GERIATRISK SYKEPLEIE
Marit Kirkevold, Kristin Jeppestøl og Anette Hylen Ranhoff (red.)
GERIATRISK SYKEPLEIE
God omsorg til den gamle pasienten
4. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2026
4. utgave, 1. opplag 2026
ISBN 978-82-05-60739-2
Omslagsdesign: Ellen Lorenzen, ellenlorenzen.no
Layout: have a book
Sats: have a book
Brødtekst: Minion 10/13 pkt
Papir: 80 g UPM Sol Silk New
Trykk: Dimograf, Polen 2026
Figurer:
Maskot: Figur 1.1, 5.2, 9.3, 10.3, 19.3, 22.1, 23.4, 25.4, 32.2
Plainpicture: Figur 3.1, 25.1, 25.3, 33.1
Have a Book: Figur 4.1, 4.2, 4.3, 7.2, 8.2, 10.4, 16.1, 17.1, 17.2, 17.3, 22.3, 24.1, 27.1, 27.3, 27.4, 29.5, 31.5
Jan Töve/Johner: Figur 4.4
Arin Yoon/NYT: Figur 5.1
Johner Images/Plattform: Figur 6.1
Royal College of Physicians (oversatt av Helsedirektoratet): Figur 7.1
Johner: Figur 8.1, 9.1
Universitetet i Stavanger – HelseCampus Stavanger: Figur 9.2
Helsepersonellkommisjonen: Figur 10.1
Agenda Kaupang: Figur 10.2
Roger Hardy/Samfoto: Figur 10.5, 31.3
Helse Bergen: Figur 12.1, 22.2
Obsplan.no: Figur 12.2
Kristin Jeppestøl: Figur 12.3, 15.7, 15.8
Deborah Maizels: Figur 13.1, 13.2, 29.4
Charlotte Stampe/Novotaris Norge: Figur 13.3
Mattias de Frumerie/Di: Figur 13.4, 19.2
August Jeppestøl (ATL Grafisk): Figur 15.1
Gyldendal Akademisk: Figur 15.2, 15.3, 15.9
Helsedirektoratet: Figur 15.4, 15.5, 31.2
Estera K. Johnsrud: Figur 15.6
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6860 Pilestredet Park 0176 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Arno Massee/Science Photo Library: Figur 16.2
Anne Langdalen: Figur 16.3, 16.5
Jan Töve/Johner: Figur 17.4
Imagebroker: Figur 17.5
Richard Johnson/Alamy Stock Photo: Figur 18.1
Heiko Junge/NTB: Figur 19.1, 29.6
Jan Petter Lynau/VG: Figur 20.1
Science Photo Library: Figur 23.1
Lungemedisinsk avdeling, St. Olavs hospital, Trondheim: Figur 23.2
Shutterstock: Figur 23.3, 26.1, 28.1
IMAGO: Figur 24.2
Kari Toverud: Figur 24.3, 31.4
SWNS: Figur 25.2
Legeforeningen: Figur 27.2
NTB: Figur 28.2, 29.7
Radiologisk avdeling, Sørlandet sykehus, Arendal: Figur 29.1
Nukleærmedisinsk avdeling, Sørlandet sykehus, Kristiansand: Figur 29.2
Nina Simonsen: Figur 29.3
Magnus Reneflot/Samfoto: Figur 30.1
I trygge hender 24/7: Figur 31.1
Kreftregisteret: Figur 32.1
World Health Organization: Figur 33.2, 33.3
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir.
Ta godt vare på boka, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte.
