JAN MAGNE STENSRUD (1963) Oppvokst i Drangedal og senere Horten. Etter befalsskole i Kavaleriet, sjøkrigs skole, langkurs og tjeneste ved Dykkerog froskemannsskolen, skipssjef på ulike fartøyer og N ATO-tjeneste i utlandet, rundet han av sin militære karriere som kommandørkaptein ved Forsvarets Over kommando. Jan Magne Stensrud dispu terte til sin doktorgrad (PhD) i historie 12. mars 2019. Fra 2011 har han arbeidet som journalist, og fra 2016 som ansvarlig redaktør i Drangedalsposten.
Nye ledere med ikke-postal erfaring tok med seg verdier preget av generell forretningsdrift inn i Postens organisasjon. Hvorfor sto ikke de terminalansatte sammen og kjempet for å opprettholde felles skapets interesser og verdier? Forklaringen ligger i at fremmed gjøring, dekvalifisering, kamp om hegemoniet og verdi- og interesse forskjeller bidro til at de terminalansatte ble mer opptatt av sine individuelle interesser enn de kollektive. I takt med omstillingene og en gradvis økning i antallet ansatte med innvandrerbakgrunn ser vi spor av en arbeidskultur som gikk fra å være inkluderende til å bli ekskluderende, og som skifter til en forvitringskultur. Hva som dekkes av begrepet «mangfold», har endret seg fra å favne vidt og inkludere alle, også dem med fysiske og psykiske handikap, til å bli et begrep som kun dekker variasjon i etnisk opprinnelse. Denne endringen finner vi igjen i hvordan ledelsens holdning til mangfold har endret seg, og i hvordan mangfoldsledelse har blitt praktisert.
9 788205 532786 >
ET ARBEIDSKULTURELT SKIFTE
Ved inngangen til 1990-tallet var de fleste postansatte ukjent med hvilke endringer som lå foran dem. Postverket ble omtalt som en familiebedrift. Arbeidskulturen var preget av samhold og sterke tradisjoner.
Jan Magne Stensrud
1980- og 1990-tallet var preget av omstilling, organisasjonsendring, nye styringsformer og markedstilpasning for en rekke statlige be drifter i Norge. I en periode preget av en økende liberal holdning til mer fleksibilitet og handlingsfrihet for statlige bedrifter, trer også «det nye Posten» frem. Postverkets tid som forvaltningsbedrift var forbi.
Jan Magne Stensrud
ET ARBEIDSKULTURELT SKIFTE
«Ahmad var Ahmad og ikke en utlending, han var en av gjengen. Palami var han og ikke en tamil. Jeg tror at når de var få, så måt te de forholde seg til oss, men så snart det ble flere fra samme nasjon eller som snakket samme språk, søkte de sammen i mindre grupper og vekk fra oss.» informant 23 «Når maskinene overtok og tem poet økte, erfarte vi dessverre en reell utrensing av de svakeste medarbeiderne. De siste gikk vel ut tidlig på 2000-tallet. Posten hadde ikke lenger plass til de med MS eller andre handikap. Nå måt te folk bevege hender og føtter raskere enn tidligere. Det setter Mangfoldsprisen i et spesielt lys, den prisen handler ikke om mang fold, men om ulik hudfarge.» informant 32
et arbeidskulturelt skifte
jan magne stensrud
et arbeidskulturelt skifte
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020 1. utgave, 1. opplag 2020 ISBN 978-82-05-53278-6 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Omslagsfoto: Shutterstock Layout: Bøk Oslo AS Sats: Have a book Brødtekst: Minion 10/14,5 pkt Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Opolgraf, Polen 2020 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Denne boken er basert på min doktorgradsavhandling, som ble forsvart ved Universitetet i Agder 12. mars 2019 og handler om endringer i arbeidskulturen ved tre postterminaler på Østlandet fra 1976 og frem til 2016, nærmere bestemt Oslo Brevsenter, Borgeskogen og Østlandsterminalen. Det empiriske kildematerialet er hovedsakelig basert på samtaler med 42 informanter fra ledelsen, mellomledelsen og terminalarbeiderne. På side 228 finner du en oversikt over alle informantene. Analysen har vært rettet mot å skape en forståelse av hva som skjedde da Postens omstillingsgrep møtte arbeidskulturen. Nye ledere med ikke-postal erfaring tok med seg verdier preget av generell forretningsdrift inn i Postens organisasjon. En kombinasjon av økende trafikkmengde og krav til kostnadseffektivitet ført til at Posten satset på sorteringsmaskiner for alle brevtyper. En småbrevmaskin kunne sortere 20 000 brev i timen. Automatisert postsortering ble rimeligere eller mindre kostnadskrevende enn den tradisjonelle manuelle sorteringen. Sammen med endrede arbeidsprosesser og overgangen fra område- til linjeorganisering av terminalarbeiderne har inn føringen av ny sorteringsteknologi en sentral plass i denne boken. Men hvorfor sto ikke de terminalansatte sammen og kjempet for å opprettholde fellesskapets interesser og verdier? Forklaringen ligger i at fremmedgjøring, dekvalifisering, kamp om hegemoniet og verdi- og interesseforskjeller bidro til at de terminalansatte ble mer opptatt av sine individu5
forord
