Ragna Aarli er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen. Hun disputerte for graden ph.d. i 2009 og har publisert en rekke tekster i skjæringspunktet mellom straffeprosess, statsrett og menneskerettigheter.
gir en innføring i hvordan du skal gå frem for å formulere og besvare rettsspørsmål. Metoden er en normstyrt fremgangsmåte som skal sikre at rettsspørsmål løses på en måte som tilfredsstiller de kravene og forventningene vi har til rettsanvendelse i en rettsstat. Fremstillingen viser deg hvilke kilder som er relevante å ta i betraktning når du skal arbeide med rettsspørsmål, og hvordan du kan forme argumenter fra disse. Metoden er relativt fast, men like fullt fleksibel. Boken retter seg mot studenter og andre som ønsker innsikt i juridisk tenkemåte.
Synne Sæther Mæhle er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen. Hun ble dr. juris i 2004 og har publisert en rekke rettsteoretiske tekster.
Juridisk metode
Juridisk metode i et nøtteskall
ragna aarli synne sæther mæhle
forfatterne
ragna aarli synne sæther mæhle nøtteskallserien
Juridisk metode i et nøtteskall
består av korte og enkle introduksjonsbøker som retter seg mot studenter og profesjonsutøvere. Hver bok tar for seg et juridisk tema skrevet av forfattere som er spesialister på området. Bøkene gir en enkel og oppdatert introduksjon til det aktuelle emnet, og flere av titlene fungerer utmerket som repetisjon før eksamen. Følg med på www.gyldendal.no/juridisk for nye titler.
i et nøtteskall
Forord
«Juridisk metode» er et verktøy for rettsanvendere. Ved hjelp av juridisk metode kan rettsanvendere fastsette rettsregler og ta standpunkt til rettsspørsmål. Hovedbudskapet i denne boken er at den juridiske metoden har noen relativt faste grunntrekk som de fleste norske jurister stort sett er enige om, men som også består av nokså løse retningslinjer som skaper rom for fleksibilitet i rettsanvendelsen. Fastheten i grunntrekkene kommer av at den juridiske metoden er forankret i rettsstatens prinsipper og verdier. En del grunntrekk har dessuten utkrystallisert seg i rettspraksis – først og fremst høyesterettspraksis. Fleksibiliteten i den juridiske metoden skapes også av flere forhold. Rettsregler må for eksempel fastsettes i lys av det faktum rettsspørsmålet springer ut av. Dersom rettsspørsmålet springer ut av en ny faktumvariant, spisser denne utfordringen seg til. Både rett og samfunn er dessuten i stadig utvikling. Større internasjonalisering øker i tillegg kompleksiteten i kildetilfang spesielt og rettsanvendelse generelt. Alle disse utfordringene må løses slik at rettsanvendelse bidrar til rettens legitimitet i rettsfellesskapet. Den juridiske metoden er derfor kontinuerlig til diskusjon, ikke minst i rettsforskning. Både den juridiske metodens karakter og generell rettsvitenskapelig tenkemåte åpner for at nyanseforskjellige metodesyn kan være legitime og konkurrere med hverandre.