Se www.gyldendal.no
Til den gamle pasienten, dennes pårørende og til sykepleieren som arbeider med gamle
Forord 4. utgave
Omsorg, pleie og behandling av syke gamle mennesker er noen av de mest utfordrende, faglig komplekse og spennende oppgavene som sykepleiere kan påta seg. Men arbeidet undervurderes dessverre fortsatt, selv om den eldre befolkningen både står for en stor del av akuttinnleggelsene i somatiske sykehus og utgjør majoriteten av mottakerne av kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse sykepleieoppgavene er på en og samme tid grunnleggende og spesialiserte. Gamle pasienter er svært forskjellige, både som mennesker og som pasienter. De har gjennom et langt liv opparbeidet seg erfaringer, kunnskap, verdier og holdninger, som har satt unike spor både mentalt og kroppslig. Samtidig har aldringsprosessen gjort sitt til å prege kroppens funksjoner og kapasitet. Men et langt liv innebærer også vekst, ikke bare endring og tap. De fleste gamle er fortsatt både tilpasningsdyktige og motstandsdyktige, og de har evne til å tilegne seg ny kunnskap.
Selv om noen sykdommer er alderstypiske, får gamle mennesker i hovedsak de samme sykdommene som yngre. Men sykdommene kan komme til uttrykk på andre måter, og gamle lever ofte med flere sykdommer samtidig. Aldringsprosessen påvirker hvordan kroppen håndterer legemidler og annen behandling. Gamle mennesker opplever ofte at det sosiale nettverket tynnes ut, og de bor og mottar hjelp både hjemme og i ulike typer institusjoner. Alt dette gjør sykepleie og omsorg til denne gruppen pasienter både utfordrende, lærerikt og givende. Og det krever brede kunnskaper, god menneskelig innsikt og evne til å etablere et åpent og godt tillitsforhold til den enkelte pasienten. Det krever også en velutviklet evne til å foreta presise og systematiske kliniske vurderinger, og gode praktiske ferdigheter både i grunnleggende sykepleie, i gjennomføringen av spesialiserte sykepleieoppgaver og i utføringen av
delegerte medisinske oppgaver. Dessuten krever det respekt for både pasientens og pårørendes erfaringer og kunnskap, for egen kompetanse og for andre medarbeideres kunnskap, innsikter og ansvarsområder. Gode samarbeidsevner og en klart etisk bevissthet er også viktige forutsetninger. I sum blir det tydelig at gamle, syke pasienters behov stiller høye krav til sykepleierens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse.
En grunnleggende premiss for å yte god geriatrisk sykepleie er å ta utgangspunkt i den enkelte gamle pasienten. Samtidig kan ikke faglig god og omsorgsfull sykepleie virkeliggjøres uten solide kunnskaper.
Vi mener at god vitenskapelig kunnskap er avgjørende for at gamle mennesker skal få ivaretatt sine behov for god medisinsk behandling, sykepleie og andre behandlings- og omsorgstilbud på en fullverdig måte. Samtidig er grunnleggende verdier, et etisk forholdningssett, praktisk kunnskap og en åpen og oppriktig væremåte viktige komponenter i den geriatriske sykepleierens kompetanse.
Vi har valgt å bruke begrepet geriatrisk sykepleie om dette fagfeltet. Det er ikke for å medikalisere sykepleieutøvelsen og omsorgen til gamle, men for å understreke at syke gamle pasienter har like stor rett til å motta sykepleie, omsorg og behandling basert på spesialisert kunnskap og kompetanse som yngre pasienter. Samtidig ønsker vi å understreke at geriatrisk sykepleie inngår som en essensiell del av det tverrfaglige geriatriske behandlingstilbudet som er etablert både nasjonalt og internasjonalt, og hvor forskningsaktiviteten og kunnskapsutviklingen er omfattende og raskt voksende.