elle interesser enn de kollektive. Forskyvninger i maktbalansen mellom ledere og ansatte og nye grupperinger av ansatte bidro til at mange opplevde en tilstand av maktesløshet. I takt med omstillingene og en gradvis økning i antallet ansatte med innvandrerbakgrunn ser jeg spor av en arbeidskultur som gikk fra å være inkluderende til å bli ekskluderende, og som skifter til en forvitrings kultur. Analysen viser at oppfatningene av hva som dekkes av begrepet «mangfold», har endret seg fra å favne vidt og inkludere alle, også dem med fysiske og psykiske handikap, til å bli et begrep som kun dekker variasjon i etnisk opprinnelse Denne endringen finner vi igjen i hvordan ledelsens holdning til mangfold har endret seg, og i hvordan mangfolds ledelse har blitt praktisert. Et økende antall ansatte med innvandrerbakgrunn har tidvis utfordret lokal lederpraksis. Omstillingsprosesser vil på mange måter kunne beskrives med det militære uttrykket «The fog of war», som gjerne knyttes til militærstrategen Carl von Clausewitz. Både i omstillingsprosesser og i krig møter lederne uforutsette hendelser med begrenset informasjon, ofte uten muligheter til å se rekkevidden eller konsekvensene av enkelthandlinger fra et metaperspektiv. Flere postansatte med etnisk minoritetsbakgrunn skildrer en arbeidskultur preget av skjulte maktrelasjoner og uuttalte fordommer. Få gir uttrykk for at de har vært utsatt for direkte diskriminering eller rasistiske uttalelser, men noen opplevde at det var vanskelig å få innpass i de sosiale fellesskapene på og utenfor arbeidsplassen. Den tradisjonelle forståelsen av fellesskap tar utgangspunkt i likhet. Dette forskningsmaterialet har bidratt med kunnskap som understreker at utfordringene fremover blir å skape fellesskap basert på forskjeller. Alle etater, skoler, organisasjoner og større bedrifter med flerkulturelle miljøer deler de samme utfordringene. Drangedal, desember 2019 Jan Magne Stensrud Ph.D
6
Innhold
kapittel 1 innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsplassen som arena for kulturell og sosial integrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 2 fra normale forskjeller til at forskjeller er normalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordommer, hybelhus og postungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familiebedrift med liten avstand og svakt arbeiderkollektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inkluderingstradisjonen ved Oslo Brevsenter på 1970- og 1980-tallet . . . . De første med etnisk minoritetsbakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 3 fra forvaltning til forretning – verdikonflikter og sosial samhandling under kulturell og strukturell endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høyrevridning i norsk politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forbundsledelse og bedriftsledelse hand i hand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra lokal postombæring til regional terminalstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teorier om fremmedgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Turbulente tider ved brevsenteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra manuell til maskinell postsortering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra område- til linjeorganisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dekvalifisering og oppkvalifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny elite vokser frem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flytting av arbeidssted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flytting til Borgeskogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Berlinmuren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flytting til Østlandsterminalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9 12
14 24 29 32 40
46 46 47 55 63 64 68 68 74 86 95 96 97 101 104
7
innhold Tradisjonelle verdier møter nye verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postens tradisjonelle verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skjedde med Tore, dansken uten tenner og andre med funksjonsnedsettelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omstilling og konsekvenser for sosial integrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 4 makt og opposisjon i et multietnisk arbeidsfellesskap i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maktteori og en modell for analyse av uformell makt og opposisjon . . . . . . . . Den formelle makten i Posten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturelle stereotypier i det postale arbeidsfellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra et inkluderende til et ekskluderende arbeidsfellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra oss til «vi og de» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturelle forskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Problemet er at ‘de’ har dårligere arbeidsmoral enn ‘oss’» . . . . . . . . . . . . . . . . . Syteklubben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rasismekort og makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskjeller mellom ØT og Borgeskogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språket – symbolsk markør og maktfaktor i et multietnisk postalt arbeidsfellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hit, men ikke lenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det sosiale rommet og makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det sosiale rommet i arbeidstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det sosiale rommet utenfor arbeidstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Gamle postfolk» og uformell makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
kapittel 5 konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
111 113 122 127
134 134 135 138 139 141 142 143 146 153 161 163 166 174 186 187 194 200
En kritisk drøfting av Lysgaards teori om arbeiderkollektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finnes det en suksessoppskrift for sosial og kulturell integrering? . . . . . . . . . . . . Fremtidig forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
205 208 211 214
litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . oversikt over informantene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
216 228
8