bærekraftsmål
Sosiale ulikheter i helse i Norge
sosiale helsegradienten
Samfunnsskapte helseproblemer
Sosial ulikhet i helse og folkehelsearbeid
Folkelige oppfatninger om helse
relatert til helse
Teoretiske perspektiver på helse
Helse som funksjonsevne 102
God helse som noe annet enn fravær av sykdom 105
God helse som evne til å mestre påkjenninger
107
Helse som livskvalitet – subjektive og objektive dimensjoner 110
Sykdom – begreper og forklaringsmodeller 115
Ulike begreper 115
Hippokratisk sykdomsforståelse 116
Dualisme og mekanistisk sykdomsforståelse 116
Den naturvitenskapelige og biomedisinske sykdomsmodellen 117
Vår tids medisinske sykdomsoppfatning 118
Faser i et sykdomsforløp 120
Den diagnostiske fasen 121
Sykdomsfasen 123
Opphør av sykdomsfasen 124
Sykdomsopplevelse og livsverden 125
Endret livsverden som syk 126
Betydningen av å forstå den sykes livsverden
129
Sykdomsbyrde, helsetap og prioriteringer 129
Prioriteringer i helse- og
omsorgstjenesten – nytte, ressurs og alvorlighet 129
k API tt EL 4
Sykepleie i et flerkulturelt samfunn 139
Ingrid Hanssen og Jonas Debesay
Kultur og migrasjon/innvandring 140
Sammenheng mellom kultur, sykdomssyn og
Kollektivisme og individualisme
Pårørendes pliktfølelse og omsorgsbyrde
Kommunikasjon og bruk av tolk
Ikke-verbal kommunikasjon
Verbal kommunikasjon
Bruk av tolk
Å bli eldre i nytt land
Flerkulturelle ungdommers helse
Samarbeidet mellom sykepleier og pasient
Kjønn og bluferdighet
Sykepleierens og pasientens forventninger til hverandre 157
Kulturell datainnsamling 158
Kulturelle forhandlinger 158
Medmennesket, ikke kulturen, som hovedfokus 160
Samiske pasienter 161 Språk og kommunikasjon 161 Individualitet og gruppetilhørighet
DEL 2 k
k API tt EL 5
Sykepleie – kunnskap og kompetanse 171
Nina Jahren Kristoffersen
Kunnskap og kompetanse – en klargjøring 172
Sykepleieprofesjonen og de ulike kunnskapsformene 173
Kunnskapsbasert praksis 173 Teoretisk kunnskap 177 Begreper 177
Hva er teori? 177
Teori fra ulike fag og vitenskapstradisjoner som grunnlag for sykepleieutøving 178 Ulike typer fag og vitenskapstradisjoner 178
Ulike typer fag 179
Naturvitenskapelige fag og profesjonsfaget medisin 179
Humanistiske fag 180
Samfunnsvitenskap 181
Teknologiske fag 182
Sykepleiefaget i skjæringspunktet mellom ulike fag og vitenskapstradisjoner 182
Sykepleievitenskap – teori på flere nivåer 183
Empirisk sykepleieteori – kunnskapspyramiden 184
Enkeltstudier – ulike design og metoder 184
Systematiske kunnskapsoversikter 186
Kunnskapsbaserte kliniske retningslinjer 187
Søk etter litteratur til bacheloroppgaven i sykepleie 188
Hva slags teoretisk kunnskap skal en lete etter? 189
Å arbeide kunnskapsbasert 189
Systematisk søking etter
forskningsresultater: PICO, PICo og PEO 190
Fagutviklingssykepleierens rolle 192
Ferdighetskunnskap – praktisk og
erfaringsbasert kunnskap 194
Ferdigheter knyttet til observasjon av pasienten 194
Intuisjon og intuitiv tenkning 197
Praktiske sykepleieferdigheter 197
Etisk kunnskap og moralsk kompetanse 199
Klinisk sykepleiekompetanse 201
Kjennetegn ved høy klinisk sykepleiekompetanse 204
Kompetanse knyttet til organisering av tjenester 208
Kunnskap og ferdigheter knyttet til tjenesteforløpet 208
Perspektiver på organisatorisk kompetanse 210
Nyutdannet – idealistisk og utsatt? 212
Verdi- og kulturkonflikt 212
Samfunnets behov for økt sykepleiekompetanse 216
Behovet for klinisk sykepleiekompetanse på masternivå 217
