Forord
Denne boken er en bearbeidet versjon av avhandlingen jeg skrev som stipendiat ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo, og som jeg forsvarte for graden philosophiae doctor 22. april 2021. Bedømmelseskomitéen besto av professorene Alf Petter Høgberg, Rune Sæbø og Ann Numhauser-Henning. Jeg vil takke komitéen for deres arbeid og for en fin og interessant disputas med inspirerende diskusjoner. Med bakgrunn i bedømmelseskomitéens innspill har jeg foretatt enkelte justeringer i teksten, og boken er søkt ajourført frem til 20. juni 2021.
Et doktorgradsarbeid er sjelden noe man gjør alene, og jeg har vært heldig som har hatt med meg så mange inspirerende og støttende mennesker på veien. Både kollegaer, familie og venner fortjener en stor takk. Noen skal imidlertid fremheves særskilt. For det første gjelder det mine tre veiledere, professor Stein Evju, professor Johann Mulder og førsteamanuensis Herman Bruserud. På hver sin måte har de med sin kunnskap og interesse vært en uvurderlig støtte gjennom avhandlingsløpet.
Professorene Giuditta Cordero-Moss og Kirsti Strøm Bull fortjener også en særlig takk. Giuditta har hatt rollen som mentor gjennom prosjektet og hele veien bidratt med interesse, støtte, gode råd – og utallige kaffekopper. Kirsti har vært en god samtalepartner og gitt verdifulle innspill. De har begge vært en inspirasjon i arbeidet.
Jeg har hatt en flott tid som stipendiat ved Institutt for privatrett. Instituttledelsen, særlig ved Eli Knotten, fortjener en stor takk for å ha lagt til rette for et godt arbeidsmiljø. Takk også til Bodil Silset, Mona Østvang Ådum og Siri Vinger for all praktisk bistand. Miljøet i Arbeidsrettsgruppen må fremheves særskilt. Jeg er utrolig heldig som har fått være en del av dette rause og berikende fagmiljøet. En stor takk til Eva Folkow, Melanie Hack, Andreas van den Heuvel, Marianne Hotvedt, Marie Nesvik, 5
Alexander Skjønberg, Terese Smith Ulseth og Kurt Weltzien samt vitenskapelige assistenter. Jeg skylder også Arbeids- og sosialdepartementet en stor takk for å ha tilrettelagt for dette fagmiljøet gjennom prosjektet Arbeidsrettslig fagutvikling (Arfa).
I begynnelsen av prosjektet fikk jeg muligheten til å tilbringe et semester ved Institut für Arbeitsrecht und Arbeitsbeziehungen in der Europäischen Union (IAAEU) ved Universitetet i Trier. Det var et svært lærerikt opphold, og professor Monika Schlachter fortjener en særlig takk som så raust inkluderte meg i sin forskergruppe ved instituttet. Biblioteket ved IAAEU er i særklasse, og også de ansatte der, med Renate Pichler i spissen, fortjener en stor takk. Gjennom deres organisering og arbeid fikk jeg tilgang til litteratur som var til stor hjelp i arbeidet med avhandlingen. Takk også til E.On, som finansierte oppholdet, og derved gjorde det mulig å gjennomføre.
I sluttfasen av avhandlingsarbeidet ble jeg ansatt ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. En stor takk til mine gode kollegaer, som hver dag yter sitt for et utrolig godt og oppbyggelig miljø. En særlig takk til Tore Bråthen, som ansatte meg, til Monika Viken for tilrettelegging slik at jeg kunne fullføre avhandlingen, og til faggruppen som ønsket meg velkommen til BI – med Gina Bråthen og Jan Fougner i spissen. Takk også til Morten Kinander, som fra ledelsens side bygger opp under, inspirerer og fasiliterer slik at BIs arbeidsrettsgruppe kan vokse og utvikles.
Også venner og familie fortjener en varm takk. Jeg er heldig som har så mange gode venner, og de har alle på sin måte vært en kjærkommen adspredelse og støtte gjennom hele prosessen. De har vist overbærenhet med meg når jeg har vært distré, og støttet meg når jeg har vært usikker. Mine barndomsvenninner Ellen Sjåstad og
May Irene Bækkevold fortjener en særskilt takk. Dere har alltid vært der og tålmodig hørt på mine endeløse utlegninger og frustrasjoner.
Min nærmeste familie, mine fantastiske foreldre, min søster Charlotte og svoger Paal fortjener også en stor takk. Dere har alltid hatt troen på meg og dratt lasset sammen med meg på en måte som overgår det meste. Uten deres hjelp og støtte ville det aldri gått, og jeg skylder dere alt.
Til slutt, mine aller kjæreste, Magnus, Amalie og Henrik: Dere beriker hver eneste dag i livet med alle spillopper og påfunn. Samtidig har dere vært utrolig tålmodige gjennom avhandlingsprosessen. Dere betyr alt for meg, og boken tilegnes dere.
