Mats Ottosson • Bill Zetterström • Dan Zetterström
Få skapninger i naturen fascinerer slik som fuglene, de er det nærmeste de fleste av oss kommer ville skapninger der vi bor. Fugledagbok er en illustrert almanakk som du kan bruke i flere år, et sted du kan notere dine egne observasjoner fra hage og fuglebrett. Hver årstid har sitt særpreg, og det er ingen som markerer dette bedre enn fuglene. De rolige vintermånedene glir over i en hektisk vår fylt med vakker fuglesang, mens sommerens jakt på føde viker plass for høstlig flukt mot sørligere breddegrader. Hver måned i boka har en innledning om årstidens allmenne vilkår og hendelser, og hver uke presenteres du for en ny art gjennom vakre illustrasjoner og spennende tekster. Dette er den perfekte dagboka for alle naturinteresserte, men også for dem som helt enkelt synes at fugler er noe av det vakreste som finnes.
Fugledagbok
Noter dine egne fugleobservasjoner i en nydelig årsalmanakk!
Fugledagbok ALMANAKK FOR EGNE NOTATER
Fugledagbok Almanakk for egne notater Dan Zetterström Bill Zetterström Mats Ottosson Oversettelse: Ann Høydalsnes
Januar spurvehauk
Februar pilfink
Mars flaggspett
April gravand
Mai brushaner
Juni ærfugl med unger
O
ger
Juli sandlo
August vadere
September rødstrupe
Oktober perleugle
November ravn
Desember isfugl
Januar Det fins ikke noen bedre måte å bli kjent med fugleverdenen på enn å sette opp en fuglemater utenfor et vindu hjemme. Ryktet om et dekket bord sprer seg raskt. Når det er knapt med føde ute i naturen – som det jo er på denne tiden av året – har peanøtter, solsikkefrø og talgboller en sterk tiltrekningskraft. Arrangementet er et vinn-vinn-opplegg. Du får selskap og underholdning og følelsen av å gjøre en innsats. Fuglene får brennstoff så de kan holde var men gjennom kalde netter og dager. Det er for øvrig ytterligere en som vinner på arrangementet. Visselig skjer det på en og annen småfugls bekostning, men det kan det være verdt. Spurve hauken (bildet) er en strålende liten rovfugl. Den har full kontroll på områdets fuglematere og sveiper gjerne inn over et takmøne eller rundt hjørnet på en bygning i full fart – alt for å bevare overraskelsesmomentet så lenge som mu lig. Etter jakten kan den bli sittende en god stund og la seg beskues, med eller uten bytte. Da kan man se nærmere på de lange beina og klørne som gir en sånn imponerende rekkevidde under jakten, og de klargule irisene under de skarpe øyenbrynsstrekene. Når man møter det blikket, tenker man at det er godt at man ikke er en meis.
C
C
3
2
1
Dagfinn og Dagfrid
C
Januar
Alfred, Alf og Alva
C
TJUE SEKUNDER UNDER VANN Fossekallen fjerner seg helst ikke mer enn noen meter fra sitt strømmende vassdrag. Ofte sitter den på en stein i vannet, eller på en iskant klar til når som helst å kaste seg uti for å fange insektlarver. Den kan da oppholde seg under overflaten i opp til tjue sekunder. Hvordan en vanlig småfugl kan bevege seg under vann, var et mysterium helt til forskere klarte å filme fossekallen i kunstige vassdrag (et slags akvatisk motstykke til vindtunneler). Man så da at fuglene dels slår raskt med vingene i vannet, dels klamrer seg fast med klørne og går på bunnen. Man så også at dykkende fossekaller nærmest ser forsølvet ut takket være luftbobler som sitter fast i fjærdrakten under dykket. FOSSEKALL Bekkenes, elvenes og fossenes fugl.