6 forord Denne boken er vårt innlegg i debatten om hvordan juridisk metode skal forstås og formidles. Det er ikke første gangen vi har presentert vårt syn på den juridiske metoden. I boken Fra lov til rett (Oslo 2017) gir del 2 (kapittel 7–12) en grunnleggende innføring i juridisk metode. I de øvrige delene i Fra lov til rett trekker vi i tillegg opp et bredt kunnskapsbilde og en rekke perspektiver på rettens og rettsanvenderens rolle i rettsstaten. Samlet sett gir Fra lov til rett juridisk grunnkunnskap som er relevant for et bredt juridisk fagfellesskap. Her i nøtteskallversjonen har vi konsentrert oss om juridisk metode. Kapittel 2–7 i denne boken er langt på vei en blåkopi av del 2 i Fra lov til rett. Nøtteskallversjonen utgis med tanke på dem som først og fremst ønsker en fremstilling av fremgangsmåten for å formulere og besvare rettsspørsmål, for eksempel som del av et jusstudium eller for å videreutvikle og raffinere forståelsen av juridisk metode som ledd i yrkeslivet som jurist. Vi vil ikke referere til den parallelle fremstillingen i Fra lov til rett underveis med mindre vi i denne nøtteskallversjonen har videreutviklet poenger og vil påpeke og begrunne avvik. Vi har en urokkelig tro på at forståelse av hvorfor den juridiske metoden er basert på rettsstatlige prinsipper og verdier, vil kunne bedre forutsetningene for tilegnelse av det juridiske arbeidsverktøyet. Siden vi har løsrevet vår fremstilling av juridisk metode fra sin opprinnelige brede kontekst, har vi laget et eget kapittel 1 og et innledende punkt i kapittel 2 der vi introduserer hovedpoenger fra den juridiske grunnkunnskapen som vår metodelære bygger på. Vi har også laget et kapittel 8 med noen hovedpunkter om rettsanvenderes bidrag til rettens legitimitet, som er et gjennomgangstema i hele Fra lov til rett. Til slutt vil vi rette en takk til Eivind Kolflaath for gode innspill og konstruktiv kritikk, som har bidratt til å skape større klarhet i teksten. Bergen, 4. desember 2017 Ragna Aarli og Synne Sæther Mæhle
Innhold
kapittel 1 introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 1.1 Juridisk metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 1.2 Rettens nøkkelrolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 1.3 Tre grunnhensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.4 Rettsutvikling som et samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.5 Internasjonal rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 1.6 Oversikt over fremstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 kapittel 2 rettslig argumentasjon . . . . . . . . . . . . . . 21 2.1 Vilkårsstyrt argumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.2 Fastlegging av «gjeldende rett» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 2.3 Fra argumentasjon til standpunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 2.3.1 Korrekt argumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 2.3.2 Forsvarlige standpunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 2.3.3 Faktumfastsettelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 2.3.4 Subsumsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 2.3.5 Konklusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 2.4 Rettsanvendelsesprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 2.5 Rettskilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 2.6 Informasjonskilder og bevis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 2.7 Rettskildefunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 2.7.1 Rettsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 2.7.2 Tolkningsbidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 2.7.3 Støtteargument . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
8 innhold 2.8 Utviklingen av den juridiske metoden . . . . . . . . . . . . . 44 2.8.1 Høyesterett som drivkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 2.8.2 Rettsvitenskapens bidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 kapittel 3 rettskildene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 3.1 Rettskilder har legitimeringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . 49 3.2 Rettskilder tilknyttet lovgivende myndighet . . . . . . . . 53 3.2.1 Lovgivers demokratiske legitimitet . . . . . . . . . . 53 3.2.2 Lovpyramiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 3.2.3 Grunnloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 3.2.4 Internasjonal rett som skal «gå foran» norsk lov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 3.2.5 Lovtekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 3.2.6 Forskrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 3.2.7 Forarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 3.3 Rettskilder forankret i andre offentlige organers praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 3.3.1 Domstols- og forvaltningshierarkier . . . . . . . . . 69 3.3.2 Rettspraksis fra nasjonale domstoler . . . . . . . . 73 3.3.2.1 Høyesterettspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 3.3.2.2 Litt om prejudikater . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 3.3.2.3 Underrettspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 3.3.3 Rettspraksis fra internasjonale domstoler . . . . 84 3.3.4 Forvaltningspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 3.4 Rettskilder forankret i selvbestemmelsesrett og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 3.4.1 Frihet og selvbestemmelsesrett som utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 3.4.2 Løfter og avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 3.4.3 Standardkontrakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 3.4.4 Sedvanerett og sedvane . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 3.4.5 Privat tvisteløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 3.5 Andre rettskilder og argumenttyper . . . . . . . . . . . . . 103 3.5.1 Argumenter med selvstendig overbevisningskraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 3.5.2 Legitime hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 3.5.3 Rettslitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 3.5.4 Fremmed rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114