Doktorgradsprogrammer i sykepleie og
helsefag (ph.d.-utdanning) 218
Samarbeid mellom praksisfelt og høgskole 218
Litteratur 220
k
Sykepleieteorier
Nina Jahren Kristoffersen
Sykepleieteorier i ulike historiske perioder
Framveksten av sykepleieteorier i 1950-årene
1960-årenes sykepleieteorier tydeliggjør sykepleierens handlinger og væremåte 227
Større teoretisk mangfold og helhetstenkning preger 1970-årene 228 1980- og -90-årenes filosofiske mangfold og videreutvikling 228
Utviklingen av sykepleieteorier etter år 2000 229
Teorier knyttet til konkrete sykepleiefenomener 230
Behov for å klargjøre sykepleierens funksjons- og ansvarsområde etter 2020 230
Grand nursing theories – ulike faglige perspektiver 231
Virginia Hendersons sykepleieteori 236
Dorothea Orems sykepleieteori 240
Joyce Travelbees sykepleieteori 250
Kari Martinsens sykepleieteori 259
Alison Kitson og medarbeidere –rammeverket Fundamentals of Care (FoC) 270
Sykepleieteorier på mellomnivå 279
Teorien om plagsomme symptomer 279
Litteratur 287
k API tt EL 7
teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten 293
Gro Hjelmeland Grimsbø
Krevende omsorgsutfordringer – behov for omstilling og nytenkning 295
Nåtidens og framtidens pasient
Digitale innbyggertjenester
296
297
Kvalitetssikret og relevant helseinformasjon via helsenorge.no 297
E-konsultasjon for raskere og bedre oppfølging?
Digitale samvalgsverktøy for informert behandlingsvalg?
Velferdsteknologi for økt pasienttrygghet og egenmestring?
298
298
298
Digitale helsepersonelltjenester 307
Elektronisk pasientjournal (EPJ) 307
Norsk helsenett 308
Telemedisin 309
Kunstig intelligens (KI) for bedre diagnostikk, pasientbehandling, administrasjon og forskning? 310
Hvordan kan teknologi og digitale løsninger påvirke utøvelsen av sykepleie? 311
Teknologi kan påvirke retningen på utøvelsen av sykepleie 311
Teknologi og digitale verktøy kan skape både positive og negative pasienterfaringer 312
Teknologi og digitale verktøy påvirker relasjonen og kommunikasjonen mellom sykepleieren og pasienten 312
Teknologi og digitale verktøy endrer rollene i helsetjenesten 313
Sykepleierens digitale kompetanse og kartlegging av pasientens behov 314
Kritisk og etisk vurdering ved bruk av teknologi 314
Personvern og informasjonssikkerhet 317
Litteratur 319
k API tt EL 8
Pasientsikkerhet, kvalitet og
kvalitetsforbedring i sykepleie 325
Marit Kirkevold
Økt oppmerksomhet på kvalitet i helsetjenesten 326
Nasjonal satsing på kvalitetsforbedring 328
Kvalitet i helsetjenesten 330
Kjennetegn på kvalitet i sykepleie
333
God sykepleie skal være virkningsfull 333
God sykepleie ivaretar pasientens sikkerhet 333
God sykepleie involverer brukeren og gir innflytelse 334
God sykepleie skal være samordnet og preget av kontinuitet 335
God sykepleie utnytter ressurser på en god måte
God sykepleie er tilgjengelig og rettferdig
på kvalitetssvikt
til forsvarlig yrkesutøvelse
til forsvarlig drift av helsevirksomhet
Avvikshåndtering som del av kvalitetssystemet
Kvalitetsforbedring av sykepleietjenesten 344
Premisser for kvalitetsforbedring av sykepleietjenesten
Kvalitetsforbedring som systematisk og målrettet prosess 345
Eksempler på kvalitetsforbedring i praksis 353
Utfordringer knyttet til kvalitetsforbedringsarbeid
Vansker med å definere kvalitet i sykepleien 357
Idealer versus realiteter i kvalitetsforbedring
Nødvendige forutsetninger for å drive kvalitetsforbedring