Det er nå seks år siden forrige revisjon av boken. I den tiden som har gått, har det skjedd en rivende kunnskapsutvikling på feltet. Endringsprosessene som pågår både i spesialisthelsetjenesten og i
kommunehelsetjenesten, påvirker sykepleierens rolle og funksjon og den gamle pasientens situasjon og helsehjelp. Vi har derfor hatt som ambisjon at både den generelle kunnskapsutviklingen og de organisatoriske endringene i tjenestene skal gjenspeiles i revisjonen. Slik kan boken skape et godt fundament for å tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter, og for å kunne reflektere kritisk og kunnskapsbasert om de komplekse utfordringene som dette fagfeltet rommer. Ettersom kunnskap utvikles raskt gjennom forskning og praksisnært utviklingsarbeid, og den demografiske utviklingen endrer behovene i tjenestene, er det nødvendig med jevnlige revisjoner for å holde denne boken aktuell. I denne utgaven er alle kapitler oppdatert, og noen er betydelig omarbeidet. Vi har også erstattet noen kapitler helt og lagt til nye. Vi har lagt inn mange flere pasienthistorier for å koble den generelle kunnskapen til enkeltsituasjoner, og vi har utarbeidet refleksjonsspørsmål for å hjelpe studentene med å bearbeide stoffet. Hovedstrukturen i boken er beholdt, men justert; den er nå bygd opp av fire deler. Første del omhandler aldring og hva som kjennetegner gamle pasienter. Andre del tar for seg viktige prinsipper og rammer for geriatrisk sykepleie. Del tre framhever grunnleggende behov
som det er særlig viktig å ha oppmerksomhet på hos gamle pasienter. Siste del behandler geriatrisk sykepleie generelt, men særlig knyttet til behandling av vanlige sykdommer hos gamle. Til sammen håper vi at den nye inndelingen, og de enkelte kapitlene, vil gi et helhetlig bilde av geriatrisk sykepleie, og at sammenhengen i boken er blitt tydeligere. Målet er at boken skal inspirere sykepleierstudenter, sykepleiere og andre interesserte til å gå inn i dette viktige fagfeltet. Etter vår mening er det et av de mest dynamiske og engasjerende fagfeltene i dagens og framtidens helsevesen.
Vi vil rette en stor takk til alle forfatterne for deres bidrag. En særlig takk går til Gyldendal Akademisk ved redaktør Martine Abla Mathia Hareide, som har vist et stort engasjement og ytt en uvurderlig støtte i revisjonsarbeidet. Vi vil også rette en stor takk til tekstkonsulent Solveig Helene Rekdal og språkkonsulent Eivind Solfjell for utmerket samarbeid og støtte i avslutningsfasen av arbeidet.
Oslo/Tvedestrand, april 2026
Marit Kirkevold, Kristin Jeppestøl, Anette Hylen Ranhoff
Innholdsoversikt
Del 1
Fra gammel til geriatrisk pasient 21
Kapittel 1 Gammel og syk 22
Kapittel 2 Biologisk aldring 29
Kapittel 3 Psykososial aldring 38
Kapittel 4 Den gamle pasienten 51
Kapittel 5 Gamle med migrasjonsbakgrunn 68
Del 2
Prinsipper og rammer for geriatrisk sykepleie 81
Kapittel 6 Personsentrert og individuelt tilpasset sykepleie 82
Kapittel 7 Kartlegging og vurdering 98
Kapittel 8 Samarbeid med pasient og pårørende 124
Kapittel 9 Forebyggende sykepleie 147
Kapittel 10 Helsetjenester til eldre 164
Kapittel 11 Juridiske rammer og etiske utfordringer 183
Kapittel 12 Pleie og omsorg ved livets slutt 201