innhold 9 3.5.5 Konvensjoner Norge er ubundet av, eller ikke har innarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 3.5.6 Juridisk uforpliktende uttalelser i det internasjonale rettslandskapet . . . . . . . . . 118 3.6 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 kapittel 4 rettskildeprinsippene . . . . . . . . . . . . . . . 122 4.1 Rettskildeprinsipper som argumentasjonsnormer . . 122 4.1.1 Rettskildeprinsippers funksjoner . . . . . . . . . . . 122 4.1.2 Tre hovedgrupper av rettskildeprinsipper . . . 125 4.1.3 Nasjonale og internasjonale rettskildeprinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 4.2 Relevans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 4.2.1 Relevansprinsipper peker ut rettskilder . . . . . 128 4.2.2 Feltvariasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 4.2.3 Relevansprinsipper under debatt og utvikling 133 4.2.4 Relevansprinsipper for folkeretten . . . . . . . . . 135 4.2.5 Retningslinjer for rettsvalg i private rettsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 4.3 Tolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 4.3.1 Generelt om juridisk teksttolkning . . . . . . . . . 140 4.3.2 Lovtolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 4.3.3 Tolkning av folkerettslige tekster . . . . . . . . . . . 145 4.3.4 Tolkning av forarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 4.3.5 Tolkning av rettspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 4.3.6 Særlig om prejudikater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 4.3.7 Testamentstolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 4.3.8 Kontraktstolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 4.3.9 Feltvariasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 4.3.10 Litt oppgaveteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 4.4 Samordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 4.4.1 Retningslinjer for å skape én rettsregel . . . . . . 167 4.4.2 Harmonisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 4.4.3 Vekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 4.4.4 Vektvariasjoner for høyesterettsavgjørelser . 176 4.4.5 Retningslinjer for å løse motstrid mellom lovregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 4.5 Rettskildeprinsippene i et legitimitetsperspektiv . . . 181
10 innhold kapittel 5 vurderinger som ledd i rettsanvendelse 182 5.1 Juridisk metode og vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 5.2 Lovformål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 5.2.1 Formålsparagrafer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 5.2.2 Formålsstyrte vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . 185 5.3 Konkrete helhetsvurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 5.3.1 Krav om tilpasning av rettsregel til faktum . . . 189 5.3.2 Vurderingstemaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 5.3.3 Vurderingsmomenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 5.4 Balansering av rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 5.4.1 Uforenlige rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 5.4.2 Rettighetsbalansering i EMD . . . . . . . . . . . . . . 197 5.4.3 Rettighetsbalansering i norsk rett . . . . . . . . . . 199 kapittel 6 tolkningsresultater . . . . . . . . . . . . . . . . 204 6.1 Rettsanvendelse med lovtekst som rettsgrunnlag . . 204 6.2 Presiserende tolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 6.2.1 Presiserende tolkning er primærvalget . . . . . . 205 6.2.2 Tre grep for å presisere ordlyden . . . . . . . . . . . 207 6.3 Innskrenkende tolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 6.3.1 Begrensning av anvendelsesområdet for en lovbestemmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 6.3.2 Særlig om rettsstridsreservasjonen i strafferetten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 6.4 Utvidende tolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 6.5 Analogisk tolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 6.6 Antitetisk tolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 kapittel 7 faktumfastsettelsen . . . . . . . . . . . . . . . . 227 7.1 Faktumfastsettelse og rettsanvendelse . . . . . . . . . . . 227 7.2 Variabler i faktumfastsettelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 7.3 Argumentasjonsressurser for faktumfastsettelsen . 230 7.3.1 Informasjonskilder og bevis . . . . . . . . . . . . . . . 230 7.3.2 Vitner, dokumenter, gjenstander og steder . . 231 7.3.3 Særlig om sakkyndige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 7.3.4 Rettsfakta og bevisfakta . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 7.4 Krav til beslutningsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 7.4.1 Forsvarlig opplysning av faktum . . . . . . . . . . . . 237
innhold 11
7.5
7.6
7.7 7.8
7.4.2 Straffesaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 7.4.3 Tvistemål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 7.4.4 Forvaltningssaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Bevisføring i domstolene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 7.5.1 Prinsippet om fri bevisføring . . . . . . . . . . . . . . 241 7.5.2 Kontradiksjonsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 7.5.3 Ulovlig ervervet bevis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Bevisbedømmelse i domstolene . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 7.6.1 Prinsippet om fri bevisbedømmelse . . . . . . . . 245 7.6.2 Hva skal bevises? Et eksempel fra strafferetten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 7.6.3 Beviskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Virkninger av variable beviskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Faktum som drivkraft i rettsutvikling . . . . . . . . . . . . . 256
kapittel 8 rettens legitimitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 8.1 Rettferdiggjøring av retten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 8.2 Allmenn legitimitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 8.2.1 Rettferdiggjøring overfor rettsfellesskapet . . 259 8.2.2 Toleranseterskelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 8.3 Juridiskfaglig legitimitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 8.3.1 Rettferdiggjøring overfor det juridiske fagfellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 8.3.2 Alvoret i det rettslige standpunktet . . . . . . . . 262 litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 lovregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 domsregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276