Kjeller, 1. oktober 2021
Anette Hemmingby
Til Magnus, Amalie og Henrik
5.4
6.4 Når blir arbeidsgiveren bundet til å opprettholde den økonomiske ytelsen?
6.4.1 Et avtalerettslig fortolkningsutgangspunkt både ved tilblivelse og innhold ..............................................
6.4.2 Ytelser basert på ensidig disposisjon, binding og aksept
6.4.3 Arbeidstagerens forventning om at ytelsen
7.2
7.2.1
7.2.2
9.3 Det individuelle arbeidsavtaleforholdet som begrensning for endringsadgang ..
9.3.1 Innledning ...........................................
9.3.2 Avtaletolkning og avkall .................................
9.3.2.1 Løfte og binding som avkall på styringsrett ................. 169
9.3.2.2 Krav om en viss terskel for at avkall skal ansees å være gitt ......
9.3.2.3 Krav til klarhet ved avkall ..............................
9.3.2.4 Særlig om betydningen av avtalt endringsadgang .............
9.3.3 Om vesentlighet .......................................
9.3.3.1 Endringen må være «innenfor rammene av det avtalte» ........
9.3.3.2 Nærmere om vesentlighetsbegrensningen
9.4 Oppsummering og konklusjon
kaptittel 10 endringsbegrensning gjennom krav til saklighet ...................................................
10.1 Innledning ................................................
10.2 Utviklingstrekk og rettskildemessig grunnlag .......................
10.3 Saklighetskravets rammer og innhold ............................
10.3.2
Innledning ...........................................
og horisontal saklighet
10.3.3 Generell saklighet og individuell saklighet
10.3.4 Den konvensjonelle «nedre grense». Forbud mot «misbruk av styringsretten»
10.3.5 Er saklighetsvurderingen ved endring av ytelser en minimumsvurdering, eller skal rimelighetsvurderinger inkluderes? ..................
10.4 Ekskurs: saklighet som generelt arbeidsrettslig prinsipp ...................
10.5 Oppsummering og konklusjon .................................
11 rimelighetsvurderinger
11.2 Rimelighetsvurderinger i litteratur og praksis
En sammensatt vurdering .....................................
11.4 Ulike vurderinger og momenter i interesseavveiningen ................
Innledning ...........................................
11.4.2 Vernehensynets gjennomslag og styrkeforholdet mellom partene
Partenes ulike behov
11.4.4 Påregnelighet og partenes forventning
11.4.5 Ytelsens tilblivelse: ensidig etablert ordning eller fremforhandlet løsning?
Om betydningen av praksis og sedvane ......................
11.4.7 Ytelsen i tid: iverksatte ytelser, opptjente rettigheter og fremtidsløfter ..
11.4.8 Forholdsmessighet ved endring: krav til overvekt?
11.4.10.1 Økonomiske ytelser i en særstilling?
11.4.10.2 Beskyttelse for alle former for økonomiske ytelser?
11.5 Hensynet til objektive faktorer og samfunnsutvikling
Hensiktsmessighet, nødvendighet og
Om betydningen av «prekær situasjon»
11.8 Et rettspolitisk poeng: fortolkning i et spenningsfelt – hensynet til fleksibilitet og vern ..........................................
12.6
13.4
13.6 Særlig om vurderingen når det gjelder økonomiske forpliktelser
13.7 Endring av økonomiske ytelser ved degradering
13.8 Om (det ikke-eksisterende) fenomenet endringsoppsigelse
13.8.1 Hva er «endringsoppsigelse»?
13.8.2 Ekskurs: et blikk mot øst: «uppsägning för omreglering»
13.9 Anledning til «delvis» eller «partiell» oppsigelse?
13.10 Oppsummering og konklusjon
kaptittel 14 enkelte refleksjoner: fortid, nåtid og
14.1 Perspektivenes relevans og tilknytning til forskningsspørsmålet .........
14.2 Utgangspunkt: reglenes utvikling i takt med samfunnsutviklingen .......
14.3 Økt oppmerksomhet på menneskeverd gjenspeiles i lovregler som reflekterer vern av arbeidstagerens interesser
14.4 Mot nåtidig regulering: eierskap og vern som motpoler?
14.5 De arbeidsrettslige reglene og fremtiden
14.6 Oppsummering
kaptittel 15 avsluttende bemerkninger
15.1 Innledning
15.2 Nærmere om de ulike funnene .................................
15.2.1 Utgangspunkt: gjensidighetsrelasjon og gjensidighetsvirkning
15.2.2 Økonomiske ytelsers mangfold ............................
15.2.3 Det relative bindingsspørsmålet ...........................
15.2.4 Endringspresumsjon der blokkering ikke foreligger
15.2.5 Det ulovfestede saklighetskravet og dets innhold
15.2.6 Domstolskontroll av endringsbeslutninger