Del 3
Ivaretakelse av grunnleggende behov 229
Kapittel 13 Hørsel og syn hos gamle 230
Kapittel 14 Munnhelse 248
Kapittel 15 Ernæringsstatus, kosthold og måltider 264
Kapittel 16 Eliminasjonsproblemer 288
Kapittel 17 Bevegelse og aktivitet 307
Kapittel 18 Søvn og søvnproblemer 324
Del 4
Geriatrisk sykepleie og behandling 337
Kapittel 19 Gamle og legemidler 338
Kapittel 20 Den akutt syke gamle 354
Kapittel 21 Den langvarig syke gamle 372
Kapittel 22 Smerte 381
Kapittel 23 Sykdommer i lunger og luftveier 400
Kapittel 24 Sykdommer i sirkulasjonssystemet 416
Kapittel 25 Kognitiv svikt og demens 433
Kapittel 26 Angst og depresjon 465
Kapittel 27 Delirium (akutt forvirring) 487
Kapittel 28 Hjerneslag 503
Kapittel 29 Parkinsons sykdom 523
Kapittel 30 Diabetes 545
Kapittel 31 Fall, osteoporose og brudd 563
Kapittel 32 Gamle og kreft 585
Kapittel 33 Eldre og rus 600
Om forfatterne 617 Stikkord 621
Innhold
Kapittel 5
Gamle med migrasjonsbakgrunn 68
Jonas Debesay, Sanjana Arora, Sunita Shrestha
Gamle med migrasjonsbakgrunn, helse og livskvalitet
Betydningen av språk og bruk av tolk 71
Del 2
bruk av og utfordringer med helse- og
Prinsipper og rammer for geriatrisk sykepleie
Kapittel 6
Personsentrert og individuelt tilpasset sykepleie
Marit Kirkevold
Personsentrert sykepleie tilpasset den gamles opplevelser, verdier, ønsker og behov
Forutsetninger for personsentrert omsorg
Ytre rammer påvirker
Helsefremmende sykepleie respekterer og understøtter den gamles egenomsorg og mestring
Alder og sykdom kan true egenomsorgen
Vurdere evnen til egenomsorg
Sykepleiefaglig støtte
Sykepleie tilpasset den gamles aldrings- og sykdomsforløp
Mentalt, følelsesmessig og
Kapittel 9
Forebyggende sykepleie 147
Anette Hylen Ranhoff og Kristin Jeppestøl
Gamles egenomsorg og støtte til forebyggende tiltak 148
Kartlegging og tiltak 149
Primærforebyggende tiltak 149
Sekundærforebyggende tiltak 153
Tertiærforebyggende tiltak 153
Forebygging satt i system 155
Systematiske hjemmebesøk til hjemmeboende eldre 156
Hjemmebesøk etter utskrivning fra sykehus og til pasienter med kroniske sykdommer 156
Tidlig intervensjon ved funksjonssvikt hos gamle 157
Hovedpunkter i sykepleien 160
Referanser 162
Kapittel 10
Helsetjenester til eldre 164
Kristin Jeppestøl og Anette Hylen Ranhoff
Kommunale helse- og omsorgstjenester 165
Forsvarlighet i helse- og omsorgstjenestene 167
Organisering av omsorgstjenester 168
Primærhelsetjenester til eldre 168
Tjenester til hjemmeboende 169
Kommunale akutte døgnplasser (KAD) 170
Spesialisthelsetjenester til eldre 170
Geriatrisk utrednings- og behandlingsenhet 171
Akuttgeriatrisk enhet (AGE) 171
Slagenhet 172
Geriatrisk poliklinikk og daghospital 172
Alderspsykiatri 173
Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten 173
Rapportering og samhandling 174
Kommunikasjon og dokumentasjon 174
Henvisning til spesialist 175
Samarbeid om pasientsentrert helseteam 175
Muligheter og utfordringer 176
Behov for koordinerte tjenester og gode, helhetlige pasientforløp 176
Tjenester med fokus på mestring 176
Velferdsteknologi 177
Referanser 180
Kapittel 11
Juridiske rammer og etiske utfordringer 183
Reidar Pedersen
Om forholdet mellom fag, etikk og juss 184
