eøs-rett
i et nøtteskall
odd stemsrud
eøs-rett
i et nøtteskall
2. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2020
1. utgave, 2015
2. utgave, 1. opplag 2020
ISBN 978-82-05-54158-0
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Layout: Laboremus Oslo AS
Figurer: Laboremus Oslo AS
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10/14,5 pkt.
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Opolgraf, Polen 2020
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass
0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk juridisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
«As to the future, the task is not to foresee it, but to enable it.»
Antoine de Saint-Exupéry
«The European Union stands on the threshold of its greatest achievement since the process of European integration began in the aftermath of the Second World War – the historic reunification of the continent. Following the successful creation of the single market and the introduction of the single currency, Europe will now be reunited in the pursuit of democracy, freedom, peace and progress.»
Fra Europakommisjonens meddelelse «Building our common Future: Policy challenges and Budgetary means of the Enlarged Union 2007–2013», COM (2004) 101, i forbindelse med den store EU-utvidelsen i mai 2004
Forord
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) – begynnelsen på dagens EU – ble etablert i kjølvannet av andre verdenskrig for å forhindre ny krig i Europa. EU er fortsatt den viktigste stabiliserende faktor i Europa, men i dag er EU mye mer enn det opprinnelige EKSF. Geografisk har EU økt fra seks til 27 medlemsland og omfatter totalt omtrent 450 millioner innbyggere. Politisk har EU lagt under seg en rekke politikkområder, blant annet et bredere indre marked, en monetær union og en felles utenrikspolitikk. EU er Norges viktigste handelspartner.
Norges handelsrettslige forankring til EU finnes i flere folkerettslige avtaler, men EØS-avtalen av 1992 er den desidert viktigste. EØS-avtalen utvider én del av EU – det indre marked – til EFTA/ EØS-landene. EFTA/EØS består i dag av Norge, Island og Liechtenstein. EØS-avtalen er dynamisk, og nye EU-regler for det indre marked innlemmes fortløpende i EØS, slik at hele EØS-området, bestående av 30 land, utgjør ett felles marked med ensartede markedsregler.
Siden EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994 er mer enn 10 000 rettsakter blitt innlemmet i avtalen. I underkant av 200 norske lover inneholder større eller mindre elementer av EØS-rett. I tillegg
kommer praksis fra EU-domstolene – EU-domstolen og Underretten – og EFTA-domstolen, som årlig avsier til sammen omtrent 1500 dommer, hvorav mange er relevante også for tolkningen av EØS-avtalen og dermed også for norsk rett.
En innføringsbok vil bare pirke i overflaten av et (nesten) uendelig stort EU/EØS-rettslig univers. Bokens formål er å bidra til en forståelse av EØS-rettens overordnete system uten å gå inn i sekundærrettens betydning for ulike rettsområder i norsk intern rett. For å forstå EØS er det nødvendig med et minimum av kunnskap også om EU. Denne boken gir et fugleperspektiv over EUs og EØS’ institusjoner, rettskilder og lovgivningsmodeller. Av materiell EØS-rett beskrives traktatartiklene, mens sekundærrett begrenses til å beskrive sentrale rettsakter som er nødvendig for en overordnet forståelse. Som en innføringsbok er mange detaljer, nyanser og referanser bevisst tonet ned, men det er inntatt en litteraturliste med tips for videre lesning. Boken er et hjelpemiddel for studenter, men også for praktikere uten forutgående kunnskap om EØS-rett. Andre utgave av boken omfatter en generell oppdatering pr. høsten 2020.
Odd Stemsrud
Søndre Fløgen, 20. september 2020
«A virus a thousand times smaller than a grain of sand exposed how delicate life can be.
It laid bare the strains on our health systems and the limits of a model that values wealth above wellbeing. It brought into sharper focus the planetary fragility that we see every day through melting glaciers, burning forests and now through global pandemics. It changed the very way we behave and communicate – keeping our arms at length, our faces behind masks. It showed us just how fragile our community of values really is – and how quickly it can be called into question around the world and even here in our Union. But people want to move out of this corona world, out of this fragility, out of uncertainty. They are ready for change and they are ready to move on. And this is the moment for Europe.»