September Rødstrupen synes å ha en helt bestemt evne til å røre ved mennesker. Kanskje er det de store pepperkornøynene og den kjekke holdningen som gjør at man faller for den. Dessuten kommer rødstrupen gjerne tett innpå oss – ikke minst nå om høsten dukker den opp i hager og parker. I sommer var den insekteter, nå tar den for seg av bær og frukt. Et epletre i hagen øker altså sjansen for at rødstrupen skal komme på besøk. Den som har en egen hage, kan i det hele tatt gjøre mye for å øke til trekningskraften på fugler, ikke bare på rødstrupen. Busker og trær er alltid positive innslag, spesielt hvis de ikke er spredt utover, men står samlet i et sammenhengende buskas. Enda bedre er det selvsagt om plantene – som eple, nype, svarthyll, hegg, slåpetorn, kirsebær, rogn, hassel med flere – i til legg serverer matnyttig frukt og frø. Vann – både å drikke og til å bade i – er et annet behov som vi kan hjelpe fuglene med å få oppfylt. Hvis man ikke har plass eller lyst til å anlegge en hel dam, holder det lenge med å sette ut et solid fat med vann som man fyller på med jevne mellomrom. Hovedsaken er ikke størrelsen på vannansamlingen, men dybden. Enten må hele fuglebadet være grunt, eller så må iallfall kantene være skrånende.
1
Solveig og Solvor
C
TÅRNFALK Jakter over åpent landskap i så ulike miljøer som over jorder, i fjelltrakter og langs motorveier.
STÅR STILLE I LUFTA Tårnfalken er spesialist i å fly sakte. I motsetning til lynraske fuglejegere som vandrefalken og dvergfalken, fanger tårnfalken først og fremst mus og andre smågnagere på bakken. Jo langsommere den kan fly, desto lettere er det for den å finne byttene sine. Aller best hadde det selvsagt vært om den kunne stå helt stille i lufta – og det er nettopp det tårnfalken kan. Den har ikke de små, lette kolibrienes evne til å oppnå dette kunststykket bare ved å slå raskt med vingene. Isteden drar den nytte av vinden: den plasserer seg i direkte motvind, vinkler den utfelte stjerten nedover og flakser med vingene på en spesiell måte som kalles å «stille». Hvis motvinden er tilstrekkelig sterk, trenger tårnfalken faktisk ikke engang å slå med vingene, men kan balansere posisjonen sin kun ved hjelp av vinkelen på vingene og stjerten. Fuglen ser da ut som en liten drake som er forankret til bakken med en usynlig snor.
C
2
3
Lisa, Lise og Liss
C
4
Alise, Alvhild og Vilde
C
September
Ida og Idar
C SANT OG USANT OM FALKENS SANSER Tårnfalken er akkurat som mange ugler en dyktig musejeger, men i motsetning til uglene anvender den ikke hørselen når den jakter. Falken mangler uglenes effektive stereohørsel, som gjør at de med forbløffende nøyaktighet kan lokalisere hvor byttet befinner seg. Falken hører bare sånn omtrent hvor en lyd kommer fra. Tårnfalken benytter isteden sin skarpe synssans for å lokalisere den minste lille bevegelse i gresset. Derimot har det i de senere år blitt sådd tvil omkring opplysningene om at tårnfalken kan se hvordan ultrafiolett lys reflekteres i musetiss og på den måten lettere finne sine byttedyr. Nye forsk ningsresultater har vist at dette ikke stemmer.
Mats Ottosson • Bill Zetterström • Dan Zetterström
Få skapninger i naturen fascinerer slik som fuglene, de er det nærmeste de fleste av oss kommer ville skapninger der vi bor. Fugledagbok er en illustrert almanakk som du kan bruke i flere år, et sted du kan notere dine egne observasjoner fra hage og fuglebrett. Hver årstid har sitt særpreg, og det er ingen som markerer dette bedre enn fuglene. De rolige vintermånedene glir over i en hektisk vår fylt med vakker fuglesang, mens sommerens jakt på føde viker plass for høstlig flukt mot sørligere breddegrader. Hver måned i boka har en innledning om årstidens allmenne vilkår og hendelser, og hver uke presenteres du for en ny art gjennom vakre illustrasjoner og spennende tekster. Dette er den perfekte dagboka for alle naturinteresserte, men også for dem som helt enkelt synes at fugler er noe av det vakreste som finnes.
Fugledagbok
Noter dine egne fugleobservasjoner i en nydelig årsalmanakk!
Fugledagbok ALMANAKK FOR EGNE NOTATER