Sentrale temaer i helsejussen 185
Faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp 185
Krav til pasientinvolvering og informert samtykke 186
Beslutningskompetanse 188
Forhåndssamtaler 189
Pårørendes rett til medvirkning 189
Livsforlengende behandling – igangsetting og begrensning 190
Tvungen helsehjelp 191
Pasientens rettigheter når det gjelder kvalitet, verdighet og samhandling 193
Ressursknapphet og prioriteringer 194
Klagerettigheter og ledelsens ansvar 194
Drøfting av etiske dilemmaer 195
Referanser 198
Kapittel 12
Pleie og omsorg ved livets slutt 201
Katrine Staats, Kristin Jeppestøl og
Ellen Karine Grov
De gamle i livets sluttfase 202
Stedet gamle dør 202
Hjemmedød 203
Livets sluttfase 203
Optimal livskvalitet 204
Lindrende nærvær 205
Sykepleiefaglig tilnærming og sykepleiefaglige
tiltak 206
Kunnskapsbasert praksis 206
Kartlegging av symptomer
Kartlegging av funksjonsevne
Kartleggingens betydning for sykepleie
Pasientmedvirkning
Overordnet behandlingsplan (OBS-plan)
Kontinuitet i sykepleien
Stedets lindring
Livshistorien
Væske og ernæring
Legemidler og administrering av disse 216
Del 3 Ivaretakelse
Kapittel 13
Hørsel og syn hos gamle 230
Gro Gade Haanes
Nedsatt hørsel hos eldre
Lyd og hørsel 231
Hvordan hørselstap påvirker livskvalitet 232
Hvordan kartlegge hørsel
Sykepleietiltak for eldre ved nedsatt hørsel
Konklusjon
Nedsatt syn hos eldre
Lyset og øyet
Vanlige øyesykdommer hos eldre: symptomer og behandling 238
Blindhet 239
Hvordan synstap påvirker livskvalitet 239
Hvordan kartlegge nedsatt syn 240
Lysforhold og belysning 240
Sykepleietiltak for eldre ved nedsatt syn
Forebygging og helseveiledning
Når både hørsel og syn svikter
Innvirkning på livskvalitet og livsutfoldelse
Kartlegging av dobbelt sansetap
Tiltak ved dobbelt sansetap
Sansetap og demens – dobbel utfordring
Kognitiv belastning ved sansetap
Pårørendes reaksjon på pleie- og omsorgssituasjonen
Sykepleierens kartlegging av pårørende og oppfølgingstilbud 219 Når døden inntreffer 219 Stell av den døde 220
av helsepersonell
Tiltak for tilrettelegging
i sykepleien
Kapittel 14 Munnhelse 248
Gunhild Vesterhus Strand
Aldersforandringer i munnhulen 249
Munnhuleproblemer og årsakssammenhenger 250
Spytt og munntørrhet 250
Risikofaktorer for redusert munnhelse 250
Systemisk sykdom som følge av redusert munnhelse 251
Tannproteser 251
Kartlegging av pasientens behov for hjelp til munnstell 251
Behandlingskrevende tilstander 251
Praktisk utføring av munn- og tannstell 251
Rutiner for systematisk munn- og tannstell 253
Forebygging og behandling av munntørrhet 253
Munnstell hos personer med kognitiv svikt 253
Munnstell for svært syke 254
Hovedpunkter i sykepleien 261 Referanser
263
Kapittel 15
Ernæringsstatus, kosthold og måltider 264
Kristin Jeppestøl og Kjersti Marie Frivoll Johnsen
Ernæringsutfordringer hos gamle 265
Feilernæring 265
Overvekt og fedme
Underernæring
Forekomst av ernæringsmessig risiko og underernæring
Årsaker
Konsekvenser
Kartlegging og vurdering av ernæringsstatus 268
Ernærings-, væske- og proteinbehovet 269
Kroppsmasseindeks (KMI) og aktuell høyde 270
Vekt og vektutvikling 270
Kartlegging av ernæringsmessig risiko 271
Malnutrition Screening Tool (MST) 272