Fra Europakommisjonens president von der Leyens tale State of the Union, 16. september 2020
3.3 Sekundærretten: rettslige bindende regler
3.4
–
kapittel 5 eu/eøs-rettslig metode
5.1 Identifikasjon av den EØS-rettslige regel ..........
5.2 EU- og EFTA-domstolenes metode ...............
5.3 Homogenitet mellom EU-domstolen og
kapittel 6 konflikt mellom eu/eøs-retten og nasjonal rett ...............................
6.1 EU: konflikt mellom EU-retten og medlemslandenes rett ..........................
6.1.1 Prinsippet om EU-rettens forrang – Costa v E.N.E.L. .........................
6.1.2 Prinsippet om EU-rettens direkte virkning – Van Gend en Loos .......................
6.1.3 Statlig erstatningsansvar i
6.2 EØS: konflikt mellom EØS-retten og norsk
6.2.1 Implementert EØS-rett: forrangsbestemmelsen i EØS-loven § 2 .
6.2.2 Ikke-implementert EØS-rett: EØS-konform tolkning ...................
6.2.3 Statlig erstatningsansvar i EØS ............
7.1.1 Det indre marked: Hva er det?.............
7.1.2 Reglenes struktur og oppbygning ..........
7.1.3 Reglenes adressat – i utgangspunktet det offentlige ...............................
7.1.4 Krav om grenseoverskridende element – «omvendt diskriminering» ..............
7.1.5 Det generelle ikke-diskrimineringsforbudet (art. 4 EØS) .............................
7.1.6 Forbudene i spesialbestemmelsene – likheter ...............................
7.1.7 Reglene for det indre marked og konkurransereglene ......................
7.2 Fri bevegelse for varer ..........................
7.2.2 Varereglenes alminnelige anvendelse .......
7.2.3 Art. 10 EØS: forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning ................. 144
7.2.4 Art. 14 EØS: forbudet mot diskriminerende interne avgifter.......................... 145
7.2.5 Art. 11 og 12 EØS: forbudene mot kvantitative restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning ......................
7.2.6 Art. 13 EØS og den ulovfestede læren om allmenne hensyn ........................
7.2.7 Art. 16 EØS: spesialregel om statlige varehandelsmonopoler ...................
7.2.8 Gjensidig godkjenning i praksis
7.3 Fri bevegelse for tjenester/etableringer
7.3.4 Forbudene: art. 36 og 31 EØS – diskriminering og restriksjoner ..........
7.3.5 Unntak: art. 33 EØS og læren om allmenne hensyn ........................ 163 7.3.6 Statlige
7.4 Fri bevegelse for arbeidstakere/personer
7.4.2 EØS’ traktatartikler: restriksjonsforbudet i art. 28 EØS ............................ 170
7.4.3 Arbeidstakerforordningen – EØS-arbeidstakerloven ................. 174
7.4.4 Unionsborgerskapsdirektivet (2004/38/EF) 174
7.4.5 Schengen: et relevant myndighetssamarbeid innen justis ............................. 175
7.4.6 Særlig om sosiale ytelser .................. 176
7.5 Fri bevegelse for kapital ......................... 179
7.5.1 Anvendelsesområdet..................... 179
7.5.2 Restriksjonsforbudet .....................
7.5.3 Unntak: art. 43 og læren om allmenne hensyn .................................
kapittel 8 konkurransereglene rettet mot det offentlige ..................................
8.1 Statsstøttereglene .............................
8.1.1 Bakgrunn for statsstøttereglene ...........
8.1.2 Forbudet mot offentlige støtte: art. 61 (1) EØS ...................................
8.1.3 Unntakene for lovlig støtte ...............
8.2 Offentlige anskaffelser .........................
8.2.2 Traktatfestede prinsipper for offentlige anskaffelser .............................
kapittel 9
9.3 Art. 53 EØS: forbudet mot konkurransebegrensende
53 (1):
Art. 53 (3) EØS: unntaksbestemmelsen
9.4 Art. 54 EØS: forbudet mot misbruk av dominerende
– legitim begrunnelse
9.5 Art. 59 (1) EØS: offentlige tiltak i strid med konkurransereglene ............................
9.6 Forholdet mellom EØS-reglene og den norske konkurranseloven
9.7 Konkurranserettslig prosess
håndheving
9.7.2 Prosess relatert til atferdsreglene (art. 53 og 54) – kort om særtrekk
9.7.3 Privat håndheving: særlig om erstatning og innsyn ...............................