Mini Underernæring ScreeningverkTøy (MUST) 272
Kritisk bruk av kartleggingsverktøy 272
Sykepleietiltak ved ernæringsmessig risiko hos gamle
Individuell ernæringsplan
Kostregistrering
Ernæringstrappen – en modell for prioritering av ernæringstiltak 275
Vurdering og håndtering av underliggende faktorer
Tilrettelegging av måltidsmiljø og mattilbud
Gode rammer rundt måltidene
Måltidsmiljø og tilbud i hjemmet
Måltidsrytme og kostformer
Tilpasning av matens konsistens
Støttende og kompenserende spisehjelp
Beriking av mat og mellommåltider
Næringsdrikker som supplement til eller erstatning for måltider
Intravenøs ernæring
Forebygging og behandling av dehydrering
Risiko for reernæringssyndrom
Forebygging og behandling av overvekt og fedme
Samarbeid med pasient og pårørende
Tverrfaglig samarbeid
Etiske vurderinger knyttet til mat og drikke i livets siste år og dager
Hovedpunkter i sykepleien
Liv Heidi Skotnes, Elin Kristin Einarsen, Lisbeth Dahlhaug
Aldersforandringer og sykdom
Sykdomsrelaterte forandringer som påvirker
som påvirker eliminasjon
Residualurin og urinretensjon
Behandling og pleietiltak
av urinveisinfeksjon hos gamle
og pleietiltak
Kartlegging av og mulige årsaker til obstipasjon
Tiltak ved obstipasjon
Miljøets betydning
Eliminasjonsproblemer ved kognitiv svikt og
Hovedpunkter i sykepleien
Kapittel 17
Bevegelse og aktivitet
Jorunn Lægdheim Helbostad
Aldersforandringer og svikt i bevegelsesfunksjonen
Hjerte- og lungefunksjon
Balanse, koordinasjon og gangfunksjon
Konsekvenser av fysisk inaktivitet
råd om fysisk aktivitet
Tiltak for hjemmeboende personer med lite
Tiltak for syke personer og personer med stort hjelpebehov
Tilpasning og bruk av hjelpemidler
Kapittel 19
Gamle og legemidler
Kirsten K. Viktil og Anette Hylen Ranhoff
Legemidler på godt og vondt
Kapittel 18
Oppfølging av legemiddelbehandlingen i daglig praksis og sykepleiefaglige tiltak
Kartlegging av praktiske forhold ved legemiddeladministrasjon til den gamle
Pasientens preferanser, samarbeid og
Sykepleierens ansvar ved håndtering og bruk
Anette Hylen Ranhoff Akutt syke skrøpelige gamle gir spesielle
Hva er spesielt med den akutt syke gamle
risiko for komplikasjoner, økt
Høy forekomst av kognitiv svikt (delirium) og
redusert samtykkekompetanse 359
Avhengighet av andre – pårørendes rolle er viktig 359
Å redde den akutt syke gamles liv er ikke alltid meningsfylt 359
Epidemiologi: akutte sykdommer hos gamle 360
Akutt innleggelse i sykehus 360
Akutt sykdom hos hjemmeboende og i sykehjem
Sykepleie til akutt syke gamle i sykehus 361
Den kritisk syke gamle pasienten 365
Planlegging av utskrivning 366
Akutt sykdom hos gamle i eget hjem og i sykehjem 366
Hovedpunkter i sykepleien
Kapittel 21
Den langvarig syke gamle 372
Anette Hylen Ranhoff
De fleste gamle har langvarig sykdom 373
Hva er spesielt med de langvarig syke gamle pasientene? 373
Epidemiologi: langvarige (kroniske) sykdommer hos gamle 373
Medisinsk behandling av langvarig syke gamle 375
Sykepleie til langvarig syke gamle i sykehus 375
Langvarig sykdom hos gamle i eget hjem og i sykehjem
Hovedpunkter i sykepleien
Kapittel 22
Smerte
Karin Torvik og Reidun Karin Norheim Myhre Sandvik
Definisjon og begrepsavklaring
Hvor vanlig er smerte hos gamle?
Akutt og langvarig smerte
Aldersforandringer som har betydning for smerteopplevelsen
Smertehåndtering hos eldre personer
Hjelpemidler ved kartlegging av smerteintensitet
av funksjonsstatus og smerte
Smertebehandling av gamle
behandling av smerte
Kapittel 23 Sykdommer i lunger og luftveier
Jeppestøl Aldersforandringer i lunger og luftveier
luftveisinfeksjoner
hos gamle
Sykepleiefaglige vurderinger og tiltak ved akutte
og etiske overveielser
Kartlegging av faktorer som kan påvirke
og livskvalitet
Mestring av utrygghet, angst og kolsforverring
og legemiddelbehandling
av mat og drikke
pasienten til å bruke kreftene
pasienten til å slutte å røyke
Kapittel 24
Sykdommer
Kristin Jeppestøl
Iskemisk hjertesykdom
Sykepleiefaglige
Sykepleiefaglige
Administrere forordnede
Perifer
Sykepleiefaglige
Kapittel 25
intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens og andre
og kroniske somatiske sykdommer
på livskvalitet og livsutfoldelse
Minnearbeid 477
Styrking av pasientens selvbilde 477
Fysisk aktivitet 478
Lysbehandling 478
Legemiddelbehandling 478
Elektrokonvulsiv behandling (ECT) 479
Psykoterapeutisk behandling 479
Hovedpunkter i sykepleien 481
Referanser 483
Kapittel 27
Delirium (akutt forvirring) 487
Anette Hylen Ranhoff
Beskrivelse av tilstanden 488
Variasjon i symptomer: hyperaktivt og hypoaktivt delirium 488
Personer med demens er spesielt utsatt for delirium 489
Hvordan kan delirium skilles fra demens, depresjon og akutt reaktiv psykose? 489
Pasientens opplevelse av å ha delirium 490
Forekomst, risikofaktorer og årsaker 491
Forekomst av delirium i forskjellige kliniske settinger og pasientgrupper 491
Risikofaktorer for utvikling av delirium 492
Årsaker og patofysiologi 493
Sykepleiefaglige vurderinger og tiltak 494
Metoder for påvisning av delirium 494
4A-testen (4AT) 494
Forebygging av delirium 494
Sykepleierens rolle og ansvar i behandlingen av delirium 496
Medikamentell behandling 498
Hovedpunkter i sykepleien 499
Referanser
Kapittel 28 Hjerneslag
Marit Kirkevold Forekomst og årsakssammenheng
Karakteristiske symptomer og funksjonsendringer
Behandlingsprinsipper
506
Rask tilgang til akuttbehandling 506
Symptomer på hjerneslag – FAST-symptomer 506
Utredning og behandling i akutt fase (første 24 timer) 507
Utredning og behandling etter den akutte fasen 507
Behandling i slagenhet 508
Innvirkning på livssituasjon og livskvalitet 510
Angst og depresjon 510
«Diffuse» kroppslige endringer som følge av slaget 511
Sykepleiefaglig tilnærming og tiltak 512 Kartlegging 512
Ivaretakelse av kroppslig funksjon 512
Hjelp til gjenopptrening av grunnleggende egenomsorg 516
Ivaretakelse av den slagrammedes psykososiale behov 517
Ivaretakelse av familiens behov for hjelp og støtte 518
Hovedpunkter i sykepleien 519
Referanser 521
Kapittel 29
Parkinsons sykdom 523
Karen Herlofson og Marit Kirkevold
Patogenese og epidemiologi 524
Parkinsonisme av andre årsaker 525
Utredning, symptomer og komplikasjoner 525
Motoriske symptomer og komplikasjoner 526
Ikke-motoriske symptomer og komplikasjoner 526
Behandling 530
Tverrfaglig tilnærming 530
Medikamentell behandling 532
Kirurgisk behandling 533
Sykepleiefaglig tilnærming og tiltak 534
Kartlegging 534
Ivaretakelse av pasientens energi 535
Hjelp til å ivareta grunnleggende egenomsorg 536
Hjelp til å følge opp medisinsk behandling 537
Forebygging av funksjonssvikt og fremming av helse og god livskvalitet 539
Ivaretakelse av familiens behov for hjelp og
støtte 539
Hovedpunkter i sykepleien 541
Referanser 543
Kapittel 30
Diabetes 545
Marjolein M. Iversen og Ingvild Hernar
Forekomst og årsakssammenhenger 546
Hvor vanlig er diabetes hos gamle? 546
Patofysiologi ved diabetes 546
Utredning, symptomer og behandling 547
Diagnosekriterier og blodglukosenivå 547
Befolkningsundersøkelser og diagnostikk 548
Symptomer 548
Behandling 548
Komplikasjoner 551
Akutte komplikasjoner 551
Senkomplikasjoner og geriatriske syndromer 552
Innvirkning på livssituasjon og livskvalitet 554
Sykepleiefaglig tilnærming og tiltak 555
Kartlegging av pasientens egenomsorgsevne 555
Opplæring, veiledning og tjenestetilbud 556
Grunnleggende egenomsorg 557
Hovedpunkter i sykepleien 559
Referanser 561
Kapittel 31
Fall, osteoporose og brudd 563
Anette Hylen Ranhoff, Jorunn Lægdheim
Helbostad og Mette Irene Martinsen
Forebygging av fall og fallskader 564
Fallskader 564
Hodeskader 564
Fall 564
Utredning ved falltendens 565
Tiltak 568
Fall i sykehus 568
Fall i sykehjem
570
Osteoporose (beinskjørhet) 570
Osteoporose – fra normal aldersforandring til en patologisk tilstand 570
Forebygging av osteoporose 571
Behandling av osteoporose 572
Osteoporotiske brudd 573
Behandling av bruddskader hos eldre –ortogeriatri 574
Sykepleie til eldre med hoftebrudd i akuttfasen 575
Kartlegging av eldre med hoftebrudd for å planlegge opptreningen 575
Rehabilitering etter fallskade 577
Hovedpunkter i sykepleien 579
Referanser 581
Kapittel 32
Gamle og kreft 585
Katrine Staats og Ann Helen Torstveit
Forekomst og årsakssammenheng 586
Kreftrisiko og forebygging 587
Diagnose og klassifisering 587
Kartlegging ved mistanke om kreft 588
Kreftbehandling av gamle pasienter 589
Hensikt med behandling 591
Intensitet og toleranse 592
Kreft hos gamle og multisykelighet 592
Senskader hos gamle med kreft 592
Sykepleiefaglig tilnærming og tiltak 593
Kartlegging 593
Kommunikasjon 593
Pakkeforløp og samhandling 593
Tverrfaglig samarbeid og kreftkoordinators
rolle 593
Ivaretakelse av familiens behov for hjelp og
støtte 594
Hjemmeboende med kreft 594
Hovedpunkter i sykepleien 595
Referanser 597
Kapittel 33
Eldre og rus 600
Anne-Sofie Helvik og Kjerstin Tevik
Alkoholforbruk hos eldre 601
Alkohol som livsstil og en måte å mestre livet på 601
Forekomst av alkoholbruk i eldre år 601
Helserisiko ved alkoholinntak 602
Hva er et risikofylt alkoholinntak? 603
Bruk av vanedannende legemidler hos eldre 604
Vanedannende legemidler foreskrevet av en lege 604
Vanedannende legemidler blant eldre som drikker alkohol 605
Illegale rusmidler blant eldre 605
Behandling av eldre med rusproblemer 606
Sykepleie til eldre med rusproblemer 606 Kartlegging 606
Samtaler og eventuell rådgivning 610 Hovedpunkter i sykepleien 612